Hundremeterskogen og Guvåghytta på samme dag 😊

Søndag 12, juni.

Hva skal vi ha til søndagsmiddag? Litt seint å tenke på nu, kanskje... Må være noe enkelt.. Men været er Ok. Da er valget enkelt. Vi tenner bål på plassen vår i "Hundremeterskogen". (Tjukk-) Pølser har vi alltid i beredskap! Bålplassen: Bare 100 meter i luftlinje fra hust vårt, men en egen "oase", midt i skogen!

Gubben går først og tenner opp, mens jeg leter fram pølser, spidd, drikke, litt til å ha på grillspiddene, osv.. Så føler jeg etter. Gubben kommer meg i møte.. 

Ikke trø på sneglene, advarer han. Vanligvis jeg som gir den beskjeden. Men nå har de virkelig trukket fram (vått i gresset, nylig regnet). Fem store snegler på et par meter.. 

Oppe på bakken, forbi svigers sitt hus, har vi potetlandet. Her har Mareno ordnet seg med stol hvor han kan sitte og speide/følge med på elg, hare, fugler og andre dyr...

Vi går forbi og opp i "skogen".

Ankommer bålplassen. Kommenterer til gubben at i grunnen så er dette mye mer koselig enn de flotte sofagruppne og grillene (nå skal det vel være pizzagrill også) på terrassen/uteplassen ved huset, som "de fleste" har.. Joda, vi har jo gassgrill på verandaen og stoler til å sitte på (bord også!), men dette er absolutt best! :)

Som vanlig glemmer Lisbeth seg bort.. Et bittelite øyeblikk... (mobilen?) så var det gjort...

Neste forsøk gikk bedre.. 

Gutten i røyken! :) 

Et par avslappende timer oppi skogen så går vi hjem igjen. Jeg går i badekaret. Fjerne noe bållukt. Vet ikke hvorfor egentlig, for jeg synes jo bållukt er ei god lukt! :) Men sånn er det blitt, man skal ikke lukte bål, det er liksom "opplest og vedtatt".  Akkurat som man ikke skal ha hår på kroppen nå for tiden, bortsett fra på hodet (og der skal det helst være mye!). Nei, jeg gir meg nå "blanke" i slike oppfatninger, men trengte rett og slett et bad! 

GUVÅGHYTTA: 

Noen timer senere vil gubben ha meg med til Guvåghytta. Ja, hvorfor ikke. Mange år siden jeg sist var der. Ordner oss for liten tur. "Skal æ ta med mine steivs", spør gubben nede i kjelleren... Jeg spør opp igjen, trodde jeg hørte feil. Han gjentar spørsmålet samtidig som han tar fram gåstavene! Aha, sånn "Ove-engelsk"! 😂

Vi kjører hjemmefra 2110, det er 10 grader. Etter 3 mil er vi framme på parkeringsplassen, og klar til "avgang".

Ikke noe lang tur, men det er heller ikke meningen. Blir en kort tur eller ingen tur i dag, sier kroppen (og hodet).

 Her skal det fornyes litt, ser det ut for. Materialer ligger klar. Og mer stod stablet på parkeringsplassen.

 

Ei lita bukt går inn her, blikk stille hav. Fin kveld.

 

Lenger bort åpner det seg plutselig ei lita slette i skogen. Her er det laget til en liten fin plass med bord og benker, grue bla.

Så er vi plutselig ved hytta. Eller hyttene. Her er etter hvert blitt mange bygg.

Ja, hva kaller de nå alle disse byggene for? Denne grå er vel hovedhytta, den første som ble bygget. Den heter da enkelt og greit Guvåghytta!

 Her er det skiltet til brønn! 

Til høyre ligger dette bygget..

Som heter Teastua. Oppkalt etter ei som het Tea, kanskje... ?  Olav Thon kan man nok si mye om, men her har pengene hans iallfall kommet godt med! :) 

 Litt nyere skilt! Her skal også utlendinger kunne finne veien! :) 

Her ligger Haraldnaustet og Mathiasnaustet. 

Hit kan man altså også komme med båt. Datter vår padler ofte kajakk hit, og vi har vært her på båten, men det er nok noen år siden..... 

Sånn ser det ut fra havsiden! 

Hovedhytta fra sjøsiden

Sølevann. Usikker på om det betyr at man skal kaste skittent vann her, eller om det skal bety vann som kan brukes til annet enn i mat/drikke...? 

Her er det i hvert fall! :)

 Vi fant litt søppel slengt rundt om  ved hytta.... Ikke noe fint.. Vi tok det med oss hjem. 

Tilbake ved bilen kl 2225. På hjemturen kjører vi forbi et hus hvor det bor kjenninger og hvor Mareno oppdager kona i huset som står med "stumpen i været" i et blomsterbed ved veien. Han stopper, rygger tilbake og vi går ut og prater med henne. Får omvisning i det nye drivhuset, i pallekarmer og i blomsterbed.

Det blir litt kjølig etter hvert, så vi sier hadet og er klare for å kjøre videre.

Men sola er kommet fram mellom skyene og gir et flott lys. 

Ja, vi har det jo flott i nord på sommeren. Selv om temperaturen er på lavmål... 

Når tåka kommer sigende går temperaturen enda laverer...

En knapp kilometer hjemmefra er vi plutselig ikke alene på veien... Vel, han syntes ikke noe om å dele, så han stakk til skogs i stedet.. 

Vel hjemme igjen kl 2330. Passelig kveldstid i en nord-norsk sommer! :)

Kristi Himmelfartsdagstur 2022 til Selvågtinden, med Mareno

Torsdag, Kristi Himmelfartsdag

Mulig ambisjonene er større enn fornuften....! Jeg hadde jo tenkt Selvågtinden i løpet av sommeren. Men å gå rett fra kun 3 stk 5-poengsturer til en 30-poengstur er kanskje litt vel ambisiøst. Progresjonen burde vel vært planlagt litt mer gradvis.. Ett er nå kondisen og formen ellers, men artrosen er jo bare blitt mer og mer plagsom.. aner ikke hvor lenge føttene holder..

Men det er Kristi himmelfartsdag, gubben har fridag og værutsiktene er brukbare. Vi satser på Selvågtinden. Er jo ikke verre enn at vi kan snu.... (som jeg ofte sier, men ennå ikke har gjort, kan jo bli ganske så innbitt!).. og vi har jo hele dagen foran oss...Vet jo likevel at hvis det blir så ille at jeg ikke klarer gå lenger, så er det bare å tilkalle helikopter for da klarer jeg iallfall ikke å gå hjem igjen 😬

Kjører hjemmefra ca 1020, 13 grader. Fuglefjellet i Nykvåg. Krykkjene er på plass.

Parkert og er klar for tur

Er jo like ved havet, så ikke noen overraskelse å finne krabbeskall her..

Starter som vanlig turen på klokka først etter å ha gått ca 100 meter. Merkelig, men det er visst blitt en godt innarbeidet vane. Gubben starter alltid sin når jeg stopper opp og gir høylytt uttrykk for at jeg atter en gang har glemt å starte klokka 😀

Den store steinen der... her tar vi av fra kjerreveien.

Vi går oppover langs ei lita bekksik...

 Her er et lite vannresarvoar. Neppe i bruk i dag. 

 

Som vanlig må gubben både speide (i kikkerten) og lytte etter fugler og dyr.. Blåstrupen?

Vannene i Nykvågen ligger som perler på en snor. Skal vel være sju tror jeg, her er noen av de.. (havet lengst til høyre). Mareno nede i bakken :) 

Jeg tar alltid 10 ganger så mange bilder som gubben, men her har han tatt en selfie (og jeg kom med!) (Selfie: Mareno)

Fine disse her.. Kalvdans!

Som vokser ytterst på denne steinen. Ja, det er store steiner her. Ca 10 meter rett ned på yttersiden, anslår gubben. (Foto: Mareno)

Hadde noen snøflekker tilgjengelig på oppturen, bla her ved denne store steinen. Men fant ut at vi heller skal lage snømann på nedtur, så blir vi ikke så tidlig kald og våt..Det blir vel isåfall den siste snømannen jeg lager på denne siden av sommeren..

Merkelig steinformasjon, denne her og. Ser mest ut som rester fra et vulkanutbrudd. Det er det vel neppe. (Foto: Mareno).

Begynner nærme oss toppen. Ny stein, litt på "baksiden" her. 

Nyter utsikten på ett av mine utallige hvilestopp

Så er vi oppe! Og jeg husker å sjekke inn på Tellturappen! Jippi! 30 poeng! Flink jente, klapper meg selv på skuldra! 

Den "obligatoriske" selfien

Kjekt å ha en så oppfinnsom og morsom mann i bygda. Ekte Bøfjæring, selvfølgelig! Sånne steintavler som denne, men forskjellig tekst, har han laget og plassert ut på forskjellige turmål rundt om i bygda. Knut Einar Søberg heter han og er begravelsesagent (tror det heter det) i Bø.

Dobbel lykke her da, to Bøfjerdinger gift med hverandre!

Prata litt med Hanne som gikk forbi oss da vi tok bilder ved siste steinen. Hun har pause her oppe, men tar på nedtur mens vi tar selfies ved turkassen. Føler meg ikke særlig sprek når hun forteller at hun har vært på Trehyrna tidligere i dag, men var nede såpass tidlig at hun tenkte at hun like godt kunne ta en tur til... Jeg har vært på Trehyrna én gang, det var i 2018. Tror nok det blir med den ene gangen.. Turen var lang og siste biten var dritskummel, så tar ikke sjansen. Og å snu rett under toppen er uaktuelt! Og hun gikk alene! 

Vi tok en halvtimes mat- og kosepause på toppen. Kaffe, vann, kokt egg og kaviar, Strandaskinke, ost, snackspaprika. Og gubben hadde i tillegg lurt med seg en Kvikklunch (som han prøvde spise i skjul!). 

Så starter vi nedover igjen. Nå skal vi følge den "ekte" (mest beferda) stien. Her er stien lett å se! 

Oppdager en stein som ligger "på tippen" lenger ned i fjellsia. Midt i bildet, ringet inn med sort..

Vi skal ikke forbi akkurat der, så jeg zoomer litt inn for å se bedre. Man kan jo lure på hvordan den er havnet der.. 

Steppelandskap! Kunne jo tro man var på selveste Prærien! Ganske kult, synes jeg! (Røsshagheia, sei gubben)

Ja, i huset der nede bodde det folk en gang i tiden. Røsshagan. Veiløst, da som nå. Slik er det knapt noen som vil ha hytten en gang nå. I dag skal man helst kjøre til døren, enten det er hus eller hytte!

Utsikt mot Hovden. Her ser vi to av de tre flotte sandstrendene som er der. Vi har mange slike i Bø 😀

Her ligger steinene "stablet". Ser ut som de kan rase ut når som helst. Er vel størst risiko i vårløsninga..

Fine steinformasjoner. De ligger "stablet", men et lite hull oppi der, så man kan se lyset gjennom.
 

Mareno ble "beordret" opp i "hula" der, for bildetaking (han tror han er for godt forsikret, sier han).

Her skal vi følge eggen utover... Ser litt nifst ut, tenker jeg. Egentlig var det vel her vi skulle gått på oppturen også, den egentlige stien, men vi gikk altså en helt annen (men antakelig kortere) vei.. 

Siste nedstigningen, fra toppen der framme, var superbratt. Egentlig glad vi ikke gikk "riktig vei" opp, da kan det nok hende jeg hadde mistet motet.. 

Det mest negative med å gå denne veien tilbake, var at vi ikke fikk laget snømann. Snøen vi så på tilbaketuren var i for bratt terreng til at det var lurt å lage noe der.. Hadde jo tenkt at dette var sjansen til årets siste snømann, på denne siden av sommeren. Mareno foreslo å kjøre til Ryggedalen for å finne snø, men nei, jeg skal ikke gå noe som helst mer i dag. Føler meg helt ødelagt. Beordrer å bli hjemkjørt.  

Mareno og fugler.. Han gjør meg hele tiden oppmerksom på den og den, forteller og etterligner lyd.. Joda, jeg tar det inn, hører etter, men hvor lenge husker jeg det? Ikke lenge, er fasiten. Men altså på denne turen (enn så lenge) husker jeg at han så (og hørte) blåstrupen, heipiplerken, heiloen, steinskvetten (den husker jeg oppførselen til), fjellrypa og lirypa (tror jeg husker forskjellen på lyden), ringtrost og svarttrost. Til sist, etter at vi kom ned, så vi strandsnipa i Nykvågen. Det hele startet med brun-nakke (and) og så krykkja i fugleberget. Så sikkert mange fler av de mest "vanlige" fuglene, men de har jeg ikke tatt med.

På kjøreturen hjem kommer vi over 4 elger på samme myra som forrige tur. Nå fikk jeg alle på ett bilde.

Og nesten hjemme, bare en sving igjen, så ser vi disse to. Bare en liten haug mellom de og huset vårt. 

Ok. Fin tur, er jo lett å si i ettertid. Jeg hadde nok ikke klart å gå 50 meter til. Kan ikke huske å ha vært så "ødelagt".

Sånn ser et par artoseføtter ut (grunnleddet stortå) etter 6 timer og 568 høydemeter, opp og ned.. Godt hoven i begge føtter, men verst i høyrefoten, selv om den venstre var den med mest "kniver" i, på nedturen. Smurte med voltarenkrem, tok betennelsesdempende og holdt meg i ro etter hjemkomst.. Verket lenge, men bedre allerede etter et døgn. Helt bra er nok et par tiår siden, og blir nok aldri mer. 

Denne fant Mareno da han klatret i berget for at jeg skule få ta bildet jeg ønsket. Jeg har etterlyst eier i begge "Oppslagstavlene" for Bø, og i Tellturgruppa for Vesterålen. Flere har delt innleggene, men ingen har meldt seg som eier foreløpig... Flott flaske, den var noe skitten da han fant den, men ble som "ny" etter litt vask på kjøkkenet. 

Men så var det den der snømannen som ikke ble noe av... Jeg har jo ikke så lett for å gi meg. Men MÅTTE jo melde pass denne gangen. 

Eller kanskje ikke...likevel? En tanke oppstår... Snøen som finnes nå er jo nærmest for is å regne. Råttsnø. Består av iskrystaller... Vanskelig å lage snømann av. Kan man ikke bruke annen is da? Vaniljeis for eksempel? Har vel en boks i fryseren....

Haha, det ble dessert til Mareno etter hjemkomst! Hvem kan motstå denne fyren, det måtte jo bare bli en innertier! :)

Her er ruta vi gikk. Det ble noen kilometer (8,5) og nesten 6 timer. Et gjennomsnitt på 40 minutt pr kilometer.. Ikke akkurat raskt, men sånn er det å gå på tur med meg! 😁

Det blir nok ei stund til neste tur. Ingen planer så langt iallfall 😊