Tur på Rambergåsen, Oktober 2016

Søndag 30. oktober 2016
Jeg er jo ikke ei sånn som springer "på de høyeste toppene" i hytt og pine, slik som er så populært nå for tiden. Springer ikke i "pine" en gang! :( Mange år siden helsa tillot det. Liker å gå i marka, men liker å ta det med ro. Få med meg hva jeg går forbi. Hva jeg ser, hører, lukter, opplever underveis..  Hva jeg finner av blomster, bær, sopp, fotomotiv, hva jeg ser av dyr, fugler, skyer, terreng, farger og utsikt. Liker nok best de kortere turene. Og det klarer jeg jo fremdeles. Ikke alltid uten problem og ikke uten å kjenne det, men så lenge jeg klarer det så er jeg fornøyd.

Vi har jo fått oss ei stor antenne på Rambergåsen. På Sørhalvåsen nærmere bestemt. Telia/Netcom som har satt opp. Og jeg har fått skikkelig dekning/signal på breibåndet. 4G PLUSS! "4G PLUSS, - Ka e' d' for no toill?"  HAHA! :) Mareno har snakket om å ta seg en tur opp dit. I dag skal han gå. Jeg spør om han vil ha selskap. Lenge siden jeg har vært på tur nå, og grammene blir langsomt, men ubønnhørlig til kilo.... På tide å gjøre et fortvilt og antakelig også nokså fåfengt forsøk på å forbrenne noen kalorier :) Men viljen er der! :)

Det va mye aktivitet i sommer da "huset", masta og antenna kom opp. Steike mykkje helikoptertrafikk! :) Landingsplass/base på marka nedfor huset vårt. Alt utstyrer ble kjørt dit, og så fraktet derfra og opp på åsen med helikopter.

Noen måtte skikkelig opp i høyden også. Uten zoom var han knapt synlig fra verandan vår. Skikkelig arbeidssomme unge menn, (langt fra stygge også) fra østeuropa som gjorde en flott jobb! :)

Hyrer meg godt i dag, stillongs og ulljakke under en tynn dunjakke. Hater å fryse! Mitt nye pannebånd, med "Vesterålen" på, og noe på hendene. Merkes at det er høst. Har ennå ikke hatt snø, men det er frost på nettene, og gresset er fremdeles rimet og stivt når vi går. Sånn i ettida på dagen. 3-4 grader pluss i luften..

Første utfordring blir å komme oss velberga over brua over kanalen. Den er av tre, og med is på, som nå er blitt våt av sola, så er den speilglatt!! Overhodet ikke mulig å få fotfeste! Selv ikke med gode fjellsko. Burde nok hatt piggsko! Første delen er det mulig å holde seg i noen greiner/kvister fra noe kratt som vokser på bredden, men resten må bare gås på "eget ansvar".. Mareno kom seg utrolig nok velberget over. Men han var et syn for guder underveis. Bambi på isen i ekstremutgave!  :) Jeg fikk holdt meg i greinene til jeg nådde hånda som han strakk ut til meg etterpå når han stod med ene foten på "land", så selv om jeg skled sideveis, så gikk det bra. Spørs tilbaketuren....

Til  å begynne med er det lett å gå. Vi går langs marka til naboen bortover til der vi skal begynne å gå oppover. Opp selve bratta til åsen gikk det nokså sakte. Mareno måtte "dra" meg opp stadig vekk. Men skal jeg opp, så skal jeg opp. Gir meg jo ikke før det blir umulig. Og stopp kan jo brukes til fotografering, studier av plante og dyreliv, og flotte naturskuer som regnbue og sol.

Eller en selfie? Gubben hadde jo ikke med kamera, så skulle æ ha bilde av meg selv, måtte æ jo bare ta en selfiie.. Huff! :(

Kom et par små skurer underveis, men ikke nok til at vi ble skikkelig våte. Heldigvis. Jeg hadde jo vurdert regnhyr før vi gikk, men droppet det, da det så ut som sola hadde overtaket.

 Gjennom bjørkeskog og gjennom granskog. Eller var det omvendt? Fin utsikt uansett! :)

Regnbuen nokså rett over huset vårt. Er det der skatten er? Ser ikke bort fra det. Iallfall mye som er av verdi for oss :)

Her er vi kommet så langt opp at vi får utsyn andre veien. Til baksia av åsen. Huset vårt på den siden som blir bak ryggen til Mareno her..

 Men vi skal jo bort å se på denne her....

Ja, ikke så veldig mye å se på da, egentlig.. Huset å masta altså.

Men utsikten er jo selvsagt upåklagelig. Vi ser jo rett hjem. Vi bor jo under Rambergåsen. Vår og høst er vi ikke like begeistret for akkurat det, alltid..., da kommer nemlig Rambergåsen i veien for den lave sola på kvelden.

Men her oppe fra ser vi nå også andre veien. Og jeg oppdager at jeg ser helt hjem også denne veien. Vel, til mitt andre hjem. Mitt forrige hjem. Mitt barndomshjem. Noen kilometer unna. Siden alt løvet er falt av trærne, så klarer jeg såvidt se huset i Krokåsen! Litt av det iallfall. Artig! Det betyr jo at mamma også må ha godt signal fra Telia og denne masta. Hun sliter med Ice eller Telenor eller hva det nå er hun har altfor dårlig signal fra.. Men kjenner jeg henne rett, så synes hun at hun klarer seg "helt fint" med det hun har... 

Vises litt bedre når jeg zoomer inn. Men utbygget til venstre på huset vises ikke, heller ikke "uthus" nummer to, eller trappa og utbygget på høyresiden av huset. "Mitt rom" var i andre etasje oppe til høyre. Finnes ikke lenger da mitt og broderens rom nå er slått ihop til ett.

Sånn så huset ut fra åsen bak huset, sånn midt i 70-årene, da jeg var 15-16... Silja, hunden vår (mamma og pappas altså) på sine gamle dager, (hun skulle vært ren lundehund i den tiden rasen var som mest utryddingstruet, men ble ikke HELT ren), i forgrunnen. Huset ser likt ut nå, bare fargen som er forandret.

 Reinlav som vokser på et gammelt (dødt?) tre..

 Og mørkegrått "skjegg" på et tre. Mye å se når man bare tar seg tid..

Utrolig nok, så gikk det bra over brua på hjemturen også. Jeg vurderte å krype på alle fire, men innså at det nok ville hjulpet lite. Har man ikke feste så har man ikke feste! Mareno "gikk" også nå over først, og jeg fikk hånda hans da han nådde "buskaset" så han hadde å holde i. Riktignok noen ganske så tørre greiner, så det var vel ingen selvfølge at de holdt...  Og glir man sidelengs, så glir man utafor uansett om man har noe å holde i... Var nære på et par ganger, men.. Det gikk bra!!!!! :)

Vel hjemme igjen. Sørhalvåsen som vi var på i dag, til venstre i bildet. Nordhalvåsen er nok litt høyere, det mener iallfall jeg, og den jeg alltid har tenkt på som Rambergåsen, men Sørhalvåsen er altså også en del av Rambergåsen. Sier Gubben. Og dette er jo hans barndoms rike, så antar han har rett. Huset midt i bildet er Marenos barndomshjem.

Men nå har jeg jo nå vært på Sørhalvåsen og sett den nye masta også. Ikke noe Telltur dette da, men grei liten snartur. Vel, vi (jeg) brukte halvannen time på totalt tre kilometer.

Måtte bare knipse et par bilder utafor huset også da vi kom hjem...

 Først forbi den gamle slipsteinen etter svigerfar.. Oppi bakkan...

 Så ser vi det gamle røykeriet etter svigerfar som Mareno nå har rehabilitert. Det er nå testet iallfall...

 Straks hjemme.Vårt eget hus.

Rhododendronen foran det gamle hundehuset etter Toya blomstrer fremdeles. Og skyter nye skudd. Kan umulig bli noe blomstring til neste sommer.. Eller? Vårfloksen det samme.

 Snybærbuskene har superstore bær i år! 

Flammentanzen blomstrer fremdeles (lurer på hvor fokus ble av?!). Artig! :)

Da ble det en og en halv time på tre kilometer. Med et mikroroskopisk kaloriforbruk. Nedslående akkurat det selvfølgelig. Men ok, fin tur var det iallfall! :)