19. juni 2016. Tur på Svarthatten

Søndag 19. juni
Vi var på tur hjem fra Sortland her en dag tidligere i vår. Kjørte forbi Pollen (hvor jeg vokste opp). Jeg så opp på Svarthatten, et lite "fjell" på 274,5 meter over havet,  på andre siden av Pollåsvannet, hvor vi ofte (iallfall ofte nok, etter som jeg husker) tok søndagsturer da jeg var barn. Min mor koste seg med appelsin på toppen. Jeg har aldri likt appelsin på tur. Sa alltid neitakk. Noe griseri å renske og som oftest surt. Iallfall de appelsinene som fantes da jeg var barn.

Jeg kikket opp mot "hatten" og sa at det måtte være minst 40 år siden sist jeg var der, på Svarthatten.. Antakelig mer. Ja, men vi kunne jo godt gå en tur dit mente Gubben..  Han var villig til å stoppe bilen og gå opp der og da. Det var ikke jeg. Vi kjørte videre hjem.

Så har han "hintet" noen ganger i ettertid.. Men jeg har ikke vært i form, hatt "ork", eller det har ikke passet.. I dag kom han med et lite "hint" igjen.. Og jeg tok i. Begynte etter ei stund å finne fram egnede klær.. Temperatur 8-9 grader, tåkete, risiko for regn..Vi kunne jo begynne å gå. I første omgang..

OK, vi skal gå på Svarthatten. Lurer litt på hva jeg har gitt meg ut på. Det er jo ganske bratt opp. Og jeg husker ikke (som vanlig, og spesiellt ikke når det gjelder orientering) hvor vi brukte gå opp. Trodde jeg husket hvor vi brukte sette bilen, og at vi gikk opp på "høyresiden" av Svarthatten. I nærheten av der vi hadde torvhaugene. Der vi hadde multeteig...  Mareno mente at der skulle vi ikke gå opp. Det var nok bedre å gå opp på "venstresiden" nå..

Ok, han fikk ansvaret for å finne veien. Jeg har jo uansett ikke peiling. Selv om det jo egentlig er "mitt" område, ikke hans..

Vi har fått gammelbilen tilbake fra dattera vår som har hatt den på utlån mens hennes egen bil var på verksted. Vi bruker som oftest ta den når vi skal på "tur", kjøre gårdsveier, skogsveier osv. Så vi tok den.

Den hadde tydelige spor etter henne. Tror muligens hun har arvet moras hukommelse.. Iallfall skriver hun huskelapper. Hun og. Denne Post-it-lappen stod på dashbordet! :)

Vi kjørte noe lenger opp "skogsveien", på andre siden av vannet, enn det jeg husker pappa brukte, men Gubben hadde som sagt styringen. Geografien er jo fremdeles den samme, men faunaen har jo forandret seg på 40-50 år. Store felt med grantrær har jo vokst opp i området vi brukte gå opp før i tiden.. Ja, jeg var jo selv med på skogplantinga da jeg gikk på barneskolen.

Første del gikk jo greit. Litt myrlent og vått her og der, men helt ok å gå, selv om det verken er kjerrevei eller sti her. Så begynte stigningen. Også helt ok. Enn så lenge..

Ser ut som det kan bli et brukbart bær-år i år. 

 Blåbæra har knytt seg... 

 Tyttbæra blomstrer rikt.. 

 Her er  grønn einerbær. Fra i fjor da altså. Den skal jo modnes i løpet av sommeren i år.

 Multer kan det og bli. Iallfall hvis været er snilt framover...

Og så er det gode utsikter til et godt svinskrubb-år! :) :) :) Svinskrubben er nå iallfall fin i fargen og et flott innslag i alt det grønne utpå sommeren.

Ei lita maurtua. Kan vel bli større etterhvert, men så ikke særlig aktivitet, så enten likte de ikke været, eller så har de flyttet til et "bedre strøk"! :)

Lett yr/tåke og ikke den beste sikten, særlig ikke til fjelltoppene. Men det hjelper vel litt på med kikkerten!

Det er faktisk ganske så bratt her, altså.   Regn/yr på linsa...

Foto: Mareno

Traff på denne sauen med et lam under oppstigning. Den stod lenge og så på oss, men stakk av når han syntes vi kom for nært..

Plutselig gikk vi oss på et dødt lam. Antakelig lam nr to til samme sauen vi hadde sett tidligere. Det lå der med uthakkede øyne og skader bak. Er vel ørna (som vi så satt på toppen og speidet, før den fløy vekk etterhvert som vi kom lenger opp. Rakk ikke å få bilde av den) som har tatt øynene. Men lammet var nok i største laget for ørna å fly avgårde med.

Dette panoramabildet kan klikkes større, muligens flere ganger... Nokså  tåkete her, med yr i lufta..

Det ble verre å gå etterhvert. Skikkelig bratt. Noen steder klatret jeg som ei geit (tror Gubben sa noe sånt..), andre steder fikk jeg helt panikk.. Masse mosegrodde steiner, masse lyng, masse lave, vide einebusker. Ikke mulig å se hva som var under når man skulle trå. Var livredd å trå i et hull, eller ikke ha noe å holde fast i hvis underlaget sviktet og jeg skulle falle.. Følte jeg ble "dratt ned/utenfor".. Måtte legge meg helt ned et par ganger, klore meg fast i lyng og einebærbusker.. krype på knærne, også om det ikke var SÅ bratt. Det bare tok overhånd. Pulsen i 1000 og null kontroll. Både opp og ned ble like ille, kom meg ingen vei. Men det gikk heldigvis over, vi slapp å tilkalle redningshelikopter og jeg kunne "springe" videre :)

 Her er Mareno i fotograferinga av noe Kalvedans.. Han har vel neppe regn på linsa, slik som jeg :)

I mens klarte jeg å komme meg lenger opp i høyden og fikk tatt bilde ovenfra...

Innimellom var det jo litt lettere og mindre bratte etapper. Men altså, den ruta vi gikk er uansett IKKE for GAMLE folk. Antakelig ikke for sånne "halv-gamle" folk som meg heller ;) :) Blir nok min første og siste tur opp den veien! :(

Konklusjonen på toppen, var at jeg heller ikke under noen omstendighet skal gå NED den veien. Er det ikke en annen, og bedre, mulig vei ned, så blir det helikopter!! Foten min fikk jo også "peisingen" på tur opp, så den sier mer og mer ifra at den ikke liker seg, den heller..

Foto: Mareno

Men vi kom altså opp! Måtte jo ta bilder av utsikten da. Ikke verdens høyeste fjell altså, men mye tyngre å komme opp på, enn fjellet i Kina som var på 4500 moh! :) Dis/tåka skuler mye av utsikten..

Foto: Mareno

Vi tok jo tiden til hjelp. Mange foto-stopp, og andre stopp. Så vi brukte altså halvannen time på 275 høydemeter! Nei, jeg er nok ikke 15 lenger :(

Bare MÅTTE zoome inn på min barndoms badestrand. Her jeg lærte meg å svømme. Dette er vann, ikke hav. Har alltid likt best å bade i ferskvann. Derfor jeg storkoste meg med å få bade i Titikakasjøen :)

Sånn ser det ut på litt mer avstand. Badestranda ca midt i bildet. Pollåsvannet er jo egentlig ganske stort, ser jeg.. :)

Gubben har tenkt ut at vi tar andre siden ned. Den til høyre. Den jeg egentlig ville gå opp. Det gav seg vel selv, siden jeg forlengst hadde sagt fra at jeg ikke gikk ned igjen samme vei. Vi startet på nedturen.

Kom over en snegle. Og ungen (til venstre i bildet). Hehe. Mareno mente det nok var midt i leggetida :) Ja, de hadde tydeligvis "roa ned" :)

Foto: Mareno

Veldig greit å gå her. Ja, her kan man jo nesten "danse" seg ned! :) ;) 

Gleden over at det var greit å gå. Ikke for steinete, ikke for bratt osv. Ja, akkurat dèt fortsatte. Verken for steinete eller veldig bratt. Men granfelt! Noe dritt! Stygt er det også! . Vel, vi gikk videre nedover langs kanten av feltet. Og plutselig oppdaget Mareno masse grantrær inni feltet som var knekt tvert av flere meter over bakken. Halve stammer stod igjen. Så ut som et fly hadde styrtet, mente Mareno. Her måtte han inn og se.

Etterhvert fant han ut at det nok var fallvinder som hadde tatt de. Det var nemlig ei lang "stripe" av knekte trær. Med toppene nedover. Så litt sykt ut. Knekt flere meter over bakken.

En stein som ved første øyekast så ut til å inneholde flintstein.. Men det viste seg å være lav av en eller annen sort..

Vi skulle jo ikke på langtur, så hadde ikke tatt med noe mat eller sånt. Men Mareno fant en pose "turblanding i sekken, fra tidligere tur med samme sekk...

Jeg takket først nei til nøtter og sjokolade, tenkte på "sommerkroppen". Men da posen kom opp neste gang, fant jeg ut at jeg sikkert hadde forbrent såpass mye på oppturen at jeg kunne bevilge meg noen sjokoladekuler... Som tenkt så gjort!  :( 

En liiiiten bekk inni granskogen..

Lenger ned, hvor terrenget endret seg, lå det masse knekte bjørker i skrå vinkel inn mot granene. Disse var stort sett rotvelt alle sammen. Her hadde fallvinden tydeligvis kommet over fra en litt annen side.. Og lenger tid tilbake.. Her var det mange mosegrodde nedlagte trær...

Moro å se at det fremdeles kan sees spor av gamle torvdammer (ikke våre). Men tok jeg bilde av de? Nei. Aner ikke hvorfor.

Et eller annet studeres. Aner ikke hva :)

Vi kom iallfall ned til veien akkurat der hvor vi brukte gå opp da jeg var unge. Og da kunne vi jo bare følge veien bortover til der vi hadde bilen parkert. Det var iallfall lett å gå langs veien! :)

Av en eller annen grunn, brukte vi akkurat like lang tid ned som opp! Da ble det tilsammen en tretimers tur. Tenker sånne "fjellkråker" bruker tredjedelen! Fin tur, er vi enig om, Gubben og jeg etter hjemkomst, det er jo helt greit å være litt "impulsiv"! ;) :)