Heggedalsvannet, søndagstur

Gubben ville visst på fisketur. Han lufta iallfall ideen. Forventet neppe noe positivt svar. Gråvær, vind, tåke, ca 10 grader... Jeg lurte først på om han bare "kødda", og ville "teste" meg.. Men skjønte nok at det lå litt alvor bak invitasjonen.. Jeg var noe tilbakeholden..avventende.. gav egentlig ikke noe svar..

Etter å ha fundert litt (en times tid eller så) så sa jeg at jeg kanskje kunne tenke meg å dra til Heggedalen en tur.. Vi kunne jo båle og steke fisk hvis vi fikk.. Bare å ta med det mest nødvendigste, panne eller alufolie, litt krydder, smør, tenkte jeg.. Joda, gubben var enig, så vi begynte gjøre oss klar...

Her er det fremdeles skikkelig gammeldags arbeidsfordeling på turforberedelser. Gubben ordnet som vanlig sekken med ved og slikt, fiskeutstyr mm. Jeg mat og sånn. Jeg måtte jo ta høyde for at det kanskje ikke ble noe fiskefangst, så tok med en pakke pølser. Tjukkpølser. Intet annet duger til pølsegrilling "her i huset"! :) Litt kaffe på en liten termos, og Marsmallows til dessert. Joda, ting under kontroll!

Avgårde. Vet ikke hvorfor, men for en gangs skyld tar IKKE Gubben gammelbilen. Er jo den vi bruker til sånn "Tur-bil". Skal opplyses at begge bilene er gammel nå (2003- og 2007-modell), men den gamleste går altså under navnet "Gammelbilen". Den andre er Quattroen! :) Mulig jeg fikk ei forklaring på hvorfor han tok Quattroen, men den gikk tvers igjennom hos meg isåfall. Men, altså, vi kjørte avgårde på den.

Ved avkjørselen og porten opp mot Heggedalen lurte Gubben på om vi skulle parkere der eller kjøre opp til der vi kan snu. Vi har jo nøkkel til porten, så no problem. Siden det var regn og tåke og klokka allerede var langt utpå ettermiddagen (ca 17), stemte jeg for å kjøre. Vi så gjorde. Skal sies at de aller fleste GÅR fra porten og opp, bare enkelte utvalgte (grunneiere) har nøkkel til porten, så vi er priviligert :) Kjekt når været er som det er.. eller helsa.

På hjemturen var vi enig om at vi tar Gammelbilen neste gang vi skal her.. Dette etter å ha tatt "nedi" tre-fire, kanskje fem, ganger. Et par ganger smalt det skikkelig enda han kjørte i sneglefart! Nå er nok begge bilene nokså fri for sånn deksel under.. Jaja. Skulle selvfølgelig hatt bilde av veien der vi kjørte. Det er knapt nok traktorvei. Iallfall ikke noe sted å kjøre med senket bil slik som vår..

Greit å gå fra der vi parkerte og opp. Klar til avgang:

Ble ikke overvettes mange bilder under turen, det regnet jo store tunge dråper det meste av tiden, og regn på linsa er ikke særlig morsomt. Kameret er ikke vanntett heller. Ingen bilder av sauene vi så på veien foran oss. De stakk ellers av, i god tid før vi nådde de, så det var nå greit.

Men tok iallfall bilde her. Her har nemlig "Søppelpolitiet" vært ...

IKKE KAST SØPPEL I NATUREN DA ER DERE NATUR-SVIN, står det. Skulle nesten tro det var en unge som hadde skrevet det (ikke minst fordi teksten INNI boksen har skrivefeil: Ikke kast SØPEL her!)

Verken langt eller tungt å gå opp til Heggedalsvannet egentlig. Med mine føtter vet man uansett aldri, men det gikk veldig greit opp til vannet.

Videre innover langs vannkanten ble det litt verre. Ikke bare er det foten som ikke tåler feiltråkk, feil belastning, at jeg sparker i noe, eller at jeg bøyer fotbladet for mye. I tillegg sliter jeg jo veldig med ubalanse. Det er ikke fotens feil altså. Det sitter nok i hjernen! :( Tar ofte overbalanse hjemme på kjøkken- eller stuegolvet. Ti ganger verre når jeg går i ulendt terreng. Det ble mange "overhalinger" på tur opp. Ikke er jeg så snop som i yngre dager heller til å ta meg inn igjen, men det gikk greit. Vi fant oss en plass nesten innerst i dalen hvor Gubben heiv seg i fiskinga mens jeg fiksa til ei grue å lage bål i.

Som alltid når vi har med ved til bål, så er det i den skikkelig gamle "ordentlige" ryggsekken. Er jo den som er Tursekken, med stor T!

Litt fiksing av utstyr før fisking kan starte :)

Var en episode som skulle vært på tape. Videotape. Eller.., egentlig så kan jeg vel være glad for at den ikke ble filmet ;) Gubben dro første ørreten i land. Jeg skulle ta den imot.. (man bruker ikke håv til sånn småfisk som er i det vannet). Vet ikke hvorfor, men som vanlig var hjernen min i sin egen trege verden, så jeg tok ikke tak i snøret som hang rett ned fra stanga med fisken i enden, men prøvde ta tak direkte i ørreten som hang og dingla. Først med ei hånd, så med begge hender! Surprise! Den var utrolig glatt! ;) Etter et par forsøk fikk jeg tak i den. Helt til den sprellet seg fri igjen. Nytt forsøk. På samme viset. Greide få halvveis tak i den, og prøvde holde mens den sprella og styra. Underveis fikk jeg den midt i ansiktet og mista den, fikk tak i den igjen og fikk den midt i fleisen igjen. Gubben hadde nok skikkelig underholdning av alle mine forsøk og alle ansiktsutrykkene mine. Tenker at Sylvi greier se situasjonen for seg når hun leser her :) Utrolig at man må misse så mange ganger før man skjønner at man må finne en bedre metode. Skulle ikke tro jeg hadde sett, eller tatt i en fisk før! Og jeg som stadig vekk gikk på fisketurer helt alene da jeg var barn/ungdom.. Ok, jeg tok det tilslutt. Hjernen koblet omsider delvis inn igjen når den bare fikk litt tid på seg ;)

Ja, det ble jo noen små ørreter. Endte vel opp med 6 som vi ble beholdt. Mange ble satt ut igjen, de var så små. Kunne sikkert brukes til sardiner i boks eller no sånt, men det orker jeg ikke bruke energi på. Det er mye fisk i vannet der, rett og slett såpass mye at det ikke blir stor fisk der. De største er såvidt spisestørrelse. Men det er jo moro at man alltid kan få fisk der.

Været var litt vekslende. Vinden løyet i blant, og tiltok igjen helt plutselig Regnet var der stort sett hele tiden, men mer og mindre.. Plutselig kom det et styrtregn med så store dråper at det spratt opp igjen av vannet. Det ble store bobler på vannet av det. Artig! :)

Ja, akkurat dèt var det ikke enkelt å få bilde av. Var jo bare såvidt jeg turte ta opp kameraet av lommen når det styrtregnet slik. Så det ble med dette forsøket.

Ja, planen var jo at vi skulle båle. Og bål ble det. Og fisk ble det jo også etter hvert. Men hadde jeg tatt med panne? Eller aluminumsfolie? Krydder og sånt. Slik som jeg planla i utgangspunktet! NEI!!! Det var ikke i mine tanker da jeg pakket sekken. Kun at vi måtte ha pølser i tilfelle vi ikke fikk fisk. Jaja. Vi svalt nå ikke i hjel iallfall! :) Jeg som kun hadde spist knekkebrød tidligere på dagen, fortærte TO digre tjukkpølser, Gubben nøyde seg med ei.

Ble nokså våt etterhvert. Måtte jo skylle hendene etter den fange-fisk-episoden, og greide da å få begge kofteermene under i vann. Ble kaldt også på føttene etterhvert. Hadde støvler på. Etter et par timer der oppe, pakket vi ihop og tok på nedtur. Tåka lå enda tykkere enn da vi kom.

På hjemturen gikk det høvelig greit. Noen ubalanse-situasjoner, veiving med armer og ekstrasteg for å ta meg inn, men gikk bra. Helt til vi kom på mere jevn vei. Der skjedde det noe. Noen har kuttet kvist, busker og sånn på veien der vi gikk, det var jo forsåvidt flott. Men det stod masse "stubber" (bare en cm eller to, maks tre, i diameter) på 5-10 cm høyde, igjen i veien. Jeg måtte hele tiden gå og se ned hvor jeg satte føttene. Vet ikke helt hva som skjedde, men fikk visst plutselig en sånn "kvist" som gjorde ei slags boomerang-vending og SLO til meg akkurat midt opppå det vonde leddet mitt på foten. Fy f... altså! Det gjorde vondt! Hadde jo ikke noe alternativ, så måtte jo bare gå videre, mens tårene rant. Ikke så farlig det da, tårene gikk jo i ett med regnet :) Og ingen utenforstående som kunne se det. Ikke første gangen det har skjedd at jeg får så vondt at tårene spretter.. Hvis jeg sparker såvidt i en stein, skjer jo det samme, tåa "stuker", det gjør supervondt, det er jo bein mot bein, ingen brusk som tar av. Man er ikke ungdom lenger, nei...

Der hvor "Søppelpolitiet" hadde skrevet sin beskjed ble det en liten stopp, jeg skreiv i boka som lå i boksen og smerten i foten slapp litt taket. Gikk rimelig greit resten ned til bilen. 


Her er vi kommet ned til bilen igjen. Dalen vi var oppe i ligger altså oppi der hvor tåka nå ligger..

 Noe "forpjusket sjurunge", hehe. Jeg så vel omtrent lik ut..

 Bare å hive av seg regnhyret! :)

Vel hjemme tar Gubben seg av ørreten. Men først må visst kniven slipes! 

Så hiver han seg i ørretstekinga. Jeg som trodde jeg hadde spist dagen dose mat, bare MÅTTE spise ilage. Det var STEIKE GODT!!! Igrunnen artig med tur i grisevær. Forfriskende og minner som garantert huskes! :) Sanker minner mens jeg ennå kan! :)  Takk for turen, Mareno! <3 :)

Blommenholm, Vikan, Mannen fra havet og Hovden, med Vanja

Fredag 8. juli 2016
Storbesøk var varslet! Dansevenner er alltid velkommen, og Vanja ferierer i Vesterålen og skal til Bø en tur. I utgangspunktet spurte hun bare etter tips til hva jeg anbefalte henne å gjøre/se i Bø... Da jeg skjønte at hun gikk på topper og sånn, så kunne jeg jo komme med et par tips. Og jeg nevnte også kortere turer og severdigheter, mer sånne "Lisbeth-turer". Ikke for lange og vanskelige altså. Og jeg tilbød meg å gå ilage henne hvis hun hadde lyst... Men da var det ikke mange turer å velge i.. for da kom jo også stedssansen min inn i bildet... Skal man være Guide, bør man iallfall ikke lede turfølget på feil vei. Som jeg jo har gjort ved et par tidligere anledninger....

Vanja fant iallfall fram hit. GPS er gode greier. Bøveien 45, piece of cake! Vi diskuterte noen alternativer og ble enig om å gå til Blommenholm. DIT må jeg klare finne veien, bare halvanna uke siden jeg var der sist.

Vi kjører avgårde og parkerer på parkeringsplassen. Helt greit å gå og jeg er ikke i tvil om veien et øyeblikk! :) Kommer fram og får oss fin pause i gapahuken. Skriver i boka. Ja, jeg glemte ta bilde. Men tok bilde av Tellturkassa. Igjen. Hm, skulle vel blitt med på de der Telltur-greiene, men har ikke sjekka ut hva man må gjøre.. Tenker at tar jeg bilde av kassen, så har jeg jo en Telltur, hehe. Iallfall for meg selv, selv om jeg ikke er registrert i "systemet" som hører til..

Vanja ved gapahuken. Må bare beklage at både kamera og fotograf er av den mindre gode sorten, men får spe på med noen av Marenos bilder etterhvert. Han var imidlertid ikke med til Blommenholm.

På brua, på tur tilbake

Noen tyskere (to menn, ei kvinne) kom da vi var klar til å starte tilbaketuren. Noe rop og hyl da mennene kom over hengebrua, de var tydeligvis ikke vant til slikt :)

Jeg erfarte at det å springe på brua var en merkelig affære. Prøvde nemlig løpe siste biten. Går jo greit å gå, men skal man springe, så gir på en måte brua etter, så man får ikke "sparket fra", og det var vanskelig å få opp farta. Virket som brua motarbeidet meg. Litt merkelig følelse..

Mareno hadde sagt at  hvis vi ville ha ham med på noe annet etterpå så regnet han med å være ferdig med jobb for dagen da, så det ville gå greit. Jeg ringte han da vi var ca midtveis til parkeringsplassen og spurte om han ville bli med å gå utover til Vikan. Det ville han. Han ventet på oss i Pollkrysset da vi kom dit, og lot bilen stå og satt på med oss til Straumsjøen.

Joda jeg ville vel funnet veien utover der uansett. Iallfall med Vanjas hjelp ;) Visste jo hvor man skulle parkere og da var det ikke mange steder å ta feil.. Røde T-er stod jo både her og der. Vanja tok mange flotte bilder på turen, jeg får nøye meg med mine og noen av gubbens.

 Fotavtrykket hass Tykje! Sies det. Ser ut som en hest har sparket her, synes nå jeg.

 Ved første lykta

Den store jettegryten lå nok godt under i flo og bølger, vi gikk jo dit på høyvann. Men jeg har jo et gammelt bilde, stor, rund stein, men selve "gryta" her har litt igjen før den blir rund.. Superdatter Marian som "poserer". Men her ser du noe av det som lå under i floa, Vanja! :)

Vi så jo forsåvidt andre mindre, men uten stein... Slik som her..

Litt bratt til tider, men helt greit å gå når man har sikring langsmed stien. 

Jeg har jo gått her før, men faktisk aldri (så vidt jeg kan huske) helt til lykt nr to.

Foto: Mareno

  Gammel "remedie"! (da snakker jeg ikke om mannen på bildet!) Og fin utsikt!

Foto: Mareno

Var jo litt ekstra morsomt med stige for å komme seg opp til toppen :)

Stige nr to, kortere og ikke så bratt som den første.

Pause her på toppen, med litt nøtteblanding og kjeks. Godt for foten min å hvile litt, kjenner jeg.. 

Her ytterst fikk vi se veldig fine farger i horisonten. Mareno fortalte i hytt og pine og hadde navn på alle småskjær, fjelltopper og alt mulig annet rundt om.

 På tur tilbake mot utgangspunktet igjen..

Her kommer vi forbi den første lykten igjen. Gikk på øversiden på tilbaketuren, vi var jo helt ved lykta da vi gikk andre veien.

Foto: Mareno (som måtte få med seg orkidèen)

Mareno fortalte også om presten som trodde seg alene, og som svett og sliten tok et forfriskende naken-bad da han kom til bukta der de fraflytta husene står (nå fritidshus), på tilbaketuren.. Som da ble tilsnakket av folk som akkurat da viste seg å være i et av husene, nakenhet ville de ha seg frabedt rundt husdørene tydeligvis..

Jeg hadde jo vondt i meg fordi Vanja ikke hadde spist skikkelig siden hun forlot Myre! Mareno spanderte "Turblanding" (nøtter/sjokolade) da vi var ved ytterste fyrlykta og jeg hadde med en kjekspakke, så ingen døde av sult, men det er jo ikke akkurat skikkelig mat. Men jeg glemmer jo at andre blir sultne når jeg selv ikke tenker på mat. Og jeg tenker sjelden på mat når jeg ellers er opptatt med andre ting..

Tilbake i bilen beslutter vi å ta turen hjem via Mannen fra havet. Så får Vanja sett den siden av bygda også. Fjærvollsanden, Litjøya og Gaukværøya, bla.

Ble fint vær da vi ankom Mannen fra havet, så fikk noen bilder her. Også når sola skinte i krystallen!

Foto: Mareno

Foto: Mareno

Marian var med padleforeninga (heter det det?) ved Vinjesjøen (rettelse: Mareno sier det heter Vesterålen Padleklubb), de skulle på helgetur til Gauk-Værøya. Hun hadde glemt vanntettkameraet sitt hjemme trodde hun (er hun sin mors datter, så dukker det vel opp i bilen eller bagasjen etterhvert). Men siden vi var like ved da hun ringte, så stakk vi nedom, så fikk hun låne Marenos kompaktkamera, så hun slapp å bruke speilrefleksen på havet..

Da vi så dro hjem igjen var det å koke potet, lage agurksalat og piske rømme, og deretter innta et bedre måltid med avkokt sei. Som vi fikk dagen før hos tante og onkel som hadde gjort storvarp på sjøen! :) Tusen takk for maten! :) Vet ikke om gjesten syntes det var godt, men hun var vel såpass utsulten at hun uansett var nødt til å forsyne seg flere ganger. Hun påstod sågar at rabarbragrøten til dessert ikke var det minste sur! SÅ sulten var ikke jeg, iallfall! :)

Etterpå skulle Vanja kjøre til Øksnes/Myre igjen, men ville kjøre bortom Hovden på turen. Vi tilbød oss å være med også dit, så vi kjørte dermed til Eidet ilag, hvor hun satte bilen og satt på med oss utover til Hovden. Først bortom småbåthavna i Nykvåg. Mye som kan fotograferes..

Det lille som er igjen av fuglefjellet.

Fin tur til Hovden, lenge siden jeg har vært der. Og de har jo "rota" en masse ved moloen. Fylt ut et ganske stort område. Enda mer av den gamleste delen er vel blitt borte. Så egentlig ganske så stygt ut, syntes iallfall jeg.

Foto: Mareno

Men noe av det gamle står fremdeles, godt handtverk. Slik som her. Heldigvis tok Mareno foto, jeg var visst kommet ut av knipsemodus.

Skulpturen oppå haugen ytterst på moloen måtte vi jo og å se på. Støvelen her er visst en del av det. Og den matcher genseren til Vanja! :)  (rettelse: Mareno sier støvelen ikke hører til her, det er nok noen som har hatt det "moro")

Foto: Mareno

Da var det igrunn blitt ganske sein kveld, vi tok farvel med Vanja på Eidet hvor hun hadde bilen stående. Jeg oppdager jo først nå når jeg ser bildet at hun har Kom og Dans-reklame i bakruta. Som seg hør og bør en swingdame! (hvorfor har ikke jeg sånn reklame.. Jaja, det hemmer jo utsikten bakover litt , så like greit kanskje. Ei trøst iallfall;) )

Ok, så kjørte hun til Myre, vi kjørte hjem. Ble mye gåing til meg å være denne dagen, så det kjentes i føttene. Gikk greit til Blommenholm, men var nok litt mere ulendt ved Vikan, så da merktes det. Og hoftene også på slutten. Tror det ble akkurat passe på-grensa-dose den dagen.

Tusen takk for besøk og kjempetivelig dag. Velkommen tilbake! :)