I dag (før jeg kom meg i gang med noe huslig): SMS fra Eva kl 1048: "Hei, nu hiv æ mæ på sykkeln å sykkla t Straume. Fint vær å passe varmt trur æ.. Løst å hiv dæ me???"
SMS tilbake 1049: "Yess!" -Jeg var selvfølelig overhodet ikke i tvil, - "Hus" får være hus! Her skal absolutt alle fine sol-/høstdager nytes!
Da var det bare å hive av seg den gamle joggebuksa, på med dongeribukse, langermet ullundertrøye og den vintette Arc'eryxjakken. Ser jo at tåka fremdeles ligger litt inn fjorden her etter natta, så da er det ikke usannsynlig at den kan ligge skikkelig tjukk på Straume. Spørsmålet er om den vil løse seg opp utover dagen, eller bare tilta... Lar meg ikke overraske av noen av delene.. Tendensen heller mot at den løser seg opp.. Men kan jeg stole på det? Bør vel ta forbehold iallfall... noe jeg er god på.. Har hatt for mange nedturer til å ta sjanser, best å være føre vàr, så da kler meg godt! :)
Eva troppet raskt opp hos meg. I sykkeltights såvidt nedfor kneet, og kortermet topp! OK. Her var det bare å hive seg om igjen. Av med ytterjakken, den havna i sykkelkorga, så tok jeg på en kortermet ulltrøye under den langermete. Da kan jeg hive av meg i kun kortermet om det blir varmt, og har sikret meg at jeg ikke skal fryse. For fryse skal jeg IKKE. No deal. Hater å fryse. Punktum.
Vi sykler avgårde. Spent på hvordan syklinga blir nå, etter at gubben har fylt mer luft i dekkene mine.. Kjennes ok ned gårdsveien iallfall :)
Rambergmyran. Ikke verdens beste sykkelvei, men før i tida når æ sykla her nesten daglig for å komme meg på kjærestebesøk (over 40 år siden..) så var dette grusveg med hull på hull. Da var det helt lav vegetasjon slik at jeg så faktisk huset hjemme (barndomshjemmet) herfra (et par-tre km bak skogen til høyre i bildet). Så også Saab-lysene (karakteristiske, de satt så tett på 96-en) hjemmefra når kjæresten var på tur til meg..
Litt nærmere. Vi ser at tåka ligger "borti hugget", men vi vet den er på tilbaketur, så vi satser på sol og fint fortsatt...
I veikanten her fant vi sopp. Eva har lært seg kantarell, den har jeg vist henne før. Dette er røyksopp!
Ei som er "ferdig utviklet også! (derfor jeg skjønte at det var røyksopp! ;) )
I Pollen ligger Pollåsvannet speilblankt. Jeg kommer på at jeg verken har tatt på badeklær eller tatt med håndduk, så da blir det vel ikke bading på hjemtur denne gangen heller. Vi ser at det er litt tåke i retning Straume, men tror den letter her også.. Fikk mld fra gubben som lurte på om vi hadde sol, -på Sortland ligger tåka helt ned på veien, sier han. Jeg svarte på meldingen med dette bildet (kan riktignok skimte såvidt litt tåke langt borte, til høyre i bildet, men satser på at han ikke registrerer akkurat dèt) :
Litt anna vinkel
Kjenner allerede at det går mye bedre med syklingen enn forrige tur vi hadde. Utrolig hva litt mer luft i hjulene kan utgjøre. Skjønt akkurat dèt skjønte jeg ikke før ved nærmere ettertanke etter hjemkomst. Underveis trodde jeg jo bare at jeg var blitt i bedre fysisk form. Uten at jeg helt kunne skjønne hvordan jeg skulle blitt det da... Av å gjøre ingenting! Men jeg syklet opp bakken i Gjeitvikpollen uten problem. Var adskillig mindre kortpustet. Til Straume burde vel gå bra? Skal vi kanskje sykle "rundt bygda" istedenfor å ta samme vei hjem? Blir ei mil lengre.... Vi enes om å se det an etterhvert...
Det svarte feltet på veien her er et av de elleve (hvis jeg husker riktig) feltene hvor det da vi sist syklet var bare veeeldig grov pukk! Det var skiftet stikkrenner og det gikk noen uker før det ble lagt på asfalt. Sist vi syklet var disse feltene forferdelig å passere (både på sykkel og bil), det var omtrent med livet som innsats... Nå var det plutselig blitt de beste veibitene! En fryd å sykle på! :) Ser også her litt tåke langt borte....
Kommer plutselig på at jeg har jo ikke tatt på hjelmen! Den henger på spikeren i kjellergangen! :( Hadde nok husket å ta den på om den om den lå i sykkelkurven slik jeg egentlig har for vane, men det gjorde den jo ikke..
Føler meg litt teit uten hjelm. Men hadde nok følt meg teit MED hjelmen også, på en sånn "kjerringsykkel" som jeg har.. Føler meg igrunnen alltid "teit" når jeg sykler... Galt uansett med andre ord.
Alle disse "lynene" med spesielle sykkelklær og "racer"-hjelmer på sykler med minst 21 gir, får iallfall meg til å føle meg teit! Men det er jo definitivt MEST galt/teit UTEN hjelm, sikkerheten bør selvfølgelig komme først! Eva (som ikke har hjelm, tror jeg) mener vi kanskje skulle hatt sånn skikkelig gammeldagse hjelmer... mer "passende" til oss "voksne" damer på tradisjonelle (tidligere) vanlige damesykler..
Ja, vi kan jo bestille oss av denne typen, den passer kanskje bedre til sånne kjerringer som oss på kjerringsykler! :) Eller kanskje aller helst sånne skinnhjelmer/luer.... Vet ikke om det er å få tak i lenger..
På Vea møtte vi en traktor. Det var Rolf-Arne hennes Eva. Hun visste at han var på Vea på traktoren. Han visste at hun kanskje skulle ta seg en sykkeltur. Han kjente oss selvfølgelig igjen med det samme, og morsom som han alltid er så viste han det ved å "tørke svetten" med hele arma over panna flere ganger mens han kjørte forbi oss. Haha, neida, vi var langtfra "utpeist"!! :) Vi tok det "piano", og det gikk helt greit selv om vi fikk noe motvind etterhvert..
På Straume var det først en liten stopp ved Prix. Var inne og kjøpte banan (veimat), nøtteblanding og ei fl farris (og Eva gulrot). Neste stopp var innom eldreboligen til Evas mamma Erna. Kjempesprek dame, hun var 87 i april, og holdt på med fredagsvasken da vi kom! Imponerende! Flott leilighet hun har fått seg. Der vil jeg bo om 20-30 år! ;) :)
Nå måtte vi ta valget, samme vei hjem eller videre rundt bygda. Det ble det siste. Tenkte vi ville få ettevind på vei mot Vinje, men det fikk vi ikke. Tror bestemt det var motvind rundt hele bygda (bortsett fra i Pollen hvor det var vindstille) ;) :) Og nei, vi hadde IKKE håpet at vinden skulle snu! ;)
Idyllisk tenkte jeg her.
Kyr, og en plog av fugler som jeg ikke var klar over at jeg fikk med på bildet. Gjess, kanskje?
Joda, sørst i bygda ligger tåka og lurer uti havet... Vi kjenner et lite "gufs", men sola skinner så det er ikke påtrengende! :)
Helt "svart" er den heller ikke
Så var det stopp på Vinje. Vi kjøpte (god og sterk) kaffe på Bromles og satt ute i sola og koste oss. Her var det vindstille og flott. Og "Bromle"/Kenneth stilte selvfølgelig opp på bilde med oss! :)
Her traff vi jo også flere.. Noen syntes vi var flinke... Postdama som hadde kjørt forbi oss halvanna mil tidligere f.eks. Syklinga vår ble lagt merke til og bemerket. Artic Race ble nevnt. Nei, vi har selvsagt vårt eget. Vi deltar bare på "Artig Race"!!! :) Yess! :) :)
Nå har vi ca ei mil igjen hjem. I Steinsvika er det mye svinger og smal vei. Ikke så moro når bussen kommer bak oss og skal forbi. Vi "stod han à"!
Her oppdaget Eva en plante i veikanten som ho syntes var så fin. Ho liker planter som blomstrer seint.. Vi har ikke så mange av de her nord.. Denne kjente jeg, tror jeg. Ser av blomst og ikke minst det grønne, tydeligvis ut som en Pottentilla. Det er jo ikke noen vill plante, men antakelig ei busk som har forvillet seg fra en hage i nærheten..
Ned "Øksa".. Tåka ligger uti havet..og et stykke inn fjorden til venstre i bildet.
Ja, vi tok en liten stopp på rasteplassen i Øksa. Trasig at vegetasjonen nu er blitt så høy at utsikten blir begrenset. Her har jo i alle år vært en av de flotteste utkiksplassene i dårlig vær. Her bryter havet helt fantastisk i uvær. Flott også i godvær, selvfølgelig. Men nå er ikke utsikten den samme. Det burde det blitt ryddet skog her! Vi undrer på hvem som eier grunnen, hvem kan hogge, osv..
Vi er nesten hjemme! Turen rundt bygda er ca 3 mil. Er imponert over meg selv! :) Har ikke syklet rundt bygda på minst 40 år! Gikk helt greit. Sykling går jo faktisk greit også med slitasjegikta (artrosen) min. Jeg kan trå med hele fotbladet, da blir ikke bakerste stortåleddet belastet. Går jo greit med fingre (så lenge jeg husker å rette ut fingrene innimellom), håndledd, skuldre og hofter også. Men kjente litt i høyre kneet i dag, det har ikke plaget meg nevneverdig tidligere..
Synes det er supert med slike turer som ikke har fart og ytelse som mål.. Vi kooooser oss, tar tida til hjelp, mange små stopp, spise, prate, se, ta bilder, nyyyte! Bare roe sjela! :) Samtidig trimmes jo kroppen bittelitt, dobbel gevinst! :)
Eva svinger av hjem. Huset vårt er bak nærmeste stolpen.. Avkjørselen vår er ved trafikkskiltet der framme...
Gubben på tur heim fra Sortland fem-halv seks-tida i ettermiddag... Han kjører i tåke det meste av den timen det tar! Slik ser det ut i Skjerfjorden...
Vel hjemme så får han sol, vindstille og flott! Som vi har hatt det hele dagen! Vi bor i beste landet, i beste kommunen, i beste bygda og på beste siden av bygda! :) Tåka ligger bare uti fjorden og sier at "jeg er her", men plager oss ikke. Gir bare det lille ekstra til utsikten! :)
Rett i sør, mot Lofoten, ser det slik ut... litt tykkere tåke mot Lofoten, men det er laaaangt unna! :)
Ikke bare vi som er ute på utflukt i finværet, her er spor etter fly på tur.. :) :) Sommerfølelse å se slikt på himmelen! :)
Og siden Eva kjøpte gulrøtter på Prix fordi de skulle ha boknafesk og gulrotstuing til middag, så ble det til at jeg kokte gulrotstuing da jeg kom hjem... Lar meg jo lett inspirere! Det ble samme meny hos oss! :)
En flott dag som vil bli husket! Mye bedre enn fredagsvask! :) (fredagsvask er uansett ikke noe kjent begrep her i huset!). Det ble ei (lyn-) rask støvsuging av hovedetasjen etter middag, før TV-kvelden! :) Og nå er det helg: No more husarbeid! :) Tusen takk Eva! Jeg trenger slike "spark bak"! :) Og du er suuuper turkamerat! :) Det gjorde godt! :) Både fysisk og psykisk! :)
Gleder meg til neste tur! :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar