Heggedalen, søndagstur

Gubben ville visst på fisketur. Han lufta iallfall ideen. Forventet neppe noe positivt svar. Gråvær, vind, tåke, ca 10 grader... Jeg lurte først på om han bare "kødda", og ville "teste" meg.. Men skjønte nok at det lå litt alvor bak invitasjonen.. Jeg var noe tilbakeholden..avventende.. gav egentlig ikke noe svar..

Etter å ha fundert litt (en times tid eller så) så sa jeg at jeg kanskje kunne tenke meg å dra til Heggedalen en tur.. Vi kunne jo båle og steke fisk hvis vi fikk.. Bare å ta med det mest nødvendigste, panne eller alufolie, litt krydder, smør, tenkte jeg.. Joda, gubben var enig, så vi begynte gjøre oss klar...

Her er det fremdeles skikkelig gammeldags arbeidsfordeling på turforberedelser. Gubben ordnet som vanlig sekken med ved og slikt, fiskeutstyr mm. Jeg mat og sånn. Jeg måtte jo ta høyde for at det kanskje ikke ble noe fiskefangst, så tok med en pakke pølser. Tjukkpølser. Intet annet duger til pølsegrilling "her i huset"! :) Litt kaffe på en liten termos, og Marsmallows til dessert. Joda, ting under kontroll!

Avgårde. Vet ikke hvorfor, men for en gangs skyld tar IKKE Gubben gammelbilen. Er jo den vi bruker til sånn "Tur-bil". Skal opplyses at begge bilene er gammel nå (2003- og 2007-modell), men den gamleste går altså under navnet "Gammelbilen". Den andre er Quattroen! :) Mulig jeg fikk ei forklaring på hvorfor han tok Quattroen, men den gikk tvers igjennom hos meg isåfall. Men, altså, vi kjørte avgårde på den.

Ved avkjørselen og porten opp mot Heggedalen lurte Gubben på om vi skulle parkere der eller kjøre opp til der vi kan snu. Vi har jo nøkkel til porten, så no problem. Siden det var regn og tåke og klokka allerede var langt utpå ettermiddagen (ca 17), stemte jeg for å kjøre. Vi så gjorde. Skal sies at de aller fleste GÅR fra porten og opp, bare enkelte utvalgte (grunneiere) har nøkkel til porten, så vi er priviligert :) Kjekt når været er som det er.. eller helsa.

På hjemturen var vi enig om at vi tar Gammelbilen neste gang vi skal her.. Dette etter å ha tatt "nedi" tre-fire, kanskje fem, ganger. Et par ganger smalt det skikkelig enda han kjørte i sneglefart! Nå er nok begge bilene nokså fri for sånn deksel under.. Jaja. Skulle selvfølgelig hatt bilde av veien der vi kjørte. Det er knapt nok traktorvei. Iallfall ikke noe sted å kjøre med senket bil slik som vår..

Greit å gå fra der vi parkerte og opp. Klar til avgang:

Ble ikke overvettes mange bilder under turen, det regnet jo store tunge dråper det meste av tiden, og regn på linsa er ikke særlig morsomt. Kameret er ikke vanntett heller. Ingen bilder av sauene vi så på veien foran oss. De stakk ellers av, i god tid før vi nådde de, så det var nå greit.

Men tok iallfall bilde her. Her har nemlig "Søppelpolitiet" vært ...

IKKE KAST SØPPEL I NATUREN DA ER DERE NATUR-SVIN, står det. Skulle nesten tro det var en unge som hadde skrevet det (ikke minst fordi teksten INNI boksen har skrivefeil: Ikke kast SØPEL her!)

Verken langt eller tungt å gå opp til Heggedalsvannet egentlig. Med mine føtter vet man uansett aldri, men det gikk veldig greit opp til vannet.

Videre innover langs vannkanten ble det litt verre. Ikke bare er det foten som ikke tåler feiltråkk, feil belastning, at jeg sparker i noe, eller at jeg bøyer fotbladet for mye. I tillegg sliter jeg jo veldig med ubalanse. Det er ikke fotens feil altså. Det sitter nok i hjernen! :( Tar ofte overbalanse hjemme på kjøkken- eller stuegolvet. Ti ganger verre når jeg går i ulendt terreng. Det ble mange "overhalinger" på tur opp. Ikke er jeg så snop som i yngre dager heller til å ta meg inn igjen, men det gikk greit. Vi fant oss en plass nesten innerst i dalen hvor Gubben heiv seg i fiskinga mens jeg fiksa til ei grue å lage bål i.

Som alltid når vi har med ved til bål, så er det i den skikkelig gamle "ordentlige" ryggsekken. Er jo den som er Tursekken, med stor T!

Litt fiksing av utstyr før fisking kan starte :)

Var en episode som skulle vært på tape. Videotape. Eller.., egentlig så kan jeg vel være glad for at den ikke ble filmet ;) Gubben dro første ørreten i land. Jeg skulle ta den imot.. (man bruker ikke håv til sånn småfisk som er i det vannet). Vet ikke hvorfor, men som vanlig var hjernen min i sin egen trege verden, så jeg tok ikke tak i snøret som hang rett ned fra stanga med fisken i enden, men prøvde ta tak direkte i ørreten som hang og dingla. Først med ei hånd, så med begge hender! Surprise! Den var utrolig glatt! ;) Etter et par forsøk fikk jeg tak i den. Helt til den sprellet seg fri igjen. Nytt forsøk. På samme viset. Greide få halvveis tak i den, og prøvde holde mens den sprella og styra. Underveis fikk jeg den midt i ansiktet og mista den, fikk tak i den igjen og fikk den midt i fleisen igjen. Gubben hadde nok skikkelig underholdning av alle mine forsøk og alle ansiktsutrykkene mine. Tenker at Sylvi greier se situasjonen for seg når hun leser her :) Utrolig at man må misse så mange ganger før man skjønner at man må finne en bedre metode. Skulle ikke tro jeg hadde sett, eller tatt i en fisk før! Og jeg som stadig vekk gikk på fisketurer helt alene da jeg var barn/ungdom.. Ok, jeg tok det tilslutt. Hjernen koblet omsider delvis inn igjen når den bare fikk litt tid på seg ;)

Ja, det ble jo noen små ørreter. Endte vel opp med 6 som vi ble beholdt. Mange ble satt ut igjen, de var så små. Kunne sikkert brukes til sardiner i boks eller no sånt, men det orker jeg ikke bruke energi på. Det er mye fisk i vannet der, rett og slett såpass mye at det ikke blir stor fisk der. De største er såvidt spisestørrelse. Men det er jo moro at man alltid kan få fisk der.

Været var litt vekslende. Vinden løyet i blant, og tiltok igjen helt plutselig Regnet var der stort sett hele tiden, men mer og mindre.. Plutselig kom det et styrtregn med så store dråper at det spratt opp igjen av vannet. Det ble store bobler på vannet av det. Artig! :)

Ja, akkurat dèt var det ikke enkelt å få bilde av. Var jo bare såvidt jeg turte ta opp kameraet av lommen når det styrtregnet slik. Så det ble med dette forsøket.

Ja, planen var jo at vi skulle båle. Og bål ble det. Og fisk ble det jo også etter hvert. Men hadde jeg tatt med panne? Eller aluminumsfolie? Krydder og sånt. Slik som jeg planla i utgangspunktet! NEI!!! Det var ikke i mine tanker da jeg pakket sekken. Kun at vi måtte ha pølser i tilfelle vi ikke fikk fisk. Jaja. Vi svalt nå ikke i hjel iallfall! :) Jeg som kun hadde spist knekkebrød tidligere på dagen, fortærte TO digre tjukkpølser, Gubben nøyde seg med ei.

Ble nokså våt etterhvert. Måtte jo skylle hendene etter den fange-fisk-episoden, og greide da å få begge kofteermene under i vann. Ble kaldt også på føttene etterhvert. Hadde støvler på. Etter et par timer der oppe, pakket vi ihop og tok på nedtur. Tåka lå enda tykkere enn da vi kom.

På hjemturen gikk det høvelig greit. Noen ubalanse-situasjoner, veiving med armer og ekstrasteg for å ta meg inn, men gikk bra. Helt til vi kom på mere jevn vei. Der skjedde det noe. Noen har kuttet kvist, busker og sånn på veien der vi gikk, det var jo forsåvidt flott. Men det stod masse "stubber" (bare en cm eller to, maks tre, i diameter) på 5-10 cm høyde, igjen i veien. Jeg måtte hele tiden gå og se ned hvor jeg satte føttene. Vet ikke helt hva som skjedde, men fikk visst plutselig en sånn "kvist" som gjorde ei slags boomerang-vending og SLO til meg akkurat midt opppå det vonde leddet mitt på foten. Fy f... altså! Det gjorde vondt! Hadde jo ikke noe alternativ, så måtte jo bare gå videre, mens tårene rant. Ikke så farlig det da, tårene gikk jo i ett med regnet :) Og ingen utenforstående som kunne se det. Ikke første gangen det har skjedd at jeg får så vondt at tårene spretter.. Hvis jeg sparker såvidt i en stein, skjer jo det samme, tåa "stuker", det gjør supervondt, det er jo bein mot bein, ingen brusk som tar av. Man er ikke ungdom lenger, nei...

Der hvor "Søppelpolitiet" hadde skrevet sin beskjed ble det en liten stopp, jeg skreiv i boka som lå i boksen og smerten i foten slapp litt taket. Gikk rimelig greit resten ned til bilen. 


Her er vi kommet ned til bilen igjen. Dalen vi var oppe i ligger altså oppi der hvor tåka nå ligger..

 Noe "forpjusket sjurunge", hehe. Jeg så vel omtrent lik ut..

 Bare å hive av seg regnhyret! :)

Vel hjemme tar Gubben seg av ørreten. Men først må visst kniven slipes! 

Så hiver han seg i ørretstekinga. Jeg som trodde jeg hadde spist dagen dose mat, bare MÅTTE spise ilage. Det var STEIKE GODT!!! Igrunnen artig med tur i grisevær. Forfriskende og minner som garantert huskes! :) Sanker minner mens jeg ennå kan! :)  Takk for turen, Mareno! <3 :)