Blommenholm

Blommenholm

Vetten og Lynghaugtinden, med Sylvi, Sølvi og Mareno

Torsdag 29. juni
Da skal æ være fjellguide! Haha! :) Dét kan bli spennende!

Sylvi og jeg har lenge snakket om Vettentur. Været har ikke spilt på lag akkurat.. Så har blitt utsatt og utsatt på ubestemt tid.. Sølvi ytret ønske om å bli med, - supert! :)

Jeg har gått opp til Vetten èn eneste gang fra Brenna før, så spent på om jeg husker veien... Men nå er endelig avtalen i boks. Vi går søndag formiddag! Sylvi, Sølvi og æ! :) Værmeldingen ser ok ut. De kjører fra Strand 0915, er her hos meg (beregnet) i halv ellevetida ca, så jeg tenker avgang fra Brenna ca elleve..

Er inne på tanken om at vi kan gå videre fra Vetten hvis formen er ok og de andre to er med på det.. Gubben sier at man kan gå langs fjellryggen forbi Nåla og Heggedalen og så gå ned på Fjærvoll (innom Lynghautinden blir noe lenger). Det går "bare godt", mener han. Jeg har jo aldri gått der, så lurer på hvor man tar av da, for å gå ned på Fjærvoll..? Spør....  og får SVAR: - "Der er mange måta å gå ned til Fjærvoll på", sier Gubben, -" å DU blir helt sikkert å finne en ny"!!! :D Han snakker nok av erfaring! (jmf orienteringsevnen min, eller kanskje rettere sagt, mangelen på akkurat det. Har i stedet en helt egen og velutviklet evne til å gå meg bort/vill!).

Vel, håper i første omgang at jeg iallfall klarer finne fram til Vetten! Dèt er faktisk et mål som bør være innen rekkevidde! ... Selv for mæ!!! :) Opp og ned Vetten! Tommel opp, jeg går for det! :) - Her må man bare utfordre seg selv! Jeg skal gå på med "krum hals"! ;) :)

Som alltid er jeg like overrasket over de som stoler så mye på meg at de legger "skjebnen" i hendene på MEG! Stoler på MEG!! :D 

Vel, bortsett fra den gangen vi og et vennepar ble akterutseilt i Syden noen dager, så har det jo stort sett gått greit når jeg har stått for reiserute, billetter, klokkeslett og lign.. Men klok av skade (etter den nevnte sydenturen) så sjekker jeg jo alt alle veier... Opp og i mente.  Til Vetten vet jeg jo at det er mobildekning, så vi kan attpåtil tilkalle hjelp hvis det virkelig står om... SÅ... Tar sjansen! ;) :) :D

Æ tar ansvaret!!! :) Nå er det avtalt tur førstkommende søndag!! Værmeldingen er ganske så OK! :D

Lørdag kveld 31. juni
Kl 2141. Sølvi spør om det er tåke hos oss... Tåke? Nei, ikke antydning en gang! :) Jeg spør om HUN har tåke (Godfjorden).. Nei, sier hun, men når hun ser mot Sortland, så tror hun tåka kommer.. Vel, æ trur IKKE vi får tåke i Bø.
Bilde kl 02 på natta. Ser jo Lofotfjella! Kan ikke tenke meg at det blir tåke! Kan vel være i nordbygda, men det ser vi ikke herfra, og det bryr vi oss ikke om når vi skal gå tur på fjellet i sør og ha utsikt mot Lofoten. Tåka bruker vel ikke komme før etter etpar-tre dager med varme?!

Søndag 1. Juli
Våknet til helt klar himmel, strålende sol! :)
Sylvi og Sølvi ankom Ramberg litt før halv elleve. Etter først å ha kjørt litt "vill". De hadde visst vært på Steine, eller Straume eller no sånt, fortalte Sølvi (jeg tenker det var Straume). Det klarte de helt på egen hånd, UTEN meg som Guide!! :)

Det blir til at Mareno også hiver seg med på tur. Vanskelig  vite hva det trøblete kneet vil tåle, men har har jo lett opp en gammel stokk etter foreldrene, så tar den med seg for å avlaste litt. Med Mareno med på lasset føles det ikke så tyngende for meg å skulle være "Guide". Tenker Mareno tar den jobben! :)

Jeg hadde jo kledd på meg svarte tights og ei langermet ullskjorte over singleten, før Sylvi og Sølvi ankom. Sølvi hadde også tights, mens Sylvi kom i shorts! Det ble til at både jeg og Sølvi også skiftet til shorts. Siden Mareno er med og bærer sekk kunne jeg ta meg ekstra klær i stedet. 

Påføring av solkrem, med innlagt massasje, før vi går! Sylvi hjelper Sølvi (dette burde jo gitt meg et "solkrem-hint", men jeg var mer opptatt av å få dokumentasjon til bloggen, så akkurat hensikten her gikk meg helt hus forbi).

Jeg husker visst ALT denne gangen. Mobilen, kamera, ekstra batteri og minnekort, og ikke minst smartklokka som står i laderen til siste øyeblikk for å være fulladet ved avgang. Den bruker altså i meste laget strøm når den har innkoblet blåtann og div og skal logge div .. Begynner å bli lite strøm etter 4-5 timer da.. Den er gammel og nokså mett av dage..

Vi kjører til Brenna og starter å gå. Så vidt startet, så møter vi på ordføreren og fruen. Blir en liten prat før vi går videre. Spurte ikke om de hadde vært bare på Losjehytta eller om de hadde gått helt til Vetten. De har iallfall vært litt tidligere "på'an" enn vi. Men så har jo vi med oss et par stk som har kjørt helt fra Godfjorden og Sigerfjord for å kunne gå ilage oss!

Veldig mye folk i marka i dag. Ikke rart. Første skikkelige sommerdagen vi har hatt i år! Ikke bare sol, men også fin-fin temperatur! Og søndag og fridag for de fleste. Og turister i tillegg! :)

Vi møter en som kommer joggende, eller nei, løpende er nok ordet, nedover.. At han orker blir det kommentert. Vi er alle enig i at det er mye bedre å ta det med ro. "Ja, æ får nu me mæ mykkje meir når æ går sakte enn hvis æ sku springe", sier jeg.  - "Korsn veit du det? -Du har jo ikke prøvd (å springe)", sier Mareno tørt! Hehe, han har jo et poeng... ;)

Blir mange små stopp. Mareno skal vise og fortelle. De andre stiller spørsmål. Hva ser vi der? Hva heter det fjellet? Ja, han er nok mye bedre guide enn meg. Vi blir tatt igjen av de som er raskere enn oss.

Tror det var Sølvi som lurte på om det er slanger her... Ja, det kan det være, mente Mareno. Haha. Lissom. -Ja, sist vi var på tur så vi noen digre slanger, forteller Mareno. Han ble vel ikke særlig trodd på det da. Ikke før han fortalte at de var 6 tommer tykke, og at det var arbeider med vannledning som pågikk. Ja, det stemmer jo, i Spjelkvågen, da vi gikk Kyststien. 

Møter også Marianne, som jeg tror Mareno og jeg møtte sist vi gikk til Vetten også. Hun er også av de spreke, som har et helt annet tempo enn oss.

Og plutselig kommer det kjente som også når oss igjen! Som vi alle fire kjenner! Oddrun og Leif Sigurd har kjørt fra Sortland for å gå til Vetten.

Vi går ilag opp til Losjehytta. Her skriver vi oss inn i boka. Det hører liksom med! :) Når vi etterhvert går videre går vi seks ilag et stykke, men etterhvert drar de to andre ifra og blir borte for oss.
 Mareno forteller. Litløya og Værøya.. hus, tufter, telefoni mmm... Stokken er god å ha. Å peke med! ;) :)

Vi ser en del multeblomster på tur opp. Og lurer selvfølgelig på om det blir mye multer i år. Kommer jo an på pollineringa, mener jeg. Ja, været, kulda, og insekter nevnes det.. Og Sylvi nevner at det kommer jo også an på om det er bare hun- eller hannblomster, eller ei høvelig blanding. Mareno tror det sikkert kan gå bra uansett, " i disse Pride-dager"! :)

Begynner komme ganske høyt her.. Det blir brattere.

Det er siste biten opp til vettenbua som er den bratteste. Og ganske lang synes nå jeg. Her merkes nemlig syra i beina ganske så godt... Så godt at jeg ikke tenkte på å ta bilde i verste oppstigninga! :) 

Men så er vi oppe! Har brukt ganske nøyaktig to timer. Og der treffer vi Oddrun og Leif Sigurd igjen der de sitter i solveggen på Vettenbua. Her blir det en liten matpause på oss. Det fortæres brødskive, egg, banan, kaffe og div.

Også andre kjente kommer. Astrid og Roy fra Nykvågen med deler av familien, her er tre generasjoner Korneliussen :) Minsta er nok bare noen måneder! :) Burde vel tatt bilde av dem, siden Astrid bruker lese bloggen min! Hun kommenterte det tilogmed der og da. Men gjorde ikke det. Next time! ;)

Sylvi, Oddrun, Sølvi og jeg skriver oss i boka, og jeg sikrer meg bilde av TellTurkoden i boksen like bortenfor bua.

Masse folk på fjellet i dag, som sagt. Her pauser de fleste ei god stund i finværet før de tar på tur ned igjen.

 Utsikten skal nytes. Det skal tas bilder og spises litt. Og bare kose seg! :)

Mens vi nå står oppå Vetten, peker Mareno og spør om jeg "ser den der"? Jeg ser bare noe svart langt borte på en stein. Prøver zoome inn med kamera for å se bedre. Men vanskelig å se i displayet i det skarpe sollyset... Men jeg føler meg sikker. " Det e ei ØRN!" Tørr kommentar fra Mareno igjen: "Det e isåfall den første ørna som bræka"! - Ja, det var altså en sau.

Og bildet jeg tok, viser jo det klart. Men det så jeg først etter hjemkomst! :) Men dere er vel enig i at på veeeeeldig lang avstand kunne dette se ut som ei ørn ? ;)

Jeg lufter ideen om å gå videre til Lynghaugtinden. Da må vi gå tilbake samme vei, siden vi ikke har plassert ut noe ekstra bil et annet sted (ellers kunne vi gått ned i Føre eller Gimstad). Både Sylvi og Sølvi er med på det og Mareno sier det går fint med kneet, så da går vi videre. Her har jeg aldri gått før. Ja, muligens i min barndom/oppvekst, gikk litt i fjellet da, men husker jo ikke hvor (bortsett fra Svathatten og Veatinden). Oddrun og LS vil ikke være med, de skal gå ned igjen.

Ca 20 minutters pause her. Vi starter å gå. Og like bortenfor Vettenbua, der skiltet som viser vei til Lynghaugtuden står, kom faktisk noen av familien Korneliussen med på bildet oppdager jeg nå. De har nok flyttet seg litt mer i skjul for vinden. Vet ikke hvor Astrid har gjemt seg, men Roy er iallfall med! :)

Fint og lett å gå, noe både Sølvi og Sylvi kommenterer flere ganger. De likte tydeligvis den løypa vi går i dag!
 Sylvi lar seg begeistre av utsikten, trygt plassert liggende på steinen! :)

Litt mer nærbilde.... :D (jeg syntes dette ble et blinksudd av Sylvi, fantastisk ansikstsuttrykk!)

Se der, sier Sylvi og peker (ulldott)! Ja, det er ei "ørnefjær" svarer jeg! :) Latter igjen!:)

Lenger fram treffer vi på flere "ørner". Denne kom rett til meg og kom for nært til at jeg fikk noe ordentlig bilde av den.. Men da Sylvi tok over kosinga fikk jeg knipset litt..

 Flere sauer (ja, må vel bare etterhvert bare bite i gresset og kalle "en spade for en spade"! :)

 Denne lurer på hvor den skal ta veien... Litt farlig å gå utpå kanten der det har rast ut, kanskje...

Kan bli varmt også for dyrene når sommeren endelig er her! Da er det kjekt med store steiner å finne skygge bak.
 Sølvi er minst like redd for høyder som meg, så hun holder seg godt innafor kanten.. skeptisk...
 
 Dette skiltet dukker plutselig opp... "det sku de ha visst, de som spiller fotball"! sier Mareno!

Sølvi holder seg fremdeles til "indre bane" :)

Spikkarheia! Her er det ganske så skrint ja. Men fortsatt fint å gå! :)

Er jo satt opp litt minivarder og røyser for å markere hvor man skal gå.. (eller kanskje bare til pynt!). Noen kommenterte denne "píken" som stod opp her... Jeg mente at ja, hvis det var en pík da, jeg syntes den minnet litt om et sånt.....?????? kom altså ikke på ordet.. men.. langt om lenge, tilslutt så kom det: Fallossymbol... - Ja, det va hodet som streika igjen, sa jeg. - Nei, sier Mareno, det er ikke hodet det er noe i veien med, det er fantasien din! :)

Mareno peker og forteller..

Så ikke all verdens med dyr på turen i dag. Men denne heiloen fikk jeg tilogmed bilde av (om ikke helt klart pga zooming). En liten fining! :)

Artig å oppdage snø her. Men den ligger for "ugjestmildt" til, til at jeg kan gå ned og lage snømann! Mareno viser fram Machupicchuhatten sin! :)

 Noe bratt her ja... Jurmannen nedi der et sted..

Nå har Sølvi fått blod på tann, og labber i vei! :) Hun har tydeligvis målet i sikte nå! :)

 Ja, vi andre følger på...

Skriver oss inn i boka. Og jeg skjønner ikke at det skal være så vanskelig å få på lokket igjen. Har jo sånne bokser selv, men sånn klipsekanter.. Omsider oppdager jeg at jeg har satt på lokket med innsiden ut.... :)
 SÅNN skal det være.  Ikke så rart da likevel, at jeg plagdes! :)

 Fantastisk dag!

TellTurkassen står litt nedenfor den andre. Her er det litt ly for vinden. Foto: Mareno

Så må vi jo selvfølgelig ha en Selfie, slik at alle fire kommer med på samme bilde. Dette la jeg ut på Facebook da vi var der, mange syntes visst det var et bra bilde. Eller aller helst morsomt bilde! :) Iallfall fikk det mange "likes"! Ja, en Glad gjeng, var det!

Så er vi klare for tilbaketur. Vi starta å gå kl 11, nå er den 1530. Fire å en halv time hit, med pauser altså. Ca et kvarters pause her. Får se hva vi bruker ned igjen... Går forhåpentligvis myyyye raskere..

Jeg ble litt fasinert at fjellet her da vi gikk opp, så vil ha et par bilder til.. Skulle tro det har vært jordskjelv, så noe av fjellet bare har "forsvunnet" og et par murer står igjen mellom hullene. Mareno stiller opp.. På tur å gå helt opp på den steinen der... Sølvi liker det ikke, -"Du kan ras", sei ho. "Nei," sei Mareno, "æ har jo staven"! .......
.... "og så har æ jo denne", sier han, og drar raskt fram en reflex fra sekken! :)

Sølvi begynner å få problem med knærne når hun går i nedoverbakke . Utrolig nok så går det ganske så fint med både meg og Mareno. Så Mareno låner henne staven sin. Det hjelper på.

Men så er det jo også et stykke vi faktisk må gå i oppoverbakke igjen. Sylvi sier som ei venninne av henne (Merethe?): Åsså gå OPP når man skal gå NED!!!!

Nærmer oss Vetten igjen. Vi har jo tenkt at vi kan gå forbi den litt lenger ned, unngå å gå helt til toppen først, men vi finner ikke noe sti/skilt som viser at det er en vanlig snarvei.. Finner tilslutt en sti, nokså tynn og svak. Kanskje bare en sauesti... Mareno mener den skal vi gå. De andre er visst enig. Så da går jeg den stien. Samtidig som jeg kommenterer at jeg har nå (dårlig) erfaring med disse "snarveiene" til Mareno fra før av... Ja, det er derfor vi lar deg gå fremst, sier han.

Lenger fram møter vi på en saueflokk igjen. Se! sier Mareno, kanskje du rekk å ta bilde av de før de letter! :)

Etterhvert kommer vi faktisk inn på den ordinære stien igjen, så da ble det faktisk en snarvei. En bitteliten. Vi er ikke langt under toppen på Vetten.

Sølvis ble verre i knærne dess mer nedover det gikk. Her er det jo ganske bratt. "Fikk æ rar gange", spør ho. "Nei, bare avansert gange", sei Mareno.

Jeg har det jo med å komme i ubalanse, og jeg snofler både titt og ofte. Eller sparker skotåa rett i steiner selv om jeg ser de.. Balanse og koordinering er så som så. Hadde nokså akkurat fortalt Sølvi om dette. At det tilogmed hender jeg holder på å ramle midt på stuegolvet heime. Sølvi går like bak meg og sier ett eller annet som jeg skal til å svare på. Jeg snur hodet litt...og ramler så plutselig rett på magen, så lang jeg er (litt begrenset lengde da altså, men iallfall strak ut!). Sølvi ble visst nokså forvirret, -jeg bare forsvant liksom! :) Her var jo ikke noe å snuble i, så dette var nok et helt sånt typisk "ramle på flatmark".. Heldigvis nokså mykt underlag, så slo meg ikke. Og berga kameraet som hang rundt halsen. Da ble det jo bare moro! :) Veldig moro....

Her ligger jeg "avkjikna" og ruller meg i latter. Flirer så jeg har vondt i magen! :) Sylvi har satt seg på kne, flirer hun også! Men en meter lenger fram, så hadde jeg nok truffet den steinen som ligger der.. Foto: Mareno
Sølvi hjalp meg opp. "Den halte lei den blinde" ;) :) Jeg fortsatte å le lenge etterpå. Klarte stoppe, så starta det på nytt igjen flere ganger..  Foto: Mareno

Sylvi må innom doet ved Losjehytta, ...

.....og Mareno tar seg en liten hvil.

Sylvi ble veldig overrasket over denne hvilebenken, hun hadde ikke lagt merke til den da vi gikk på tur opp!
Her har det vært mye vann i sving. Stien er iallfall en halvmeter dyp.

KL 1805 er vi nede på parkeringsplassen igjen. Vi har altså gått ca halvanna mil. Jeg setter stadig nye personlige rekorder. Fantastisk! :) 7 timer har vi brukt. Hvorav 4,5 helt til Lynghautinden og 2,5 ned igjen. Men tiden går igrunnen fort når man er i så trivelig selskap. Det har vært mye liv og latter. Virket som "gjestene" våre har trivdes!

Kjente hoftene ikke likte seg helt på slutten, men gikk helt fint med både føtter og hofter igrunn. Men var glad da vi var nede likevel. Merket jeg var sliten.. Antydning til gnagsår på en hæl, og en negl på ei tå som var vond. Alt til å leve med.

Vel, hjemme igjen ble det kaffe, brus, suksessterte og gulrotkake på verandaen, før Sylvi og Sølvi tok på hjemtur i halv åttetida.

Som Sylvi sa før de dro: "Dette va det æ kalle en snill søndag"! Ja, jeg er enig, en helt fantastisk flott dag, som vil huskes med glede! Tusen takk for følget begge to! :) 


På kvelden ser jeg slik ut... Det var da jeg kom på at Sølvi jo smurte seg med solkrem før vi dro...

Vi startet å gå ved den hvite rundingen. Strekningen mellom de to rundingene er bilturen hjem (kjøring)

Ja, vet ikke om alt dette stemmer, men sånn ca vil jeg tro..

Da spørs det hva som blir neste tur. Dagene går jo ekstra fort nå på sommeren. Så mye som skal gjøres, mange som skal treffes osv. Men må jo klare et par turer til vil jeg tro.. Gav jo litt mersmak denne turen..

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar