2017 29. mai. Jørlandsdalen. Årets første TellTur

29. mai Til Jørlandsdalen
Oppdaget jo plutselig at Telltursesongen var i gang igjen. Har ikke de store ambisjoner, men gikk jo noen turer i fjor og siden jeg nå føler at endret medisinbruk gjør artrosen (slitasjegikt) min mindre plagsom, så kan det jo hende at jeg klarer litt fler turer, og/eller litt lengre turer. Gikk jo bare de korteste i fjor. Og noen ganger var det med nød og neppe jeg greide fullføre ved egen hjelp..

Hadde iallfall klart at starten i år måtte bli forsiktig. Så foreslo for gubben at vi gikk til Jørlandsdalen. Kort tur, fin vei å gå. Dette også med bakgrunn i at jeg jo har kjøpt meg nye sko. Det er jo ikke alltid at det å gå inn nye sko går bra.

Disse BØR være bra. Dyre sko, som er beregnet på løping i terreng, så de har maks demping, og det kjennes som at de passer perfekt, iallfall på golvet hjemme. Ingen stramming over vondleddet og ja, de kjennes perfekt! 

Ikke lang tur, ikke tung tur. Går litt oppover, men "vei" å gå på hele veien, så helt greit for de som ikke liker ulendt terreng. Men så er det ikke den fineste Tellturen heller. Denne veien her er jo ikke noe fin iallfall. Inngrep i naturen som ikke er gjort pent.

Ikke veldig fin utsikt denne veien heller. Kanskje særlig nå, såpass tidlig på våren. Eller, det er jo straks juni da, men det er jo sein vår i år.

 Video: En liten sildrebekk gir iallfall godlyder som er rekreasjon å høre på..

 Det blåser ganske friskt, så jeg fikk jo et høvelig forblåst selfie her! :)

Det er kassen ja! Sti de siste meterene fra veien. Veien fortsetter forresten videre hvis noen har lyst å gå lenger. Det får vi gjøre en annen gang heller. Men tror ikke det er Tellturkasse lenger opp...

Mareno sjekker innholdet. Hvis man er riktig heldig kan man finne gavekort fra en eller annen bedrift i kassen. Sånne "gaver" legges ut i ny og nè for å lokke til mer turgåing..

Så blir omgivelsene viktigere og kikkerten letes fram. Marenos varemerke på tur. Viktigere enn kamera for han da.

BEVISET på at vi har vært her. Ja, skrev jo i boka også, og så der at vi var her i august i fjor. Brukte 24 minutter opp, det sier vel at det ikke er særlig langt.

Tar oss en liten kaffekopp her før vi starter på nedtur igjen. Mareno hadde med sitteunderlag til meg.

.. Som vinden tok da jeg reiste meg opp for å ta noen bilder. Det blåste jo rett på vannet selvfølgelig. Og fikk ikke bilde at det i luften heller! :(  På vannet flyter det godt, men kommer ikke helt inn til land igjen, for der vokser det gress i vannet som stopper det...

Mens jeg plages med den å få den der h@%"¤#!)/s selfiestanga parret med mobilen (blåtann) har han vært og fiksa seg ei grein og med den fått tak i sitteunderlaget. Jeg oppdaga ikke operasjonen før han kom tilbake med det.

Når jeg zoomer inn litt midt i bildet over dette, så ser jeg snøflekkene bak trærne. Kunne gått bort dit og kastet snøball, men giddet ikke. I stedet tar vi på nedtur igjen. Det går noe fortere enn oppover. Selv om vi nå har vinden i mot.

Straks nede igjen. Noe av veien vi har gått vises som et langt sår i landskapet. Nei. Ikke fint! :(

Ja, der står bilen og venter på oss. Da er det bare å dra hjem og lage middag! :) Så får vi se når og hvor neste tur går.

Og skoene? De funket bare godt på dette underlaget iallfall! Så får vi se når det blir mer ujevnt underlag på en annen tur! :)