Vetten-tur med Tone og Theodor, søndag 24. juli

Trodde det var bare to år siden jeg var på Vetten sist. Måtte sjekke i bildene mine. Det er faktisk fire år siden jeg gikk dit ilage Marian! Faktisk fire og et halvt. Vi gikk 28. jauar 2012. Helt utrolig, det var nesten ikke snø på/i fjellet. Men det var vel et av de mange årene hvor ikke snøen/vinteren kom før i februar. Sånn var noe av utsikten fra Vettenbua den dagen, tatt gjennom (skittent) vindu. Var kanskje ikke første dagen vi så sola det året, den var jo tilbake hos oss et par uker  tidligere, men her var iallfall været i sol-humør! :)

Føttene var vel ikke helt gode da heller, men er iallfall vesentlig forverret siste par åra, spesiellt siste året, så nå er det bare å komme seg til toppen mens man fremdeles kan. HVIS man kan...

Ja, er litt usikker på om jeg fremdeles kan, så dro på det da Tone ville ha meg med.. Men det blir å gå i sneglefart bedyret hun. Eller Theodor-fart som hun betegnet det som. Siden han skal være med. 10 år og går i sitt eget tempo. Og jeg lar meg jo utfordre. Er jo lett impulsiv når det gjelder sånne ting. Særlig på en lørdags kveld/natt...etter noen rødvin, vi feirer jo Gullbryllupet til tante og onkel (Tones foreldre). Dog med forbehold...æ love aldri ting æ ikke vet æ kan holde..  Men ja, det fristet jo. Veldig. Så det var vel bare å prøve? Sa kjekt ja til å prøve iallfall! :)

Det var dagen før.. Så var dagen her. Og det dukket opp PM søndag morgen.. Om jeg blir med på tur? "Årets sneglefart-tur".. Ja, vil fremdeles være med. Men er mer skeptisk.. Hva har jeg gitt meg ut på? Men kan ikke trekke meg nå.. Jeg står på til det smeller (og det har jo gitt meg noen smeller..). Men det går vel som oftest bra? ;)

Har husket giktmedisinen. Og dobbeldose smertestillende. Og tar med ekstra. Håper det skal holde. Og at jeg ikke tråkker forkjært.

Jeg prøvde ymte frampå at vi/jeg kunne jo kjøre opp til Skytterbanen. Vi skulle gå opp til Vetten den veien. Det er jo et stykke å gå til Skytterbanen også.. Men det agnet tok hun ikke i på. Neida, vi går.

Jeg har ikke gått opp den veien før, har bare gått opp fra Mehaugen, via Losjehytta. Blir en ny opplevelse med annen vei opp.

Ja, er jo greit å gå etter veien. På turen til Skytterbanen fikk Theodor øye på en larve på veien....

                                                                       Den måtte studeres... 

..... Nøye!

Fra Skytterbanen er vi i "marka"!

 Passerer ei lita bru.

Første skilting! Fine skilt viser vei i alle "kryss" oppover mot Vetten. Men ikke helt riktig bokstavering alltid.. Flere blir feil enten man "leser" de på bokmål eller dialekt. Trol.... :)

Theodor finner moden blåbær. Noen ikke så modne, de var litt sure erfarte han :) 

Her oppdaget han et lite "Knerten-tre".

Med tilhørende "skjegg". Bart måtte selvsagt prøves ut. 

Og skjegg! :) 

Veiskille nr to. Vi ser tåka ligger lenger opp... 

Theodor fant ei fjær, hvilken fugl har mistet denne? Rype, orhøne eller... Skulle jo hatt med Mareno, han kan mer om fugler.. :)

Så går vi inn i "Eventyrskogen". Theodor husker han har vært her tidligere. Et par år siden. Da var det leting etter skatten! Og søskenbarnet hans gjemmer fremdeles på "diamantene" hun fant.

 Skilt nr tre...

Og fire...

Myrull og spindelvev med regn i, lager fine dekorasjoner i lyngen

 Vi oppdager en multeplukker langt borte i tåka... Så ut som hun hadde funnet en del..

Vi var ikke så interessert i multa, men plukka en liten neve langs stien, bare for å smake. :) 

Ser ikke veldig sannsynlig ut at vi kan få noe utsikt når vi kommer på toppen. Det blir hvitere og hvitere.... 

 Skilt nr fem... Samme "forfatter" tydeligvis som alle de andre.. :)

Og nr seks...

Theodor tar seg en liten pause i tåkehavet.. 

Joda, det blir nok litt multer her. Tenker at de alt er plukket før jeg får lagt ut turen i bloggen. Så da røper jeg vel intet hemmelig :) 

Rypa på steinen til høyre i bildet, sprang fremfor oss ganske så lenge, med fire-fem-seks unger på slep. Prøvde ta bilde av de, men i tåka greide jeg ikke se hva jeg fikk i linsa.. Mora sprang etter hvert ut av veien, men ungene skjønte ikke at de burde følge på. Men langt om lenge tok også de av fra veien. Da tok mora en pause her. Og jeg fikk tid til å zoome inn litt og knipse :) 

 Videre oppover ser vi fremdeles tåka..

Men oppdager at det plutselig letter litt når vi ser nedover. Ser jo plutselig litt av havet! :) Ja, etter ei stund kan vi også skimte litt av selve toppen, Vetten. Men vi har fremdeles selve innspurten, det bratte og mest steinete, igjen. Vil tåka lette mer eller tilta igjen før vi kommer opp? 

Theodor liker å klatre på store steiner og springer i forveien, vi kommer pustende og pesende langt bak.. Iallfall jeg er "pesende" :(

Foten plaga meg ganske mye ei stund på oppoverturen, men jeg tok en tablett til, og da gav det seg ganske fort. Så med vanlig forsiktighet for ikke å bøye den for mye, så gikk det ganske så bra. Å gå nedover er ikke så belastende, så når jeg først er kommet meg opp, skal nok nedturen gå bra. Og jeg har jo mer smertestillende! :)

 Vettenbua! Theodor hviler ut på benken. Det ble ingen annen bakgrunn/utsikt enn tåka...

Tone må også hvile litt og nyte "utsikten"! Den er jo egentlig fantastisk! Men ikke hver dag, som vi ser...

 Selvfølgelig må vi også inn i hytta en tur, så vi får skrevet i hytteboka. Theodor tar seg god tid og er nøye. Dette er jo nærmest ei høytidelighet :)  

Der fikk jeg meg en Telltur igjen. Hadde aldri tenkt æ sku gidde å registere mæ på sånt, men da æ registerte at æ hadde vært flere ganger på Tellturmål uten å registere mæ, så fant æ ut at æ kunne jo like godt gjøre det. Bare for å ha kontroll for meg selv. Er nok for lengst kommet forbi den tiden (helsa) at æ kunne hevde meg på noe vis. Men gir jo mestring for seg selv å tøye egne grenser. :) Så nå har æ seks Tellturer (bare registrert 5 av de, sjekket ikke Tellturkoden til Vikan, så må vel gå dit en gang til).

 Ikke all verdens høyde over havet, men omtrent like anstrengende som da vi var på 4500 moh i Kina. (da var det fly, buss og taubane og bare gåing noen hundre meter i trapper siste biten).

 Så er vi på tur ned igjen. Tenker det går litt lettere :) Farvel til toppen!

 Tåka er dog like tykk 

Denne lå på en stein, vi så den på tur opp også. Noen har tydeligvis blitt svett på turen.. Noen som savner den? Hvis ingen har tatt den, så ligger den der fremdeles :) Størrelse L eller XL hvis jeg ikke husker helt feil.. 

Theodor hørte sauene. Og gikk etter de. Ikke helt enkelt i tåkehavet. Men han fant veien tilbake til oss også. 

Vi er kommet ganske langt ned, og det ser litt bedre ut. Ser såvidt havet igjen.. Og denne som står og ser på oss. Han avventer ei stund før han søker dekning i krattet ved siden av veien. Eller HUN.. det er nok ingen vær, nei. Hadde jo et lam også :)

Ei død spissmun, midt i veien. Theodor som sprang i forveien, hadde ikke lagt merke til den. Kanskje like greit..?

Tone på tur inn i Eventyrskogen igjen.. andre veien

På nedturen, ganske langt ned altså, så fant vi litt kantarell. Ikke store. Men små er bedre enn ingen, eller? Midt i stien, så ville de vel uansett ikke ha så stor framtid... Så Tone plukket, først i hånda. Så fant hun fram en liten boks fra sekken og plukket i den. Den ble faktisk ganske full. Neida, ikke så mye, men fint til litt kveldsmat. Stuing på ei skive eller to.. Jeg kunne få det, mente Tone, hun spiste ikke sopp..  Gjett hvem som glemte soppen da jeg dro hjem? :(

Tone tok en og anna avstikker for ei multe eller to også. Var mest kart her. Eller, var mest ingenting her nede. Var mer både kart og multer lenger opp på fjellet.

Her oppdaget jeg en snegl. Ja, det er jo utrolig hva man får med seg når man er nødt til hele tiden å se ned for å se hvor man trør. Ser nok mere sti og det som befinner seg der, enn utsikt, når jeg går tur i marka. Theodor var også her i forveien, og fikk den ikke med seg..

Endelig kommet så langt ned at vi kan se mer enn skotuppene! Men langt fra samme utsikt som vi ville hatt om det var klart da vi var på toppen.

Nærmer oss utganspunktet, skytterbanen. Vises ca midt i bildet, bittelitt til venstre... Derfra er det bare "beinveien" til tante og onkels hus...

Skal nevnes at vi hadde både drikke- og spisepauser på turen, men de ble ikke dokumentert..

Siste del av turen, og "beinveien", den som gikk på asfaltveien fra Skytterhuset og ned til tante og onkels hus, gikk saaaakte... Theodor liker ikke at det blir kjedelig. Flatt er lik kjedelig. Så da ble han hengende etter. Vi måtte vente flere ganger. Men tror vi alle tre var vel fornøyde da vi var fremme og kunne innta sofaen! :) Æ ble ikke værende så lenge, skikkelig avslapping ble det ikke før jeg var hjemme igjen Men da kunne jeg virkelig kjenne på at jeg hadde gjort en innsats. For både fysisk og psykisk helse! :) Føltes godt! :)

Må vel nevne helt til slutt at Stian, sønnen til Tones bror, sprang opp på Vetten dagen før. Han brukte ca en halv time fra Skytterbanen og opp. Vi brukte godt og vel fire timer tur/retur!!!! Så det var både sneglefart, Theodor-fart og Lisbeth-fart på en gang! :)