Kusinefjelltur på sommeren er blitt tradisjon. Hvert år når de er på ferie her nord blir det fjelltur med mye prat og mange stopp! Så fin måte å møtes og ha samvær på! :)
Så også i år. Men ble kun kusine Tone og meg i år. Marianne hadde en vond ankel og klarte ikke fjelltur (men fikk besøk av henne før hun dro sør igjen, så "treff" ble det iallfall).
Jeg plukket opp Tone hos tante og onkel (der hun bor i ferien) sånn i middagstida og vi kjørte til Brenna, utgangspunktet denne gang. Selvfølgelig brukte vi munnbind i bilen.
Og ja, etter hvert er man jo blitt så vant til å bruke munnbind (vel noen av oss) så jeg tenkte ikke på å ta det av da vi hadde parkert og startet å gå...
Møtte etter litt noen som var på tur ned, først da gikk det opp for meg at jeg fremdeles hadde munnbindet på! Haha! Tone hadde visst heller ikke lagt merke til det.. (hun hadde tatt av sitt). Jeg tok det av øyeblikkelig, men måtte ta det på igjen da de andre var passert, bare sånn at vi fikk ta bilde!Så oppdager vi noen som kommer bak oss. Det er faktisk "kjentfolk", også de på ferie her (den ene er sønnen til Tone)Siste kneika er ganske så bratt og lang.. Føles lang iallfall! :)
Så ble det 20-30 minutt pause der oppe. Satt inne i hytta mens eneste regn-eligen vi opplevde kom..
Nedturen gikk adskillig raskere enn turen opp. Ikke uventet. Kjente på kroppen da vi nærmet oss parkeringa igjen at dette var akkurat passe tur for meg med min form nå for tiden.. Gikk 8,5 km og fikk pratet mye på den tiden det tok :D
Takk for turen Tone! :)