Vikan, med Astrid

Søndag 14. august
Jeg HAR jo vært i Vikan i sommer. Tellturmål. Men det var før jeg registerte meg på Telltur.no. Så for å kunne få registrert den turen, må jeg ta en tur til dit slik at jeg får Tellturkoden som står på et ark som ligger i postkassen.

Gubben har arbeidshelg, så jeg spør naboen, Astrid, om hun vil være med. Det vil hun. Er jo en nydelig sommerdag. Men på èn betingelse, sier hun: At hun får spandere softis på meg etterpå! Hvordan kan jeg godta det? Jeg som skal til Syden om ikke lenge og prøver slanke meg? Vel, måtte jo bare godta det da (ikke særlig motvillig, må innrømmes..)

Underveis til Straumsjøen (Handkleppan) som vi skal gå ifra, kjører vi forbi min mor som har parkert ved veien i Skjæringa. Hun er akkurat på tur inn i bilen. Vi måtte jo stoppe og slå av et par ord.. Hun er akkurat kommet ned fra Heggedalen, har sett etter blåbær (og kanskje multe), men det var det lite av... Jaja. Vi skal nu bare gå tur til Vikan for å finne Tellturkoden! Bryr oss ikke spesiellt mye om verken blåbær eller multer..

Vi kjører videre. Parkerer og er klare til å gå.

 Skal bare gå aller første del av Kyststien

 Fikk ikke helt riktige vinkelen slik at Trollet kom ordentlig fram. Får ta det bedre en annen gang..

Første delen går på veien som fikk til siste husene her en gang i tiden..

Står fremdeles bygninger her, selv om det ikke er noen fastboende. Dette gamle fjøset med fin steintrapp til utedoen..

Og det tilhørende huset. Egentlig et fint hus, hvis man greier se bort fra bla eternitten. Kan iallfall bli et fint hus med litt restaurering.
 

Skjønner meg ikke helt på denne muren.... men er vel ei slags innhegning... Ei nyere hytte til høyre, veien slutter her, bare sti resten av veien ut til lykta i Vikan.

 Men steingjerder er her fler av, som står fremdeles..  noe av de iallfall
 

 Her også... 

Så oppdaget Astrid blåbær ved stien... Nam-nam! :) Stor og fin. Skulle jo hatt med spann/bøtte... Det har vi ikke. MEN! Jeg har jo et par plastposer i en lomme. En liten og en litt større. Har ligget der fra en annen tur, i tilfelle jeg skulle få bruk for de da.. Vi begynner plukke i hver vår pose. Astrid plukker som vanlig mye mye raskere enn meg. Og siden ho hadde den minste posen, så fyller ho over til meg etterhvert. Ja, hun mener hun har bær nok, ikke  plass til mer i fryseren, så da er det jo greit :) Veldig greit, - for meg! :)

Vi tenker at det ikke er lurt å gå med posene med blåbær helt ut til lykta, da blir det vel sylte før vi er tilbake igjen. Så vi finner skjulested for posene. Bare å håpe at vi finner de igjen på tilbaketuren. Jeg stoler på Astrid. Men tar bilde av skjulestedet i tilfelle det blir problem.... (mellom disse to steinene, skjult under bregnebladene!)

Framme ved lykta. Fant Tellturkoden i boksen og vi skrev oss begge inn i boka. Da er det softis neste..

Vel, vi må jo ikke glemme bæra.. Men det gikk greit, fant plassen og bæra og alt er bare velstand :)

Kjørte til Shell Straume for å kjøpe softis, - og de hadde IKKE!!!! Tror det var feil med maskinen, en del de ventet på, eller hva det var, har nok fortrengt forklaringa, vi ble så sjokkert! :(

Men da var det bare èn ting å gjøre, kjøre ei mil ekstra til Bromles Kiosk for å få softis der. Yess! Bromle hadde softis, dagen berga! :)

Jeg foretrekker varianten med sjokoladepulver. 

Hadde ikke regna med matauk i dag, men det ble etpartre liter båbær, og så er det litt i et spann fra dagen før.. Synes det ble god uttelling, både turmålskode, blåbær og softis! :)Takk for turen, Astrid! :)