Jørlandsdalen og Øvervatnet

Søndag 28. august
Ikke så verst vær i dag. En og annen liten skur, men fint og solgløtt for det meste..

Og jeg har jo oppdaget at det finnes noen TellTurer til som ikke er toppturer. Gubben nevnte de i går. Kanskje vi kan ta en liten kort en? Gubben styrer med så mye. Terrassevask mm. Men langt om lenge våger jeg "gripe inn" og spørre... Joda, han er med! :)

Vi har et par-tre turer å velge i. I noenlunde samme område. Han har heller ikke gått TellTuren til Jørlandsdalen. Vi satser på den. I dag har vi ikke mer pølser, så vi legger ingen planer om middag underveis. Og turen er så kort, halvanna kilometer, at det skal uansett ikke være noen fare for liv og helse når det kommer til mat! :) Denne gangen har jeg sikret meg "dop", både i forkant og med meg! :)

Vi hiver oss i bilen og kjører Jørland. Vi roter litt før vi finner frem til hvor vi TROR det er vi skal parkere og begynne og gå. Her er det nemlig intet skilt som forteller at her starter en TellTur. Intet skilt om noe som helst. Mulig denne turen er så nyopprettet at det ikke har vært tid til å få opp skilt? Vi håper på det, og at ikke situasjonen istedet er at det er vi som er på heilt feil sted....

 Vi starter trøstig i vei iallfall. 

Nesten kjørevei dette. Mye stein å gå på, men relativt lettgått likevel.. Skal ikke være lange turen heller, 1,4 km, jeg har startet smartklokka, så blir nok å lure hvis vi ikke finner den røde kassen når vi har gått så langt...

Gikk jo veldig bra å gå! Visste knapt ordet av det før vi ser et lite tjern og jeg ser på klokka og ser at vi har gått akkurat 1,4 km. Nå skal vi være her, sier jeg. - Nei, her er ingen rød boks.

Men jeg får i omtrent samme øyeblikk øye på den. Noen ti-talls meter ved siden av veien, bak litt kratt. Skimtes til høyre i bildet.

Jippi! Der va Jørlandsdalen i boks! Ikke den store bragden kanskje, men et sted jeg aldri har vært før, selv om det er i samme bygda jeg er oppvokst og har bodd nesten hele livet. Kommunen er jo stor! Moro! :)

Beviset! Ja, jeg har skrevet i boka også, og fått lagt inn TellTurkoden på telltur.no etter at vi kom hjem.

Etter en liten kafferast, tar vi på tur tilbake igjen.

Mareno gjorde meg oppmerksom på disse to spesielle steinene på fjellkammen.. Ja, de minte meg jo om de to steinene på Svolværgeita! Ikke så lett å se her...(ca midtveis i bildet)..

 Litt enklere når jeg fikk zoomet inn litt.. (tok utsnitt)..

Mange fine fargekombinasjoner å se i naturen selv om ikke høsten har satt skikkelig inn. Her er det noe slags lav (troor jeg!) som er så knall grønt. Flott kontrast mot den røde lyngen :)

 Så mye sopp på turen. Men ikke en eneste som var spiselig..

Mange forskjellige typer sopp som vokste midt i veien vi gikk på... Disse va bitte små, men hadde så kul farge.

 Og det grønne gresset gav flott kontrast! :)

Plutselig tok Mareno en "avstikker" fra veien. Han legger merke til det meste, her hadde han oppdaget noe interessant....

ELGSPOR!!! :D

Her er det mer sopp, midt i veien! :) 

Og bortest i veien der ser vi nummerskiltet og bakenden på bilen vår som står parkert. Tilbake til utgangspunktet... Hva nå? 

Turen var kortere enn jeg hadde trodd. Føttene hadde tålt gåingen på slett vei bare godt, så jeg ble fristet til å ymte frempå til gubben om at hvis den andre turen som vi vurderte ikke var så mye lenger, så kunne vi jo rekke å gå den og. Hadde brukt bare en time og 15 min på denne turen inkl pausen, så det var jo for nesten ingenting å regne :) Det fristet jo med enda en TellTur!!

Øvervatnet
Gubben var med! Vi prøver gå til Øvervatnet. Vi kjørte fra Jørland og til Haugsnes, noen kilometers vei. Det stod det skilt der hvor TellTuren startet. Skiltet viste at den turen er 2,4 km. Jaja, det må vel gå bra!

Foto: Mareno

Jeg la avgårde med godt mot og i godt driv. Hehe.Veldig fint å gå. Sånt underlag som passet føttene mine. Fast, men samtidig litt mykt, sånn at det ikke blir "slag" i foten for hvert skritt. Heller ikke steiner og tuer jeg kan snuble i eller støte skotuppen i, noe som gir smerter i foten.

 Fine farger her og. Denne var jo ganske stor. Andre var enda mer skinnende knall røde.

Kom forbi dette treet med disse to hundebåndene i .... Hvem glemmer sånt i marka? Vel, hvis noen savner de så har jeg tatt bilde slik at de kan kjenne de igjen.

Hva dette er vet jeg ikke. Hang også på et tre ved stien. Gummi-/siliconring. .

Plutselig hører vi bjeffing. Tynn bjeffing. Altså må det være en liten hund. Vi får straks øye på den.

På de. Det er to stykker. Små sjarmtroll.. Eierinnen kommer like etter. Aha, da skjønner jeg sammenhengen med de to båndene som hang i treet. 

Kanskje ikke like søt når den hopper opp slik, men jeg er jo ikke akkurat redd hunder, og slettes ikke sånne småtroll som dette.

Ti minutter senere kommer vi til et "Kjentmannsmerke" hvor det ligger en isboks med bok. Vi går jo ikke for Kjentmann, men skriver oss opp likevel. Moro å se hvem som har vært på slike steder nylig når man selv kommer dit.

Her ser vi at hundene heter Bamse og Paco, vet ikke hvem som var hvem av dem...

Over våte områder er det laget flotte vandringer. Disse må være "spillernye", det lukter friskt nysaget treverk! :)

 Ellers er det fremdeles flott sti å gå på. Perfekt etter mitt syn :) 

Ser forskjellig slags rare sopper...

Har ikke sett noe spiselig sopp på TellTurene våre.. Men her fant vi et par eksemplarer på kantarell og piggsopp. Ikke nok til noe matauk, men fant iallfall. Her er beviset, - Det finnes!  :)

Ja, her ligger plankene løse ennå. Så tydelig at arbeidet ikke er helt ferdigstillet. Ikke like godt å gå på når de ligger løse. Særlig ikke når gubben kommer to meter bak meg og får plankene til å hoppe enda mer enn jeg klarer å få til selv ;) Ble litt "veiving" med armene her og der... :)

 En bitteliten pause.... Og fin stein.

Men nå bør vi vel begynne å nærme oss målet? Har gått godt og vel 2,4 km. Kan vel ikke være disse "sumpene"  som er det lille vannet.

Hurra! Dette må vel være vannet da. Ser ingen rød TellTurboks, men trasker videre med stor optimisme...

Yess! Der er lavvoen. Og der er TellTurkassen, til venstre i bildet.

Målet er nådd! 

Lavvoen er plassert med fin utsikt over vannet.

 Mareno har med egenrøkt og tørket elgkjøtt. 

Vi begynner tenke på tilbaketuren, men Mareno må ha en snartur opp på åskammen for å få litt bedre utsyn før vi starter å gå ned igjen.

Han skjønner ikke hvorfor de har plassert lavvoen der de har.... Det er jo så mye bedre utsikt oppå åsen. Der ser man milevidt! Vel, sånn utsikt finns jo på alle toppturene.. Og det er jo også koselig å sitte i en lavvo med bål på gruva ved et vann og se fisken hoppe. Eller? (vet ikke om det er fisk i det vannet da, men)

Foto: Mareno

På tur ned igjen, får vi se litt utsikt, men på langt nær slik som lenger opp der Mareno var.
 
Hmm.. husker ikke hva je goppdaget her. Men sånne små stopp ble det stadig vekk. Alltid mye å se :)

 Røyksopp til høyre, lurer på om den andre er traktkantarell, men er litt usikker..

Så var vi nede ved bilen igjen. 5,38 km. Det MÅ jo bety at det nok var litt mer enn 2,4 km en vei. Jeg har ikke gått noe ekstra. Vi brukte to timer på turen, så da har jeg gått i vel tre timer tilsammen i dag, det er jo bra til meg å være. Godt fornøyd! :) Da er det bare å kjøre hjem og spise lapskaus! Den er heldigvis snarlaget i dag, bare å varme opp! :)