Masta med Mareno

Mareno ville "på tur" i dag. Ok, hvis det er en kort en, sier jeg... Han foreslo å kjøre til Sandvikhalsen og gå til Bufjellet hvor jeg ikke har vært. Det er Telltur, kun 5 poeng, men ok. 

Vi kjører av gårde. 

Dvs gubben kjører, jeg strikker.. En halvtimes kjøretur. 

Men vi ser det etterhvert som vi nærmer oss.... Tåka....kommer.... sigende... (tåke bruker bety VARME... Kommer godværet nå?)

Nei, Bufjellet er nok ingen vits... Vi snur på Sandvikhalsen. Men da kan vi jo stoppe på Eidet på tilbaketuren og gå til Masta der Astrid og jeg var for et par-tre dager siden og hvor Mareno ikke har vært! 

Jepps, gubben er med på den. Men han vil gjerne gå opp fra Skålbrekka. Ypperlig! Der har jo ikke jeg gått opp. Så kan vi heller gå ned samme vei som Astrid og jeg, så får han gå den veien også. Er ikke SÅ langt å gå fra Jokerbutikken og tilbke til bilen på Skålbrekka etterpå, det er jo flat asfalt!!! :D

Vi parkerer på utkjørselen ved Skålbrekk-krysset. 

Og Mareno viser meg skiltet som er satt opp og som forteller om "vannkummen for hester" som står plassert like nedenfor parkeringsplassen. Sånne småting man aldri tar seg tid til stoppe og se, selv om man kjører forbi opptil flrere ganger i uka! 

 Her er "historien"

Og her er selve vannkummen! Fantastisk at slikt blir tatt vare på! All ære til de som tok initiativet til dette!

OK. Vi starter å gå.. Først opp mellom husene.. Står en åpen port som vi går gjenom. Videre oppover..  Fant ikke noe sti sånn umiddelbart..

Men da vi oppdaget en port tok vi sikte på den, og da var vi på "rett kjøl", tydeligvis. En port som er enkel og lett, både å åpne og lukke! Fungerte perfekt! Beste port jeg har opplevd så langt!

Her kommer Mareno.. og tåka... eller omvendt.. 

Godt markert sti, her må vi jo være på rett vei! :) 

Bø Ungdomsskole midt i bildet. Mange gode minner derfra. Skolen som var nybygd ble tatt i bruk i 1972, året jeg fylte 13. Jeg startet i første klasse (7.) på ungdomsskolen da. Før det hadde vi ikke ungdomsskole i bygda, kun barneskole, framhaldsskole og realskole (frivillig) i bygda.. 

Så brant ungdomsskolen, lille julaften i 2003. Det var mens jeg var i brannkostabel i brannkorpset i Bø. Husker at jeg fikk ødelagt mobilen min som lå i lommen på brannjakken og fikk i meste laget fukt/vann... Brann på Bø Ungdomsskole

Elgbæsj... Umulig å gå på tur i bygda vår uten å treffe på slikt... 

Straks oppe. Må ta bilde som jeg kan sende Astrid og vise hvor jeg er...

Det har jo vært noen her siden Astrid og jeg var her den 20. Nå kan gubben og jeg skrive oss inn på neste nye side.. 

Vi starter på nedtur igjen..

 Foto: Mareno

(eld-) Gammelt hus, (eld-)gammel kjerring... 😁 (Foto: Mareno)

Et gammelt vannreservoar, sier gubben. Menneskeskapt. Ja, jeg vokste jo selv opp med vann fra brønn oppi bakken.. På vinteren hendte det at den frøs, og vi måtte tine snø/is i kasserolle på ovnen for å få vann.. 

Så er vi plutselig nede ved Joker! Da gjenstår bare å følge veien tilbake til bilen. Lett å gå da! :) 

Tok jo ingen selfies av oss på toppen. Men da jeg plutselig ser oss sjøl i dette speilet, synttes jeg det var litt kult! :) Dette er oss, altså! :) 

Tilbake ved bilen.

Ble ikke mange kaloroier forbrent.. men fin tur likevel. Få kanskje satse på Bufjellet neste gang! Har noen småturer til på lista, før jeg tør satse på Selvågtinden. Har et håp om å komme meg dit i løpet av sommeren...

Masta på Eidet (Rise?) Mai 2022

Hentet Astrid på flyplassen (Skagen) i går. På hjemturen lurte hun på om jeg hadde vært oppe ved masta på Rise? Nei, det hadde jeg ikke. Da må vi gå dit! Hun har ennå ferie!

Så da ble det tur i dag. Startet hjemmefra kl 10. Kjørte til Joker på Eidet og gikk opp derfra. 

Noe vått her og der.. men vi var "godt skodd", så gikk helt greit. 

Synes slike (eld-) gamle hus er fasinerende, samtidig som det er e trasig å se at de står så fullstendig til nedfalls.. 

 Fra andre siden...

En gang i tiden ble det plantet trær for lé... Mulig de har holdt seg bedre enn huset. Bare godværet kommer, så springer vel lauvet ut :)

 Fjøset er ikke i noe bedre forfatning.. Ingenting igjen å berge..

 Det eneste måtte være slipsteinen som står nokså gjemt under dette skrotet..

 Ikke lett å se, men her fikk jeg plutselig øye på et par ski! En binding kan sees midt i bildet 😄 Tror nok ikke de er mye gagn i, nei...

OK, nei, vi må videre! 😊

 Ei vindskjeiv bjørk igjen. Utsikt mot Øksnes Vestbygd (tror jeg).

 

Eidet kirke midt i bildet.. 

 Utsikt andre veien. Her er Litløya og GaukVærøy.

Masta vi skal til er jo mange.. Det har nok "ballet på seg" med årene.

Litt ablegøyer når det skal tas bilde! 😂

Møter et par spreke damer (den ene på 81 år) like ved masta. Astrid kjenner dem, så det blir en liten prat før vi går videre og de tar på nedtur.

Gapahuken ligger noen meter ned igjen etter masta. 

 12-13 grader er ikke verst! Men det skyer over nå og det er meldt regn etter hvert i dag..

Vi må ha en pause der og skrive i boka før vi tar fatt på nedturen igjen. 

Gikk bittelittt annen vei ned (siste delen) enn opp.. Her har nok elgen vært og fforsynt seg. Jeg levner ikke disse trærne så lang tid igjen, hvis de ikke allerede er døde..

Her har det vært et lite rotvelt!

Her er det fikset litt, så det er lettere å gå. Vel, arbeidet pågår visst fremdeles, en mann trillet grus i trillebår og dumpet her.

Enda et gammelt hus som står til forfalls ser det ut for. Men se den flotte muren! Og flotte vidnuer. Skifertaket. Tenk å eie dette samtidig som man hadde penger til å få det restaurert og i tipptopp stand, både ute og inne! Vel, Lottotrekning i morra! 😏

Selvsagt startet jeg ikke klokka da vi startet å gå. Oppdaget det da vi var på toppen, så bare å starte den da så ble iallfall tilbaketuren registrert. Mulig litt gåing inne på Joker ertterpå også ble med... 

Vel, hjemme igjen gjør gubben meg oppmerksom på at den turen Astrid og jeg gikk i dag, også er en Telltur! What!?  NEEEI!!!!

Måtte sjekke nettsia deres... Og der står den, og jeg har jammen gått glipp av mine 5 poeng igjen. "Turmålet kan kun registreres med APP" står det også. 

133 høydemeter. 

Heretter blir jeg å la appen gå i bakgrunnen hver eneste gang jeg går utafor døra!!!!

Men da har jeg iallfall gått til 10 poeng (enten de nå er registrert eller ikke) til nå i år, så da er jeg på fjorårsnivå iallfall. Det må jeg vel klare slå!?

Takk for turen til Astrid!

Skorpheia, mai 2022

I fjor ble det én eneste Telltur på meg. En 10-poengers.. Det var jo bunnnivå! 😕 Pilen har jo kun pekt nedover siste årene... 

Telltur poeng 2018: 160

Telltur poeng 2019: 145

Tellturpoeng: 2020: 55

Tellturpoeng: 2021: 10

Tellturpoeng til nå i 2022: 0

Må vel prøve å få til LITT mer i år da. Ser et visst behov for å endre trenden... Hvis ikke går jeg vel snart i minus... Hvis det går an... Skal vel ikke gå an, men det er jo akkurat slike ting jeg greier.. 😉

Så da gubben foreslo Skorpheia i dag, fant jeg ut at det kunne jo være en ok tur å starte med. Skorpheia som jeg ikke har vært på, er ny av året som Telltur. Den er bare 187 meter høy og gir 5 Tellturpoeng, info om lengde mangler ennå på nettsiden, men kan umulig være SÅÅÅ langt at jeg ikke klarer det, tross min elendige form.. 😉 (etter to år i go-stolen/sofaen)

Været er vekslende. Det går i regn-elinger så vi har kledd oss i regntøy. Kjører til Kvenfjorden (eller i nærheten iallfall) og parkerer. Det er ikke kommet opp noe skilt som viser hvor Tellturen starter ennå, men Mareno mener å "vite" (jeg har ikke peiling) hvor stien går, så vi bekynner å gå. Jeg noe skeptisk...

Så vidt startet. Måtte ha stopp for å starte turen på klokka, hadde som vanlig glemt det. Mareno benytta muligheta til en liten titt i kikkerten.

Hm... hvor er stien? Men skal vel til den toppen der borte, så bare å holde retninga tenker jeg.. Opphold da vi startet å gå, etter hvert ble det mer og mer regn... 

Sånt terreng som jeg liker å gå i. Berg og stein (ikke ur). Iallfall når det er tørt. Nå er det vått, og jeg erfarer at det er ganske så glatt enkelte steder. Våt mose og lav kan være glatt! 

Ikke den store utsikten i dag...

Tenker at dette må jo bli ganske så fint, når gresset grønnes og sola skinner.. Men tørker vannet ut, så blir det vel fort like brunt igjen-...

 Her har vi iallfall funnet en sti.....

Så må jeg bare ta en liten "digresjon"! - En avstikker fra stien. Ser nemlig denne steinen et stykke til venstre for stien... 

Steinen er jo en sånn som jeg alltid bare må klatre opp på. Vel, iallfall "før i tiden". Innser nå (ganske motvillig) at jeg er blitt (litt) eldre og at det har gått ut over både balanse og fysikk ellers... Så når steinen i tillegg viser seg å være veldig glatt, avbryter jeg å prøve. Trygg på at det går greit nok å komme opp, men verre ned igjen...😕 Vil ikke bli "stuck" på toppen... Sender heller gubben opp så jeg får ta bilde. Han er riktignok eldre enn meg, men litt lengre i føttene i allfall, da er det enklere å klatre/klyve, tenker jeg (jada vet, dårlig unnskyldning!).

Noen ti-meter lenger ned oppdager jeg denne "hunden". Må jo være en Border Collie eller noe lingende...

Må jo bare ned til den også, for å klappe litt på den da.. 🙂 (Foto: Mareno)

Fortsetter oppover... Ikke like enkelt alltid å se hvor stien går...

Det var den der balansen ja... det gikk bra. (Foto: Mareno)

Tror vi nærmer oss toppen.. Men ser ikke noe Tellturskilt... Nei, er vel ikke kommet opp skilt ennå på toppen heller da... Info kommer, stod det i omtalen på nettet.

Jammen meg ta, var det ikke bare en "juksetopp" igjen! 😕 Ikke toppen på Skorpheia! Må bare litt ned og så mere opp igjen.... Bare å fortsette..

Hadde jo regnet med at all snø var borte på denne turen som jo er i "lavlandet".. Men plutselig var det en liten flekk.. Da MÅ det jo bare bli en liten snømann igjen. Har ikke med votter, bare puslvarmere, men de duger, er jo ull så varmer selv når de blir våte. (Foto: Mareno)

Men NÅ ser vi den ekte toppen! (tror jeg). Den varden i bakgrunnen der bak! (Foto: Mareno)

 

Ja, så var vi på toppen! Ikke noe Tellturskilt vi kan ta bilde ved, varden får duge. Skikkelig isende vind og regn, så på grensen til neglebitt etter bare et par bilder. Ikke vits å ta fram selfiestanga.. 

Da ble det dette, uten selfiestang, varden i bakgrunnen! 🙂

Fikk ikke kontakt og registrert turen på Telltur... Regnet med at da var ikke det heller i orden ennå... Tok screenshot som beviser at jeg er her! GPSen så meg iallfall! (mulig ny mobil og at jeg ikke var innlogget, men mener at jeg var det...). I ettertid fikk jeg vite at Mareno FIKK registrert at HAN var her... Jaja, ikke SÅ veldig nøye da, vet jo at jeg var her, og går ikke for konkurranse, kun for meg selv.. Men skitt, hadde vært greit å ha turen registrert sammen med de de tidligere (og senere) turene 🙂 Sånn for å ha "kontroll" i ettertid..

Så er det tilbake igjen. Turen har samme rute til og fra..Og nå sludder det. Sludd og "ising". Kaldt.. Varte heldigvis ikke så veldig lenge.

Ikke mye vegetasjon her ut mot havet.. Mye kulde og ikke minst vind, gjør at plantene ikke har de aller beste forhold. Noe som kan gi bjørk som ser ut som dette. Krøkkete vekst.

Synes de er flotte, jeg! 🙂

Lenger sør i landet vokser einebuskene seg høye, blir som trær.. Her "krabber" de vannrett langs stein og lyng. Men de produserer einebær tross karrige kår, Mareno må plukke noen..

Ikke alle har klart seg like godt.. denne ser litt "pusk" ut. Naturen gir harde bud... 

 Må vel være isbreen som har "kastet" disse store steinene rundt om.. 

Glemte selvfølgelig å starte klokka da vi startet å gå, og glemte like selvfølgelig å stoppe den da vi kom tilbake til bilen.. Så glem den ensfarga lange røde linja, der kjører vi. Men gåturen vår ble på ca 4 km totalt og vi brukte ca 2 timer. Altså en halv time pr kilometer. Det er nokså vanlig Lisbeth-tempo. Inkludert pauser. Som det jo er mange av (alle blå markeringer). Fotostopp, kvilestopp, lage-snømann-stopp, hvile-på-toppen-stopp osv..  🙂 Men er nok ikke kondisen som er verste problemet mitt, det er nok artrosen, særlig i føttene, og utmattelsen. Selv om kondisen nok også er på lavmål....

Alt i alt en fin tur, glad gubben klarte dra meg over "dørstokken"! 🙂 Han er flink til å la meg "lede an" og sette farten, jeg hadde nok ikke giddet mange turene om jeg hadde blitt "halsende etter"! 🙂 (har litt dårlige minner fra barndommen hvor pappa gikk fra oss, stoppet og ventet på oss (særlig på ski) og når vi nådde han igjen, så fortsatte han gjerne uten at jeg fikk pausen jeg behøvde, før vi var på toppen/målet).

I ettertid er jeg ikke riktig like glad for denne regnværsturen, da det viste seg at fotoapparatet mitt fikk litt for mye regn... Det lar seg slå på (linsa kommer ut), men displayet er SVART, det fokuserer ikke (ser det i søkeren), lagrer ikke til kortet og det reagerer ikke på noe som helst av innstillinger. Blitsen går heller ikke av.. Da blir det nok en ny utgift igjen... 

For uten kamera kan det vel ikke bli noe ny tur heller! 😉