Tur til Hennes, med tante og onkel

Fredag 7. august
Ny tur med tante og onkel. Møttes på Spar kl 10, tante må kjøpe inn brød til turen. Alt tyder på at været er på vår side.

Vi kjører først, tante og onkel følger på :) Skitne vinduer, det er ikke regn! 😊

Vi kjører gjennom tettstedet Sigerfjorden. Leeeenge siden sist nå, som oftest har man det for travelt og kjører snarveien utenom og gjennom tunnellen. Men nå er vi på tur for å se oss om og kose oss, da passer det fint å ta seg god tid på den smale veien gjennom den tette bebyggelsen i selve Sigerfjorden. Mye å se! Elsker husene som står tett-i-tett, helt i veien, men skjønner at det ikke er ideelt å bo slik med små barn.. Særlig ikke med den trafikken som "sneiet" hushjørnene før tunellen kom. Er nok litt mindre biltrafikk der nå. Ikke gjennomgangstrafikk. Tok ikke bilder som beskriver... Sorry 😔

Framme på Hennes, vi finner Møysalen Camping... Orienterer oss litt. Sjekker servicehuset. Helt ok. Finner oss plass. Lengst ut mot fjorden. Lurt å komme litt tidlig på dagen, så er det mer ledig og enklere å finne fin plass ved siden av hverandre. Her blir det flott å være i kveld når sola går ned. Ja, midnattssola har jo for lengst forlatt Vesterålen. Nå går sola NED igjen! 

Prøver orientere oss ang betaling og opphold. Synes dette var litt "upresist"... "Kontrollør tar betaling ca (cirka??) morgen og kveld. Morgen og kveld ja. Og hvis det kommer kontrollør for å ta opp betaling, hvorfor står det da "Pay here please" på postkassen her? MÅ man med kontanter da?.. Vel, vi avventer til kontrollør kommer da.. Fylte ut ankomstskjema med navn og bilnr..

Først litt kaffe og kos, før vi går oss en tur. Skal sjekke opp butikken på Møysalsenteret. 

Der blir det is på oss. Vi tar den med ut! Rusler videre bortover og kikker på båtene som ligger i båthavna.. 

Går helt ut til enden på moloen.. Hvis hun her tror hun får mat hos oss så tar hun feil... Men helt ok med selskap 😉

Tenk at vi enda en gang er så heldige med været på tur! Storkoser oss! 😊 

Tibake til campingen. Kontrolløren kommer innom.

Vi drar fram kortet, vil betale. Neida, han skal ikke ha betaling nå, vil bare høre om vi ikke kan flytte oss til et annet sted på campingen... Det skal komme en stor bobil, som han helst vil skal stå tørt.. Det er så vått på resten av campingen, forstår vi.. Vått? Hallo! Vi har jo hatt skikkelig tørkesommer! 

Vi sitter først som store spørsmålstegn! Hva mener han? Er det en spøk? Innvendingene kommer.. Nei, vi vil helst ikke flytte sier jeg. Men bedre at de store bobilene får stå tørt, mener tydeligvis han... det er visst for vått på resten av området, gir han uttykk for... Hallo (igjen)!!!! Hva med oss som har telt da? VI har vel størst behov for å stå tørt? Som skal ligge med kun teltbunnen (som trekker fukt) og et liggeunderlag mellom kroppen og gresset?  

Og jeg har lest på campingens nettside og fortalt til de andre, at det ikke er mulig å forhåndsbestille plass. Da må det jo være "først til mølla"-prinsippet som skal gjelde? 

Og bobilene har det vel uansett tørt og godt inne? Noen ti-centimeter over bakken.. Jeg blir så sjokkert av det han sier at jeg helt mister "munn og mæle".. 

Om onkel kan flytte bilen (iallfall?) spør han. Onkel sier at vi har allerede tatt ei øl og kan ikke flytte noe bil. Det er ikke noe problem, flytte bilen kan jeg gjøre, sier "kontrolløren". Men  der setter onkel grensa, - svaret kommer kontant: "Det er ikke aktuelt!" :) 

Tante avvæpner situasjonen litt: Du lar oss vel få stå her, du ser ut som du er en snill mann...? 😄 Han "gir" seg (tilsynelatende?) og forlater. Men tror ikke det var med godt hjerte han lot oss få stå... 

Igjen sitter vi, fremdeles i sjokk alle fire.. At det går an!!!! Går det virkelig an? Hallo!  - BOBILENE! har større behov for å stå tørt enn vi som ligger i telt? Og det er jo ikke en gang vått!!! 

Ja, det blir jo samtaleemne ei stund. Men vi har jo masse annet å snakke om, og etter hvert kommer både høna og annet snacks på bordet. 

Tiden flyr i godt selskap, plutselig har det gått et par-tre timer og "kontrolløren" kommer tilbake...... 

Stemningen er ganske så gemyttlig denne gangen. Vi betaler og alle er fornøyde (tror vi iallfall). 

Men vi vet jo at vi har slått oss til på beste stedet på hele campingen, så vi blir enige om å flytte hengeren, og "stuve" oss litt mer sammen. Hengeren blir dratt inn mellom teltet vårt og sittegruppen. Da blir det bedre plass til bobil ved siden av tante og onkels bil.. 

En halvtime senere kommer denne bobilen. Vi lurer på om det var den som var tiltenkt plassen vår. Virket som om han var tenkt seg hit vi står..  men han parkerer her.. rett ved septiktømmingen! 

 Mat må man jo ha, så da blir det litt grilling på tidligkvelden. Ei dame som styrer grillen?

Neida, det er jo onkel som er grillmester! Det er jo alltid en mann, eller hva? ;) 

Mett ble vi! :)

Etterpå går vi for å kikke på sjøhuset/-ene som ligger i enden av denne veien.  Står en Porshe (cabriolet) parkert helt ytterst...ser vi når vi kommer nærmere. Ja, er nok noen med litt penger som eier eller leier her... Vel, jeg hadde nok blitt mer imponert av en skikkelig Audi! ;) :) 

Treffer på og kommer fort i snakk med de som tydeligvis eier "hele driten". Både Porshen og "sjøhusene".. Mannen heter Bjørn! Trivelig kar! (Foto: Synnøve Kronlund)

Den "innerste" bygningen er til salgs, forteller han. Vi får omvisning. Ute og inne. Den ytterste benytter de selv. Ser ut som det kan være planlagt utbygging av flere slike "hus" innenfor...   (Bildet "lånt" fra Finn-annonsen, se link lenger ned)

Fra litt annen vinkel. Må være fantastisk å sitte på verandaen til høyre, rett over havet, å se utover, mens bølgene skvulper under.. Eller innenfor de store vinduene i skikkelig uvær! Men det ytterste sjøhuset ligger ikke ute for salg.. Må bare kommentere at det røde taket på utbygget overhodet ikke falt i min smak... 😞

Sjekker på Finn.no. "Sjøhuset" til venstre er til salgs for 2.650.000  Vi hadde tippet mer.. Men ikke parkeringsplass, ikke båtplass, som nok drar litt ned.. Og nært til "naboen"... (til høyre). Men veldig flott! Sjekk salgsannonse og se flere bilder på denne linken: Møysalen brygge

Tilbake til "leiren" vår. Litt snacks og drikke og kos.. Vi kan det der med å kose oss.. 

 Kjempeflott himmel når det går mot kveld.

Andre veien. Her er området hvor det var "så vått" at den store campingbilen ikke kunne stå! 😂

Det kan virke som en lang dag, men vi tar faktisk kveld før klokken tolv! Og jeg sovner ganske så fort, ble ikke noe "lesing på senga" som jeg jo bruker..

Lørdag 8. august

Ser ut til å kan bli en fin dag i dag og (men meld regn til kvelden). Lettskyet. "Leiren vår til venstre i bildet, den store bobilen til høyre..

Utefrokost er supert! Ja, jeg drikker jo bare kaffe da, men så deilig å starte dagen på den måten! :) 

Blir jo sittende ute etter at frokost er fortært. Da finner tante ut at onkel er blitt alt for langhåret og bestemmer seg for å ta sak(s)en i egne hender!

Det faller en del hår! 😃 Men onkel ble fin, altså! (selv om tante sa hun måtte justere litt når de kommer hjem).

Ja, vi skal jo hjem i dag. Så etter noen timer starter vi å pakke i hop. Mareno tar ned teltet, jeg pakker i hop soveposer mm.. 

Tante forteller de to i campingbilen at vi skal dra om ikke så lenge, så da kan de få flytte hit.. Ja, det vil de gjerne, det var visst ikke så god "lukt" (eim?) der de stod.. (rett ved septiktømmingen). Alle hjerter gleder seg! :) 

Vi starter heimturen sånn ca midt på dagen.. Vi har lyst å se Kvitnes Gård, der kokken Halvar Ellingsen styrer.. så kjører ned dit. 

Flott gammel bygning! Her er det nok mye kortreist mat som serveres. Her er stort drivhus og urtehage og div. Populært sted for selskaper har vi forstått. Bortbestilt langt framover.. 

Men det er nok ikke noe "renn" av turister og andre "restaurantgjester" på dagtid akkurat nå i disse koronatider, så middag (på kvelden) må bestilles i forkant (minimum 8 stk, tror jeg det var). Men de åpner kafe kl 12. Vi velger heller å ta oss kaffepause litt senere, har jo alt som trengs for  lage kaffe selv! 

Vi kikker oss litt rundt, her er fjøset.

Så kjører vi videre. I Blokken tar vi av og kjører opp til den gamle skolen for å se der det nå er campingvognplass.. Er det mulighet for teltcamping? Nei, ikke særlig egnet til det. Ikke mulighet for oss å finne vann/toalett heller, så det ble ikke kaffe der. 

Men blåbær fant vi! Her er 3 stk ivrige plukkere! 😄

Videre etter ei stund. Så får jeg mld fra Sølvi, at hun er å tur inn Fiskfjorden, på tur til hytta der, så hvis vi ikke er kjørt kan vi komme oppom på besøk.. Jeg svarer at vi er i Blokken på heimtur (forbi hytta), og får da tips om å kjøre "Vika" på hjemturen. 

Ja, det gjør vi. En liten omvei muligens, iallfall smal og kronglete vei, men veldig fint. Og fint å ikke kjøre samme vei tilbake hele veien. Vi kommer inn på den "vanlige" veien noen kilometer lenger frem igjen. Tante og onkel fulgte på, og satte også pris på opplevelsen, fikk vi høre i ettertid. 

Neppe så veldig vanlig for de fastboende her å se ukjente kjøre forbi, de kikker på oss fra både vinduer, verandaer og hager.. Strekker omtrent hals! 😂

Her falt jeg pladask! Måtte selvsagt ta bilde. For en fantastisk flott fjøsmur! 😊 Veien inn til fjøset har ikke like fine steiner og noen har rast litt ut, virker ikke å være helt i klasse med fjøsmuren :) 

Ja, flott fjøs. Med utedo ser det ut for, veldig vanlig å ha det sånn, før i tiden! Lembrua er på øversiden. Flott gammel tohjulstraktor også! Bringer tilbake gamle minner fra barndommen min. 

Idyllisk, synes nå jeg :) 

Helt ute av fokus, men et et slikt skilt kunne jeg tenkt meg: "Gartneren har ferie"! :) 

Tilbake på hovedveien, så velger vi å kjøre gjennom Sigerfjorden på hjemturen også. Og da kjører vi ned i båthavna der. For der må vi jo kunne finne vann! Og det gjør vi. 

Det blir kaffe og kake-stopp! (tante har kjøpt kaffegodt). Fine bord å sitte ved, men jeg tok visst ikke ett eneste bilde! Synes jo å huske at jeg tok... Merkelig! Men jeg finner ikke noen, verken på mobilen eller fotoapparatet :( :) 

Liten stopp på Sortland, innom et par butikker, handlet kolonial til helga. 

Hjemme i halv femtida. Er jo litt jobb å rydde alt ut av bilen og på plass, men turen har vært så fin og minnerik at det bare er moro! (vel, nesten da...). 

Blommenholm med Sølvi, 12. august

Blommenholm med Sølvi

Mld fra Sølvi: "E det tåka i Bø?" Vi har jo avtalt å gå tur til Blommenholm i dag. Æ svare at sola skin og sender bilde. Tåka i Godfjorden, sier Sølvi. 

Hun ankommer hos meg i halv ett-tida. Hun er sjåfør og jeg er "veiviser" når vi skal kjøre 3-4 km til parkeringsplassen som er utgangspunkt for vår relativt korte tur til Blommenholm.. (ei øy, forbundet med land av ei hengebru). Vi har planer om å kombinere med blåbærplukking, så da er det greit å ikke ha noe lang/høy/tung topptur som mål.

Sølvi og jeg har jo ikke vært på tomannshånd siden koronaen slo til, så "skravla" går i ett! Er nesten i Veanova, da jeg plutselig setter i: "Å, Faen! Sølvi skjønner med det samme at vi har kjørt feil/for langt! Akkurat som på en annen tur i sommer hvor jeg skulle være veiviser, så klarte jeg ikke to ting på en gang, og nå fulgte ikke med at vi kjørte rett fram i krysset hvor vi skulle ta til høyre. Og nå er vi attpåtil i området der jeg vokste opp. Her er jeg jo kjent! Kan ikke skylde på at jeg ikke visste/kjente meg igjen... Jaja, bare å snu på første mulighet! 

Ok, vi kommer omsider fram, parkerer og går i vei. Lett å gå, passe temperatur, fin tur. Når vi nærmer oss Blommenholm oppdager vi at vi har noen foran oss (tenk at vi har tatt innpå noen, nesten nådd de helt igjen!). Vel, de ankommer selvfølgelig hengebrua før oss og "inntar" øya Blommenholm. 

Vi avventer litt, går litt ut av stien, mens vi plukker blåbær. 

Jeg finner ganske mye (!) multe (iallfall i forhold til at jeg ikke ventet å finne multer i det hele tatt), så plukker det i en egen pose. Det blir så mye "kliss" hvis jeg blander multe i den tørre, fine blåbæra. Vi hører de som er på øya, mye prat og skrål. Voksne, barn, hund. De bader, spiser, drikker, "-vil du ha mer kakao", -spørsmål til ungen. 

Omsider, etter godt og vel en liter blåbær og en passe pose multer på meg, forlater de endelig øya. Og vi, Sølvi og jeg, inntar øya! 

Blir like imponert av denne brua hver gang jeg går her. Neppe noe arkitektonisk juvel, men den er så smal og "lang" at den gir en helt spesiell opplevelse å gå over. Ikke virker den skummel heller, tror vannet er maks en meter på det dypeste her, men idyllisk og flott er det! :) 

Jo, Sølvi er enig i at det er en idyllisk plass. Vannet er bygdas største. Gåslandsvannet. Rebekka hadde sagt at Blommenholm, -der er det så fint! Og det er det jo. Vi skravler videre i gapahuken. Skriver oss i boka. 

 Og jeg sjekker inn tellturen. 

 Går oss en liten runde på den bittelille øya. Stien ender i vannet, både her og der... 

Må ha selfie her, før vi forlater. Selfiestanga glemte jeg selvsagt hjemme. Hadde pakket den i ryggsekken som jeg besluttet å IKKE ta med.... 

Ser ut som æ hold på å pess mæ ut, kommenterte Sølvi da hun så dette bildet. Jaja, men realiteten er at hun er midt i en "rundsnu"! (hun ble akkurat obs på at jeg tok bilder) :) 

Tilbaketuren går ganske raskt. 

Når vi kommer hjem inviteres Sølvi inn på kake. Jeg visste jo at kake, det klarer hun ikke si nei til. Kakemons som hun er! Men nei, jeg har ikke bakt kake, det skjer ikke ofte de senere år. To-tre (1-2) ganger i året, maks! Men tok ut en rest av fryseren i går, det er jo ganske så lettvint! :) 

 

På komfyren oppdager jeg at gubben er i gang (eller ferdig?) med fiskesuppe. Hjemmelaget, fra bunnen av selvsagt. Spør om han har laget middag til oss. Joda, hvis vi vil ha så... Selvsagt! Da ble det middag også på Sølvi. Plassert på "Koronaplassen" som Mareno kaller den... 

Og etterpå fikk hun beskjed av Mareno at det er (mer) kake til dessert. Han vet jo også at (GOD!) kake kan hun ikke motså! 

Ja da ble det ikke store biten igjen til slutt! Men jeg har gitt beskjed at det som ikke blir spist i dag, går i søpla. Så nå når Sølvi er kjørt hjem er resten opp til Mareno.... 

Sølvi gir beskjed at etter turen vi planlegger på søndag (Kyststien i Bø, med Sylvi) vil hun ha koteletter. For hun får jo middag hver gang hun er her, sier hun! Akkurat det tror jeg nok ikke stemmer, så da må det vel gå greit uten koteletter på søndag. Mareno har jo dessuten helgvakt! :) 

Kan iallfall garantere at JEG ikke lager koteletter på søndag!!! Men tusen takk for fin tur! Går i "minneboken"! :) 

Skårvågfjellet med Sylvi, aug 2020

Skårvågfjellet med Sylvi

Melding fra Sylvi (venninne i Sigerfjord/Sortland) på mandag, vedlagt link til innlegget mitt fra turen vi hadde i august 2017, og spørsmål "Blir det en ny trivelig tur?"

Selvsagt! Vi avtaler å gå på onsdag. Kan vi kombinere fjelltur med bærtur? spør hun. Det må jo gå  bra. Masse bær i marka, både multer og blåbær. Blåbæra muligens litt lite moden, men nedlunt kan den være ok, tror jeg. Bra værmelding, og Sylvi får avspasere jobb fra kl 13. Jeg tenker at Skårvågfjellet må være et godt Kinderegg, inneholder alle ingredienser! :) Jeg var der for ei uke siden, så føler meg nokså trygg på å finne fram også! :) 

Sylvi er hjemom og spiser litt, kjører til Bø og ankommer hjemme hos meg i 15-tiden. Litt forberedelser (dotur, fylling av vann, litt omkledning...)...

Avtaler at vi kjører avgårde på min bil. Setter meg inn, klar til å kjøre.. Hvor er mobilen min? Her er hva jeg ser ut frontruta... (mye rot, ja, sorry, -men det er ikke miiin feil!)).. Det ligger noe "uidentifiserbart" på hjørnet av platten.. 

Haha, her ligger den! Det var nok mobilen ja. Aner ikke verken nårtid eller at, jeg har lagt den der.. Men akkurat den er nok min feil, ja! :)

Føler meg ganske sikker på at denne gangen skal jeg ikke misse stedet vi skal parkere.. Og det gjør jeg heller ikke! Stolt Lisbeth! :) Parkerer (slik at vi ikke hindrer ferdsel på grusveien i bakgrunnen) og vi starter gå.

Stien starter her på andre siden av asfaltveien. Sylvi er klar til avgang! :) Og bærplukking! :)

Ikke gått særlig langt før Sylvi oppdager stor, flott, moden blåbær. Det blir plukking! Bakken her ligger i skyggen nå, men bæra er så fin at vi bare MÅ plukke..

Blir en halvliter på meg ca og jeg er sein plukker, så det tok nok litt tid... Innser at skal vi nå toppen før sein kveld må vi rusle videre. Ikke så lurt å plukke spannet fullt på tur opp heller, og må gå og bære på det hele tiden. Man kan jo fort falle...

Ja, jeg gjør jo også det. Faller. Som jeg jo alltid gjør når jeg har plukket bær! (Lisbeths lov!). Har ikke satt på lokket som jeg har med til spannet en gang. Men utrulig nok så gikk det bra med bæra denne gangen. Bærbøtta mi nå har jeg jo i et slikt magebelte, så jeg hadde begge hendene fri og kunne ta meg litt for, og selv om jeg gikk en omgang rundt sidelengs, så mistet jeg ikke ei eneste blåbær! Slo meg ikke vesentlig heller :) 

Vi går videre i sakte tempo.. Ingen hast, mye "sjabbing". Og mye "magesyre" i leggene som Sylvi sier, på oss begge. Det går jo oppover... 

Ser flere sommerfugler. Denne har en veldig "slitt" vinge på venstresiden, mye er rett og slett borte! Sylvi lurer på at den kanskje ikke kan fly lenger. Det kan den! Får vi bevist. Men ser ikke bort fra at den kan få slitasjeskader/feilbelastnigner, siden vingen neppe funker like bra som den høyre..

Sylvi har velutviklet plukkegen, så det blir stadige småstopp og knebøyinger...

Nærmer oss etter hvert toppen (det tok sin tid) og stien deler seg. Hvilken skal vi velge? Hvor gikk du sist, spør Sylvi. Nei, det aner jeg ikke. Hun flirer, typisk Lisbeth da. Vi velger venstre.. 

Røsslyngen står flott nå! :) 

Det blir noen stopp for å nyte utsikten! Sylvi liker at vi ikke må gå gjennom masse skog i Bø.. Ja ikke mye skog på denne turen i hvert fall... 

Plutselig er vi så langt oppe at jeg kjenner kjenner meg igjen og vet at vi er like ved "Dørhollet". Vi tar til høyre her, sier jeg. Og går i front.

 

Og plutselig ser jeg skiltet som jeg trodde var blitt borte forrige gang. Men jeg innser nå at det var fordi vi gikk lenger til venstre da, så da var det lett å overse. Hadde vi gått til høyre i "krysset" litt lenger ned, så hadde vi kommet rett forbi skiltet. Var nok der Mareno og jeg gikk, forrige gang, da jeg SÅ skiltet!. Ok, da vet jeg det: ta høyre der stien deler seg når man nærmer seg dørhollet/toppen..     

Her er det bratt ned! "Døra" er litt skjev da, men det får så være, den er jo "gammel og slitt"! Sylvi gav høylytt uttrykk for overraskelse og beundring da hun så hva som plutselig dukket opp rett foran nesen hennes! Dørhollet er fasinerende! Og bratt ned, ja. (Foto: Tone Kronlund)

Da jeg gikk her sist helg med kusinene mine, var det ingen av oss som gikk ned i selve dørhollet. Men det skulle Sylvi. Hun har ikke høydeskrekk, forteller hun. Jeg tok bilder med mobilen hennes. 

Og jeg kunne jo ikke være dårligere. Jo. Dårligere var jeg nok. For jeg måtte (nesten) hele tiden ha noe å holde meg i mens jeg gikk ned (og opp). Alt for mye løst grus og stein, til at jeg følte meg trygg.. Men kom meg ned (et stykke i allfall) og Sylvi tok bilder.

Etterpå ble det bilder av hverandre oppå steinen over dørhollet. Det er en mindre utfordring, men ser jo kult ut å bilder.

Så går vi videre mot toppen. Jeg tror jo hver gang jeg er her at det er jo bare litt til venstre, bittelitt opp, så er man der. Joda, stemmer sikkert, men "bittelittopp" en alltid mye lenger enn jeg forestiller meg.

Men omsider er vi oppe. Litt kaldt her, en del vind, fra nord konkluderer vi (-som om jeg har peiling på retninger!).

Men det er vel på tide å gå ned igjen, det begynner bli seint og Sylvi har vel en times kjøring hjem, etter at hun har hentet bilen som står hjemme hos meg..

Skriver meg inn i boka på toppen. Skriv inn meg også sier Sylvi. Ok, greit.... Jeg skriver Sylvi... og kommer ikke for mitt bare liv på hva hun skriver seg for. Totalt hjernteppe. Går ikke over heller. Til slutt må jeg bare spørre. Hva skriver du deg for? Lysfjord. Ja, seff! :) Huff-a-meg! :) 

Blir noen flere bilder på toppen... 

Sylvi kjenner seg igjen. Er det Vikan som vi gikk til for 3 år siden? spør hun. Fantastisk! Jeg hadde ikke sett det før hun nevnte det.. Men da kunne jeg jo vise henne Flaskforet også, dit vi ikke gikk den gangen. Da ble det mest bare blåbærplukking! :) Men vi må kanskje gå hele Kyststien en gang. Kanskje ta med Sølvi også!? 

Ja, det er bare å nyte solstrålene! :) Før vi tar på nedtur... 

Skyggene begynner bli lange nå... 

Men atter en gang har vi hatt en fantastisk dag! (Foto: Sylvi Lysfjord)

Det er heldigvis raskere å gå ned enn opp. 

Vel, iallfall inntil noen multer på siden av stien lurer oss enda et stykke bort fra stien.. Plutselig fant vi litt mer enn sånn bare 3-5 multer... Vi tar alt som er modent, karten får selvsagt stå. Som også de som har vært her før oss har gjort. Så godt å gå på multemyra og se at hamsene står igjen etter de som har vært her før :) Var fine store modne bær vi fant! :) Nå blir det straks skygge resten av nedturen.. 

Nesten nede slår jeg fast at jeg atter en gang har satt ny rekort til Skårvågfjellet! Ikke på rask tid altså, men totalt motsatt. Har gått hit med Vesterålsrockeran på 2,5 timer, med Mareno på 2 timer, 3 kvarter, med Tone og Marianne på 4 timer, og nå ny rekord igjen: 4 timer, 35 minutt! Det må jo være et godt bevis på at jeg er blitt enda bedre på å stresse ned, kose meg, nyte turen... 

Glemte stoppe klokka ved startstedet (den grønne pila), så resten av streken derfra og til den røde markeringa er starten på bilturen hjem.

Men det er jo veldig greit, for da ser jeg jo hvor jeg kjørte feil. Jeg fant nemlig ikke rette veien hjem! Tok feil i krysset ved 7-tallet og havnet på ukjent sted igjen... Skjønte det var feil da veien plutselig ikke var asfaltert lenger.. Forberedte Sylvi på at det kunne ta tid før vi kom oss hjem, men at jeg hadde nesten full tank, så vi kunne kjøre lenge og lete etter riktig vei..

Ok, da har vi altså vært på Søberg! Sier Gubben når han ser bildet av kjøreruta (jeg svingte høyre istedenfor venstre ved 7-tallet)..  Og da var det ikke der vi hadde vært på forrige turen da Marianne kjørte, nei det var helt nede på Skårvågen, sier gubben. Ok, da må jeg visst inn og redigere det blogginnlegget, jeg trodde vi var havnet på Søberg da..

Sylvi finner det veldig morsomt at jeg har kjørt feil, "Og du har bodd i Bø i hele ditt liv?" Ja! Men hun er enig i at Bø er komplisert, det går jo veier alle veier, og både på kryss og tvers. Og jeg er jo ikke på "utflukt" og gjør meg kjent rundt om på alle småstedene i bygda til stadighet :) 

Mareno sier jeg har bare godt av å kjøre sånn feil, så kanskje jeg lærer noe... Joda. Vel, kanskje.... ;) Husker vel et års tid iallfall nå (får jeg håpe!) hvor hhv Skårvågen og Søberg er henne... :) 

Ok, dette ble min dagens fangst. Ikke allverden, men akkurat passe bonus! :) 

Hjemme i 21-tida og Sylvi har en times kjøring igjen hjem. 

Når jeg rydder ut av sekken min oppdager jeg posen med knutekålbiter som jeg skulle ha til knasking underveis. Den hadde jeg helt glemt av. "Du altså!" skriver Sylvi når jeg forteller det på Messenger. 

Tusen takk for turen, Sylvi, og takk for initiativet! :) Jeg trenger ofte et spark i "ræva" for å komme meg på slike turer. Nå fikk jeg jo trimma både kropp, lattermuskler, sjel og stedssansen! :)