Blommenholm med Sølvi, 12. august

Blommenholm med Sølvi

Mld fra Sølvi: "E det tåka i Bø?" Vi har jo avtalt å gå tur til Blommenholm i dag. Æ svare at sola skin og sender bilde. Tåka i Godfjorden, sier Sølvi. 

Hun ankommer hos meg i halv ett-tida. Hun er sjåfør og jeg er "veiviser" når vi skal kjøre 3-4 km til parkeringsplassen som er utgangspunkt for vår relativt korte tur til Blommenholm.. (ei øy, forbundet med land av ei hengebru). Vi har planer om å kombinere med blåbærplukking, så da er det greit å ikke ha noe lang/høy/tung topptur som mål.

Sølvi og jeg har jo ikke vært på tomannshånd siden koronaen slo til, så "skravla" går i ett! Er nesten i Veanova, da jeg plutselig setter i: "Å, Faen! Sølvi skjønner med det samme at vi har kjørt feil/for langt! Akkurat som på en annen tur i sommer hvor jeg skulle være veiviser, så klarte jeg ikke to ting på en gang, og nå fulgte ikke med at vi kjørte rett fram i krysset hvor vi skulle ta til høyre. Og nå er vi attpåtil i området der jeg vokste opp. Her er jeg jo kjent! Kan ikke skylde på at jeg ikke visste/kjente meg igjen... Jaja, bare å snu på første mulighet! 

Ok, vi kommer omsider fram, parkerer og går i vei. Lett å gå, passe temperatur, fin tur. Når vi nærmer oss Blommenholm oppdager vi at vi har noen foran oss (tenk at vi har tatt innpå noen, nesten nådd de helt igjen!). Vel, de ankommer selvfølgelig hengebrua før oss og "inntar" øya Blommenholm. 

Vi avventer litt, går litt ut av stien, mens vi plukker blåbær. 

Jeg finner ganske mye (!) multe (iallfall i forhold til at jeg ikke ventet å finne multer i det hele tatt), så plukker det i en egen pose. Det blir så mye "kliss" hvis jeg blander multe i den tørre, fine blåbæra. Vi hører de som er på øya, mye prat og skrål. Voksne, barn, hund. De bader, spiser, drikker, "-vil du ha mer kakao", -spørsmål til ungen. 

Omsider, etter godt og vel en liter blåbær og en passe pose multer på meg, forlater de endelig øya. Og vi, Sølvi og jeg, inntar øya! 

Blir like imponert av denne brua hver gang jeg går her. Neppe noe arkitektonisk juvel, men den er så smal og "lang" at den gir en helt spesiell opplevelse å gå over. Ikke virker den skummel heller, tror vannet er maks en meter på det dypeste her, men idyllisk og flott er det! :) 

Jo, Sølvi er enig i at det er en idyllisk plass. Vannet er bygdas største. Gåslandsvannet. Rebekka hadde sagt at Blommenholm, -der er det så fint! Og det er det jo. Vi skravler videre i gapahuken. Skriver oss i boka. 

 Og jeg sjekker inn tellturen. 

 Går oss en liten runde på den bittelille øya. Stien ender i vannet, både her og der... 

Må ha selfie her, før vi forlater. Selfiestanga glemte jeg selvsagt hjemme. Hadde pakket den i ryggsekken som jeg besluttet å IKKE ta med.... 

Ser ut som æ hold på å pess mæ ut, kommenterte Sølvi da hun så dette bildet. Jaja, men realiteten er at hun er midt i en "rundsnu"! (hun ble akkurat obs på at jeg tok bilder) :) 

Tilbaketuren går ganske raskt. 

Når vi kommer hjem inviteres Sølvi inn på kake. Jeg visste jo at kake, det klarer hun ikke si nei til. Kakemons som hun er! Men nei, jeg har ikke bakt kake, det skjer ikke ofte de senere år. To-tre (1-2) ganger i året, maks! Men tok ut en rest av fryseren i går, det er jo ganske så lettvint! :) 

 

På komfyren oppdager jeg at gubben er i gang (eller ferdig?) med fiskesuppe. Hjemmelaget, fra bunnen av selvsagt. Spør om han har laget middag til oss. Joda, hvis vi vil ha så... Selvsagt! Da ble det middag også på Sølvi. Plassert på "Koronaplassen" som Mareno kaller den... 

Og etterpå fikk hun beskjed av Mareno at det er (mer) kake til dessert. Han vet jo også at (GOD!) kake kan hun ikke motså! 

Ja da ble det ikke store biten igjen til slutt! Men jeg har gitt beskjed at det som ikke blir spist i dag, går i søpla. Så nå når Sølvi er kjørt hjem er resten opp til Mareno.... 

Sølvi gir beskjed at etter turen vi planlegger på søndag (Kyststien i Bø, med Sylvi) vil hun ha koteletter. For hun får jo middag hver gang hun er her, sier hun! Akkurat det tror jeg nok ikke stemmer, så da må det vel gå greit uten koteletter på søndag. Mareno har jo dessuten helgvakt! :) 

Kan iallfall garantere at JEG ikke lager koteletter på søndag!!! Men tusen takk for fin tur! Går i "minneboken"! :) 

Skårvågfjellet med Sylvi, aug 2020

Skårvågfjellet med Sylvi

Melding fra Sylvi (venninne i Sigerfjord/Sortland) på mandag, vedlagt link til innlegget mitt fra turen vi hadde i august 2017, og spørsmål "Blir det en ny trivelig tur?"

Selvsagt! Vi avtaler å gå på onsdag. Kan vi kombinere fjelltur med bærtur? spør hun. Det må jo gå  bra. Masse bær i marka, både multer og blåbær. Blåbæra muligens litt lite moden, men nedlunt kan den være ok, tror jeg. Bra værmelding, og Sylvi får avspasere jobb fra kl 13. Jeg tenker at Skårvågfjellet må være et godt Kinderegg, inneholder alle ingredienser! :) Jeg var der for ei uke siden, så føler meg nokså trygg på å finne fram også! :) 

Sylvi er hjemom og spiser litt, kjører til Bø og ankommer hjemme hos meg i 15-tiden. Litt forberedelser (dotur, fylling av vann, litt omkledning...)...

Avtaler at vi kjører avgårde på min bil. Setter meg inn, klar til å kjøre.. Hvor er mobilen min? Her er hva jeg ser ut frontruta... (mye rot, ja, sorry, -men det er ikke miiin feil!)).. Det ligger noe "uidentifiserbart" på hjørnet av platten.. 

Haha, her ligger den! Det var nok mobilen ja. Aner ikke verken nårtid eller at, jeg har lagt den der.. Men akkurat den er nok min feil, ja! :)

Føler meg ganske sikker på at denne gangen skal jeg ikke misse stedet vi skal parkere.. Og det gjør jeg heller ikke! Stolt Lisbeth! :) Parkerer (slik at vi ikke hindrer ferdsel på grusveien i bakgrunnen) og vi starter gå.

Stien starter her på andre siden av asfaltveien. Sylvi er klar til avgang! :) Og bærplukking! :)

Ikke gått særlig langt før Sylvi oppdager stor, flott, moden blåbær. Det blir plukking! Bakken her ligger i skyggen nå, men bæra er så fin at vi bare MÅ plukke..

Blir en halvliter på meg ca og jeg er sein plukker, så det tok nok litt tid... Innser at skal vi nå toppen før sein kveld må vi rusle videre. Ikke så lurt å plukke spannet fullt på tur opp heller, og må gå og bære på det hele tiden. Man kan jo fort falle...

Ja, jeg gjør jo også det. Faller. Som jeg jo alltid gjør når jeg har plukket bær! (Lisbeths lov!). Har ikke satt på lokket som jeg har med til spannet en gang. Men utrulig nok så gikk det bra med bæra denne gangen. Bærbøtta mi nå har jeg jo i et slikt magebelte, så jeg hadde begge hendene fri og kunne ta meg litt for, og selv om jeg gikk en omgang rundt sidelengs, så mistet jeg ikke ei eneste blåbær! Slo meg ikke vesentlig heller :) 

Vi går videre i sakte tempo.. Ingen hast, mye "sjabbing". Og mye "magesyre" i leggene som Sylvi sier, på oss begge. Det går jo oppover... 

Ser flere sommerfugler. Denne har en veldig "slitt" vinge på venstresiden, mye er rett og slett borte! Sylvi lurer på at den kanskje ikke kan fly lenger. Det kan den! Får vi bevist. Men ser ikke bort fra at den kan få slitasjeskader/feilbelastnigner, siden vingen neppe funker like bra som den høyre..

Sylvi har velutviklet plukkegen, så det blir stadige småstopp og knebøyinger...

Nærmer oss etter hvert toppen (det tok sin tid) og stien deler seg. Hvilken skal vi velge? Hvor gikk du sist, spør Sylvi. Nei, det aner jeg ikke. Hun flirer, typisk Lisbeth da. Vi velger venstre.. 

Røsslyngen står flott nå! :) 

Det blir noen stopp for å nyte utsikten! Sylvi liker at vi ikke må gå gjennom masse skog i Bø.. Ja ikke mye skog på denne turen i hvert fall... 

Plutselig er vi så langt oppe at jeg kjenner kjenner meg igjen og vet at vi er like ved "Dørhollet". Vi tar til høyre her, sier jeg. Og går i front.

 

Og plutselig ser jeg skiltet som jeg trodde var blitt borte forrige gang. Men jeg innser nå at det var fordi vi gikk lenger til venstre da, så da var det lett å overse. Hadde vi gått til høyre i "krysset" litt lenger ned, så hadde vi kommet rett forbi skiltet. Var nok der Mareno og jeg gikk, forrige gang, da jeg SÅ skiltet!. Ok, da vet jeg det: ta høyre der stien deler seg når man nærmer seg dørhollet/toppen..     

Her er det bratt ned! "Døra" er litt skjev da, men det får så være, den er jo "gammel og slitt"! Sylvi gav høylytt uttrykk for overraskelse og beundring da hun så hva som plutselig dukket opp rett foran nesen hennes! Dørhollet er fasinerende! Og bratt ned, ja. (Foto: Tone Kronlund)

Da jeg gikk her sist helg med kusinene mine, var det ingen av oss som gikk ned i selve dørhollet. Men det skulle Sylvi. Hun har ikke høydeskrekk, forteller hun. Jeg tok bilder med mobilen hennes. 

Og jeg kunne jo ikke være dårligere. Jo. Dårligere var jeg nok. For jeg måtte (nesten) hele tiden ha noe å holde meg i mens jeg gikk ned (og opp). Alt for mye løst grus og stein, til at jeg følte meg trygg.. Men kom meg ned (et stykke i allfall) og Sylvi tok bilder.

Etterpå ble det bilder av hverandre oppå steinen over dørhollet. Det er en mindre utfordring, men ser jo kult ut å bilder.

Så går vi videre mot toppen. Jeg tror jo hver gang jeg er her at det er jo bare litt til venstre, bittelitt opp, så er man der. Joda, stemmer sikkert, men "bittelittopp" en alltid mye lenger enn jeg forestiller meg.

Men omsider er vi oppe. Litt kaldt her, en del vind, fra nord konkluderer vi (-som om jeg har peiling på retninger!).

Men det er vel på tide å gå ned igjen, det begynner bli seint og Sylvi har vel en times kjøring hjem, etter at hun har hentet bilen som står hjemme hos meg..

Skriver meg inn i boka på toppen. Skriv inn meg også sier Sylvi. Ok, greit.... Jeg skriver Sylvi... og kommer ikke for mitt bare liv på hva hun skriver seg for. Totalt hjernteppe. Går ikke over heller. Til slutt må jeg bare spørre. Hva skriver du deg for? Lysfjord. Ja, seff! :) Huff-a-meg! :) 

Blir noen flere bilder på toppen... 

Sylvi kjenner seg igjen. Er det Vikan som vi gikk til for 3 år siden? spør hun. Fantastisk! Jeg hadde ikke sett det før hun nevnte det.. Men da kunne jeg jo vise henne Flaskforet også, dit vi ikke gikk den gangen. Da ble det mest bare blåbærplukking! :) Men vi må kanskje gå hele Kyststien en gang. Kanskje ta med Sølvi også!? 

Ja, det er bare å nyte solstrålene! :) Før vi tar på nedtur... 

Skyggene begynner bli lange nå... 

Men atter en gang har vi hatt en fantastisk dag! (Foto: Sylvi Lysfjord)

Det er heldigvis raskere å gå ned enn opp. 

Vel, iallfall inntil noen multer på siden av stien lurer oss enda et stykke bort fra stien.. Plutselig fant vi litt mer enn sånn bare 3-5 multer... Vi tar alt som er modent, karten får selvsagt stå. Som også de som har vært her før oss har gjort. Så godt å gå på multemyra og se at hamsene står igjen etter de som har vært her før :) Var fine store modne bær vi fant! :) Nå blir det straks skygge resten av nedturen.. 

Nesten nede slår jeg fast at jeg atter en gang har satt ny rekort til Skårvågfjellet! Ikke på rask tid altså, men totalt motsatt. Har gått hit med Vesterålsrockeran på 2,5 timer, med Mareno på 2 timer, 3 kvarter, med Tone og Marianne på 4 timer, og nå ny rekord igjen: 4 timer, 35 minutt! Det må jo være et godt bevis på at jeg er blitt enda bedre på å stresse ned, kose meg, nyte turen... 

Glemte stoppe klokka ved startstedet (den grønne pila), så resten av streken derfra og til den røde markeringa er starten på bilturen hjem.

Men det er jo veldig greit, for da ser jeg jo hvor jeg kjørte feil. Jeg fant nemlig ikke rette veien hjem! Tok feil i krysset ved 7-tallet og havnet på ukjent sted igjen... Skjønte det var feil da veien plutselig ikke var asfaltert lenger.. Forberedte Sylvi på at det kunne ta tid før vi kom oss hjem, men at jeg hadde nesten full tank, så vi kunne kjøre lenge og lete etter riktig vei..

Ok, da har vi altså vært på Søberg! Sier Gubben når han ser bildet av kjøreruta (jeg svingte høyre istedenfor venstre ved 7-tallet)..  Og da var det ikke der vi hadde vært på forrige turen da Marianne kjørte, nei det var helt nede på Skårvågen, sier gubben. Ok, da må jeg visst inn og redigere det blogginnlegget, jeg trodde vi var havnet på Søberg da..

Sylvi finner det veldig morsomt at jeg har kjørt feil, "Og du har bodd i Bø i hele ditt liv?" Ja! Men hun er enig i at Bø er komplisert, det går jo veier alle veier, og både på kryss og tvers. Og jeg er jo ikke på "utflukt" og gjør meg kjent rundt om på alle småstedene i bygda til stadighet :) 

Mareno sier jeg har bare godt av å kjøre sånn feil, så kanskje jeg lærer noe... Joda. Vel, kanskje.... ;) Husker vel et års tid iallfall nå (får jeg håpe!) hvor hhv Skårvågen og Søberg er henne... :) 

Ok, dette ble min dagens fangst. Ikke allverden, men akkurat passe bonus! :) 

Hjemme i 21-tida og Sylvi har en times kjøring igjen hjem. 

Når jeg rydder ut av sekken min oppdager jeg posen med knutekålbiter som jeg skulle ha til knasking underveis. Den hadde jeg helt glemt av. "Du altså!" skriver Sylvi når jeg forteller det på Messenger. 

Tusen takk for turen, Sylvi, og takk for initiativet! :) Jeg trenger ofte et spark i "ræva" for å komme meg på slike turer. Nå fikk jeg jo trimma både kropp, lattermuskler, sjel og stedssansen! :) 

Kusine-tur til Skårvågfjellet, juli 2020

27. juli 2020
Tar litt forbehold når det gjelder rekkefølgen på bildene... Bilder fra mobil, fra kamera, fra Tone, fra Marianne i salig blanding.. Tror det er noenlunde ok... Eller uansett ikke så nøye da ;) Håper jeg :)

To av kusinene mine er i Bø på ferie. Vi har avtalt felles tur til Skårvågfjellet. De ferierer ilage foreldrene i sommerhuset deres ei mil herfra (de bor alle sørafor ellers), så jeg kjører utover dit i halv ellevetida.

Vi tre pluss Shanti, hunden til Marianne, kjører med Marianne til parkeringsplassen for turen. Jeg skal jo være "veiviser", men prater og prater og følger ikke med at vi kjører alt for langt.. Jeg evner jo ikke lenger å konsentrere meg om mer enn en ting av gangen. Pratinga tar all oppmerksomhet! Vi er nå nesten helt til enden av veien. Eller kanskje det var enden... Jeg skjønte etter hvert at dette ikke var riktig i all fall. Gubben mener vi har vært helt nede på Søberg. Ja, sikkert, men vi snudde til sist og jeg konsentrerte meg nå om kun EN ting, å kjenne igjen svingen og plassen vi parkerte på sist vi gikk turen, gubben og jeg.

Fikk iallfall vist dem denne fine stranda på tilbaketuren!

Og jeg fant etter hvert stedet vi skulle parkere. Og ingen andre biler der i dag.

Starter å gå. Supert vær, går i shorts og singlet. Vi tar det helt i sneglefart. Blir ikke bare fotostopp, men veldig mange "pratestopp" (mye å prate om når man sees så sjelden) og også stopp når Shanti skal lukte og undersøke ting og tang.

Har jo vært tørt lenge nå, så ikke vått i marka heller. Men det er laget flotte klopper siden sist jeg gikk her. (Foto: Marianne Kronlund)

Ja, de er så nylaget at slegge og sag fremdeles ligger her. Da gjenstår det vel mer jobb! :) Flott tiltak, ikke så veldig nødvendig akkurat nå når det har vært tørke i lang tid, men til "vanlig" vil nok dette være til god hjelp! :)

Så litt stopp for å plukke noen multer i hånda (Tone og jeg) som vi hiver nokså direkte i munnen.

Ikke kommet opp i fjellet enda. Utsikten er det uansett ikke noe å si på! :) (Foto: Marianne Kronlund)

Det går nå oppover... :) (Foto: Marianne Kronlund) 

Ikke mye folk på tur i dag, virker det som.. Det passer oss utmerket. Liker ikke å gå i kø!

Men så oppdager vi et gjeng som haler innpå oss... En storfamilie virker det som.. Vi stopper opp (atter en gang), synes det er best å slippe de forbi.

Shanti bryr seg tilsynelatende ikke mye om disse som går forbi på stien. Lar de passere i stillhet. Vi blir stående der og prate og etter litt kommer det plutselig en etternøler. En mann med ei jente på 6-7 år (?) sittende på nakken. Ikke rart han kom litt bak, det var nok litt tungt å gå og bære henne på skuldrene...

Men NÅ reagerte Shanti! Hun hadde nok aldri sett et slikt menneske før! To-i-en liksom! Hun gjødde og gjødde! Marianne måtte holde henne hardt i båndet.

Jeg fikk litt flashback til den gangen hunden vår, Toya (nå for lengst død) i skjømminga kikket ut veranda-dørvinduet og oppdaget forhøsteren som bonde-naboen hadde satt igjen nedpå myra nedenfor huset vårt. Hun gjødde og gjødde og ville ikke gi seg. Den hørte ikke hjemme der! Et slikt dyr måtte selvsagt jages! :)

Ok vi fortsatte.

 Liten pust i bakken...

 Litt bratt innimellom.. Ikke avskrekkende, stien er helt ok å gå! :)

Nok en liten "rast"..

En egen selfie på tur oppover.

 Lett og greit å gå..

Til og med JEG klarer følge stien og ikke gå meg "vill"! ;) :)

Måtte selvfølgelig innom "Dørhollet". Så ikke skiltet denne gang, er det blitt borte? Men jeg visste jo hvor vi skulle ta til høyre den bittelille avstikkeren, så vi fikk det med oss.

Denne gangen fristet det ikke å gå ned i selve "dørhollet", verken for meg eller de andre to. Det er bratt nedenfor der altså! Faller/sklir man midt i "hollet" så er man nok "fitten drage". Unnskyld uttrykket, nordlenningen i meg som tok over skrivinga! ;) :) Underlaget der er nokså usikkert, løs stein og grus, så best å være forsiktig. Men kule bilder for de som tør og har gode fotografer med seg! :)

Her står jeg oppå steinen OVER dørhollet. Det er mindre skummelt, faktisk. Men ser ikke bratta og havet gjennom dørhollet her.. Men ser havet OVER steinen. (Foto: Marianne Kronlund)

Bittelitt annen vinkel..så her vises havet både over og under..  Men dårlig oppløsning så bildet kan ikke forstørres..  (Foto: Tone Kronlund)

Her kan man kanskje få en følelse av hvor bratt det er ned fra hullet.. (Foto: Tone Kronlund) 

Oppe på toppen fant vi igjen storfamilien, så vi slo oss ned litt lenger bort og avventet situasjonen inntil de tok på nedtur igjen. Spiste oss litt niste, drakk vann og bare nøt stunden! :)

Vet ikke hvem som var mest utslått, men tror både Tone og Shanti nøt denne fine relax-stunden! :)

"Storfamilien" tok på nedtur igjen og vi inntok "selve toppen"! Fikk registrert TellTuren og tatt en noe forblåst (les: dårlig) selfie! Shanti ble ikke med her, dessverre.

Fikk skrevet oss inn i boka, og tatt bilde av "steintavla" som er plassert her. Fant ei lignende på tur opp til Losjehytta tidligere i sommer...

Skikkelig kult! Synes jeg :) Vet ikke hvem/hva som står bak de to nevnte, men digger det! :) Finnes de flere steder i kommunen? Hvem har plassert de ut? Kommenter gjerne dere som vet! :)

Så en alene-sefie på Marianne. Men Shanti vil være med! :)

Ned igjen. Det gikk litt fortere enn opp! Iallfall i starten....

Så variert landskap! Vi er i Bø, selvfølgelig! :)

Har vi flott natur?

Tror Shanti begynner bli skikkelig sliten...eller lei.. Hun benytter hver eneste liten stopp til hvile...

Fin utsikt...

Tone går litt lenger unna stien.. Finner fram en liten pose. Og plukker litt multer som hun tar med hjem. Marianne gikk ned til bilen med Shanti som var både sliten og varm (vann hadde hun fått nok av underveis). Marianne startet bilen og satte på AC så Shanti fikk avkjølt seg. Jeg for min del, gikk midt i mellom, i eget tempo, tok litt bilder (bla dette av Tone), sjekka mobil, bilder, menyer/innstillinger på kamera (som jeg skjønner lite av) og div, div.. Avslapping!

Brukte 4 timer (3 timer, 57 min) på turen. 6 km gange, sånn ca (5,96!). Det lengste jeg har brukt på denne turen, men det var helt perfekt! Flott tur, gode samtaler, gode minner. Intet stress, bare nytelse! Tusen takk for turen, kjære kusiner! :)