Vikan med Mareno

Langfredagens tur

Regn i dag. Bare å hente fram skikkelig regntøy. Det blir skikkelig Goretex både jakke og bukse. Den gamle jakken fra Norrøna må være 10-15 år og Arcteryxbuksa er antakelig like gammel. Kjøpt på opphørssalg på hver sin butikk som ikke lenger eksisterer. Men funker fremdeles like godt.

Ok. Er oppholdsvær når vi kjører hjemmefra. Underveis til utgangspunktet for turen tar jeg opp mobilen (Mareno kjører) og jeg blir jo opptatt med den da, og følger ikke med når Mareno plutselig slår ut med høyrearma mot meg samtidig som han utbryter UPS eller noe lignende (husker ikke helt ordet). DA kom "Lisbeth-hylet". Helt fra det dypeste dype inni meg. Urbrølet. Gubben ble svært fornøyd, oppnådde akkurat det han var ute etter! :)

Mareno holdt på å le seg i hjel. Ja, jeg også. Da jeg kom litt til meg selv igjen, det tok litt tid, fikk jeg satt mobilen i bildemodus og knipset selfie..

Så er vi i gang. Vikan er en lett tur, bare 5 poeng på Tellturskalaen. Men veldig greit å gå når jeg har gangsperre :)

 Flott vei å gå på. Iallfall et godt stykke.

Dett er avtrykket av hoven til "han Tykje" har Mareno blitt fortalt. Det er egentlig større enn det ser ut , bare Mareno som ikke er nær nok... Tror jeg må måle bredden neste gang (20 cm?)!

Her ligger restene fra vinterens uvær. Masse tang som er blitt skyllet opp.

 Ja, ganske så grått i dag. Men ikke regn nå iallfall...

 Der er lykta vi skal til...

Nærmer oss... Her renner det Mareno kaller en smeltevannsbekk.

Da er vi kommet fram til målet for turen.

Men vi har jo bare gått i en halv time. Kanskje gå litt til? Fortsette utover mot Flaskeforet? Spør Mareno. Jeg oppdager jo et par snøflekker litt lenger bort. Dit vil jeg! Vil lage snømann igjen! Ja, da går vi videre!

(Foto: Mareno)

Mens jeg lager snømann. Høy konsentrasjon! Ikke enklere å lage snømann nå enn på Skårvågfjellet i går.

Et par mennesker der nede på lykta lurte nok litt på hva vi holdt på med oppi lia... De gikk ikke videre for å se, men gikk tilbake samme vei som de kom.

Synes resultatet ble ganske bra, selv om armene blir borte mot mosen i bakgrunnen. HAN er iallfall blid og førnøyd! :)

Nei, han vises ikke særlig godt fra stien. Men det er vel ikke lenge den er snømann uansett. Det tiner raskt nu!

Da fortsetter vi utover mot Flaskeforet. Mye glattskurt berg og fjell langs kysten i Bø.

Bittelitt vårtegn her også. Det spirer og gror litt. Kalvedans/Rosenrot.


Flaskeforet er den odden der vi ser lykta på toppen. Må vi gå opp i bratta (er gelender og kjetting å holde seg i) for å komme dit og til sist må man klatre opp stige for å komme opp på knausen.

Vi dropper Flaskeforet i dag (det er jo ikke Tellturmål heller) så vi snur. Er også for mye flo til å se jettegrytene i dag, så bryr oss ikke om de heller. Mye tang igjen...

Og Mareno kler seg ut som Draugen! :) 

Dette bildet trodde han vel ikke jeg turte legge ut, men gjør man slike ablegøyer så må man nok forvente at det kan bli publisert.. ;)

Tror han fikk beskjed om å smile her! :)  Jeg gikk rett forbi skiltet uten å se det da vi gikk til lykta. Vi gikk turstien rundt odden på tilbaketuren iallfall! :)

Trollet er nå litt fasinerende/morsomt.

 Mareno gjør meg oppmerksom på dette hjertet i havkanten! Ei "tangklusje" som danner et hjerte.

Kult! 

Tilbake ved utgangspunktet.



























Litt info her for de som er interessert...

Nesten hjemme igjen oppdager Mareno denne elgen på andre sia "Tjønn'n".. Skjønner ikke hvordan han gjør det, jeg bruker nå holde blikket på veien når jeg kjører.

Men ble en fin tur. Mulig det var fordi vi tok på oss skikkelig Goretex at det holdt seg opplys hele turen. Ikke en eneste regndråpe, tror jeg. Men kjente at var lurt (akkurat passelig) med den tykke ullvanglongsen under buksa, og langermet ull og tynn ullgenser under jakken. Og ikke minst noe på ørene. Det blåste ganske friskt.

Skårvågfjellet med Mareno

Skårvågfjellet har vi (gubben og æ) snakka om. Har æ tenkt på sia i fjor.. Virka som en OK tur. Æ har aldri vært der... Ikke gubben heller, merkelig nok. Han har jo vært mye flinkere til å gå i mark og fjell enn meg. Vært både her og der..

Men dette Telltur-systemet som skulle ha til hensikt å få flere ut i naturen, er nok ikke så dumt, det har helt klart funket på meg iallfall. Det frister jo til nye mål. Ja, jeg merker jo at helsa ikke er som da jeg var 20-30, og skjønner at ikke alt kommer like lett lenger. At jeg må slite litt for at kroppen skal funke noenlunde som før, eller for iallfall å begrense forfallet litt.. etter som årene går.. Har ikke sjans å konkurrere med alle disse "fjellgeitene", men det er jo en grei deal å konkurrere med meg selv, utfordre meg selv litt.

Utrulig hvor mange flotte turmuligheter vi har i kommunen vår, men som jeg aldri har vært på. Har jo ikke vært veldig aktiv på (fjell-) turfronten tidligere.

Men altså, vi har snakket om Skårvågfjellet. Vi våknet jo til samme flotte været i dag som i går, men tiden gikk og vi så at det skyet til... og vinden økte på... Jeg var i tvil ang gangsperra mi (vondt på framsiden lårene, og i hoftene/skinkene/nedre del av rygg.., og et par vonde tær.. Tør jeg gå på tur idag, eller bør jeg vente en dag eller to for ikke å gjøre vondt verre? Men tilslutt fant vi (æ) ut at skal vi gå, så må vi gå NÅ! Så da ble det plutselig bestemt; -OK, da går vi! 

Vi ordnet oss på rekordtid. Kjørte til Skårvågen og denne gangen startet jeg klokka da vi startet å gå! Bare å huske å stoppe "aktiviteten Gåing"" når vi kommer ned igjen.. Time will tell.... ;)

Akkurat startet turen. Vi er nok ikke de eneste som tar denne turen i dag til tross for gråværet, fem biler parkert her nå..

 Her har vi gått et stykke.. ca 25 min....

Litt panoramabilde.... 

Mareno liker å stille seg sånn helt på "kanten av stupet", for å "skremme" meg. Her er det bratt ned altså!

 Stien går ganske på kanten her. Sklir man på snøen så er det ikke så mye som stopper...

Sånn ser det ut når man ser det fra litt høyere.. Ovenfra og ned...

Bra bilde dette, tenkte jeg først.... før jeg så at det ser ut som jeg har tatt trusa utenpå buksa! Men det er altså bare midjeveska mi! Ja, det ER det! :) (Foto: Mareno)

Gubben har øye for detaljer, og oppdager dette som jeg glatt overså... Men ser det jo når han sier det. Her har det vært torvet en gang i tiden. Jeg lurer litt på hvordan de fikk torvet ned i den tida, dette er høyt oppe, det er laaaangt ned... Men kanskje noe slags løpestreng? Lokalhistorie begynner jo bli interessant! :) 

 Nykan utenfor Nykvåg.

Vi skal til den toppen langt der borte, den som ligger innhyllet i tåke... forteller gubben.. 

Ja, når jeg zoomer inn litt så aner jeg jo Tellturskiltet der oppe.. 

 Utsikt nordover. Innseilinga til Straumsjøen nærmest.

Ser litt mer av innseilinga til Straumsjøen. Ganske bratt utfor her.. Jeg holder meg på fast grunn. (Foto: Mareno)

 Her var det et stykke med mye stein. Men helt greit å gå, egentlig. No problem! :)

Og nå er det verken tåke eller regn.. Har vi flaks? 

 Ikke veldig mye snø igjen her ut mot havet. Men litt er det.. Helt greit, vi går ikke gjennom.

Dørholet (som et står på skiltet)! Eller Dørrhållet, som vi sier. Ja, nå kommer jeg på det! Så jo et bilde noen la ut i fjor, og det var da jeg sa til gubben at "Dit vil jeg". Han forklarte sikkert hvor det var, men det var ikke i tankene mine nå, at det var på denne turen. :)

Her har vi det! Synes det er skikkelig kult! Vet ikke hvorfor jeg ikke tok bilde hvor han står midt i "døråpninga"! Det tok jeg visst bare for å sende på snap, og det er jo ubrukelig kvalitet til blogg... :(

Plutselig så var han OPPÅ her... Jeg fikk litt hjertet i halsen igjen.. 

Men det gikk jo bra! :)

På toppen! Toppers! :) I did it! :) Stolt! 

Her sitter rypa på steinen og skuer ut over Bøheimen. Til venstre for Bøheimen (midt i bildet) med rød ring rundt, ligger omsorgsleiligheta mamma nå er nokså innflyttet i. Hun er vel ennå litt sånn "in between"  akkurat nu.. :) 

Sånne stier som dette er beste underlaget for meg å gå på. Ikke for hardt, ikke for ulendt, ikke steiner jeg kan trå feil på.. men passe mykt og jeg trenger ikke løfte føttene for mye! :) Ikke bøye grunnleddet til stortåa for mye..

Måtte jo bare lage snømann igjen, siden her jo var litt snø fremdeles. Bestemte det på tur opp, så vi stoppet på nedturen og gjorde alvor av bestemmelsen! :) Vanskelig når snøen er "råtten", stoooore snøkrystaller, lite kram, nærmest som små isbiter bare, men det gikk jo på et vis.. :)

Meg og den lille snømannen. Men ingen ulempe å være liten, det har jo jeg jo erfart :D (Foto: Mareno)

Joda, ikke noe overflod av vårtegn, men disse viser tegn til liv! :) Kjekt! :) 

Så er vi nede igjen. Tenker at jeg er lite kjent i min egen kommune når jeg aldri har hørt om Krumsvågen. Men etter skiltet så er det det det heter akkurat her..! :)

Vi unngikk igrunn tåka, var heldig der. Fikk noen få små dråper oppe på toppen.. merktes egentlig ikke, men jeg så de små dråpene på diplayet på mobilen da jeg skulle ta selfie der oppe.. Men på nedturen ble det litt regn... Ikke mye, men litt. Og nede på parkeringsplassen ser vi beviset på regn på bilen. Da vi kom ned var det kun vår bil som stod igjen på parkeringsplassen.. 

Ca to timer og tre kvarter på hele turen. På Telltur.no stod det at man burde beregne to til tre timer på turen. Da holdt vi oss altså innafor. Inkludert at vi bygde jo snømann! :) 

Er ganske gelè i knærne når vi kommer ned. Men gikk jo ok. Og etter å ha sittet i ro i bilen i 10-15 min hjemover, var det så vidt jeg greide røre meg da jeg skulle ut av bilen og gå inn i huset igjen. Stivnet totalt. Men det går seg til.. Spent på gangsperra når jeg står opp i morgen! :)

PS. Vi kjørte 700 meter før jeg kom på å stoppe klokka da vi kom ned :)