"Lisbeth på tur" til Tromsø

Vel ei ukes tid siden jeg reiste til Tromsø. Lisbeth på tur. Som ledsager. "Medisinsk nødvendig" ledsager som det så fint heter. Tillatelse fra høyeste hold for å kunne bo på pasienthotellet nå under koronaen, LEDSAGER!?  -JEG, som bruker spøke med at jeg selv har behov for ledsager på tur. En spøk med nokså stort innslag av alvor. Ikke uten grunn....

Denne gangen har jeg ikke gubben med som backup, så det kan jo bli spennende. Heller ikke Sølvi som iallfall bruker holde styr på at jeg ikke går meg vill! (eller går ut av heisen i feil etasje!) er med. Det bør jo helst ikke bli slik at pasienten må være ledsager for meg.. Hva har jeg påtatt meg nu? Skrekk og gru! 

Søndag 14. februar  
Vel. Vi måtte reise søndag ettermiddag. Fly til oss begge var bestilt av Pasientreiser. Pasienten hadde fått sms med flytider og kunne sjekke oss inn på forhånd, men boardingkort måtte skrives ut på flyplassen, stod det. Jaja.

Mareno kjørte oss til flyplassen. Jeg ble jo veldig overrasket da vi kom inn der og jeg ikke kjente meg igjen. Totalt fremmed bilde! :( Jeg reiser jo "aldri" fra Skagen (bitteliten småflyplass), så hadde selvfølgelig flyplassen på Evenes godt plassert i hodet. Vel, vi reiste jo herfra i oktober, så jeg kjente meg faktisk igjen etter litt (litt mer enn litt) tankevirksomhet... Hmm...  noe gjenkjennelig her.. tror jeg... 

Vi fikk utskrevet boardingkortene, selv om der ikke var betjening da vi kom.. det dukket nå opp en fyr etter hvert som fikset biffen! :)  

Da vi var kommet gjennom sikkerhetskontrollen så fant ikke "pasienten" boardingkortet sitt i farta... Litt roting gjennom sakene, så dukket det nå heldigvis opp etter litt. Jeg tenkte med meg selv at det var nå godt det var hennes boardingkort som ble borte ei lita stund, og ikke (som vanlig) mitt. Jeg ville jo fått helt panikk! Blitt til latter og definert som "Lisbeth på tur". Som vanlig... 

Jeg savnet ikke boardingkortet mitt før vi stod i køen ved boarding og skulle om bord... Kjente i lommen, i alle rom i veska, i bukselommene. UPS. Hadde jeg følt meg ovenpå et øyeblikk? Sånt straffer seg! Panikk. Men hadde jo fått det på mobilen også etter mye om og men. Men så var det og finne det der da.. Vel, i siste liten (takk og pris!") fant jeg det i venstre lommen på ytterjakken. Venstrelommen, som jeg jo aldri bruker til noe! Men uansett litt rart at jeg ikke hadde lett der. Jo, antakelig kjente jeg i den lommen også med det samme, men uten å kjenne det. Det var jo i veldig tynt papir, rullet sammen... 

Vel, det dukket altså opp igjen og vi kom oss om bord. 

Flott flygevær. Turen gikk fint og er jo ikke lang. 

Drosja som kjørte oss til sykehuset hadde en diger bamse plassert i passasjersetet foran. Med diger menes diger. Satt i sikkerhetsbeltet, og hodet passet med nakkestøtta. Smart måte å unngå at passasjerer setter seg inn foran nå i disse koronatider! Tenkte jeg skulle spørre om jeg fikk ta bilde av den når vi gikk av, men det glemte jeg selvsagt. Drosjesjåføren var en nokså pratsom type, kom fra Hennes i Vesterålen fikk vi vite. Framme på sykehuset i 17-tida. 

Sjekka inn, og jeg fikk meg to nøkkelkort. Greit å ha et i veska og et i jakken, så må jeg vel klare å finne iallfall ett av de når jeg skal låse meg inn. 

Registrerte at siden sist vi var her (i november) var det nå kommet oppslag om maks 2 stk i heisen samtidig. Det var jo noe vi reagerte på sist. At det ikke var begrensing. Plutselig kom det inn folk så det ble 3-4-5 stk samtidig. Hvordan overholde noe 1-meters regel da?  (vi stod alltid over til neste heis, eller tok trappa, hvis det var folk i heisen når vi skulle ta den). Forbedring på det nå da. 

Roa ned litt på rommet. Har heklinga med! :) 

En liten tur på sykehuskiosken (ukeblad, farris, peanøtter). Ja, max to i heisen. Går jo greit det når man står en i hver ende. Jeg tok heisen alene. Fra 11. etg som jeg bor i. Heisen stoppa og mann kom inn da jeg gikk ut.. Ja, jeg var iallfall godt på tur ut, da mannen lurte på om jeg ikke skulle lenger ned enn til tiende? Akkurat. Var jo bare kommet en etasje ned, og jeg skulle jo helt ned til 6 (resepsjon og kiosk)! Men hyggelig mann, fortalte at han selv hadde gjort samme tabben flere ganger. Ja, jeg er nok ikke alene om det. De fleste har vel opplevd det. Jeg gjør det bare litt oftere enn folk flest! Omtrent hver gang. Automatikken tar over, - når heisen stopper så går jeg ut!!! :D 

Så var det TV-tid, Farmen og div, og relativt tidlig kveld (til meg å være iallfall). 

Mandag 15. februar 2021

Ble ingen frokost på meg i dag. Men jeg bruker ikke spise frokost, så helt greit. Bortsett fra at det er litt surt å ha rom inklusive frokost, og så ikke benytte seg av den! Får sånn følelse av bortkastede penger, liksom... Det ble div "sykehusting" i stedet noen timer framover. Og så var resten av dagen til fri disposisjon. 

Ja, var ferdig i god tid til middag. Har jo gledet meg til den der kjempegode sjokoladekaka de bruker ha i dessertbufeen. Spiste kyllinggryte med kokossaus først. En diger porsjon, veldig godt! :) Så ble det sjokoladekake (2 stk!), rød gelé og masse vaniljesaus! Prisen for buffeen var (veldig overraskende) økt fra 195 til 225 kr fra november til nå.. Litt drøy prisøkning synes jeg..

Gikk meg så en tur på butikken. Sikkert fornuftig med litt frisk luft. Og så får jeg testet om jeg finner fram alene. Har jo gått "1000" ganger i de 6 ukene vi var her i okt/nov. Ja, det er jo to sånne kolonialbutikker i nærheten. Begge er Extrabutikker. En i ene retningen og den andre i motsatt retning. Vi besøkte begge like flittig. Omtrent samme avstand. 

Ja, orienteringssansen min er jo nokså kjent.. Jeg tror likevel jeg har høvelig peiling her nå, har jo gått veien ørt'n ganger sammen med Mareno. Til begge butikkene. Problemet oppdager jeg når jeg er underveis, er at vi ikke gikk samme vei hver gang.. Da blir det rot i tåkehodet mitt! Men jeg har faktisk litt oversikt. Vet at kommer jeg meg bare ned på "hovedveien" så er det bare å følge gata mot venstre til jeg ser Extra. Ja, det funket! Kom nok ned til hovedveien/gata tidligere enn hva vi hadde gått før, så jeg var litt i tvil underveis om jeg kom rett (når jeg så bygg jeg ikke kjente igjen), men det gjorde jeg! Fantastisk! 

Det ble "Spot on"! :) NÅ skulle gubben sett meg! Alene på tur og jeg finner fram!!! Han ville blitt imponert! Sikkert Sølvi også! ;) Nå er det bare å ta fram munnbindet! 

Ja, fant det fram og fikk munnbindet på plass før jeg skulle inn døra. Pakka hanskene i lomma. Eller.. ... - Hansken? Den var visst entall... Hvor var nr 2?  Sjekka i lommen. Nei, kun EN hanske! Hvor var den andre? Snu. Gå tilbake. 

Og der ligger den! Takk og pris. Hadde jo planer om snømann i dag. Da trengs (to) hansker! Uansett kjipt hvis den var borte. Ordentlige skinnhansker.

Så var det tilbaketuren. Da tar jeg til høyre og opp ved bensinstasjonen, det vet jeg vi har gjort før. Føler meg ganske ovenpå! Går på med godt mot. 

Helt til jeg ser en mur til venstre for meg... En mur? Ja, jeg husker jo Mareno viste meg at fengslet lå der... ovenfor der vi gikk da han sa det... Nå går jeg oppover på SIDEN av det som helt tydelig må være en fengselsmur.. (selv om jeg ikke ser piggtråd på toppen!), da ender jeg jo på øversiden.. Nei, det var ikke der vi gikk sist.... 

Hmm... Jeg snur og går nedover igjen. Men går jo ingen vei til venstre på nedsiden av fengselet. Ja, går en vei, men den står det skilt om at er blindvei. Jeg snur igjen. Og går oppover igjen.. kan jo iallfall gå oppover og se hva jeg ser når jeg kommer rundt svingen øverst i bakken? 

Kjenner pulsen øker. Roter jeg meg totalt bort igjen? Sånn så det ut på Garmin etterpå.. 

Men kommer opp og ser at der kommer jeg til en "stor" vei. En sentral vei, da. Og helt opp i krysset hører jeg et helikopter. Helikopter her er jo nesten ensbetydende med UNN! Ja, når jeg kommer helt opp skjønner jeg at jeg er på rett vei. Ikke veien Gubben og jeg gikk i november, men jeg ser faktisk Pingvinhotellet der borte i det fjerne. Bare "raka veien" i grunn! Pulsen ned ørt'n hakk igjen. 

Ja, faktisk så mye at jeg fokuserer på snømann! Har jo for lengst innsett at min tanke da jeg så ut vinduet fra spisesalen da jeg var til middag, om at det er lævér (tøvær) og snømannvær ikke helt holder stikk. At det så ut som snøen smeltet utenfor sykehuset, kom jo kun av at fortauene var oppvarmet! Da jeg kom utenfor sykehusområdet erfarte jeg jo at det ikke var kramsny nei.. 

Men man kan jo ikke gi tapt. Man må jo prøve. Så ved busskuret gjorde jeg et forsøk. Lå litt snøklumper rundt der, og noen småbusker (kvister til armer) like ved.. 

Da gjør jeg et forsøk. Ingen store ambisjoner, kun håp om en (bitte-) liten snømann. Og det blir det. Mens jeg holder på kommer det ei dame som helt tydelig har til hensikt å ta buss herfra. Hun tør ikke komme inn busskuret der jeg holder på, så stiller seg opp litt på siden..

Jeg gjør meg ferdig og fortsetter mot sykehuset og Pingvinhotellet. Ikke gått så veldig langt før bussen kommer... Skulle jo gjerne sett sjåføren da han oppdaget denne snømannen som ventet i skuret, men jeg var nok kommet litt for langt til det. Håper han trakk litt på smilebåndet i all fall. 

Sånn gikk hele turen, Snømannen ble laget på ca 3, bakken midt mellom 2 og 3 var der jeg gikk fram og tilbake.. 

Tilbake på hotellet, ser reprisen på Aidensfield... Hva nå? "pasienten" er sliten, skal slappe av.. Hva gjør jeg da? Trim er sunt. Frisk luft er sunt. Jeg har ikke akkurat levd sunt i så måte i det siste... Bestemmer meg fort og greit; - jeg går på tur igjen! 

Til den andre Extrabutikken! Kanskje de har de boxerne jeg skulle kjøpe til gubben... Finner jeg fram dit? Husker jeg veien uten å gå meg vill? 

Ikke kommet langt da jeg oppdager denne! En snømann! Denne er det ikke JEG som har laget! Mine snømenn er sjelden i 4 "etasjer"! :D Fantastisk! Blir glad av å se at det er flere som er litt impulsiv, og har litt av "barnet" i seg! Her vises det skikkelig godt hvordan oppvarmete gangveier virker.. Det er IKKE mildvær! Atig å gå på tur! Jeg nærmest "spretter" videre! Positiv input! :) 

Her er det noen som har tatt en hvil. Eller bare "slengt seg ned" og kost seg i snøen! 

Klart det gir inspirasjon! Her er jo ei flott mulighet til å lage engel! Så da hiver også jeg med ned i snøen! Lage engler i snø er jo bare så digg! :) Akkurat hva hjernen behøver! Blir nesten euforisk! Blir liggende litt og bare kjenne på følelsen. Så deilig! Avslappende! :) 

Hva slags bygg var dette da? Husker ingenting fra sist... Spesielt nok iallfall.. 

Og her er gangstien vi gikk sist. Krysset her kjenner jeg igjen.. ;) 

Og jeg har ei dame gående foran meg. Føles trygt. Ja, ikke at jeg er mørkredd da, men man vet jo aldri. Kommer det en voldtektsmann, så er det iallfall noen som hører hvis jeg roper. Men hallo: hvem er på voldtektstur i snø og frost? Tenker "lillemann" får slite litt da 😁 Og så er jeg vel i eldste laget for å friste slike 😁

Mye er forskjellig nå når det er snø. Her kjenner jeg igjen igjen stien som kommer inn fra den veien vi gikk i november, gjennom skogen. Ingen gatelys der, så glad jeg gikk litt mer opplyst vei. Aner forresten ikke hvor vi gikk for å gå den veien.. 😄

Denne brua har jeg gått over før... Nå er jeg helt sikker på at jeg er på rett vei! 

Å blir enda mer ovenpå og lykkelig da jeg kommer fram til Kristins hus, der vi fikk parkere bilen vår i noen uker i okt/nov. Parkeringa er ryddet og ser nesten ut som den venter på oss fremdeles, men nå har jeg/vi ikke noe behov for parkering. Men jeg er på rett vei! Vet at Kristins hus ligger nokså like ovenfor Extrabutikken!

Men skal jeg ta til høyre eller venstre i krysset ved Kristin? Ingen vei går jo rett ned.. Jeg tar venstre, og så høyre. Snakk om selvtillit! Kommer ned til "hovedveien" (aner ikke hva den heter) og da er Extra rett til høyre og over gata! 

Snakk om å være ovenpå! Fant fram! Og fant det jeg skulle ha på butikken. Både til gubben og til dattera. Nå gjenstår kun å finne veien tilbake igjen.... 

Går trøstig i vei. Litt sånn spesielt å gå i smågatene nå. Har ikke tall på alle som er ute å måker eller går med snøfreser. Var samme da jeg gikk til andre Extrabutikken. Jeg observerte kun menn med både skuffel og fres.. Joda, vet at mange kvinner også rydder snø, men jeg så ingen, og tror nok de som finnes som oftest er alene. I parforhold er det nok fremdeles mannen som tar den jobben. Sånn er det iallfall hjemme hos oss :D 

Litt usikker et sted på veien, er Kristins hus til venstre eller høyre?... Tok en sjans og det ble riktig. Ny seier! Nå vet jeg veien et stykke til :) 

Og så får jeg en mann med hund foran meg. Det er en god ide har jeg funnet ut tidligere, ja, rett og slett genialt: Bare å følge etter en "innfødt"! De skal som oftest i samme retning som meg, iallfall et godt stykke. Jeg følger på! 

Ikke alle stiene (snarveiene) er like godt tråkket opp. Men her VET jeg at jeg er på rett vei. Husker bygget nedenfor og hvordan stien gikk. Føler meg ovenpå. 

Følger mannen med hunden over brua og i kysset her nede vet jeg hvor jeg skal. Takk for hjelpa! 

Lenger fram ser jeg Pingvinhotellet og da er resten piece of cake! 

Snømannen noen andre hadde laget, har blitt "oppgradert" mens jeg var borte... Eller kan det være mulig at jeg bare ikke så meg tilbake og oppdaget at framsiden var på baksiden? :D Ser ikke bort fra det altså! :) Sånn her ser han iallfall ut nå, fra andre siden! 

Nokså samme rute til og fra på denne turen. Tilbake på hotellet blir det mer TV. 

Og plutselig blir skjermen ensfarget blå! Blir litt overrasket med det samme: Hva skjer? Men så husker jeg jo at akkurat dét opplevde vi jo mange ganger sist vi bodde her. Etter et par timer (eller var det tre?) så ble skjermen slik. Blå. Samtidig som lyden fortsatte. Hørte alle lyder, alt som ble sagt.. Det man da måtte gjøre var å bare trykke en gang til på kanalknappen så dukket bildet opp igjen. 

Ok, da var det jo bare å gjøre det da. Vel. Men hvor er fjernkontrollen? Så den ikke. Ingen steds... Så over alt. I senga, på bordet, sofaen, stolen, nattbordet, inne på badet, niks og nei! Ja, sjekka tilogmed søppelbøtta og i kjøleskapet. "Lisbeth på tur" kan jo legge ting på de utruligste steder... 

Men hvor mange steder på et lite hotellrom går det an at en fjernkontroll kan forsvinne? Nå har jeg jo lett over alt! Men så kom jeg til å tenke på reclineren jeg har hjemme. Hvor heklekroker, strikkepinner, stoppenåler, og ikke minst: -Fjernkontrollen, -har det med å forsvinne... Stikker seg ned i sprekken på siden av sitteputen... 

Så jeg sjekker sofaen.... På midten der...Stikker hånda inn mellom sittepute og rygg.... 

Og der... Jippi! Endelig! 

Kvelden berget! :D En såpass stor fjernkontroll kunne altså meget lett forsvinne totalt! Godt jeg slapp å gå i resepsjonen og "melde den savnet"! Hvordan forklare at den bare forsvant "i løse lufta"? Hokus, Pokus, liksom.. 😲 Men nå ble det TV resten av kvelden! :) 

Tirsdag 16. februar

Jeg bor på rom 1122. "Pasienten" min har rommet ved siden av. Når dagen starter tidlig og man må ta medisiner og være på plass til tidlig time, så er det vel best at ledsager sjekker om pasienten er oppstått og klar...

Så jeg tar med meg nøkkelkortet jeg har til rommet hennes, ut på gangen, bort til døren hennes.. Banker på for å "advare" om at jeg kommer, venter litt og setter så nøkkelkortet til låsen... Det kommer rødt lys, ikke grønt som når døren låses opp... Prøver en gang til. Rødt lys igjen. Hmm.. Feil med kortet? Eller.... har jeg tatt mitt eget kort i stedet for hennes? Kan jo ha forbyttet de... Men har jo med mitt eget kort også (merkelig nok!) så da setter jeg det til låsen i et nytt forsøk. Det kommer rødt lys på nytt! Merkelig.. 

Plutselig slår det ned i meg: Det er jo rommet på andre siden av mitt hun har! Det er rom 1123 ikke 1121! Jeg har altså banket på og to ganger prøvd å låse meg inn på et helt "fremmed" rom! 

Skynder meg til riktig rom, og da går selvfølgelig låsen opp på første forsøk! Krise avverget! Men håper jeg ikke vekket noen som var i behov for søvn... Hotellet er iallfall langt fra fullbooket, så forhåpentligvis bodde det ingen på rom 1121 :D ..

Ja, er man ledsager så må man bare "kle seg" som jobben krever... Munnbindet er også klart til å ta på. Klar til "dyst"! :) 

Vi "stod han á" både pasienten og jeg. Mye venting (3,5 time) før det skjedde noe, men det gikk nå greit. Var skjedd endringer i opplegget så pasient nr 2 som vi i utgangspunktet trodde var pasient nr 1, ble pasient nr 3.. 

Med pasienten omsider i narkose fikk jeg pakket ferdig og sjekket oss begge ut fra hotellet. Glemte ingenting heller! Til og med Coopkortet hennes som stod i lysknappen, fikk jeg med meg. Jeg burde nok fått premie for den jobben! :) 

Bagasjen plassert på koffertrommet. Etter oppvåkning, mer ventetid (fikk litt mat) og avsluttende samtale med overlegen, fikk vi "reisepass". Da rekker vi flyet 1535 som planlagt. 

Ble laaang venting også for å komme gjennom på tlf for å få taxi til flyplassen. Kom gjennom omsider, og etter litt ytterlige venting var vi "off to the airport"! 

Fantastisk flygevær også i dag. Lyset på fjellene er "amazing"! :) Tok sikkert ikke bilde på rett tidspunkt (satt ikke på vindusplass), men flott var det! 

Vi landet 10 min før ruta! Akkurat i samme øyeblikk kom gubben kjørende inn på flyplassen. Snakk om timing! :) 

25. februar

Kom altså vel hjem igjen. Både datter (som de fleste vel har gjettet) og jeg selv. Hennes første kontroll, 3 måneder etter avsluttet kreftbehandling. 

Alle bilder fra CT (ingen spredning) og MR (av bekkenet) ser fine ut og det samme med fysisk undersøkelse fikk hun beskjed om dagen etter hjemkomst. Så gjenstod kun svar på vevsprøvene som forhåpentligvis kun skal bekrefte at alt er bra. 

Det tok ei ekstra uke med fortsatt spenning, men i går kom også det resultatet: 

- Vevsprøvene viste ingen tegn til levende kreftceller! 💪👍👋 Endelig kunne vi senke skuldrene litt. Datter tok  regi og kunngjorde "seieren" på sin egen måte.. Kan sees her: Dansevideo! Gubben og jeg tok litt "bobler" senere på kvelden! 😊

Reinebringen 26. august 2020

Sov aldeles godt på Scandic Vestfjord i Svolvær i natt. Overraskende flott frokost på hotellet. De har jo ikke middagsservering (vet ikke om det er pga korona), så tenkte at frokosten da neppe var så omfattende. Men ble positivt overraska. Utrolig flott utvalg. Pannekakene så supergode ut, men jeg klarte stå de over, det var så mye annet godt som var mye sunnere! 😀  Spiste selvfølgelig alt for mye uansett.

Ja, da må jeg vel bare trimme i dag! Det utslagsgivende ble nok likevel værmeldinga, best å prøve å gå til Reinebringen når været er bra. Meldinga for i morgen er enda kaldere og mer skyet, kanskje også regn.. Da blir det ikke shopping i dag, da..

Vi sjekker ut av hotellet og kjører mot Reine. Får heller velge senere om vi kjører hjem etterpå eller ny overnatting og hjemreise i morra..

Reine-trappa er altså mange ganger lenger enn trappa i Svolvær. Det gjenstår bare 150 meter siste stykket opp. Det stykket blir beskrevet som utfordrende av noen, og det er fare for steinsprang.. Reinebringen ligger på 448 moh. Det er faktisk bare ca 20-25 meter mer enn Djevelporten..

Vi er på tur fra bilen og til starten av trappa... Parkerte muligens på feil sted, måtte gå tilbake over brua, rundt en sving så bortover her.. En spasertur på godt og vel en km. Hadde muligens vært kortere å gå fra Reine "sentrum"... Trappa starter på høyresiden av tunnellen vi ser der borte..

Trappa sett fra veien..

Her starter trappa til Reinebringen. Vi har allerede gått vel en kilometer fra der vi har parkert bilen. (Foto: Mareno)

Beskrives her som bratt og krevende... Ingen familietur, gå forsiktig, se opp for løse steiner.. Da er det bare å gå på med godt mot. Vi så gjør.

Møter fort på dette oppslaget. Kommer et nytt likeens et stykke senere. Jeg tenker at det burde kanskje stått et slikt (eller to) i trappa i Svolvær også..

Hundre trappetrinn er jo ganske mye. Vi har 14 trinn i kjellertrappa, den er lang nok tenker jeg i blant.. 😃 Ikke så veldig motiverende å tenke på at man har 1466 trinn igjen...

Nei, skyver slike tanker bort, vi er på tur, vi nyter turen, vi koser oss! 😀  Det får ta den tiden det tar. Til toppen av trappa SKAL jeg! Basta! 😀  Heldigvis ikke hele trappa som er nummerert, bare sånne enkelte "milepæler". Og trinnet før og etter.

200! Det går framover! Gidder ikke tenke på hvor mange som gjenstår, nei! Er kommet i "gå-modus" nå! (tror jeg) 😉

En idyllisk "oase" dukker plutselig opp. Fikk litt sånn "regnskogfølelse"... (Foto: Mareno)

Mareno tar en liten hvil her...

Og så må han sjekke litt hvordan ting er gjort.. Er det rart vi bruker tid på turene våre? 😉

Ei markering her, 306 trinn. Er det her telleren står, kanskje?

 Vi er ikke helt alene her i dag. Men går ikke akkurat i kø heller.

Vi kommer til en sånn hvilebenk. Og der står det et kamera. Samme merke som gubbens pocketkamera, men ikke helt samme. Vi har allerede gått langt over halvveis til toppen så jeg tenker umiddelbart at jeg håper vedkommende er på tur opp og oppdager fort at han har satt det etter seg.. Han må iallfall oppdage det når han når toppen og skal ta panoramabilder! Stakkars hvis det er en som var på nedtur og kommet helt ned før han oppdager det. Jeg hadde  garantert ikke gått opp igjen hit når jeg er nede igjen.

Sittebenken med kameraet er nok i tredje venstresvingen herfra... Vi går videre med et lite blikk bak for å se om noen plukker opp kameraet.. Et par stk går forbi på tur ned. Så oppdager Mareno en kar som kommer oppover og plukker opp kameraet (Mareno bruker kikkerten). Og mannen går ned igjen. Vi tror det er samme mann som vi traff lenger nede, og vi konkluderer at det nok er rette eier. Ingen går vel opp igjen her en gang til bare for moro skyld!

 Vi er fremdeles på tur oppover, altså! Mareno knipser med mobilen min..

Nå er vi på 1100 trinn! Bare en knapp tredjedel igjen til toppen! Nå begynner jo nummereringen å bli motiverende 😀 

Skjønner at vi er i øvre del av trappa. Her er det man kan risikere å få stein i hodet, gjerne utløst av andre som er i området ovenfor trappa. Eller som går på siden av trappa ovenfor oss.. Føler oss nokså trygge likevel, ikke mange i trappa i dag, det virker nokså trygt..

Så denne på lang avstand, ikke lett å identifisere.. Men fikk zooma inn en del og i ettertid mener Gubben at dette er en dvergfalk (spurvehauk va nevnt, men blei skrota, forstod jeg).. Stoler på han da, jeg har null peiling! 😀

Sherpatrappens siste trinn.. Da gjenstår de siste 150 meter som har blitt betegnet som utfordrende og farlige! Ja, skjønner at de kan være det i regnvær, men synes det ser helt ok ut dette... Jeg er overhodet ikke motivert for å snu. Er derimot veldig motivert for å fortsette! 😀 

 Gubben foreviget mine siste trinn oppover i trappa! (Foto: Mareno)

Nå går det sti videre. Nokså slitt. Her kan det nok være glatt når det har regnet. Nokså bratt er det også.. Vi er faktisk ikke helt alene, har noen foran oss her.. Tror disse nådde oss igjen og har gått forbi 😀

Men så er vi oppe, vi nådde Reinebringen! Vi er her! 😀  Og fikk plutselig utsikt OVER kammen!

Her kommer stien opp. Vi er ikke HELT alene,  men ikke akkurat kø heller. Her har en familie akkurat tatt de "obligatoriske" bildene.

 Zoomet inn fra Reinebringen (Foto: Mareno)

 Utsikt over Reine! (Foto: Mareno)

Utsikt over Reine. Reine til venstre, - Skjetne til høyre, sier Mareno når jeg i ettertid spør hva bildet viser.. Jeg tar det for god fisk.. Vet jo at det er et sted som heter Skjetne, hvorfor skulle jeg reagere på det? Vel, det gikk noen sekunder før jeg forstod "ordspillet".. Din kødd! (skjetne er dialektord hos oss, betyr skitten, i motsetning til ren/rein). (Foto: Mareno) 

Fantastisk! Tenk, jeg ar gått helt opp til Reinebringen! En drøm jeg bare trodde jeg delvis (trappa) ville klare gjennomføre. Men greide de siste 150 meterene også! Og nå vil jeg ha mer! Skal vi ta høyre nå, eller venstre? Er vel selve Reinetoppen som er itl hæyre. Men ser at flere har gått videre til toppen til venstre for oss. Den er også høyere.

Vi tar venstre (beslutter jeg) og går litt videre. Mareno henger seg på. En ny topp!

 Noen andre sine eiendeler, noen utlendinger av ukjent slag er sammen med oss her oppe..

Så glad vi gikk litt ekstra... (mulig å gå til enda en topp til venstre (bak oss på bildet), men det blir veeldig mye lenger, og ser enda mer skummelt ut). Den lille røde prikken vi ser på eggen der nede er en person på stedet der 😀stien kommer opp, stedet som omtales som Reinebringen. Mulig den helt ekte Reinebringen er toppen helt ytterst, men vi valgte iallfall denne istedet. Angrer ikke.

Utsikt andre veien. Mareno ser mot den toppen vi ikke fortsatte til.

Ikke akkurat Danmark dette, da! Vi har mye å sette pris på! 😀 

Her ble det kaffepause! 😀  Fikk litt sånn sug i magen enkelte steder når jeg gikk litt rundt oppå her.. Stien vi kom opp er midt mellom disse to toppene vi ser her.. (Foto: Mareno)

Mat må man ha (iallfall gubben, jeg klarer meg med kaffe), og da er koronatiltak påkrevet. Alltid beredt! 😀 

Bratt ned på begge sider av eggen kan man vel si.. Tror nesten jeg er mer imponert over egen innsats når jeg ser bildene, enn da jeg gikk her! 😀   (Foto: Mareno)

Etter kaffe og fotopause tar vi på nedtur igjen.

Ca her kommer stien opp de siste 150 metrene etter trappa..

Nedturen går nokså greit. En liten hvil. Selvutløser går også an..

Her tar jeg bilde av en bille. Interessant. Oppdaga først billen. (Foto: Mareno)

Så oppdaget jeg at han hadde en "haiker" på! En maur! Merkelige greier... Haiker den, eller angriper den? Ja, ikke vet jeg.. Naturen er rar.. Blå-svart-fargen på billen var helt fantastisk 😀

Joda, skal sies at knærne (og hoftene til dels) kjente det på slutten. Men har hatt det verre i kroppen på andre turer. Var ikke så skummelt som jeg fryktet heller. Synes denne turen har gått over all forventning! Superfornøyd! 😀

Både start og stopp er på det røde merket (starta ikke klokka før på grønn pil). Vi gikk altså mer enn 6 km totalt. Fra parkeringen (det røde merket) gikk vi langs veien helt fram til der det står 1. Der startet trappa. Gikk altså både lenger og høyere enn i Svolværtrappa, men brukte omtrent samme tid, totalt.

Veldig kjekt å ha vært på Reinebringen da! Trappa, som jo er uendelig lang, er jo ikke vanskelig å gå. Føles veldig trygt. Bare litt tungt, ikke noe for de med dårlige knær. Jeg kjente det godt på nedturen. Men med tida til hjelp, gikk det helt greit.

Positivt overrasket, for hadde trodd siste biten var verre enn den var. Nå var det jo heldigvis tørt og fint og nesten ikke andre der, da vi gikk. Det er nok verre (sleipere) når det er vått og/eller mye folk på stien..

Så har jeg nådd noen mål i år (sommer) også. Må tenke gjennom hva jeg skal sette på "ønskelista" nå.. Men kjenner at høsten er her alt, så det blir nok helst ønsker for neste sommer.

Kom tilbake til bilen og startet kjøring.. Skal vi kjøre hjem? Eller overnatte i Svolvær og kjøre hjem i morgen (så kan jeg inkludere litt butikker først)? Ja, det gjør vi. Jeg bestiller ei natt til på samme hotell, Scandic Vestfjord.

Nå får vi rom i 1. etg. Egen inngang, mye mindre rom, med kun dusj, men helt ok for oss. Vi installerer oss, ordner oss og går ut for å spise middag.

Det blir på Bacalao igjen. "Same procedure as last year" (eller "day"), - Hvalbiff var de dessverre utsolgt for (den har vi jo hørt før..). Vel, jeg ville ha burger,- UTEN brød.

Det fikk jeg, fikk chips istedet for..(perfekt stekt, passe sprøtt og salt). Vel, ville jo ikke ha potet heller egentlig, men det sa jeg jo ikke, så da fikk det bli slik.. Burgeren var kjempegod! :) Mareno spiste Bacalao.

Da vi var ferdigspist og skulle gå (hadde jo planlagt tidlig kveld), kom vi i snakk med kjenninger, noen andre bøfjerdinger som satt der. Gro, Trond og Frode! Vi takket ja til invitasjon om å slå oss ned i lage dem og da gikk tiden fort gitt! :) De hadde også vært på Djevelporten og alle tre hadde vært utpå steinen over.. Jeg kjente jo litt på at da burde vel jeg og vært det... men nei, tror nok det var fornuftig at jeg ikke prøvde. I blant er det klokt å innse sine egne begrensninger, ikke ta unødig risiko..

Rett før kl 0000 fikk vi beskjed om skjenkestopp kl 0000, og vi bestilte oss en siste drikk.. Klokka 01 fikk vi beskjed om nå var det stengetid.. Vi måtte bare ta kveld.. helt greit egentlig, ellers hadde vi vel fremdeles sittet der! 😂

Har vært en lang dag, men en super dag! Tusen takk til Gro, Trond og Frode for ei fin avslutning på dagen, det var kjempetrivelig! 😀