Losjehytta og Vetten på Kristi Himmelfartsdag (21.mai)

Kristi Himmelfartsdag. Helligdag. Fridag for folk flest. Også Mareno har fri denne gangen!

Og han ymter frampå om tur.. Kanskje vi skulle ta en tur og se etter hjorten? Gå fra Mårsund til Losjehytta?

Ja, for vi HAR jo HJORT i Bø! ÉN hjort! Den ble observert første gang for ett år eller to siden. Som oftest på sør- og østsia av bygda. Og sist sett (og avbildet) nå nylig i Mårsund.. Like oppsiktsvekkende som da første elgen ble observert i Bø først på 80-tallet. Nå har vi alt for mye elg i bygda, til tross for mange jaktlag og mange dyr som felles hvert eneste år. Beslaglegger mye av Marenos tid, han er jaktleder på jaktlaget i vårt område. Skal det bli likeens med hjort? Alt for mange? Mere flått. Hjortelus? Jaja, enn så lenge så er det jo moro om man får se den! :)

Ja, jeg har jo faktisk sett hjorten. I fjor. Fikk tatt bilde også. Men kjekt om jeg fikk sett den en gang til, da! :) Så jeg blir med.

Vi kjører til Mårsund (4-5km), og opp vegen mot Ramflåget (hovedvannkilden til sør- og østbygda). Parkerer på en liten utkjørsel og går videre herfra opp en liten "kjerrevei".

Herfra har vi godt utsyn til vakre Bø kirke. Hadselfjella i front til venstre (med Taen som stikker ut mot høyre), Lofotfjella lengst bak til høyre.

Litt zoom, så ser vi kirka litt bedre. Mange synes det er rart med rød kirke.. Den var hvit da jeg vokste opp, og da jeg ble konfirmert i den, men den ble malt rød på 80-tallet (?) en gang, da den trengte maling og fordi den opprinnelig hadde vært rød (ble det påstått, jeg vet egentlig ikke, men tenker at det nok sikkert stemmer).

Her har det nok vært litt smeltevann i godt driv.

På tur opp kjerreveien, det skrår litt bratt ned på utsiden, flyr det plutselig opp et par ryper nedenfor veikanten der jeg går. Jeg ble (som vanlig) overrasket/skremt og det kom et typisk Lisbeth-hyl. Jeg hylte som om jeg var i den største livsfare!

-Det er nok ikke en hjort i mange mils omkrets etter det hylet der, slo Mareno fast etterpå. OK. Formålet med turen, var tilintetgjort, men vi kan jo gå på tur likevel?

Litt lenger opp kommer vi over disse sporene. Elg? eller... Hjorten? I fullt firsprang? Kanskje den var akkurat her da hylet mitt kom, og så satte den avgårde? Vel, lite trolig, men artig tanke! :D

Jeg har vært på Losjehytta mange ganger, men ikke gått opp herfra. Artig med nye stier! :) Vi ser at vi må forsere en del snødekte områder, og jeg tenker jo så klart snømann! Det er jo liksom så opplagt, når det er snø. Jeg går aldri tur bare for å gå! Eller bare for å trimme, eller bare for å nå et mål. Nei. Tur skal være avslappende, gøy, gi ro, gi inspirasjon, gi fine bilder,... Man skal kunne være impulsiv, følge innskytelser..

Jeg som ikke er noe vinter-menneske, har lite sans for kulde og snø. Synes nemlig det aller beste med snø, er når det er mulig å lage snømann. Jeg liker faktisk VÅT snø! Da er det jo MILDT!  :) Og liker snømenn. Tur eller ikke tur. Lager like gjerne snømann hjemme!

Så, da plukker jeg med meg div saker som kanskje kan brukes til snømann i høyden.. Mye som kan komme til nytte... Mye søppel ligger igjen etter nyttårsaften, tydeligvis. Rakettrester.. Noe kan jo brukes til øyne.. Noe til sigar.. Noe småstein kan brukes til knapper.. eller annet.. Lommene blir tunge... Kvister bærer jeg i hånda. De la jeg fra meg litt senere da vi skulle ta bilder underveis, og så gikk jeg fra de. Kom ikke på det før snømann skulle lages.

 Kjerreveien ender snart...

Vi krysser "elva"

og går videre opp i retning mot Losjehytta.. Må først krysse "elva" som går fra drikkereservoaret vårt. Ligger ennå is på Ramnflåget. Men har Norges beste drikkevann. Det er ikke kødd en gang! Er i utgangspunktet helt rent. Oppkomme. Som siles naturlig gjennom raet.. (derfor det også lekker fra reservoaret hele tiden). Så har vi også marmorrensing. Og skulle det bli forurensing i vannet (kadaver osv) så har vi mulighet for kloring.

Her er vi kommet litt lenger opp, og har vannreseervoaret vårt i nedkant. Og så har vi Vetten i bakgrunnen, den høye toppen der bak. Men Vettenbua på toppen.

Når jeg zoomer inn litt, ser vi at det er folk på tur opp på Vetten. Vel, Vetten er ikke målet vårt i dag, vi skal til Losjehytta. Bare halvveis..

SÅ langt som dette er blåbærlyngen kommet her... Ser jo bilder sørfra på Facebook stadig vekk.. Alle slags blomster.. Og blomstrende trær.. Og bilder med blomstrende blåbær... Ja, tror nesten den hadde knytt seg der sør...

Litt "snygrynning" når vi går opp bratta fra Mårsund før vi kommer opp på flata..

Kommet litt opp i høyden.. Mindre snø her..

(Foto: Mareno)

(Foto: Mareno)

Dette er altså egentlig stien, men nå i vårløsninga er den blitt ei lita "elv" :)

(Foto: Mareno) 

Her har vi Losjehytta. Ikke folk der nå, ser det ut for. Det er jo bra, siden vi ikke skal mingle så mye i disse koronatider..

Gutten i gresset!

 Måtte jo lage snømann ved Losjehytta. (Foto: Mareno)

Ble ikke helt fornøyd med den. Fikk ikke plassert pannebåndet med "Vesterålen"-reklame, på en skikkelig måte.. Men han ser jo blid ut! :) (Foto: Mareno)

Og snømann er snømann! :) Alle mobilselfiene jeg tok sammen med snømannen er forsvunnet (forklaring kommer senere), så jeg har nå kun dette bildet som jeg postet på Facebook mens jeg var der..

Det kommer noen forbi, på tur NED fra Vetten... Noen sier bare "Hei!", og går fort forbi, mens andre tar en liten stopp og en liten prat.. Sortlandsfolk, med hytte i Bø forteller at det er litt snø på tur opp, men helt greit å gå...

Hmmm... Jeg får jo lyst å gå til Vetten. Nå er det riktignok også blitt TellTurpoeng til Losjehytta (jeg har sjekket inn), men bare 5 poeng.. Vetten er 10...

Jeg utfordrer Mareno, og han sier selvsagt ikke nei... Han regner vel med at hvis JEG klarer komme meg dit, så skal alltids han klare det.

Så vi tar på tur videre..

 Helt greit å gå her.. Toppen lengst der borte (til hæyre) skal vi opp på..

 Mye snøtining, gir mye vann...

Men her var det skjedd noe nytt! :) Sjekk til høyre i bidet! Denne var ikke her sist jeg gikk (i fjor). Mulighet for å gå ganske tørrskodd nå. Vi har jo vanntett skotøy, men kanskje ikke alle har det..

Lenger opp er det mere snø...

Startet på siste stigninga. Skal mye til før jeg gir opp når jeg først bestemmer meg for å prøve, men det innebærer jo et utall pauser underveis..  Som her...  (Foto: Mareno)

 Så en liten bit til...    (Foto: Mareno)

Og en ny liten pause..   Enda ikke kommet ilt bratteste og tyngste stykket..  (Foto: Mareno)

Utsyn mot Øksnes. Tindsøya i midten.  (Foto: Mareno)

Vi er vel oppe! 467 moh

Meg og snømannen med Værøya i bakgrunnen. Litløya, der mamma ble født og bodde til hun var 4 år (mrofar var fyrvokter) er i skjul bak hodet mitt.

 Vettenbua. Kjekk plass å søke ly når det blåser som mest på toppen! I dag er været fint, selv om det er overskyet, så ejg er bare innom en snartur og skriver meg i boka!

Kaffepausen tar vi ute, før vi starter på nedturen igjen.

Akkurat startet på nedtur fra Vetten oppdager jeg at jeg er blitt tagget på Facebook. Det er Liss Evy som legger ut to bilder og skriver: "Lisbeth, ser du.. Æ har vorr her æ og, i dag". Hun har tydeligvis sett bildet jeg la ut. Avbildet med snømannen min, så ingen tvil hvor hun er! :) Pannebåndet ble jo med videre, så han fikk litt gress på hodet før vi gikk videre til Vetten. Og øynene ble byttet ut med stein. Munnen, nesen og sigaren har han allerede mistet her...  (Foto: Liss Evy)

Ja, både Liss Evy og hunden var her! Vet ikke hva hunden syntes om snømannen, men de var jo ikke helt ulik på "håret", så kanskje han trodde det var en slektning... ;) (Foto: Liss Evy)

Nedover fra toppen. Ganske bratt. Ganske mye snø. Sklir på føttene.. Skulle hatt akebrett! :)

Mareno speider fremdeles etter kajakkpadlere! Ja, dattera vår har vært på tur i skjærgården her siden i går. De (padleklubben?) overnatta på Værøya. Hun blir nok som vanlig å skrive blogg fra turen. Men er enda mer "bakpå" enn jeg nå, haha! :) For de som er veldig padleinteressert finnes padlebloggen hennes her: Marians padleblogg

Vi tar til venstre litt før Losjehytta og tar korteste vei tilbake til bilen (ikke så mye spart, men bittelitt!).

Oppdager plutselig to havørner som kretser i luften over oss. Og en ravn. Ikke lett å få bilde (fokus) av de, og utsnittet blir nok litt diffust, men her er den ene ørna iallfall! .

 Siste "bratta" ned, her var ingen tråkket sti.. så det ble litt snygrynning igjen..

Lenger ned er det mer bart...

 Nede ved Ramnflåget igjen, blir det en liten "forfriskning" i bekken.

Verdens (iallfall et av av Norges) beste vann! :)

Nå har vi bare grusveien igjen ned til bilen..

Våt til knærne, sånn ca.. Men tørr i skoene! :)

Ruta vår.. Losjehytta ligger på 2 km, det var vårt opprinnelige mål.. Brukte 4,5 timer på hele turen, og gikk 8,75 km. Glemte som vanlig starte klokka da vi starta gå, men start var altså på samme sted som stopp! Så da gikk vi vel sånn ca 9 km.. :) Mange pauser, og flere laaange pauser. Tur er tur, ikke no stress! :)

Og det ble en fin tur! :)

Kjørte så hjem og spiste middag, avkokt laks med rømme og agurksalat. Flott dag!

Dagen etter turen oppdaget jeg plutselig dette bildet på Facebook. Med følgende tekst: "Denne karn passa på Vettnbua i morres.. Men han har tatt av seg hattn. Antakelig fordi sola skinn i dag. 😄" (Foto: Arne Både) 

Så artig at "Kalle" stod fremdeles! Han fikk reinmose på hodet da vi skulle gå ned igjen. Festet det med noen små kvister. Det er nå på plass fremdeles her. Men antakelig er øyne, munn, knapper mm falt av. Dette er uansett baksida, så ikke godt å vite..

Underveis i skrivinga av bloggen, oppdaget jeg at alle mobilbildene mine var BORTE!!! Antakelig slettet ved overføring fra mobilen til PC da jeg kom hjem.

Alle selfiebildene jeg tok ved Losjehytta av meg og snømannen, og alle selfiebildene fra toppen av Vetten, med snømannen der... Og mange bilder tatt underveis på turen.. Eneste bildene jeg har fra mobilen er de (komprimerte) som jeg la ut på Facebook direkte da vi var underveis..

Kan muligens erindre at jeg begynte føre over (flytte) bilder fra mobilen til PC (via kabel) og så angret meg, og avbrøt.. Kan det bety at alle de merkede bildene bare forsvant i det blå? De var iallfall ikke i papirkurven.

Ja, jeg vet ikke at jeg har sett gjennom de bildene en gang. Får jo ikke se de skikkelig før jeg får de over på Pc, så venter vanligvis med det. Bortsett fra å velge ut ett til FB hvis jeg skal poste underveis på tur. Men vet jo at de så lovende ut på mobilen.. Mange veldig bra. Og de blir jo enda bedre når jeg har mistet de.. :( Dét er gatantert "en eller annens" LOV!!! :)

Tenkte at flere kunne passe som coverbilde.. Andre kunne utsnitt passe som profilbilde.. Jaja, spilt melk, er spilt melk. Skal ikke bruke mer energi på å ergre meg. Bildene er borte! (ja, har søkt på nummer i serien som er borte, de finnes ikke!).

Da må det jo bare bli flere turer som kan gi bra bilder...

- Og om noen lurer: Hjorten så vi ingenting til!!!" :)))

Rambergåsen, 1. mai 2020

Litt annerledes 1. mai i år. Men flagget (flaggene) er på plass! :) (joda, skulle gjerne hatt skikkelig flaggstang, men det er altså aldri blitt noe av..).

Vel, vi har jo aldri hatt noen faste rutiner på denne dagen, annet enn å kjøpe soft-is hvis været tilsa det... Vi gjør ellers det som faller oss inn. Men hver eneste 1. mai er vi oss bevisst hva 1. mai betyr. Hvor viktig den er. Hva enkelte har ofret for at vi skal ha våre "selvfølgeligheter" i arbeidslivet..og forsåvidt ellers også. At det fremdeles er kamper å kjempe. Ikke minst i andre land. Hva solidaritet betyr.

Men i år er det altså Korona! Ikke så mye som foregår annet enn på digitale plattformer idag. Ikke er det softis-vær heller! Alt for kaldt til at is frister! :) Vi må finne på noe annet! :) 

Vi beslutter å gå oss en liten markatur! Rambergåsen! Jeg starter i det små, etter å ha vært "staillstien" (som vi sier) i flere måneder. Har knapt rørt på meg siden sydenturen i desember. Da vi var på Gran Canaria i februar (kun ei uke) ble det ikke en eneste fjelltur.

Så vi la ut på tur i dag. Kort tur. Kun opp på Rambergåsen, rett bak huset vårt, egentlig. To kilometer tur/retur. Ikke så veldig høyt heller. Ca 90 moh, hvis jeg husker riktig. Men ganske bratt opp...

På tur forbi fjøset stikker Gubben innom og henter ut noen stoler og div fra vinterlagring, han har visst håp om (snart)  kommende dager med sol og varme...

OK. Vi går trøstig i vei! :) Fint nok vær, men ikke særlig varmt. Vi krysser naboens tomt på baksiden av huset.. (kom fra venstre (ned bakken) mot høyre..)

Her ser vi Sørhalvåsen (til venstre) og Nordhalvåsen. Begge deler er Rambergåsen, hvis jeg har oppfattet ting riktig... Her kan man gå opp midt i mellom. Bratta opp, rett i mellom. Der er det bratt. Og steinete. Ur. Men man kan også gå helt til høyre, litt ut av bildet. Rundt, og så på baksiden opp. Ikke så bratt, lettere å gå, men myyyye lengre!

Vi krysser "Kanalen". Flott bru over, som jeg ikke tok bilde av denne gangen. Tok bare bilde FAR brua! :) Vi går videre, over jordstykket og ut gjennom utmarksporten.

Vi gikk rett opp til "åsen". Jeg tar jo alltid (nesten uten unntak) korteste vei! Ganske bratt oppover. Men igrunnen ganske så greit å gå nå, så tidlig på våren (ja, vi bor langt nord!). Tett kratt og steiner og ur er mye lettere å forsere på denne tiden av året. Ikke lauv på trærne, ikke midjehøyt gress, det meste er oversiktlig.. man ser hvor man trør... Senere på sommeren er det rett og slett et SLIT å gå opp denne veien!

Litt opp i høyden ligger det snø fremdeles. Best å lage snømann med en gang da, tenker jeg, ikke sikkert det er snø på toppen, der blåser snøen fort bort og ligger det noe igjen, så tar skinner sola der det meste av dagen (når det ER sol da!), så det lille som er av snø, tiner fort.

Ble altså overhodet ikke fornøyd. Dette må være en av de styggeste snømenn jeg noensinne har laget. Antakelig DÉN styggeste! Og jeg har jo laget noen. Liker å kose meg på tur. Gjøre det "lille ekstra"! :) Helt fra jeg var barn. Ja, lager jo snømenn heime også, når lysten tar over! :)

Vel, vi går videre. Tar bilde på tur opp av naboens hus. Zoomet godt inn.. Da blir selvfølgelig ikke bildet særlig bra. Men tenkte hun kanskje ville synes at det var kjekt med bilde av huset og flagget på 1. mai. Dagen er jo viktig for alle oss fagforeningsfolk! :) Så værsågod, Astrid! :)

Vet ikke helt hvordan jeg har fått til dette bildet. Nei, det er ikke selfie med mobilen.. Jeg har tatt det med fotoapparatet. Må jo ha holdt apparatet MOT meg! Og knipset uten at jeg vet om det! :) Jaja, det er vel bare typisk Lisbeth, det også! :)

Så er vi oppe! Og jeg finner denne! Tror først at det er en myrdun som har "landet" her og som blafrer i vinden.

Oppdager så flere rundt om, og til slutt en hel "haug" på et nokså lite område. Dette er nok ikke myrdun, men ekte dun!

Det har nok vært en liten kamp.. Om det endte med døden for noen er uvisst, ikke noe kadaver  se!

Tar noen bilder fra høyden. Zoomer inn hjemmet vårt! Marenos barndomshjem (med grønt tak) i midten, vårt røde hus til høyre i bildet, og nabo Astrid helt til venstre. Ser at flaggene våre på balkongen ikke vises... Kanskje vi må gjøre alvor av å skaffe oss flaggstang... Det er noe spesielt med å se flagg vaie på store flaggstenger...

Her ser man våtmarksområdet "vårt" til høyre i bildet. "Tjøinn". Huset vårt blir utenfor bildekanten til høyre.

 Her ser vi Hadselfjell til venstre i bildet, Lofotfjellene bakerst i bildet.

Panoramabilde

Har jo allerede laget snømann, et stykke under toppen.. Men den ble jo så stygg! :( Og når jeg nå finner en liten snøflekk oppe på toppen også, så er det bare å gjøre et nytt forsøk.

Denne gangen ble jeg fornøyd! Ei lita Snøfrid med vårens første snyklokker! :)

Stor stein, lita Snøfrid og Mareno :)

Her med masta til Telia i bakgrunnen. Det er den som gir meg internett her hjemme! :) Nå har også Telenor utstyr montert der. Masta er 26 meter høy.

Vi hadde ikke med kaffe en gang på denne turen. Den er jo så kort. Men angrer litt, det hadde vært kjekt! Next time!

Tar på nedtur og det går antakelig minst tre ganger så fort som da vi gikk oppover!

Gikk ny tur 3 dager senere, da til Jonsåsen. Bloggen av den er allerede ferdig og ligger her: Jonsåsen-3-mai-2020.html

Jonsåsen, 3. mai 2020

Søndag. Egentlig selvsagt turdag (sånn for et år siden!). Gubben ymter frampå om Jonsåsen.. Tja, det er jo ikke akkurat noe Amerikareise. Og han påstår at det er TellTurmål. Jeg kan få poeng på den! (riktignok ikke mange, det er jo i klasse sånn "la ett-toåringen gå sjøl"!) Men antakelig veldig passe for meg på nåværende stadie! Ok, jeg overlevde jo Rambergåsen på fredag, Jonsåsen er jo ikke like bratt iallfall. Nei, egentlig en lettere tur! (hvis jeg husker riktig da, må være et par tiår siden sist jeg var der). Litt lenger kanskje, men ikke så mye.

Så jeg sier ja! Vi legger ut på tur midt på dagen. Fremdeles ikke noe temperatur å snakke om her i nord. Såvidt pluss. Kler på meg. Så av meg. Tok på to ullbukser, tar av den innerste igjen. Det blir den tykke Ullvangstrikkaullbuksa og Goretexbukse utenpå. Det går jo i regn-elinger. Hadde også tatt på ull singlet, ull langermet underskjorte og litt tynn ullgenser. Tar av den langermete ullundertrøyen. Beholder singlet og tynn ullgenser, og tar goretex-jakken utenpå.

Hadde flaks med bekledningen. Akkurat passe. Litt regn/yr på tur opp, men så ble det opphold helt til vi var hjemme igjen.

Vi tar bilen et par kilometer, parkerer og går opp i Lokkøya.

Starten går på "kjerrevei". Ser dere den kule steinen litt til høyre i bildet? Den heter Trollhesten, sier Gubben. Ja, vi er jo i hans barndoms rike, han har navn på det meste her. Jeg har jo bodd på Ramberg i 42 år, men er akkurat like dum med navn på steder, fjell, åser og sånn.. Går meg fremdeles vill hvorsomhelst! :) Og nå husker jeg ikke de lokale navnene der jeg vokste opp lenger heller...

Her er det helt klare spor etter torving. Torvdammer. Jeg husker torving fra jeg var barn. Var (heldigvis) for liten til å delta. Men husker lukten av torvet.

I det "fjerne" ser vi masta på Rambergåsen, der vi var på fredag.

Jeg lurer på hvorfor de store steinene ligger samlet her... Her har det vært tatt ut (grus-) masse tidligere, forklarer Gubben...

Her står det skilt. Jonsåsen, ja det er dit vi skal! :)

 Et par tyttebær har overlevd vinteren! Men de er nok sure! :(

Her er det en helt tydelig torvdam! :) Moro å se, de fleste er jo helt igjengrodd nå for tiden. Her har det nok vært torvet ganske lenge. 60-70-tallet? Bare en råtipp! :D

Fremdeles litt snø. Og mye vann og vått og gjørme..

Som vi bruker se Mareno i marka: -med kikkerten! :)

Når man går på tur for turens skyld, ikke for treningens skyld. For å se og oppleve naturens innhold, ta inn opplevelser, syn, lyder, lukter, så legger man merke til de minste ting. Som denne lille sneglen. Bare et par cm lang.

Her har elgen gått.. Samme sti som oss mennesker...

Ja, spor etter elgen ser vi hele tiden. Den kvier seg overhodet ikke for  drite på selve stien vi mennesker skal gå på heller! :(

 Her er det også elgen som har vært på ferde!

Og her! Stadig vekk midt på stien. Tror han "nyter" å grise til for oss! ;)

Gubben er elgjeger, han ser alltid etter elg... Jakttid eller ikke jakttid. Og finner nesten alltid dyr, minst ett dyr! Så også denne gang! :) Hjorten (det er observert kun én hjort i kommunen vår så langt, den dukket opp i fjor sommer) fikk han ikke øye på denne gangen.

Når jeg zoomer inn det jeg har av zoom på lommekameraet, så kan jeg også se den! Ser DU den? :) (midt i bildet).

Rett under toppen dukker denne opp. HALLO! Én ting er å røyke, det går nå mest ut over en selv, natursvin er mye verre! Ta søpla med hjem! Nytter ikke at det er et "nobelt" merke!

Det ble feil fokus på denne, men det er altså rett over toppen, en sånn muffins papir-form.. Noen har nok spist og kost seg med en muffins etter å ha nådd målet. Men altså: TA MED SØPLA HJEM NESTE GANG!

Siden det lå en liten snøflekk rett bak toppen, ble det litt bæring av snø, og en liten "Kalle" fikk være med på "topp-bildet" vårt ! :)

Etter snømannlaging og en liten kaffeskvett, var det å ta på hjemtur. Det var litt kaldt på toppen, men varmen kom fort tilbake når man begynte bevege seg litt igjen.

Det er ikke særlig mye man kan se av vårlig blomstring ennå. Men disse blomstrer iallfall. Aner ikke hva det er..

Fine farger er det i naturen uansett. Dette er noe slags lav. Ble visst litt feil fokus igjen, men orangefargen er nydelig! :) Lyser opp! :)

På hjemturen spør Gubben om vi skal gå bortom den derre store steinen, Trollhesten! JA! Dét er jeg med på. Har lyst å se hvor stor (eller liten) den egentlig er..

Da må vi "hoppe over bekken" for å komme dit.. Ikke store bekken, men det var litt høyt ned, og langt over... (i mine øyne)..  (Foto: Mareno)

Steike ta! Lisbeth i farta! :) Kom meg over i god behold! :) (Foto: Mareno)

Jeg og stein. Fjell. Berg.. Og "klatring".. Her må jeg opp. Tror jeg. Gubben knipser... (Foto: Mareno)

Ja, kom meg opp. Men med min dårlige balanse turte jeg ikke å reise meg å stå. Mosen på toppen var sleip og jeg vet jo at jeg helt fint klarer å ta overbalanse også på flat mark.. Nei, ikke verdt å ta sjanser. Stolt nok av å komme meg opp. Litt hjelp på nedturen, så var det "piece of cake"! :) (Foto: Mareno)

Gubben er selvfølgelig myyyye tøffere enn meg (men han sliter ikke med verken balanse eller høydeskrekk, heller), så han må jo bli avbildet i stående stilling på steinen! Riktignok med en tredje fot (stokken) til støtte! ;) :)

Flere ganger skremte vi opp svaner. Her er tre stk i flukt! (bare mobilbilde, rakk ikke å få opp kamera). Den gangen de var skikkelig nærme hadde jeg ingenting for hånden... :(

Så er det jo bare "strake veien" ned til bilen. Temperaturmålet i bilen sa 4,5 grader da vi kjørte hjem..

Og det var et helt riktig turmål vi valgte i disse Koronatider. Møtte ikke ett eneste menneske på turen.

Fin tur, akkurat passe for meg her og nå. Hjemme venter langtidsstekt ribbe i ovnen.. Div godt tilbehør. Det ble så godt at vi også måtte bevilge oss et glass rødvin til! Flott søndag! :)