Storskata og litt sopp

Søndag og gubben har fri. Vi ble vel enig i går om å gå på tur i dag. Litjskata og Storskata har vært nevnt. Av meg. Har lyst på begge to. Litjskata er jo så stilig. Ser ut som den står rett opp.  Og den er flat på toppen. Står det. Jeg har aldri vært på noen av dem. Mareno mener Storskata er beste valget, vet ikke om jeg fikk med meg hvorfor...

Men den er høyere 332m (Litjskata 265), og kortere å gå. 2,1 km. Litjskata er 3 km. Ok, da går vi til Storskata. Kanskje jeg kan ta et kult bilde av Litjskata derfra?

Kjører til Sundshammeren, parkerer bilen og starter gå. Fin skogsvei et godt stykke. Og helt ok sti videre også. Men nå går det oppover! :)

Hadde egentlig i bakhodet at vi jo kunne risikere å komme over både blåbær (den står ennå kjempefin), tyttebær (stort sett høvelig moden nå) og sopp.. Denne ser jo "lekker" ut, men nei, rød fluesopp står vi over! :) Fant noen Rødskrubb langs skogsveien som vi tar med på hjemturen.. Godt med tyttebær, men det plukker vi ikke i dag.

 En fin bekk gir oss den fine lyden! Rennende, rislende vann! Beroligende. Kjenner hodet slappe av! :)

 Gubben på vandring! Må sjekke noe i veikanten :)

Rovelt i utkanten av granskogen. Her har nok uværet vært i hardeste laget.. Dette er plantet granskog. Granfelt. Det er det vi har her nord. Til berikelsee (økonomisk) for noen, til forargelse for andre.. Ja, jeg synes ikke disse "firkantene" i fjellene våre er noe spesielt fint syn for øyet..

Her har vi fin utsikt til ferieanlegget i Kråkberget. Her er hytter, bobil- og annen camping.. Grillhytta ytterst.

 Gubben tar en liten hvil... :)

Mere sopp... Rød fluesopp! Ganske så stor den til venstre... De er jo så lekre, men ikke noe å ta med hjem...

Liten hvil... Lurer på om det er toppen vi ser der nå... eller er det bare en "luretopp"? (joda, det viste seg etter hvert, at det var nettopp dét det var, en "luretopp"!

Blir jo sliten i føttene etter hvert. Åh, nu skulle jeg jo hatt Harald her med "Trekk-utstyret"! Det fungerte som på dette bildet (fra turen til Strandheia i pinsehelga).

Og kommer på at det ligger jo fremdeles i dørken bak i bilen. Mareno er sikkert glad for at jeg ikke husket det da vi gikk fra bilen og startet turen. Selv om han nu gjerne stiller opp med ei hånd eller stokken som "trekkhest" når det blir for mye for meg. Måtte jo bare ta bilde da vi kom ned igjen! Det har altså ligget her helt siden vi gikk til Strandheia i pinehelga! SÅ ofte rydder jeg i bilen! :)

Jeg fyller på med litt vann... Ser at det var lurt å ta litt forbehold (jeg liker å ha kontroll). Plastpose som sikkerhet i tilfelle lekkasje, var ikke dumt. Hadde jo fotoapparatet i samme rommet i rumpetaska...

Mareno finner bær både her og der.. Blåbær, tyttebær ... Må plukke og spise.. Ja, jeg fant jo også. Og krøkebær er også godt!

Litt annet utsyn her enn hva vi er vant med. Vi er i nordbygda nå.  (Foto: Mareno)

 Veien midt i bildet går mot Sortland.. Her ser vi at det også drives jordbruk i Bø. Slekta til Mareno (sønn til søskenbarnet hans).  (Foto: Mareno)

Litt andre veien. Her ser vi både Litløya og Værøya i det fjerne (ikke Værøy i Lofoten, det er noe helt annet!)  (Foto: Mareno)

Bilde tatt med litt (mye) zoom... Litløy og Værøy litt nærmere..

Her har vi Litjskata, nokså midt i bildet. Den skal jeg også på! Før eller senere! Flat på toppen. Den er kul synes jeg :) Enda kulere sett fra riksveien, da ser den mye brattere ut :) (Foto: Mareno)

Mer jordbruksareal... Samme driver. Jordbruk her nord er ikke det samme som på Sørlandet. Dette er iallfall fine jorder her! (Foto: Mareno)

Står i omtalen av Storskata at   "På toppen er det litt smalt og ganske bratt på baksida, så pass på barn og hunder". Jeg ble jo litt skeptisk. Er det et område som trigger høydeskrekken? ..

Det blei litt "klatring", men ikke noe problem. Her var fast stein og vegetasjon å holde fast i. Egentlig akkurat slik jeg liker det! :)

Bare sjarmøretappen igjen! Det har flatet ut og jeg ser TellTturskiltet! :) Straks framme! :)

På toppen! :) (Foto: Mareno)

Litt anna vinkel.  (Foto: Mareno)

Jaja. I underkant av to og en halv km og en og en halv time.. Ikke den store farta :) Men man skal jo nyte turen. Det har vi gjort.

Mareno har bare mobilen å ta bilder med. Men det funker jo bra i godt dagslys:)

Vi går ned igjen. Og fra nedturen har jeg ingen bilder å legge ut. Var samme ruta tilbake, og ikke noe spesiellt å "fortelle"..

Støtte på et par rypejegere. De skjøt ikke på oss, heldigvis ;)

Hjemom og spiste middag. Så beslutter vi å ta en liten snartur på ettermiddagen. Nå behøver vi ikke regnklær, det lyste jo opp og ble finvær da vi dro til Storskata. Er jo tørket fint opp i marka også.

Kjørte til Føre og gikk opp skogsveien der. Flere valg her. Vi skal bare en snartur (Mareno skal til Sortland på et møte kl 18), så det blir korteste turen.

Fjærvollmarka. Bare 5 TellTurpoeng, men poeng er poeng! :) Har vært her tidligere i år uten å registrere poeng, men i dag registreres det! (Foto: Mareno)

Litt av dagens soppfangst, ble ikke den store fangsten. Men ble litt kantarell og bittelitt piggsopp, ble nok til en porsjon soppstuing på skiva til kvelds til hver av oss. Noen rødskrubb og steinsopp ble soppstuing til en annen dag... :)

Lite folk i fjellet/marka i dag, møtte ikke mange på vår vei..

Da har vi altså Litjskata til gode... Spørs om det blir i år.... 

Lørdagskveldstur på Rambergåsen med Mareno

Lørdag 11. mai
Lørdagskveld. Uten noe spesiellt "på tapeten".. Ikke noe særlig på TV heller. I halvtida spør gubben om vi skal gå oss en tur på Rambergåsen. Ja, hvorfor ikke?

Jeg lurer etterpå på om det er et aldringstegn.... Ville nok ikke vært for noen år siden at man gikk tur i marka på en lørdagskveld....

Men nå slenger vi på oss litt mer klær og går avgårde. Ikke så lang tur og jeg har jo gått den og blogget den før, så blir ikke så mye verken bilder eller tekst. Bare litt for å hjelpe husken i ettertid.. (enda ett aldringstegn?)

Sørafor er de vel straks i gang med å PLUKKE blåbær. Her er den så vidt kommet i blomst. Og det er nedlundt. På fjellet er nok våren enda seinere..

 Denne "bor" oppi åsen. En fjellvåk.

 Tåka kommer sigende fra Lofoten og inn fjorden hos oss..

Mareno har med skikkelig kamera denne gangen. Har ikke fått bildene hans, så vet ikke om han fikk noen "blinkskudd"! :)

 Prøvde meg på litt panorama.....

 Ei gammel bjørk, full av skjegg. Et tegn på god økologi, har jeg hørt.

 Utsikt litt norover (tror jeg det blir, jmf retningssansen min)

Og her ser vi rett hjem...

 Innzoomet ser det slik ut. Vi bor i det røde huset...

Og det lille røde huset midt i bildet, der bak, bodde vi i fire år, før vi fikk bygd selv. Hadde kun utedo i fjøset (som nå er revet), ikke bad eller toalett. Det er bygd litt ut i inngangspartiet nu, samt fått en liten veranda..

Vårt eget fra litt annen vinkel (har forflyttet meg fra Nordhalvåsen til Sørhalvåsen), lengst bak i bildet.

Mareno og kikkerten

Vel opp på toppen, så drar Mareno fram litt lørdagsdrikke. Har med to ølbokser.

Litt kald vind oppe her, og med kaldt øl i tillegg, så vi blir ikke så veldig lenge..Forutseende med tanke på hjemturen, har tatt med plasthansker som han putter de tomme boksene i, for ikke å få søl i sekken! :)

Ikke bare vi som er ute på lørdagstur. Denne sneglen har også tatt seg en spasertur. Håper han kommer fram dit han skal før det blir søndag :)

Vi er hjemme igjen i ellevetida (litt over). Fikk nå rørt litt på oss iallfall! :)

Veggfjellet og Skredtinden, med Mareno

Søndag 19. mai
Mareno har hatt jobbhelg. Hele lørdag, og søndag fram til utpå ettermiddagen.  Han kom hjem i halv firetida, og da lurte jeg på om det kanskje var for seint til å ta en tur som vi måtte beregne 4-5 timer på.. Men etter å ha spekulert litt, heiv vi oss rundt...

Det var jo så flott vær! Riktignok masse vind fra morgenen av og utover dagen, så det ble igrunn ikke så veldig varmt. Før vi dro...

Men vel parkert på parkeringsplassen ved skitrekket i Øyjordlia der vi skulle gå opp, kjente jeg med en gang jeg kom ut av bilen, at jeg hadde kledd i meste laget på meg. Her var jo vindstille. 18 grader. Sol. Tok av ytterste jakken med en gang, knyttet den rundt livet. Avgang 1635.

Bratt opp Øyjordlia (selv om det ikke ser slik ut), tungt for føttene mine. De liker ikke oppoverbakker. Syre ganske tvert (skylder på Lavkarbo). Men vi tok det "lungt". Ble likevel til at jeg også "kastet" genseren litt oppi bakkene. Knyttet også den rundt livet. Blei varmt for rumpa, men fikk iallfall mer luft på overkroppen, og litt sol på armene! :)

Vi tok altså sikte på Veggfjellet i første omgang. Så kan vi velge å gå videre til neste TellTurmål, Skredtinden, hvis vi kjenner at det kan bli ok...

Regner nok med at jeg vil fortsette helt til Skredtinden, så jeg får begge målene i en tur. Dumt at vi må gå samme ruta tilbake, burde jo tenkt på å plassere ut en bil slik at vi kunne gå ned en annen vei fra Skredtinden. Ned til Høgmyran f.eks (gubben som sier at det går an!).

Men ok, vi går til Veggfjellet først. Her er jeg kommet opp på et stykke litt mer "flat-mark", Her er det helt greit å gå. Minner litt om å gå i fjellet på Gran Canaria. Skrint, bortover, litt grus og steinete. Men der vokser det ikke lyng selvfølgelig, er jo litt av det her..

 Joda, vi er god på små pauser! :)

Ikke så rart når man kan sette seg ned og nyte en utsikt som dette! :)

Liten "bonsai"-vekst! Dette er ei gran. Noe "komprimert" i veksten i disse trange kår... Kunne jo vært noe for Per Arild (dumt man ikke kan linke i bloggen), men gran er nok ikke av favorittene hans til bonsai...

Må studeres nærmere!

Mye fasinerende steiner/steinblokker i fjellene her.. Man kan undre på hvordan landskapet ble som det ble...

Så blir det litt "løyer"!

 Ablegøyer! :)

 En halvtimes tid senere blir det ny stopp for å lage snømann.

Må bare gripe muligheten når det var en passe snøflekk! :)

Du og æ, snømann! :) (Foto: Mareno)

Da var første mål nådd.

Ja, så var vi skrevet i boka (gubben gidder ikke skrive selv, overlater til meg å skrive hans navn). Boka er ny av året, vi står på side to!

Og her ser vi videre til Skredtinden. Den er laaaangt der borte! Skal vi snu og gå tilbake, eller skal vi gå videre? Blir jo langt å gå tilbake helt fra Skredtinden... Det nærmer seg kveld... Men er jo fint vær, sol og varmt (ennå)...

Jeg bestemmer at vi fortsetter. Orker ikke gå samme vei en gang til bare for å få med Skredtinden. Nå kan jeg jo slå to fluer i ett smekk! :) Gubben motsetter seg ikke. Vi går videre!

 Her kan vi i det fjerne ane TellTurskiltet! Ser jo ikke umulig ut :)

Så må gubben gi meg litt "magasug". Jeg kjefter og han synes det er moro! Nytter lite å si at andre som har gjort lignende har "falt i uløkka!" Han, som mange andre, synes jo det er kjempeartig å skremme meg! :) Ser kanskje ikke sånn ut på bildet, men i mine øyne iallfall (og jeg er ikke overbevist om at jeg tar feil) ser det skummelt ut.. Hva om skavelen raser ut?

 Her blir man små... Vel, skyggene blir små... Men steinblokken er STOR!

Her har vi ei rype, prøver skjule seg, men her er hun "på tape"! :)

 Utsikt "andre veien"! Gubben på tur uten kikkert er vel nokså utenkelig!

 Endelig! Her ser jeg Tellturkassen!

Og det er ikke like mange som har gått helt hit, som de som har gått på Veggfjellet. Iallfall ser det slik ut av boka. Ny og fin bok av året her også, og her får vi skrive oss inn på aller første siden! ::)

Mareno med kikkerten. Marians (datters) beskrivelse av meg og faren, er faren med kikkerten og jeg som tar bilde av han med kikkerten... - Og hun tar bilde av meg som tar bilde av faren med kikkerten.... :) (hun var ikke med i dag da)

Vel oppe på Skredtinden så må vi jo lage snømann før vi går ned igjen. Var en fin snyflekk rett under toppen, så vi går noen (få) meter ned igjen og lager snømann.

Flertall. Snømenn. Ja, det ble to stk denne gangen. Denne har jo fått barn! Generasjoner går sin gang! :)  (Foto: Mareno)

Foto: Mareno

Heimturen. Da tok vi (les: Mareno) en stopp her. Ja, jeg stoppet jo og tok bilder. Men var han som klatret opp og ble fotomotiv.

Gubben var nok litt fornøyd med dette bildet jeg tok, siden han for første gang på "ørten" år oppdaterte coverbildet sitt på Facebook. Ja, mulig det er første gangen han endrer det siden han opprettet profilen sin..

 Så skal han NED igjen...

 Var ikke enkelt å få med seg alt...

Fikk ikke bilde av han "i lufta (som jeg trodde/håpet). Men han kom nå ned i god behold.

Jeg konkluderte etterpå at akkurat det å klatre opp her kunne nok jeg også gjort. Her var jo fast fjell og jeg er jo normalt "god" på klatring. Har ikke høydeskrekk heller, når jeg føler at ting er trygt. At jeg har "fast fjell" å holde i. Har kontroll. VAR god på klatring iallfall. Før i tiden. Litt (!) mer angst nå når alderen gjør seg gjeldende, og særlig når jeg ikke føler jeg har kontroll.. Men hadde jeg blitt utfordret, så hadde jeg nok klatret opp her..... Troor jeg...

På nederste del av tilbaketuren tar jeg på genseren igjen. Det meste her går i skyggen nå når sola har gått lenger ned, og og da kjennes det at det er kveld og ikke like varmt lenger..

Straks nede igjen. Nå er vi ganske slitne altså. Når selv gubben sier at dette nok er på grensen av hva som er passe for en sånn tur for oss... Han kjenner det i knærne. Jeg går sidelengs ned bakken. Bekken er lang. Og jeg har overtatt stokken hans.. Kjenner det i hoftene, knærne og ikke minst i grunnleddene i stortærne. Har nok trått litt feil og fått for mye belastning akkurat der. Bøyd fotbladet for mye. Bein som gnisser mot bein er ikke noe særlig.. Kjenner det faktisk mest i venstrefoten, som er den som vanligvis gir minst problemer..

Men SÅ deilig når vi kommer ned! Temperatur på 14,5 grader når vi kommer i bilen. Halv ti på kvelden. Har gått vel 8 kilometer, brukt nærmere 5 timer inklusiv alle stopp, og hatt en fantastisk dag i et fantastisk vær i fantastiske Bø i Vesterålen! :) Vi bor virkelig i Paradis! :)

Nesten så jeg foreslår at vi kan unne oss en softis, men jeg klarer heldigvis besinne meg. Sukker er sukker. Not for me! :)