Jørlandsdalen og Øvervatnet

Søndag 28. august
Ikke så verst vær i dag. En og annen liten skur, men fint og solgløtt for det meste..

Og jeg har jo oppdaget at det finnes noen TellTurer til som ikke er toppturer. Gubben nevnte de i går. Kanskje vi kan ta en liten kort en? Gubben styrer med så mye. Terrassevask mm. Men langt om lenge våger jeg "gripe inn" og spørre... Joda, han er med! :)

Vi har et par-tre turer å velge i. I noenlunde samme område. Han har heller ikke gått TellTuren til Jørlandsdalen. Vi satser på den. I dag har vi ikke mer pølser, så vi legger ingen planer om middag underveis. Og turen er så kort, halvanna kilometer, at det skal uansett ikke være noen fare for liv og helse når det kommer til mat! :) Denne gangen har jeg sikret meg "dop", både i forkant og med meg! :)

Vi hiver oss i bilen og kjører Jørland. Vi roter litt før vi finner frem til hvor vi TROR det er vi skal parkere og begynne og gå. Her er det nemlig intet skilt som forteller at her starter en TellTur. Intet skilt om noe som helst. Mulig denne turen er så nyopprettet at det ikke har vært tid til å få opp skilt? Vi håper på det, og at ikke situasjonen istedet er at det er vi som er på heilt feil sted....

 Vi starter trøstig i vei iallfall. 

Nesten kjørevei dette. Mye stein å gå på, men relativt lettgått likevel.. Skal ikke være lange turen heller, 1,4 km, jeg har startet smartklokka, så blir nok å lure hvis vi ikke finner den røde kassen når vi har gått så langt...

Gikk jo veldig bra å gå! Visste knapt ordet av det før vi ser et lite tjern og jeg ser på klokka og ser at vi har gått akkurat 1,4 km. Nå skal vi være her, sier jeg. - Nei, her er ingen rød boks.

Men jeg får i omtrent samme øyeblikk øye på den. Noen ti-talls meter ved siden av veien, bak litt kratt. Skimtes til høyre i bildet.

Jippi! Der va Jørlandsdalen i boks! Ikke den store bragden kanskje, men et sted jeg aldri har vært før, selv om det er i samme bygda jeg er oppvokst og har bodd nesten hele livet. Kommunen er jo stor! Moro! :)

Beviset! Ja, jeg har skrevet i boka også, og fått lagt inn TellTurkoden på telltur.no etter at vi kom hjem.

Etter en liten kafferast, tar vi på tur tilbake igjen.

Mareno gjorde meg oppmerksom på disse to spesielle steinene på fjellkammen.. Ja, de minte meg jo om de to steinene på Svolværgeita! Ikke så lett å se her...(ca midtveis i bildet)..

 Litt enklere når jeg fikk zoomet inn litt.. (tok utsnitt)..

Mange fine fargekombinasjoner å se i naturen selv om ikke høsten har satt skikkelig inn. Her er det noe slags lav (troor jeg!) som er så knall grønt. Flott kontrast mot den røde lyngen :)

 Så mye sopp på turen. Men ikke en eneste som var spiselig..

Mange forskjellige typer sopp som vokste midt i veien vi gikk på... Disse va bitte små, men hadde så kul farge.

 Og det grønne gresset gav flott kontrast! :)

Plutselig tok Mareno en "avstikker" fra veien. Han legger merke til det meste, her hadde han oppdaget noe interessant....

ELGSPOR!!! :D

Her er det mer sopp, midt i veien! :) 

Og bortest i veien der ser vi nummerskiltet og bakenden på bilen vår som står parkert. Tilbake til utgangspunktet... Hva nå? 

Turen var kortere enn jeg hadde trodd. Føttene hadde tålt gåingen på slett vei bare godt, så jeg ble fristet til å ymte frempå til gubben om at hvis den andre turen som vi vurderte ikke var så mye lenger, så kunne vi jo rekke å gå den og. Hadde brukt bare en time og 15 min på denne turen inkl pausen, så det var jo for nesten ingenting å regne :) Det fristet jo med enda en TellTur!!

Øvervatnet
Gubben var med! Vi prøver gå til Øvervatnet. Vi kjørte fra Jørland og til Haugsnes, noen kilometers vei. Det stod det skilt der hvor TellTuren startet. Skiltet viste at den turen er 2,4 km. Jaja, det må vel gå bra!

Foto: Mareno

Jeg la avgårde med godt mot og i godt driv. Hehe.Veldig fint å gå. Sånt underlag som passet føttene mine. Fast, men samtidig litt mykt, sånn at det ikke blir "slag" i foten for hvert skritt. Heller ikke steiner og tuer jeg kan snuble i eller støte skotuppen i, noe som gir smerter i foten.

 Fine farger her og. Denne var jo ganske stor. Andre var enda mer skinnende knall røde.

Kom forbi dette treet med disse to hundebåndene i .... Hvem glemmer sånt i marka? Vel, hvis noen savner de så har jeg tatt bilde slik at de kan kjenne de igjen.

Hva dette er vet jeg ikke. Hang også på et tre ved stien. Gummi-/siliconring. .

Plutselig hører vi bjeffing. Tynn bjeffing. Altså må det være en liten hund. Vi får straks øye på den.

På de. Det er to stykker. Små sjarmtroll.. Eierinnen kommer like etter. Aha, da skjønner jeg sammenhengen med de to båndene som hang i treet. 

Kanskje ikke like søt når den hopper opp slik, men jeg er jo ikke akkurat redd hunder, og slettes ikke sånne småtroll som dette.

Ti minutter senere kommer vi til et "Kjentmannsmerke" hvor det ligger en isboks med bok. Vi går jo ikke for Kjentmann, men skriver oss opp likevel. Moro å se hvem som har vært på slike steder nylig når man selv kommer dit.

Her ser vi at hundene heter Bamse og Paco, vet ikke hvem som var hvem av dem...

Over våte områder er det laget flotte vandringer. Disse må være "spillernye", det lukter friskt nysaget treverk! :)

 Ellers er det fremdeles flott sti å gå på. Perfekt etter mitt syn :) 

Ser forskjellig slags rare sopper...

Har ikke sett noe spiselig sopp på TellTurene våre.. Men her fant vi et par eksemplarer på kantarell og piggsopp. Ikke nok til noe matauk, men fant iallfall. Her er beviset, - Det finnes!  :)

Ja, her ligger plankene løse ennå. Så tydelig at arbeidet ikke er helt ferdigstillet. Ikke like godt å gå på når de ligger løse. Særlig ikke når gubben kommer to meter bak meg og får plankene til å hoppe enda mer enn jeg klarer å få til selv ;) Ble litt "veiving" med armene her og der... :)

 En bitteliten pause.... Og fin stein.

Men nå bør vi vel begynne å nærme oss målet? Har gått godt og vel 2,4 km. Kan vel ikke være disse "sumpene"  som er det lille vannet.

Hurra! Dette må vel være vannet da. Ser ingen rød TellTurboks, men trasker videre med stor optimisme...

Yess! Der er lavvoen. Og der er TellTurkassen, til venstre i bildet.

Målet er nådd! 

Lavvoen er plassert med fin utsikt over vannet.

 Mareno har med egenrøkt og tørket elgkjøtt. 

Vi begynner tenke på tilbaketuren, men Mareno må ha en snartur opp på åskammen for å få litt bedre utsyn før vi starter å gå ned igjen.

Han skjønner ikke hvorfor de har plassert lavvoen der de har.... Det er jo så mye bedre utsikt oppå åsen. Der ser man milevidt! Vel, sånn utsikt finns jo på alle toppturene.. Og det er jo også koselig å sitte i en lavvo med bål på gruva ved et vann og se fisken hoppe. Eller? (vet ikke om det er fisk i det vannet da, men)

Foto: Mareno

På tur ned igjen, får vi se litt utsikt, men på langt nær slik som lenger opp der Mareno var.
 
Hmm.. husker ikke hva je goppdaget her. Men sånne små stopp ble det stadig vekk. Alltid mye å se :)

 Røyksopp til høyre, lurer på om den andre er traktkantarell, men er litt usikker..

Så var vi nede ved bilen igjen. 5,38 km. Det MÅ jo bety at det nok var litt mer enn 2,4 km en vei. Jeg har ikke gått noe ekstra. Vi brukte to timer på turen, så da har jeg gått i vel tre timer tilsammen i dag, det er jo bra til meg å være. Godt fornøyd! :) Da er det bare å kjøre hjem og spise lapskaus! Den er heldigvis snarlaget i dag, bare å varme opp! :)

Vikan, med Astrid

Søndag 14. august
Jeg HAR jo vært i Vikan i sommer. Tellturmål. Men det var før jeg registerte meg på Telltur.no. Så for å kunne få registrert den turen, må jeg ta en tur til dit slik at jeg får Tellturkoden som står på et ark som ligger i postkassen.

Gubben har arbeidshelg, så jeg spør naboen, Astrid, om hun vil være med. Det vil hun. Er jo en nydelig sommerdag. Men på èn betingelse, sier hun: At hun får spandere softis på meg etterpå! Hvordan kan jeg godta det? Jeg som skal til Syden om ikke lenge og prøver slanke meg? Vel, måtte jo bare godta det da (ikke særlig motvillig, må innrømmes..)

Underveis til Straumsjøen (Handkleppan) som vi skal gå ifra, kjører vi forbi min mor som har parkert ved veien i Skjæringa. Hun er akkurat på tur inn i bilen. Vi måtte jo stoppe og slå av et par ord.. Hun er akkurat kommet ned fra Heggedalen, har sett etter blåbær (og kanskje multe), men det var det lite av... Jaja. Vi skal nu bare gå tur til Vikan for å finne Tellturkoden! Bryr oss ikke spesiellt mye om verken blåbær eller multer..

Vi kjører videre. Parkerer og er klare til å gå.

 Skal bare gå aller første del av Kyststien

 Fikk ikke helt riktige vinkelen slik at Trollet kom ordentlig fram. Får ta det bedre en annen gang..

Første delen går på veien som fikk til siste husene her en gang i tiden..

Står fremdeles bygninger her, selv om det ikke er noen fastboende. Dette gamle fjøset med fin steintrapp til utedoen..

Og det tilhørende huset. Egentlig et fint hus, hvis man greier se bort fra bla eternitten. Kan iallfall bli et fint hus med litt restaurering.
 

Skjønner meg ikke helt på denne muren.... men er vel ei slags innhegning... Ei nyere hytte til høyre, veien slutter her, bare sti resten av veien ut til lykta i Vikan.

 Men steingjerder er her fler av, som står fremdeles..  noe av de iallfall
 

 Her også... 

Så oppdaget Astrid blåbær ved stien... Nam-nam! :) Stor og fin. Skulle jo hatt med spann/bøtte... Det har vi ikke. MEN! Jeg har jo et par plastposer i en lomme. En liten og en litt større. Har ligget der fra en annen tur, i tilfelle jeg skulle få bruk for de da.. Vi begynner plukke i hver vår pose. Astrid plukker som vanlig mye mye raskere enn meg. Og siden ho hadde den minste posen, så fyller ho over til meg etterhvert. Ja, hun mener hun har bær nok, ikke  plass til mer i fryseren, så da er det jo greit :) Veldig greit, - for meg! :)

Vi tenker at det ikke er lurt å gå med posene med blåbær helt ut til lykta, da blir det vel sylte før vi er tilbake igjen. Så vi finner skjulested for posene. Bare å håpe at vi finner de igjen på tilbaketuren. Jeg stoler på Astrid. Men tar bilde av skjulestedet i tilfelle det blir problem.... (mellom disse to steinene, skjult under bregnebladene!)

Framme ved lykta. Fant Tellturkoden i boksen og vi skrev oss begge inn i boka. Da er det softis neste..

Vel, vi må jo ikke glemme bæra.. Men det gikk greit, fant plassen og bæra og alt er bare velstand :)

Kjørte til Shell Straume for å kjøpe softis, - og de hadde IKKE!!!! Tror det var feil med maskinen, en del de ventet på, eller hva det var, har nok fortrengt forklaringa, vi ble så sjokkert! :(

Men da var det bare èn ting å gjøre, kjøre ei mil ekstra til Bromles Kiosk for å få softis der. Yess! Bromle hadde softis, dagen berga! :)

Jeg foretrekker varianten med sjokoladepulver. 

Hadde ikke regna med matauk i dag, men det ble etpartre liter båbær, og så er det litt i et spann fra dagen før.. Synes det ble god uttelling, både turmålskode, blåbær og softis! :)Takk for turen, Astrid! :)

Tur til Åsan, søndag 21. august

Søndag 21. august 2016
I dag var det JEG som foreslo tur. Tror jeg begynner bli overmodig nå... Men skulle jo hatt en Telltur til. Et nytt lite "mål" jeg ikke har vært på eller fått registrert tidligere. Tåka lå mot Lofoten og langs Hadselfjella. Sola skinte ennå stort sett hjemme, men jeg fryktet at tåka ville ta overhånd. Ikke så mye å gjøre hjemme da. Og Mareno var med! Vil gå til Åsan med meg! :)

Jeg har tidligere gått fra 1 via 2 og 3, til 4, snudd og gått tilbake. En gang skal jeg gå hele veien fra 1 til 7, eller omvendt. Men da må vi ha plassert en bil i andre enden først, så jeg slipper gå ei hel mil tilbake igjen også! :)

Klar for avgang. Vi kjørte til Husvågen og satte bilen der. På P-en til høyre i bildet (ved 7-tallet)

.

Det er allerede blitt middagstid og vel så det (ca 1430), så vi tar sikte på å kun gå til første Tellturstedet (merket 6). Skulle vi gått videre til neste så er vi over halvveis til Straumsjøen og kan like godt gå videre dit.Men da burde vi kjørt en bil dit og satt der først, så vi slapp å gå ei hel mil tilbake igjen... Så, i dag blir det kun til Åsan!

Ja, vi hadde pakket i sekken. I sekken hans. Alltid kjekt for meg som hater å gå med sekk, enten den er stor eller liten, at han tar alt i sin. Snill gubbe. Kjekt å ha med sin egen "Skjerpa"! :)


Har inntatt "dop" før vi går, og regner med påfyll underveis.

Men vi tar det rolig. Æ liker jo best å gå sånn. Har aldri skjønt disse som bare "springer" på toppene. Som "samler" topper. Det er jo så utrolig mye å se oppleve underveis. Det blir mange stopp, foto-stopp, plukke-noen-blåbær-og-spise-stopp, se-på-fuglene-stopp, se-på-plantene-stopp osv. Om man ikke når toppen, hva så? Om man ikke en gang bryr seg om topper? Eller om der ikke er noe topp? Men jeg hadde nok siktet på en topp eller to også innimellom om helsa tillot det. De få "toppene" jeg går på nå, er jo ikke akkurat på "toppnivå" for å si det sånn :)


Mareno har faktisk heller aldri gått denne veien. Føles jo bra for meg som "drar" han med. Da er det jo nytt også for han.

Man finner alltid forskjellig rart på sånne turer. Søppel ikke minst. Dette er noe godt rustet jern. En del av noe maskineri kanskje, eller av ei bombe fra krigen? Ikke godt å si, men nokså gammelt må det være..

 En fin mur i "støa". Spor fra litt "gamle" dager

 Dette naustet har nok sett sine beste dager.. Brygga bortenfor ser litt nyere ut, så har nok vært aktivitet her også i seinere år..

 Samme naustet, fra andre siden. Kan skimte store steiner inn der..rester av muren antakelig.

Et gammelt hus.. Knapt nok hyttestørrelse i dag, men husene var gjerne ikke større her i eldre tider. Dette ser ut som det er tett på taket, men hjelper vel lite når iallfall ett vindu er knust...

Foto: Mareno

 Gubben tar jo også noen bilder...

Foto: Mareno

Lita bukt med hvitsandstrand ned til høyre. Og hvitsandstrand på øya rett fram. Øya huser geitene hass Bertil på sommeren. 
 

 Vi kan ane noen geiter på de ytterste steinene når jeg zoomer litt

Skulle jo vært mer inne på geologi og sånne ting. Ikke alltid like lett å skjønne hvordan landskapet er blitt som det er... Denne steinura f.eks, må vel være noe morenegreier fra istida? Det er ikke fra ras, til det er steinene for avrundet.. og det ser heller ikke ut til at det kan være havet som har "slipt" de...

Nærmer oss målet og jeg kjenner at jeg bør ta påfyll av smertestillende. Joda, gubben har tatt med en skvett vann så jeg kan svelge ned med. Men hvor har jeg tablettene? Akkurat... det var vel de jeg skulle på badet og hente da jeg fikk øye på Lypsylen og tok den i lommen... Tablettene ligger nok fremdeles der de lå...  OK, da trenger jeg iallfall ikke tenke mer på tanken om å gå til mål nr to og tilbake igjen. Kan vel bli tungt nok tilbake herfra. Typisk meg igjen! :( Godt vi er ved Åsan straks, så foten kan få litt hvile.

Framme på Åsan. Flotte steinformasjoner i havkanten, og hvitsandstrand. Flott plass! :)

Vi sier hei til et par stk som sitter ved Tellturkassen, så går vi etter en liten stopp litt videre, før vi går tilbake til stranda for å grille litt pølser. Vi følger stien opp i høyden, slik at vi får utsyn videre utover mot neste "stoppested".


Vi kommer forbi en gammel mur jeg må fotografere.. Ikke SÅ gammel da, riktig gamle murer er nemlig murt av stein, ikke støpt slik som her. 

Motlys som lurer lysmåleren slik at det ser ut som det er kveld og mørkt. Men flott at sola kom opp og vi slapp å gå i tåke. Faktisk så klarnet himmelen helt opp etterhvert. Veien videre går altså framover her... Men her snur vi.

Og andre veien ser vi den kule tåkeskyen som ligger oppi fjellet..

Her er det litt mer utsyn enn nede på stranda. På tur ned til Åsansanden igjen. Flott utsyn i den retningen vi kom fra.

Disse to vises så vidt det er i forrige bilde (litt til venstre i bildet, ca midtveis opp). De sitter like over stranda og koser seg. Man blir jo litt bløt om hjertet... :)

Padlere har en flott plass å campe med telt oppafor stranda her. Her har padlerene fra Artic kayac race hatt stoppested. Og det er laget grillplass. Den passer oss fint. Har tatt med pøler og lomper. Marsmallows til dessert, og Gjendekjeks til kaffen etterpå. Flott søndagsmiddag! :) 

Mens Mareno ordna med grillkull i gruva og fikk tent opp til grilling, så gikk jeg ned til Tellturkassen og fikk skrevet meg i boka og notert Tellturkoden (bare fortograferte den).

 Når jeg kommer opp på sletta igjen er det klart for "matlaging" :)

 Tjukkpølse!!!!! :) Beste pølsa! :)

 For èn gangs skyld var det gubben som lagde "kreft"-pølse, og ikke jeg.  :)

Jeg plukker som vanlig med meg litt forkjellig på tur. Her ble det noen skjell til å pynte "middagsbordet" med :)
 

Når vi er klar for hjemturen er det bare en bitteliten sky igjen og den er der sola er. Bildet tatt rett opp fjellet :)

Foto: Mareno

Mareno fikk mye bedre bilde av denne brennmaneten enn det jeg gjorde....



 Jeg stod jo klar for å fotografere han. Og prøvde forberede meg på å filme hvis han falt i havet ;)

Mareno på en liten klartretur (midt i bildet ca). Vet ikke hva han var på jakt etter... men han kom seg nu tilbake igjen i god  behold :)

Fasinerende alle disse steinene som ligger på åskammen... De er STORE!!! Minner fra istida antar jeg.. 

 Her er geitene hass Bertil... De som går på øya.. Nå har de forflyttet seg til andre enden..

Ser de enda bedre med litt ekstra zoom... På andre siden av fjorden går veien fra Eidet til Nykvåg/Hovden.

Dette falleferdige båtnaustet (mangler tak) og støa, la vi ikke merke til da vi gikk andre veien. Et lite minne fra tidligere tider..

Mareno må undersøke litt nærmere her... Det er fyllt opp av div fisketing, blåser, garn, kavler, kasser, og ikke minst søppel...

Men ellers blir det ikke for mye stopp siste biten tilbake til bilen. Nå er jeg sliten og foten verker og gir "kniver" til stadighet. Hoftene protesterer på feil belastning fordi jeg prøver spare foten. Jeg vil bare hjem. Tissetrengt er jeg også!

Endelig tilbake ved utgangspunktet. Jeg overlevde!!! ;) SÅ godt å sette seg i bilen igjen! :) Og godt å vite at jeg har presset meg selv. Alltid godt etterpå :) OG jeg fikk en Telltur til. Tenker det nok blir årets siste. Så gåen at jeg ikke vurderer det en gang når gubben ymter frampå om å kjøre å få softis før vi kjører hjem. Jeg vil HJEM! Så vi kjører hjem. Men jeg har håp om noen Tellturer til neste år også. Time will show! :)