Vetten, med Yvonne og Vanja

Fikk mld tirsdag fra Yvonne. Ho lura på om jeg vet "korsn det er å gå opp til Vetten nu"? Ho har lyst å ta turen onsdag eller torsdag..

Æ svare så godt som æ kan, også på spørsmål om hvor det er best å gå opp.. Det blir ho og ei til, kanskje enda et par stk til. Og æ blir invitert med... Ja, kan æ si nei til det? Nei. Det kan æ vel ikke... Når en Sortlending vil til Bø for å gå tur, må man jo bare stille opp :) Været ser ut til å klarne opp, da blir det mest sannsynlig tur i morra (onsdag)...

Onsdag, turdag
Har tidlig lagt både mobilen og smartklokka på lading. Alltid lurt med fulladete duppeditter på en sånn tur. Fotoapparatet får også fulladet batteri.

Kl 1205 i dag får æ spørsmål: E du klar? Æ svare at æ tror det... Begynne lete fram saker og ting...
Kl 1230 ny mld at nu kjøre ho fra Sortland.

Da har æ sånn ca en time på mæ..

Har leita fram klær, tynne ullsokker, skotøy, vannflaske, midjeveske, litt snacks (minitomater og mårpølse), fotoapparat... mangler jeg noe? Må bare ikke glemme mobilen og smartklokka, men de må få ligge på lading lengst mulig...

Tenkte legge fram bilnøklene også. Men de henger ikke på sin fast plass. WTF!!! HVOR er de da? Jeg går gjennom tre forskjellige håndvesker, sjekker rundt om på bord og benker, men nei! Mareno har jo aldri sine nøkler der nøkler skal være tilgjengelig, så ingen reserveløsning der. Og reservenøkkelen er visst bare en sånn rar sak i plast, som jeg dessuten ikke aner hvor er lenger... Jaja, i verste fall kan jeg jo ta gammelaudien...  tenker jeg, sjekker, og nøklene til den henger heldigvis på sin rette plass. MINE nøkler til gammelbilen, gubbens er som vanlig ikke der).

Men jeg KAN jo selvsagt ha glemt nøklene i bilen.. selv om det var gubben som sist kjørte den.. Ut for å sjekke. Nei, finner ikke mine nøkler, men gubbens nøkler ligger i konsollen. Heldigvis! (selv om de selvfølgelig IKKE burde ligge der!). OK, da er jeg berga! Slapper av (litt) igjen.

Og når jeg slapper litt mer av, så funker jo også hodet litt bedre. Resonnerer litt... Når tid brukte jeg bilen sist? Jo, butikken på mandag.. Hva hadde jeg på meg da. Husker ikke helt.. Det ble sjekk i lommene på tre forskjellige jakker, før jeg fant nøklene i ene lommen på siste jakken! Nå har jeg altså mine egne nøkler som har lagret min innstilling på sete og speil og sånn. Sak ang nøkler avsluttet! :)

Så nå har jeg vel kontroll? Må bare huske mobil og klokke som ligger på lading..

Så ringer Yvonne, hun er jo lite kjent i Bø og vil gjerne ha litt "guiding".. Jeg røsker ut ladeledinga til mobilen mens jeg snakker. Går litt rundt i huset. Prøver gjøre to ting på en gang... (sjeldent vellykket). Yvonne har plukket opp Vanja (som kom fra Øksnes) på veien. Yvonne har jo fått seg ny (iallfall for ho) bil, så selvfølgelig er det ho som kjører :)

Jeg "guider" som best jeg kan....

Tar litt ekstra høyde og leter fram noe til å ha på hendene, en tynnere vindjakke og handveska (må innom butikken og handle når vi kommer ned igjen), tida går....

Nå må jeg snart dra! Har ti minutt å kjøre til Brenna, der vi skal parkere og starte fjellturen. Hvor har jeg nå lagt midjeveska? Trodde jeg la den på stuebordet.. Litt panikk når jeg ikke ser den noen steder. Men heldigvis, etter noen runder i kjøkkenet, gangen og stua ser jeg den plutselig!

Ligger i stolen i stua. Ja, den var jo ikke særlig kamuflert heller, men i stresset så har jeg nok oversett den flere ganger allerede..

Og hvor gjorde jeg så av bilnøkkelen min? Etter noen heftige sekunder (minutter?) med ny panikk oppdager jeg at nøkkelknippet jo ligger i ene lår-lommen på buksa jeg har på meg. Skulle jo sikre meg at det ikke ble "borte" igjen! ..

Så er det å låse huset (ja, vi er begynt med det nå), kjellerdør, verandadør, ytterdør..

Etter at jeg har snakket med Yvonne i telefonen, har jeg nå telefonen i venstre lår-lommen på turbuksa, mobilen er jo det viktigste jeg må ha med meg. Jeg konstaterer at den har jeg, og går til bilen med diverse i venstrehånda og en ekstra jakke over armen..

Kommer til bilen, og finner ikke bilnøkkelen i lårl-ommen.. Hva i alle? Hvor er bilnøkkelen nå blitt av.. Borte nå igjen! Uff, nei, nå orker jeg snart ikke mer! Bare tull i dag, altså!

Men har jo nr 2-bilen. Snur og er klar til å springe inn og hente nøkkelen til den, da jeg plutselig oppdager at nøkkelknippet jeg leter etter henger på ene fingeren min på venstrehånda, bare i skjul av alt jeg har hengende over.. Lisbeth på tur.... eller?

Klar omsider, setter meg i bilen og starter. Og kommer i siste øyeblikk til å tenke på klokka! Den må jo også med. Må jo registrere turen. Bare å snu igjen.

Klokka ligger jo fremdeles på lading! Bare å låse seg inn igjen og hente den. Sjekker enda en gang at jeg har mobilen. NÅ kan jeg vel umulig ha glemt mer?

Ankommer parkeringsplassen først. Men Yvonne og Vanja kommer like etter. Yvonne har nok hatt god guide i Vanja vil jeg tro! :)

Vi starter turen. Husker jeg å starte klokka ved avgang? Nei. Men kom heldigvis ikke så alt for langt, før jeg kom på det.. Startet klokka 1349. Må vel iallfall klare å stoppe registrering av turen igjen når vi kommer ned igjen. Memorere... Må huske stoppe, må huske stoppe..må huske å stoppe.. repeat...

Blir etter hvert rimelig overrasket over hvor greit det går å gå.. Tenkte jo at formen var helt pyton, men det går faktisk rimelig greit. Bedre enn jeg regnet med.

Treffer på ordfører og frue på stien. Vanja som er fra Vennesla/Kvinesdal og har bodd i Øksnes bare siste året, visste ikke at det var ordføreren vi vekslet noen ord med. Hadde hun visst det kunne hun jo spurt om å få ta Selfie med han, sier hun etterpå. Ja, det hadde han nok sikkert stilt opp på, men jeg tenkte ikke på å ta bilde en gang..

Humøret er på topp. Og utsikten er flott er de enige om! :)

Liten stopp på "rasteplassen". En sittebenk er til for å sitte på. Om så bare for å ta litt bilder..

Losjehytta neste... Og Yvonne får skiftet av seg longsen... Hun oppdaget jo fort da vi startet å gå at longsen og de tykke ullsokkene kunne hun glatt ha sløyfet. Sola skinner fra skyfri himmel, og temperaturen er kjempeflott.

Ja, det ble en liten tur på gammeldags utedo også. Vanja lurte på hvor mange "hull" der var... Er jo et langt do.. Hun så nok for seg en dobenk med 5-6-7 "sitteplasser". Men det var visst bare ett erfarte Yvonne. Jeg har aldri vært på do her... Er jo sjelden på do (hehe).

Rett bortafor Losjehytta fant Vanja seg en super "stol". Ja, hun er nok ikke den første som har satt seg her. Mareno har iallfall prøvd den før! :)

Vanja reagerer på disse orange vei-stikkene.. Jeg forklarer at de nok bare er satt for vinteren og ikke tatt ned igjen ennå. Jeg har iallfall ikke sett de tidligere, men på vinteren, i snø-elinger, og mørke kan det nok trenges noe å gå etter. Ikke minst fordi det på enkelte steder er bratt og kan være snøskavler som kan "brekke" hvis man kommer for langt ut.. Det er nok veldig lurt med sånne "veivisere" på vinterstid.

Yvonne tar en liten stopp for å ta noen bilder. Spør om jeg kan ta mobilen hennes opp av sekken hun har på ryggen. Jeg så gjør. Åpner glidelåsen henter opp mobilen og gir henne. Ja, du skal få legge den tilbake etterpå også, sier hun. Hun knipser og jeg knipser og litt småprat og jeg blir litt borte i tankene.. Hører egentlig at hun sier noe "i det fjerne", og ordene hun sier, men kobler det ikke. "Sånn, nu kan du legg den tilbake!" Det går en del sekunder, før det går opp for meg at det var meg hun snakket til og hva hun sa. DA bråsnur jeg meg! Husker ikke hva jeg utbrøt, men iallfall ser jeg at Vanja allerede er i gang med å putte i sekken. Det der er typisk Lisbeth, kommenterer Yvonne. Ja, hun har jo erfart meg noen ganger! :) 

 Her er Vanja i tet! Vi er startet på siste stigninga opp til toppen. Den bratteste og tyngste.

Ble noen små stopp på tur opp her ja. Men man skal jo nyte utsikten også! Og jeg liker å ta litt tid når jeg er på tur. Sanke inntrykk.

Vanja er førstemann til toppen! Ikke rart, så sprek som hun er.. Hun springer siste meterene! :)

Så må det registreres Telltur! Noen har appen, og andre må notere (ta bilde av) tellturkoden. Men vi ordner oss alle tre :)

Og så DÈT fantastiske været. Ikke kaldt oppe på toppen en gang. Ikke vind heller. Bare å brette opp ermene og nyte sol!! Blir litt mat her også. Baguette og sveler og sjokolade. På de andre to da. Jeg spiser minitomater og mårpølse!

Mæ og selfie er sjeldent så vellykket... Særlig når jeg har innstilt lyset på skjermen på veldig lavt (for å spare batteri), da ser jeg lite og det blir jo rene lotteriet... Motlys er vel heller ikke så lurt..


Prøver på ett til.. Andre veien. Ble visst bedre enn jeg trodde..

Men må jo ha selfie av oss alle tre.... Jeg tar ett forsøk...

 Og ett til...

Og ett siste.

Litt bortenfor Vettenbua har vi utsikt litt mer "andre veien". Men vi går ikke lenger i dag..

Vanja konstaterer at denne "installasjonen" ikke er særlig stabil... Her burde nok bardunene vært strammet litt opp, tror jeg. Og bokstavene oppfrisket med farge, kanskje..

Etter en snartur inne i Vettenbua hvor jeg skrev meg i hytteboka, tok vi på nedtur igjen. Det gikk mye raskere ned enn opp, men var litt utfordrende til tider......

Litt bratt her og ikke helt enkelt i "råtten" snø.. Noen har vært smart og rett og slett bare akt på rumpa.


En liten fotostopp igjen.. Burde jo fått med mer av omgivelsene... Ble ikke tatt mange utsiktsbilder på denne turen. Tar nok lite utsiktsbilder på turer jeg har gått flere ganger tidligere..

Man går ikke helt gjennom snøen, men heller ikke helt oppå... Litt ustabilt underlag kan man vel kanskje si..

Her må man jo hele tiden gå og se hvor man setter føttene. Nokså ulendt. Ikke rart da at jeg ser ned hele tiden, konsentrerer meg kun om hvor jeg skal trå ned, og prøver være i forkant for å finne enkleste stegene. Så da jeg plutselig hører et "Hei" like ved siden av meg, skvetter jeg til slik at jeg nesten hopper i luften. At jeg ikke kom med et sånt skikkelig Lisbeth-hyl er helt utrolig Jeg skvatt så enormt. Ante ikke at noen var på tur opp og sa Hei! akkurat i det hun passerte meg. Jeg så jo bare ned! Jeg ble gående og le for meg selv etterpå, så måtte fortelle de andre to hva jeg lo av til slutt..

Hva er så dette? Så det da vi gikk opp også, så det er neppe skjedd i dag. Men er det en hare som har avgått ved døden? Tatt av ørn, rev, whatever? Harer er jo så søte.. :(

Nede igjen. Husket jeg å stoppe klokka. NEI! Ikke før jeg var underveis til Mannen fra havet. Kjøre og stoppe klokka samtidig... Jaja, det gikk bra. Ble heller ikke stoppet for mistanke om fyllekjøring! :)

Vi brukt ca tre timer og tre kvarter... Noe usikkert siden jeg ikke starta klokka da vi startet å gå, og heller ikke stoppet den før i seneste laget da vi kom ned.. Men sånn ca altså! :) Passe lang tur, med passe pauser. Ganske lang pause på toppen siden været var så flott! :)

Og siden Yvonne heller ikke har sett Mannen fra havet, så har Vanja foreslått at de tar turen innom der før de kjører hjem. Jeg "hiver" meg med, det er jo på "ruta" mi uansett, siden jeg skal innom butikken før jeg kjører hjem. Mannen fra havet er Bø Kommunes bidrag til Skulpturlandskap Nordland. Og selv om mange i bygda var direkte negativ til skulpturen da da vi fikk den, har protestene stilnet. Han har vel etter hvert omfavnet de fleste kan man vel trygt si! ::) Jeg var nå positiv i utgangspunktet! Synes figuren er toppers! :D Spesiell og et landemerke!

 Vanja blir jo litt liten her...

Sola skinner så vidt i krystallen her...

Her vises det litt bedre.... Men har nok sett bedre bilder av dette ja :) Og fikk ikke bilde i dag av dama han har i ryggen :(

Tilbake på parkeringsplassen var det bare å si Takk for turen, og ta farvel for denne gang. Flott tur som blir enda et godt minne. Takk til Yvonne som fikk mæ ut av "sofaen" og også takk til Vanja for godt selskap på turen. Dokker e go som gull! :)

Blir det Breitinden neste, skal tru? ;) :)