Reinebringen 26. august 2020

Sov aldeles godt på Scandic Vestfjord i Svolvær i natt. Overraskende flott frokost på hotellet. De har jo ikke middagsservering (vet ikke om det er pga korona), så tenkte at frokosten da neppe var så omfattende. Men ble positivt overraska. Utrolig flott utvalg. Pannekakene så supergode ut, men jeg klarte stå de over, det var så mye annet godt som var mye sunnere! 😀  Spiste selvfølgelig alt for mye uansett.

Ja, da må jeg vel bare trimme i dag! Det utslagsgivende ble nok likevel værmeldinga, best å prøve å gå til Reinebringen når været er bra. Meldinga for i morgen er enda kaldere og mer skyet, kanskje også regn.. Da blir det ikke shopping i dag, da..

Vi sjekker ut av hotellet og kjører mot Reine. Får heller velge senere om vi kjører hjem etterpå eller ny overnatting og hjemreise i morra..

Reine-trappa er altså mange ganger lenger enn trappa i Svolvær. Det gjenstår bare 150 meter siste stykket opp. Det stykket blir beskrevet som utfordrende av noen, og det er fare for steinsprang.. Reinebringen ligger på 448 moh. Det er faktisk bare ca 20-25 meter mer enn Djevelporten..

Vi er på tur fra bilen og til starten av trappa... Parkerte muligens på feil sted, måtte gå tilbake over brua, rundt en sving så bortover her.. En spasertur på godt og vel en km. Hadde muligens vært kortere å gå fra Reine "sentrum"... Trappa starter på høyresiden av tunnellen vi ser der borte..

Trappa sett fra veien..

Her starter trappa til Reinebringen. Vi har allerede gått vel en kilometer fra der vi har parkert bilen. (Foto: Mareno)

Beskrives her som bratt og krevende... Ingen familietur, gå forsiktig, se opp for løse steiner.. Da er det bare å gå på med godt mot. Vi så gjør.

Møter fort på dette oppslaget. Kommer et nytt likeens et stykke senere. Jeg tenker at det burde kanskje stått et slikt (eller to) i trappa i Svolvær også..

Hundre trappetrinn er jo ganske mye. Vi har 14 trinn i kjellertrappa, den er lang nok tenker jeg i blant.. 😃 Ikke så veldig motiverende å tenke på at man har 1466 trinn igjen...

Nei, skyver slike tanker bort, vi er på tur, vi nyter turen, vi koser oss! 😀  Det får ta den tiden det tar. Til toppen av trappa SKAL jeg! Basta! 😀  Heldigvis ikke hele trappa som er nummerert, bare sånne enkelte "milepæler". Og trinnet før og etter.

200! Det går framover! Gidder ikke tenke på hvor mange som gjenstår, nei! Er kommet i "gå-modus" nå! (tror jeg) 😉

En idyllisk "oase" dukker plutselig opp. Fikk litt sånn "regnskogfølelse"... (Foto: Mareno)

Mareno tar en liten hvil her...

Og så må han sjekke litt hvordan ting er gjort.. Er det rart vi bruker tid på turene våre? 😉

Ei markering her, 306 trinn. Er det her telleren står, kanskje?

 Vi er ikke helt alene her i dag. Men går ikke akkurat i kø heller.

Vi kommer til en sånn hvilebenk. Og der står det et kamera. Samme merke som gubbens pocketkamera, men ikke helt samme. Vi har allerede gått langt over halvveis til toppen så jeg tenker umiddelbart at jeg håper vedkommende er på tur opp og oppdager fort at han har satt det etter seg.. Han må iallfall oppdage det når han når toppen og skal ta panoramabilder! Stakkars hvis det er en som var på nedtur og kommet helt ned før han oppdager det. Jeg hadde  garantert ikke gått opp igjen hit når jeg er nede igjen.

Sittebenken med kameraet er nok i tredje venstresvingen herfra... Vi går videre med et lite blikk bak for å se om noen plukker opp kameraet.. Et par stk går forbi på tur ned. Så oppdager Mareno en kar som kommer oppover og plukker opp kameraet (Mareno bruker kikkerten). Og mannen går ned igjen. Vi tror det er samme mann som vi traff lenger nede, og vi konkluderer at det nok er rette eier. Ingen går vel opp igjen her en gang til bare for moro skyld!

 Vi er fremdeles på tur oppover, altså! Mareno knipser med mobilen min..

Nå er vi på 1100 trinn! Bare en knapp tredjedel igjen til toppen! Nå begynner jo nummereringen å bli motiverende 😀 

Skjønner at vi er i øvre del av trappa. Her er det man kan risikere å få stein i hodet, gjerne utløst av andre som er i området ovenfor trappa. Eller som går på siden av trappa ovenfor oss.. Føler oss nokså trygge likevel, ikke mange i trappa i dag, det virker nokså trygt..

Så denne på lang avstand, ikke lett å identifisere.. Men fikk zooma inn en del og i ettertid mener Gubben at dette er en dvergfalk (spurvehauk va nevnt, men blei skrota, forstod jeg).. Stoler på han da, jeg har null peiling! 😀

Sherpatrappens siste trinn.. Da gjenstår de siste 150 meter som har blitt betegnet som utfordrende og farlige! Ja, skjønner at de kan være det i regnvær, men synes det ser helt ok ut dette... Jeg er overhodet ikke motivert for å snu. Er derimot veldig motivert for å fortsette! 😀 

 Gubben foreviget mine siste trinn oppover i trappa! (Foto: Mareno)

Nå går det sti videre. Nokså slitt. Her kan det nok være glatt når det har regnet. Nokså bratt er det også.. Vi er faktisk ikke helt alene, har noen foran oss her.. Tror disse nådde oss igjen og har gått forbi 😀

Men så er vi oppe, vi nådde Reinebringen! Vi er her! 😀  Og fikk plutselig utsikt OVER kammen!

Her kommer stien opp. Vi er ikke HELT alene,  men ikke akkurat kø heller. Her har en familie akkurat tatt de "obligatoriske" bildene.

 Zoomet inn fra Reinebringen (Foto: Mareno)

 Utsikt over Reine! (Foto: Mareno)

Utsikt over Reine. Reine til venstre, - Skjetne til høyre, sier Mareno når jeg i ettertid spør hva bildet viser.. Jeg tar det for god fisk.. Vet jo at det er et sted som heter Skjetne, hvorfor skulle jeg reagere på det? Vel, det gikk noen sekunder før jeg forstod "ordspillet".. Din kødd! (skjetne er dialektord hos oss, betyr skitten, i motsetning til ren/rein). (Foto: Mareno) 

Fantastisk! Tenk, jeg ar gått helt opp til Reinebringen! En drøm jeg bare trodde jeg delvis (trappa) ville klare gjennomføre. Men greide de siste 150 meterene også! Og nå vil jeg ha mer! Skal vi ta høyre nå, eller venstre? Er vel selve Reinetoppen som er itl hæyre. Men ser at flere har gått videre til toppen til venstre for oss. Den er også høyere.

Vi tar venstre (beslutter jeg) og går litt videre. Mareno henger seg på. En ny topp!

 Noen andre sine eiendeler, noen utlendinger av ukjent slag er sammen med oss her oppe..

Så glad vi gikk litt ekstra... (mulig å gå til enda en topp til venstre (bak oss på bildet), men det blir veeldig mye lenger, og ser enda mer skummelt ut). Den lille røde prikken vi ser på eggen der nede er en person på stedet der 😀stien kommer opp, stedet som omtales som Reinebringen. Mulig den helt ekte Reinebringen er toppen helt ytterst, men vi valgte iallfall denne istedet. Angrer ikke.

Utsikt andre veien. Mareno ser mot den toppen vi ikke fortsatte til.

Ikke akkurat Danmark dette, da! Vi har mye å sette pris på! 😀 

Her ble det kaffepause! 😀  Fikk litt sånn sug i magen enkelte steder når jeg gikk litt rundt oppå her.. Stien vi kom opp er midt mellom disse to toppene vi ser her.. (Foto: Mareno)

Mat må man ha (iallfall gubben, jeg klarer meg med kaffe), og da er koronatiltak påkrevet. Alltid beredt! 😀 

Bratt ned på begge sider av eggen kan man vel si.. Tror nesten jeg er mer imponert over egen innsats når jeg ser bildene, enn da jeg gikk her! 😀   (Foto: Mareno)

Etter kaffe og fotopause tar vi på nedtur igjen.

Ca her kommer stien opp de siste 150 metrene etter trappa..

Nedturen går nokså greit. En liten hvil. Selvutløser går også an..

Her tar jeg bilde av en bille. Interessant. Oppdaga først billen. (Foto: Mareno)

Så oppdaget jeg at han hadde en "haiker" på! En maur! Merkelige greier... Haiker den, eller angriper den? Ja, ikke vet jeg.. Naturen er rar.. Blå-svart-fargen på billen var helt fantastisk 😀

Joda, skal sies at knærne (og hoftene til dels) kjente det på slutten. Men har hatt det verre i kroppen på andre turer. Var ikke så skummelt som jeg fryktet heller. Synes denne turen har gått over all forventning! Superfornøyd! 😀

Både start og stopp er på det røde merket (starta ikke klokka før på grønn pil). Vi gikk altså mer enn 6 km totalt. Fra parkeringen (det røde merket) gikk vi langs veien helt fram til der det står 1. Der startet trappa. Gikk altså både lenger og høyere enn i Svolværtrappa, men brukte omtrent samme tid, totalt.

Veldig kjekt å ha vært på Reinebringen da! Trappa, som jo er uendelig lang, er jo ikke vanskelig å gå. Føles veldig trygt. Bare litt tungt, ikke noe for de med dårlige knær. Jeg kjente det godt på nedturen. Men med tida til hjelp, gikk det helt greit.

Positivt overrasket, for hadde trodd siste biten var verre enn den var. Nå var det jo heldigvis tørt og fint og nesten ikke andre der, da vi gikk. Det er nok verre (sleipere) når det er vått og/eller mye folk på stien..

Så har jeg nådd noen mål i år (sommer) også. Må tenke gjennom hva jeg skal sette på "ønskelista" nå.. Men kjenner at høsten er her alt, så det blir nok helst ønsker for neste sommer.

Kom tilbake til bilen og startet kjøring.. Skal vi kjøre hjem? Eller overnatte i Svolvær og kjøre hjem i morgen (så kan jeg inkludere litt butikker først)? Ja, det gjør vi. Jeg bestiller ei natt til på samme hotell, Scandic Vestfjord.

Nå får vi rom i 1. etg. Egen inngang, mye mindre rom, med kun dusj, men helt ok for oss. Vi installerer oss, ordner oss og går ut for å spise middag.

Det blir på Bacalao igjen. "Same procedure as last year" (eller "day"), - Hvalbiff var de dessverre utsolgt for (den har vi jo hørt før..). Vel, jeg ville ha burger,- UTEN brød.

Det fikk jeg, fikk chips istedet for..(perfekt stekt, passe sprøtt og salt). Vel, ville jo ikke ha potet heller egentlig, men det sa jeg jo ikke, så da fikk det bli slik.. Burgeren var kjempegod! :) Mareno spiste Bacalao.

Da vi var ferdigspist og skulle gå (hadde jo planlagt tidlig kveld), kom vi i snakk med kjenninger, noen andre bøfjerdinger som satt der. Gro, Trond og Frode! Vi takket ja til invitasjon om å slå oss ned i lage dem og da gikk tiden fort gitt! :) De hadde også vært på Djevelporten og alle tre hadde vært utpå steinen over.. Jeg kjente jo litt på at da burde vel jeg og vært det... men nei, tror nok det var fornuftig at jeg ikke prøvde. I blant er det klokt å innse sine egne begrensninger, ikke ta unødig risiko..

Rett før kl 0000 fikk vi beskjed om skjenkestopp kl 0000, og vi bestilte oss en siste drikk.. Klokka 01 fikk vi beskjed om nå var det stengetid.. Vi måtte bare ta kveld.. helt greit egentlig, ellers hadde vi vel fremdeles sittet der! 😂

Har vært en lang dag, men en super dag! Tusen takk til Gro, Trond og Frode for ei fin avslutning på dagen, det var kjempetrivelig! 😀

Sherpatrappa i Svolvær og videre til Djevelporten, 25. august 2020

Ferien i år blir hjemme og litt rundt her i nærområdet/distriktet. Vi har avlyst tidligere ideer til ferieplaner.. Det blir ikke Finnmark og heller ikke Trøndelag.

Har lenge hatt lyst å gå sherpatrappa til Reinebringen.. Men vi bestemmer oss for å kjøre til Svolvær og gå sherpatrappa der. Mye kortere trapp enn den til Reinebringen, men da kan jeg jo få kjenne litt på hvordan kroppen takler slike bratte trapper nå... Kanskje får jeg nok etter det...og dropper Reinebringen? Målet i dag er iallfall å gå sherpatrappa i Svolvær. Om vi går videre mot/til Djevelporten når trappa tar slutt, får vi se...

Vi pakker i bilen og jeg bestiller hotellrom i Svolvær til i natt. Hjemmefra et par timer senere enn jeg hadde beregnet, men det måtte klippes litt plen og div først... 😏

Ankommer hotell Scandic Vestfjord Lofoten 1445 og får rom i 3. etg. Stort og flott rom, kompensasjon for at det ikke er heis. Stort bad også, med både dusj og badekar. Det er allerede blitt langt på dag, så vi ordner oss for å gå på fjellet med det samme.

Her er tegnet inn trappa (sånn ca) med rødt.  (Foto: Mareno) 

Jeg har jo lest litt på nettet i forkant. Nordnorge.com sier (sitat):
"Turen til Fløya og Djevelporten starter rett utenfor sentrum av Svolvær. Stien begynner like ved barnehagen i Blåtindveien, og leder oppover den bratte lia. Snart kommer du til en sherpatrapp som ble påbegynt i 2019. Det er tilrettelagt fine rasteplasser og benker underveis. Og det trengs – for det går bratt oppover!

(Sherpatrappen skal videreføres, så informasjonen her kan avvike noe fra gjeldene informasjon etterhvert som arbeidet med trappen skrider frem). Oppe på den første heia der terrenget flater noe ut, deler stien seg i to. Én leder til høyre mot Svolværgeita. Du skal følge stien som går rett frem før den dreier østover og inn i den brede dalen som ender i et skar mellom Frosken og Fløya. Det er lagt klopper over myrterrenget.

Vel oppe i skaret ser du Djevelporten, en steinblokk som er kilt fast mellom fjell på hver side. Det er svært bratt og eksponert her. Et fall vil være fatalt. Vis stor forsiktighet hvis du våger deg ut på Djevelporten for å posere for dagens Instagrambilde.

Stien mot Fløya fortsetter oppover og bortetter fjellsiden i en bueform. Fremme ved ryggen kan du se ut mot Vestfjorden og ned på Svolvær. Her er det god boltreplass og finfin utsikt.

Velger du å gå helt til topps må du ta hendene til hjelp og klatre opp en bratt passasje på 2–3 meter før det er grei skuring til toppen. Husk at du skal ned igjen også, den bratte passasjen er mer krevende på returen, spesielt om det er vått! På toppen av Fløya står en varde, og det er god plass til å sitte og spise nista si." Sitat slutt.

Sherpatrappa som ble bygget i fjor sommer, har gitt utslag i år. Det står en teller nederst i trappa, den har ved utgangen av juli registrert over 83 888 passeringer. Det betyr at mer enn 40 000 mennesker har brukt sherpastien. Nå er heldigvis verste ferierushet over, så vi håper på mindre trafikk i trappa.

Vi legger trøstig i vei (ett og annet bilde kan nok være kommet i feil rekkefølge, men stort sett skal det være riktig).

 På første delen er det lagt pukk i stien.

Men ganske straks er vi ved starten på trappa. Her ser vi Svolværgeita i bakgrunnen. Djevelporten ligger ca 70 meter høyere enn det..

Første trinnet, merket med SHERPA 2019. Det synes jeg er flott! 😀 Det er jo seriøst håndarbeid så de kan gjerne sette signaturen sin på den!

De ønsker jo så klart å bygge trappa videre, så her søker de etter støtte. Ingen bygging av sherpaer i år uansett, pga koronaen. Men annet arbeid skal gjøres på stien likevel.

Vi fikk rett i antakelsene våre. Ikke noe "renn" av folk! 😀  Og vi går ut til siden, stiller oss gjerne litt utenfor trappa når vi møter noen, eller om vi blir innhentet og vil slippe de forbi. Ser ut som folk tar hensyn. Er det noen som kommer innafor "meteren", så vender jeg meg bort og holder pusten til de er godt passert.

Møter et par småjenter oppi trappa. "Excuse me, veit dokker ka klokka e?" Venninna var på besøk og mora skulle komme og hente ho kl 16. Kokka var bare halv fire, så det går nok helt sikkert bra, forsikrer vi. Jenta snakka på både ut- og innpust og vi fikk vite en hel masse før de forsvant videre nedover i full fart.

Første "hvileplass".

Flere enn oss som går stien. Denne må vel bare bli en skikkelig fin sommerfugl! Noen som vet hva slags? - Ok, fant den! Ser ut som det er en Blågrått Kveldfly. Ikke registrert lenger nord enn Svolvær i artsdatabasen. Sjekk  artskart her: Registreringer av Blågrått Kveldfly i Norge

4 minutt etter den forrige kommer en ny hvilebenk. Finnes flere..

 Kommet oss et lite stykke oppover..

Mareno peker ogforklarer. Hva som er der og der og der... Jeg husker vanligvis ingenting i ettertid uansett, men han gir ikke opp. Skal ha kred for det 😀

Når sherpatrappa tar slutt er det fremdeles ganske bratt et stykke. Kronglete og litt ugreit å gå et stykke. Vi tar det lungt med mange pauser.

Nesten litt klatring her og der.. Her blir det nok mer sherpa-sti etter hvert..

Utsikten er det ikke noe å si på!

Blå og hvite merker viser vei opp berget.

 Ja, vi har laaaangt igjen å gå...

Så blir vi innhentet. Ei ung dame når oss igjen. "Snakker dere norsk"? spør hun. Ja, vi prøver nå, svarer Mareno. Latter, og isen brutt! 😀 Hun forteller at samboeren ikke turte gå lenger i bratta etter trappa, men hun ville lenger opp og ta bilde av Svolværgeita. Nå lurer hun på om vi kan ta bilde med mobilen hennes, slik at hun kommer med på bildet i lage geita? Klart vi kan! Vi tok flere bilder.

Og da var det jo naturlig å be henne om det samme. Her er ett av bildene hun tok! 😀 Vi tar farvel og hun haster nedover igjen (Foto: Ukjent)

Brukbar utsikt til Svolværgeita herfra.

Svolværgeita er ca 150 m høy fra "foten" og opp. Selve toppen på Svolværgeita er 356 moh. Vi skal til Djevelporten som er på ca 420 moh, så vi har laangt og høyt igjen fremdeles!

Med litt zoom ser vi at det er folk både ved foten, oppe i bergveggen og på toppen.

Oh, skitt! Kjenner suget i magen..

 Ikke helt enkelt å passere all gjørma her.. Slitasjen blir stor på slike steder.

For en utsikt! 😏😊

Ja, utsikten må nytes! Og fotograferes også synes nok denne mannen.

Så er vi oppe ved Djevelporten. Litt mye folk, så vi vi blir stående litt unna..

Måtte jo bare ta bilde av en annen turist siden verken gubben eller jeg var tenkt oss ut på steinen. Man behøver jo ikke utfordre skjebnen, iallfall ikke når man har det som jeg, at høydeskrekken kan slå inn sånn helt plutselig. Gubben er solidarisk..

Tror nok gubben var litt redd for at jeg skulle prøve meg likevel, jeg liker jo ikke å "melde pass" når ting er såpass nært innen rekkevidde, men innser at jeg ikke er 20 år lenger. Ikke 40 en gang. Får trøste meg med at jeg utfordrer meg uansett med disse (fjell-) turene våre, selv om de ikke er så veldig høye/lange eller så ofte. For 20 år siden gikk jeg jo aldri på fjellet.

Men fikk jo se hvordan de gikk for å komme seg utpå. Litt klatring..

Et kjærestepar var også utpå der mens en "venn" stod og tok bilder. Mens de kysset, mens de holdt hendene i været og ellers fulgte instruksjonene! :) Skummelt synes jeg, men de var jo unge og spreke, og det blir jo spektakulære bilder. For meg så ser det iallfall mye skumlere ut enn det er å gå ut på steinen over Dørhollet i Skårvågfjellet i Bø! Det er jo piece of cake, men ser jo også flott ut på bilder. Hmm... Kanskje denne heller ikke er så ille som den ser ut? Vel, valgte å ikke sjekke! 😄

Ungdommene tok på nedtur, det var fremdeles 4 stk igjen. Nederlendere.

 Ene karen hadde ei drone, som han gikk "berserk" med.

Jeg tok noen bilder av drona, men vi fikk ikke kommet oss skikkelig fram til hullet for å ta bilder av bare oss to. Kjente det ble kaos og tåke i hodet av vedvarende irritasjon og ulyd, så gikk litt bort i skråninga og ventet. Og ventet. Iallfall i vel en halvtime, muligens nærmere timen også. Mulig drona slapp opp for strøm til slutt, de pakket iallfall til slutt i hop og forlot.

Så fikk vi endelig tatt bildet som beviser at vi har vært her! 😀 Lever godt med å ikke ha skrytebilde tatt på steinen!

Nå kunne vi gått videre til Fløya. Men det var blitt seint på dagen, det er langt ned igjen, det går mot kveld, sola går ned, det blir kaldt.... så vi besluttet at nok var nok. Vi er jo tenkt oss på tur i morra også. Tror vi.. Har iallfall fått sett Djevelporten som vel egentlig var mer enn målet i dag.. Skulle jo bare prøve trappa!

Her er det fint å ta en liten pause. Særlig på opptur, men nå er vi på tur ned.  (Foto: Mareno)

Godt man har sko som sitter som "limt" fast når man går nedover (ja, oppover også) på bratte berg! 😊  (Foto: Mareno)

Folk på "geita" når vi er på nedovertur også.

I myrområdet som er kloppet der nede, var det jeg fant multer på oppturen!

Det ble en slik neve til hver av oss! (Foto: Mareno)

Det går nedover!! Skimter Svolvær der nede (Foto: Mareno)

  For en jobb de har gjort, sherpaene! Imponerende. Håper de har fått betalt som de burde.

 Enda lenger ned! Skal bli godt å sette seg i bilen!

Vi gikk 4,5 km ca (som vanlig startet jeg klokka litt seint så mangler litt, rødt er både start og stopp), brukte nesten 4 timer. Høydeøkning 428 m. (leste et sted at Djevelporten ligger på ca 420 m). Superfornøyd med dagens tur og egen innsats!

Godt å komme seg på hotellet igjen. Men nå er vi sulten. Ut for å spise. Det blir på Bacalao. Menyen sto ved inngangen, hvalbiff og tørrfisk lokket..

Vi fikk oss bord og da kelneren kom til bordet for å ta opp bestilling fikk vi vite at han hadde "glemt" å fortelle at hvalbiffen var de utsolgt for... den var erstattet med lammeskank, sa han..

Ja, glemt. Merkelig hvor dårlig husk han har. Usedvanlig dårlig. Vi overhørte nemlig senere at han sa akkurat det samme ved et par bord til..

Men altså, vi spiste der, hhv. tørrfisk og lammeskank. Kjempegod mat, og jeg fikk ekstra (og skikkelig crispi) grønnsaker istedet for potet, akkurat som ønsket. Ja, vi bevilga oss ei flaske av husets rødvin også. Er det ferie så er det ferie.

Jammen ble det ikke dessert også! Vi delte den da. Rabarbra og jordbærkompott med hjemmelaget jordbærparfait. Veldig god. Skjønner ikke at ikke flere benytter rabarbra i desserter, særlig i Nordnorge. Kortreist og helt gratis hvis man dyrker selv, og friskt og godt.

Forlot ved midnatt (som siste gjestene). Jeg lurte på om gubben trodde at vi ville finne veien tilbake til hotellet nu, -i mørket...  (ja, for jeg vet jo at jeg ikke ville funnet fram på egen hånd, kanskje ikke på dagtid en gang). "Det overlat æ heilt t dæ" svara han. Haha. 😂😂😂

Vel, "vi" fant fram til hotell Vestfjord og tok kveld ganske så fort. Jeg orka ikke lese på senga en gang..

 Legger ved et par bilder av rommet, her er badet

Noe større enn behovet kan man vel si. Skal jo bare sove her noen timer.

Hva gjør vi så i morgen? Jeg har tenkt at det kanskje er lurt med en hviledag før vi prøver oss på Reinebringen (kan jo gå i butikker da, hehe). Har iallfall funnet ut at jeg vil prøve å gå på Reinebringen. I morra eller i overmorra. Skal iallfall opp trappa, så får vi se de siste 150 meterne... .. Får se det an i morra. Natta! 😀