Breitinden med Mareno

Må bare aller først ta med bildet som beviser at innsatsen førte meg/oss helt til toppen! (Foto: Mareno med selvutløser)

Hadde ikke mulighet å gå til Breitinden da Monsen gikk turen i fjor sommer. Men bestemte at DIT skal jeg! Til neste år... 

Og NÅ er det neste år... 

Har jo nevnt det for Gubben.. Han har jo også lyst på den turen.. Har heller ikke vært der. Merkelig nok.  Og Yvonne har hatt lyst på turen. Og Sylvi, og så har flere etterhvert "meldt seg på"... Da må det jo bli en realitet..?

Jeg har jo tenkt at denne helga var perfekt til tur dit. DÈT flotte været! Nesten SOMMER i APRIL! :) Men verken Yvonne eller noen av de andre aktuelle "medgåere" har planlagt Breitinden denne helga.. Ikke som jeg har fått med meg iallfall.  Og Gubben har jobbhelg... Og jeg går jo ikke på sånn tur alene. En tur jeg aldri har gått før. Da går jeg meg nok helt sikkert bort! :) 

Da blir det vel å nyte sola på verandaen. Bare så dumt at jeg er sluppet opp for garn... Føler meg alltid så uvirksom hvis jeg BARE nyter sola... Må helst ha noe "i hendene".. 

Men søndags formiddag, klokka var vel ti eller noe sånt, så spør Gubben om vi skal gå til Breitinden? Han har fått en annen til å ta nettvakta hans noen timer, og han har da fri noen timer... Nok til at vi kan gå til Breitinden..

Ok, kort betenkningstid, men jeg kan jo ikke si nei. Da er det bare å "pakke sekken" (han som har sekk da, jeg klarer meg godt med rumpetaska så lenge han har sekk!) . Mens han må gjøre ferdig ei sak eller to til nettavisen først.. Tar litt tid.... 

Kl 1100 er vi klar til å kjøre hjemmefra.

Bare rett rundt svingen (i "Tjøinn") står det to elger. Igjen. Men ser ikke noe til hjorten denne gangen. Kan vel ikke ha sånn flaks hver gang! :) Ikke helt riktig fokus nå heller, men ser nå at det er to elger iallfall.

Litt usikker på hvor fra vi skal gå opp til Breitinden!... Guvåg er lengste ruta, men derfra har vi ikke gått noen del av veien fra før av, så vi (jeg) bestemmer til slutt at vi går opp fra Guvåg. 

Står to biler parkert når vi kommer fram etter en halv times kjøring. Akkurat plass til en bil til, -vår!  :) (den tredje står i skjul bak bergnabben). Går fra bilen kl 1130. 

3,7 km til Breitinden... 

Var jo forberedt på at det skulle gå mye oppover første delen. Det stod i omtalen på TellTur-sida. Greit nok, -syre i leggene ganske så tvert, men det er bare å ta tia til hjelp. Stopper jeg opp lenge nok (ikke så lenge egentlig, behøver bare et lite "pusterom") så blir jeg ei "gasselle" igjen. I et par eller noen fler ti-meter.. Kommer litt an på stigninga... Rett fram kan jeg jo gå i timesvis.. (stort sett). 

Gubben lar meg (stort sett) gå først. Styre tempoet. Han skal ha takk for det. Vi har litt sånn "usagt" kommunikasjon... I utgangspunktet er det bare å ta tia til hjelp. Det er vi alltid enige om i utgangspunktet. Og at det er aldri for sent å snu.... (men har vel ennå ikke vært der..) 

Selv har han glemt staven sin, så han finner seg en "kvist" som erstatning. Ikke helt optimalt, men bedre enn ingenting. 

Rogna er kommet ganske langt, utsprunget, konstaterer Mareno. I dag er vel antakelig rogna det vårtegnet som var mest framtredende..

Så lurer jeg jo litt på hva "folk" (les: andre) tenker når jeg poster disse Tellturene mine..? Det samme som jeg selv tidligere har tenkt om de som poster at fjelltopp etter fjelltopp er "besteget"? Samme som at man poster hva man spiser til middag hver dag, nesten..  Hva er vitsen? Vise seg fram? Skryte? Oppmerksomhetssyke?

Er det så viktig å bestige fjelltopper da? Er det ikke like greit å bare gå en tur i marka, bare for å plukke bær, bare for å gå.. se etter fugler, andre dyr, faunaen, slappe av, kjenne på lukter, få ro i hodet.. nyte naturen rett og slett. UTEN å gå på toppene! 

Jo, jeg mener jo det. Å nyte naturen er det viktigste. Det å få ro i sjela. Helsegevinst. 

Tenker at de som ikke liker "Telltur-bildene mine, og bloggen min fra turene, får bare scrolle forbi.. Kan vel være noen som føler seg i samme kategori som meg og som synes det kan være kjekt å få litt "forhånds" før de gir seg ut på en tur de ikke har gått før. Kan jeg bidra for noen, så er det jo topp! :) 

Jeg har jo nå erfart at disse Tellturene faktisk trigger meg litt. Får meg litt mer ut i naturen. Det blir nye mål (poeng). Nye utfordringer. Å jeg kjenner at det gir meg gevinst. Både fysisk og psykisk. Men innser også at uten medisin ville jeg nok ikke hatt sjans på slike turer lenger. Men veldig opptur å oppleve at jeg nå klarer ting jeg for få år siden anså som ei umulighet å kunne oppnå igjen. Endret medisinbruk har gitt meg nye muligheter! Fantastisk! Nesten som et nytt liv. Selv om det fremdeles koster litt. Selv om jeg aldri blir det jeg en gang var.. Bare litt kjipt at jeg har "mistet" flere år... 

 Helt grei sti å gå på. Enkelte små snøflekker her og der...

Her har det vært vånd og kost seg. Ser ut omtrent som på plenen vår... Tror det må være smågnagerår i år..

 Smeltevann her og der også... 

Større og flere snøflekker her oppe på sletta før turen opp mot selve toppen. Breitinden til venstre i bildet.

Mareno peker og viser hvor vi gikk i fjor da vi gikk til Kvanntovannet. 

Vi har altså gått 2,4 km og har 1,3 igjen til toppen. 

Herfra går det meste nokså bratt opp...

Utsikten er det ikke noe å si på.. Mareno har som vanlig kikkerten med, den benyttes både til å se på den vide utsikten, men også studere fugler og dyr.. Som fjellrypa f.eks..

Det var ikke mange som gikk turen  dag. Møtte to par (men det ene hadde ikke vært på Breitinden, de kom fra Røsnes) og en mann da vi gikk opp, ingen på nedturen.

Her var det litt mere snø... 

Kommet ganske høyt nå.. og det er noe bratt.. Ikke mye kryping på denne turen, men lurt å ta seg litt for i blant. (Foto: Mareno)

Litt mer vind her oppe i høyden, men fremdeles helt greit å gå i bare singleten.. (Foto: Mareno)

Noe nedenfor toppen tar vi på vindjakkene. Det blåser mer, og vinden er ganske kald, nedkjølt av snøen som ligger rundt her og der. Og vi er jo på nesten  600 meter nå! :) 

Så er vi helt oppe på toppen! Kl 1350! Nesten to og en halv time opp. Her er vinden ganske kald, selv med vindjakke på, så vi finner oss ly bak en stein når vi skal ha matpausen vår. (Foto: Marenos selvutløser)

Første TellTurmål jeg er på hvor det ikke er lås på kassen.. tror jeg. Litt sterk vind her (nokså vanlig på vinteren vil jeg tro), så letter vel lokket! Boka her var iallfall pakket i plastpose, og var ny og fin (vi skrev oss på siste to linjene på første side, men æ tenkte ikke på å ta bilde)

Boka på Skårvågsfjellet var nesten gått i oppløsning, den var PISS blaut da vi var der tidligere denne måneden (2 ganger). Umulig å skrive i. Den lå også i plastpose, men posen var nok langtfra tett. Og antakelig har det blitt stående vann i boksen. Håper boka der blir byttet ut med ny og fin bok. Bøkene burde vel egentlig ligget i plastboks med tett lokk, i kassen. 

Ja, måtte jo ta en liten selfie også! :) 

Litt mat må til. Hvert vårt kokte egg, mårpølse og Knerten (Karolines) ostepinner. Mareno spiste også en appelsin. Og selvsagt tar vi søppelet med oss hjem igjen!

Etter en halvtimes pause her oppe begir vi oss på nedtur/hjemtur...

Ble litt klatring ned fra selve toppen.. Vet ikke helt hvor stien gikk, så vi måtte bare finne vår egen vei å klatre ned..

Under toppen finner vi stien igjen.

På tur ned ser jeg denne steinen et stykke bortenfor stien. Jeg spør Mareno om han tror det går an å klatre opp opp på den? Det tror han sikkert går an... Ja, da er det bare å ta den lille avstikkeren bort og se.. (Foto: Mareno)

Føler meg ikke helt vel, men fant punkter å holde meg i hele veien opp, så det gikk faktisk ganske greit.. følte jeg hadde kontroll. Oppover iallfall... (Foto: Mareno)

Følte ikke for å posere i stående stilling her, så da ble det slik som dette! :)  (Foto: Mareno) 

Tydelig at jeg ikke ikke føler meg  helt vel, når jeg spør Mareno hvor han tror det er laurast å gå ned... "LAURAST?" spør Mareno. Når jeg skal svare på det, blir det bare babbel. Tunga klarer ikke følge hjernens beskjed.. Noe stressa, ja! :)

Men han foreslår øversiden og stiller seg klar til å ta imot meg. Det gikk bra! 

Så er det hans tur. Mareno må selvsagt være tøffere enn meg... Jeg blir så opptatt av å ta bilde, at jeg knapt rekker å bli redd for at han skal ramle ned.. 

 Ble nå ikke så aller verst... Skulle gjerne hatt et slikt bilde av meg selv, men det er altså uaktuellt! :)

 Og så HOPPER han bare ned!

Det gikk tilogmed bare godt. 

Snøen tiner, så her er stien blitt til en (midlertidig) liten bekk..

Hvorfor jeg/vi ikke husket på å lage snømann aner jeg ikke. Jeg var vel tom i hodet. Eller så var det hjernen som ubevisst husket at jeg jo ikke hadde tatt med hansker... Vel, da ble det altså ikke snømann, selv om det var store snøflekker der oppi fjellet! :( 

Denne orrhøna tok seg en spasertur over veien da vi kjørte fra Guvåg. Hun tok seg goood tid, så bra at vi ikke hadde stor fart, og kunne stoppe. 

Hjemme igjen i halv femtida. 

Tallene her markerer kilometer.. vi gikk 8,45 km totalt. Brukte  4 timer og 20 minutter. 

Nå ser jeg framover. Til mange flere turer. Opplevelser. Nye mål å nå. Føler litt at jeg har fått livet i gave igjen . Nå må jeg bare få med meg alt jeg kan! :) Mens jeg kan! :) Alderen alene tilsier at det ikke akkurat går oppover... :) 

Skårvågsfjellet med Vesterålsrockeran

Onsdag 24.april
Yvonne (fra Sortland) har fått øynene opp for fjellene i Bø. Hun tok initiativ til å gå på Vetten på onsdag før skjærtorsdag. Da ble det hun, Vanja og meg. Breitinden har hun snakka om flere ganger, -det skal bli, men mulig vi må vente til formen har tatt seg litt opp.. vi er jo tidlig i sesongen ennu...(artrosen min blir nok ikke bedre, men kondisen kanskje).

Men mandag fikk jeg mld og hun lurte på: "Kor man går opp tell Skårvågsfjellet"? Mulig hun har lest bloggen min fra turen gubben og jeg gikk til Skårvågsfjellet dagen etter at hun, Vanja og jeg gikk til Vetten. Jeg svarte som best jeg kunne.. Hørte ikke noe mer.

Tirsdag kom det innlegg i gruppa til Vesterålsrockeran: "E det nån Vesterålsrockera som vil være med på fjelltur på onsdag i Bø på Skårvågsfjellet. Vi bør kjøre seinast kl 17 fra Sortland".

Som både Bøfjerding og Vestererålsrocker, var det jo vanskelig for meg å komme unna ;) Det var sparket jeg trengte til ny TellTur! Jeg MÅ jo bare gå!

Gubben ville også med. Og for en gangs skyld tidlig hjemme fra jobb. Var litt redd for at han ville bli eneste hane i flokken, men heldigvis ble også Jan Eirik med.

Vi ankommer sist.. Men godt! :) Er bare "rett rundt svingen" når Yvonne ringer og etterlyser meg, så samtalen avsluttes med at da er det du som kommer der! (vel gubben som kjørte, men hun visste ikke da at han var med)

Alle mann gjør seg klar! Her er vi dansere fra både Sortland og Øksnes. Ja, og Bø selvfølgelig! :)

Lettelse for meg å ha Mareno med. Han kan svare på det meste ang hva vi ser, og også fylle ut med masse annen info.. Jeg er nok veldig dårlig guide på sånne turer.. Standardsvaret mitt når noen spør om noe på tur, er "Spør Mareno!"

 Cecilie nyter utsikten :)

 Har kommet oss et godt stykke på vei...

 De to mannlige deltakerene fant visst "tonen".. Ikke så rart kanskje, med alle oss andre "kakkelhøner"..

 Synes jeg henger ganske så godt med. Her har jeg disse tre foran meg...

Og disse tre bak meg..

Ja, det går oppover. Men godt å gå. Også der det er litt steinete. Ikke sånn vanskelig ur, dette er helt ok. Veldig fint underlag å gå på hele turen faktisk. Litt vått her og der, men vi er jo midt i "vårløysninga" så ikke så rart. Tror alle hadde fottøy som var egnet.

En liten fotostopp

Lill Hege må forevige ett eller annet.. :)

Jeg knipser garantert alt for mye... Og poster sikkert også alt for mye av det jeg har knipset... :)

Så er vi ved "Dørholet".. Her er det flere som vil bli tatt bilde av.. I ettertid tenker jeg at ALLE burde jo latt seg avbilde her.. Men gutta holdt tilbake.. og ikke alle oss "jentene" lot oss avbilde heller..

Alle bilder vi tar av selve "Dørholet" viser ikke realiteten.. Det ER faktisk ganske så BRATT der! Men tatt fra en litt annen vinkel, bilde av de som tar bilde, så ser vi litt lettere at det ER bratt der! (Se Mareno som er på tur ned til selve "Dørholet")

Ser ikke så ille ut på bildet, men det er faktisk litt bratt her.. Faller man på snøen nederst, så må man regne med å falle/rase ganske langt ned.. (i døden!). Best å gå forsiktig iallfall..

Cecilie føler seg på trygg grunn!

Wenche-Marie i dørhullet...

Og oppå steinen over... ser jo at dette bildet skulle jeg zoomet ut litt, slik at selve dørhullet under også kom med..

Morsomt å TA bilder også! :)

 Cecilie oppå steinen over dørhollet.

Og Lill Hege på samme sted :)

Meg selv "midt i døra"!  (Foto: Wenche-Marie med mitt kamera)

Måtte jo opp på steinen jeg også, denne gangen. Litt "skjelven i buksene?" Utsnitt av.. (Foto: Yvonne)

 Ikke langt til toppen nå.

Straks der...

 På toppen! (Foto: Cecilie Ribe Dreyer)

Ikke noe å si på utsikten. Her kan man se 360 grader rundt.. Burde jo tatt video hele veien rundt, men var ikke innom tanken en gang, der og da..

Vi måtte selvsagt ha selfi av oss alle i lag. (Foto: Yvonne)

Ok, på tur ned igjen...

Sola er også på tur ned.. Tror vi gikk på akkurat rette tidspunkt. Sol hele veien opp. 15 grader +/-. Vindstille. Fantastisk, rett og slett! :) Er det kalimaen fra Sahara som gir den gule disen? Skulle vel ikke komme skikkelig før i morgen...

 Ups! Rett på ræv! Gikk heldigvis bra.

 Nå forsvinner sola bak der... Vi er straks nede..

Cecilie må ta bilde (ja, flere måtte det)

 Nede på parkeringsplassen igjen i 2030-tida.
..

Wenche-Marie

Det var litt snakk om hjorten som har vært observert i Bø. Var et par observasjoner i løpet av noen dager, for ei (god) tid siden. Siden har vi ikke verken hørt eller sett noe til den. Selv om Mareno har vært veldig på utkikk..

På kjøreturen hjem speider Mareno som vanlig etter elgen. Særlig der han vet den bruker være. Som ved "Tjønn'n", på andre siden av haugen der vi bor..

Han siger sakte framover når vi kommer dit. Og der oppdager han elgen. Stopper bilen. En elg, to elg, tre elg. Bortenfor tjønnene, så litt langt unna oss, og ikke så lett å se. Men når han gjør meg oppmerksom så ser jeg jo først en elg. Så en til.. Han rekker meg kikkerten, og da ser jeg alle tre..

Jeg rekker kikkerten tilbake og skal akkurat til å si at den ene elgen ser nå mer ut som ei ku (først og fremst farga jeg reagerte på, de to andre var grå, denne var mye mer brun), men i samme øyeblikk utbryter Mareno: Det er jo hjorten!

Og det var det!

Jeg prøvde ta bilde, men ble ikke rare greiene. Feil fokus (på trærne i forkant). Men ander det hvite i baken, når ejg forstørrer litt opp. Vi kjørte rundt svingen og hjem. Mareno hentet storkamera og begav seg til fots bakover haugene.

Han var ikke så veldig fornøyd med resultatet, det begynte mørkne og bildekvaliteten ble ikke som ønsket. Men evig nok for meg. Man ser jo at det er en HJORT!!! (Foto: Mareno)

Helt fantastisk å ha den så nært huset vårt når den nå dukker opp igjen i Bø. Forrige observasjon var ei hel mil herfra. Dog litt usikker på om jeg ønsker noe mer enn èn hjort i bygda. Elgen er jo for lengst blitt alt for mange...  (Foto: Mareno) 





















Jeg glemte jo starte klokka da vi startet å gå (start er altså samme sted som stopp), så mangler nok noen minutter, men vi har iallfall brukt sånn noenlunde to og en halv time på hele turen, og gått vel 5 kilometer.


Å se hjorten ble en fantastisk slutt på en superflott tur i lage gode dansevenner. Tusen takk! Og takk for bilde-bidrag til bloggen! Gleda mæ til neste tur! :)