Breitind, juni 2019

Et gjeng hadde planlagt Dronningruta i Øksnes i dag. Det orka ikke jeg, vil heller gå på Breitinden. Men i dag er det tåke borti Øksnes, og ikke her. Så Yvonne ombestemmer seg og vil på Breitinden! Skal ha med et par venninnner, Ann Helen og Tordis. De andre går Dronningruta som bestemt. Vi avtaler å møtes på Guvåg og gå opp derfra. Vi så gjør!

Her har vi startet oppstigningen!

Første bratta er ganske bratt! Tungt for legger og lår, og syra mi! Merkes godt når jeg må gi det lille ekstra for å komme fremst, slik at jeg får tatt bilde! Vi skimter veien og husene der vi startet fra, i det fjerne der nede (litt til venstre i bildet).

 Mere oppover...

Liten pust i bakken...

Kommet godt opp i høyden her...

Ved et veiskille. Her ville vi kommet opp fra venstre om vi hadde gått opp fra Røsnes. Vi kommer fra Guvåg, litt lenger å gå, men da unngår vi mye våte myrområder. PS:Ser dere apeansiktet like til høyre for skiltet? Skikkelig kul steinformasjon, synes jeg!

Mareno peker og forteller som vanlig om fjelltoppers navn, fjorder og bosetninger. Deilig å ha en slik guide med seg!

Bare nyter utsikten!

 Nyter mere utsikt!

Begynner nærme oss toppen! Mareno har tatt en "omvei" og kommer inn fra høyre!

OPPE!

Mareno har tatt fram kikkerten, hans faste følgesvenn. Vil se hvor mye tåke det er borti Øksnes...

Så dukket det opp Tstelsommerfugl her også. Disse subtropiske som har inntatt Skandinavia i år.  Ikke bare én, slik som på Strandheia. Her er mange. Både disse lyse, men også de som er noe mørkere... Hannene?? Fikk bare bilde av denne ene da!

Herfra ser vi vindturbinene på Ånstadblåheia. Har zoomet litt inn her.

Får også tåka litt nærmere ved å zoome inn litt... Bortover i retning Øksnes (tror jeg)

 Mer tåke i det fjerne. Alt for langt unna til at vi kjenner "gufset". Heldigvis!

 Men det er jo fasinerende!

 Så er vi på tur nedover igjen. Må jo tilbake også.

 Mer tåke ut mot Lofoten også, men laaangt unna oss! :)

Treffer på noen belgiere. De er på utkikk etter elg... Lillejenta i treet er god klatrer. Virker som hun har gjort dette før! :)

Ble en flott tur, helt uten tåke. Sylvi hadde vært på Måtinden (Andøy) i dag, hun måtte gå litt i tåke, men var heldig og gikk tidlig, da de kom ned lå hele Måtinden skjult i tåka.

Vel hjemme igjen. Etter et bad blir det bilde av en overkropp som har fått litt sol i dag... Var nok ikke bare jeg som merket det på kroppen/huden, jeg fikk en Snap fra Yvonne!

Losjehytta og Vetten på Kristi Himmelfartsdag (21.mai)

Kristi Himmelfartsdag. Helligdag. Fridag for folk flest. Også Mareno har fri denne gangen!

Og han ymter frampå om tur.. Kanskje vi skulle ta en tur og se etter hjorten? Gå fra Mårsund til Losjehytta?

Ja, for vi HAR jo HJORT i Bø! ÉN hjort! Den ble observert første gang for ett år eller to siden. Som oftest på sør- og østsia av bygda. Og sist sett (og avbildet) nå nylig i Mårsund.. Like oppsiktsvekkende som da første elgen ble observert i Bø først på 80-tallet. Nå har vi alt for mye elg i bygda, til tross for mange jaktlag og mange dyr som felles hvert eneste år. Beslaglegger mye av Marenos tid, han er jaktleder på jaktlaget i vårt område. Skal det bli likeens med hjort? Alt for mange? Mere flått. Hjortelus? Jaja, enn så lenge så er det jo moro om man får se den! :)

Ja, jeg har jo faktisk sett hjorten. I fjor. Fikk tatt bilde også. Men kjekt om jeg fikk sett den en gang til, da! :) Så jeg blir med.

Vi kjører til Mårsund (4-5km), og opp vegen mot Ramflåget (hovedvannkilden til sør- og østbygda). Parkerer på en liten utkjørsel og går videre herfra opp en liten "kjerrevei".

Herfra har vi godt utsyn til vakre Bø kirke. Hadselfjella i front til venstre (med Taen som stikker ut mot høyre), Lofotfjella lengst bak til høyre.

Litt zoom, så ser vi kirka litt bedre. Mange synes det er rart med rød kirke.. Den var hvit da jeg vokste opp, og da jeg ble konfirmert i den, men den ble malt rød på 80-tallet (?) en gang, da den trengte maling og fordi den opprinnelig hadde vært rød (ble det påstått, jeg vet egentlig ikke, men tenker at det nok sikkert stemmer).

Her har det nok vært litt smeltevann i godt driv.

På tur opp kjerreveien, det skrår litt bratt ned på utsiden, flyr det plutselig opp et par ryper nedenfor veikanten der jeg går. Jeg ble (som vanlig) overrasket/skremt og det kom et typisk Lisbeth-hyl. Jeg hylte som om jeg var i den største livsfare!

-Det er nok ikke en hjort i mange mils omkrets etter det hylet der, slo Mareno fast etterpå. OK. Formålet med turen, var tilintetgjort, men vi kan jo gå på tur likevel?

Litt lenger opp kommer vi over disse sporene. Elg? eller... Hjorten? I fullt firsprang? Kanskje den var akkurat her da hylet mitt kom, og så satte den avgårde? Vel, lite trolig, men artig tanke! :D

Jeg har vært på Losjehytta mange ganger, men ikke gått opp herfra. Artig med nye stier! :) Vi ser at vi må forsere en del snødekte områder, og jeg tenker jo så klart snømann! Det er jo liksom så opplagt, når det er snø. Jeg går aldri tur bare for å gå! Eller bare for å trimme, eller bare for å nå et mål. Nei. Tur skal være avslappende, gøy, gi ro, gi inspirasjon, gi fine bilder,... Man skal kunne være impulsiv, følge innskytelser..

Jeg som ikke er noe vinter-menneske, har lite sans for kulde og snø. Synes nemlig det aller beste med snø, er når det er mulig å lage snømann. Jeg liker faktisk VÅT snø! Da er det jo MILDT!  :) Og liker snømenn. Tur eller ikke tur. Lager like gjerne snømann hjemme!

Så, da plukker jeg med meg div saker som kanskje kan brukes til snømann i høyden.. Mye som kan komme til nytte... Mye søppel ligger igjen etter nyttårsaften, tydeligvis. Rakettrester.. Noe kan jo brukes til øyne.. Noe til sigar.. Noe småstein kan brukes til knapper.. eller annet.. Lommene blir tunge... Kvister bærer jeg i hånda. De la jeg fra meg litt senere da vi skulle ta bilder underveis, og så gikk jeg fra de. Kom ikke på det før snømann skulle lages.

 Kjerreveien ender snart...

Vi krysser "elva"

og går videre opp i retning mot Losjehytta.. Må først krysse "elva" som går fra drikkereservoaret vårt. Ligger ennå is på Ramnflåget. Men har Norges beste drikkevann. Det er ikke kødd en gang! Er i utgangspunktet helt rent. Oppkomme. Som siles naturlig gjennom raet.. (derfor det også lekker fra reservoaret hele tiden). Så har vi også marmorrensing. Og skulle det bli forurensing i vannet (kadaver osv) så har vi mulighet for kloring.

Her er vi kommet litt lenger opp, og har vannreseervoaret vårt i nedkant. Og så har vi Vetten i bakgrunnen, den høye toppen der bak. Men Vettenbua på toppen.

Når jeg zoomer inn litt, ser vi at det er folk på tur opp på Vetten. Vel, Vetten er ikke målet vårt i dag, vi skal til Losjehytta. Bare halvveis..

SÅ langt som dette er blåbærlyngen kommet her... Ser jo bilder sørfra på Facebook stadig vekk.. Alle slags blomster.. Og blomstrende trær.. Og bilder med blomstrende blåbær... Ja, tror nesten den hadde knytt seg der sør...

Litt "snygrynning" når vi går opp bratta fra Mårsund før vi kommer opp på flata..

Kommet litt opp i høyden.. Mindre snø her..

(Foto: Mareno)

(Foto: Mareno)

Dette er altså egentlig stien, men nå i vårløsninga er den blitt ei lita "elv" :)

(Foto: Mareno) 

Her har vi Losjehytta. Ikke folk der nå, ser det ut for. Det er jo bra, siden vi ikke skal mingle så mye i disse koronatider..

Gutten i gresset!

 Måtte jo lage snømann ved Losjehytta. (Foto: Mareno)

Ble ikke helt fornøyd med den. Fikk ikke plassert pannebåndet med "Vesterålen"-reklame, på en skikkelig måte.. Men han ser jo blid ut! :) (Foto: Mareno)

Og snømann er snømann! :) Alle mobilselfiene jeg tok sammen med snømannen er forsvunnet (forklaring kommer senere), så jeg har nå kun dette bildet som jeg postet på Facebook mens jeg var der..

Det kommer noen forbi, på tur NED fra Vetten... Noen sier bare "Hei!", og går fort forbi, mens andre tar en liten stopp og en liten prat.. Sortlandsfolk, med hytte i Bø forteller at det er litt snø på tur opp, men helt greit å gå...

Hmmm... Jeg får jo lyst å gå til Vetten. Nå er det riktignok også blitt TellTurpoeng til Losjehytta (jeg har sjekket inn), men bare 5 poeng.. Vetten er 10...

Jeg utfordrer Mareno, og han sier selvsagt ikke nei... Han regner vel med at hvis JEG klarer komme meg dit, så skal alltids han klare det.

Så vi tar på tur videre..

 Helt greit å gå her.. Toppen lengst der borte (til hæyre) skal vi opp på..

 Mye snøtining, gir mye vann...

Men her var det skjedd noe nytt! :) Sjekk til høyre i bidet! Denne var ikke her sist jeg gikk (i fjor). Mulighet for å gå ganske tørrskodd nå. Vi har jo vanntett skotøy, men kanskje ikke alle har det..

Lenger opp er det mere snø...

Startet på siste stigninga. Skal mye til før jeg gir opp når jeg først bestemmer meg for å prøve, men det innebærer jo et utall pauser underveis..  Som her...  (Foto: Mareno)

 Så en liten bit til...    (Foto: Mareno)

Og en ny liten pause..   Enda ikke kommet ilt bratteste og tyngste stykket..  (Foto: Mareno)

Utsyn mot Øksnes. Tindsøya i midten.  (Foto: Mareno)

Vi er vel oppe! 467 moh

Meg og snømannen med Værøya i bakgrunnen. Litløya, der mamma ble født og bodde til hun var 4 år (mrofar var fyrvokter) er i skjul bak hodet mitt.

 Vettenbua. Kjekk plass å søke ly når det blåser som mest på toppen! I dag er været fint, selv om det er overskyet, så ejg er bare innom en snartur og skriver meg i boka!

Kaffepausen tar vi ute, før vi starter på nedturen igjen.

Akkurat startet på nedtur fra Vetten oppdager jeg at jeg er blitt tagget på Facebook. Det er Liss Evy som legger ut to bilder og skriver: "Lisbeth, ser du.. Æ har vorr her æ og, i dag". Hun har tydeligvis sett bildet jeg la ut. Avbildet med snømannen min, så ingen tvil hvor hun er! :) Pannebåndet ble jo med videre, så han fikk litt gress på hodet før vi gikk videre til Vetten. Og øynene ble byttet ut med stein. Munnen, nesen og sigaren har han allerede mistet her...  (Foto: Liss Evy)

Ja, både Liss Evy og hunden var her! Vet ikke hva hunden syntes om snømannen, men de var jo ikke helt ulik på "håret", så kanskje han trodde det var en slektning... ;) (Foto: Liss Evy)

Nedover fra toppen. Ganske bratt. Ganske mye snø. Sklir på føttene.. Skulle hatt akebrett! :)

Mareno speider fremdeles etter kajakkpadlere! Ja, dattera vår har vært på tur i skjærgården her siden i går. De (padleklubben?) overnatta på Værøya. Hun blir nok som vanlig å skrive blogg fra turen. Men er enda mer "bakpå" enn jeg nå, haha! :) For de som er veldig padleinteressert finnes padlebloggen hennes her: Marians padleblogg

Vi tar til venstre litt før Losjehytta og tar korteste vei tilbake til bilen (ikke så mye spart, men bittelitt!).

Oppdager plutselig to havørner som kretser i luften over oss. Og en ravn. Ikke lett å få bilde (fokus) av de, og utsnittet blir nok litt diffust, men her er den ene ørna iallfall! .

 Siste "bratta" ned, her var ingen tråkket sti.. så det ble litt snygrynning igjen..

Lenger ned er det mer bart...

 Nede ved Ramnflåget igjen, blir det en liten "forfriskning" i bekken.

Verdens (iallfall et av av Norges) beste vann! :)

Nå har vi bare grusveien igjen ned til bilen..

Våt til knærne, sånn ca.. Men tørr i skoene! :)

Ruta vår.. Losjehytta ligger på 2 km, det var vårt opprinnelige mål.. Brukte 4,5 timer på hele turen, og gikk 8,75 km. Glemte som vanlig starte klokka da vi starta gå, men start var altså på samme sted som stopp! Så da gikk vi vel sånn ca 9 km.. :) Mange pauser, og flere laaange pauser. Tur er tur, ikke no stress! :)

Og det ble en fin tur! :)

Kjørte så hjem og spiste middag, avkokt laks med rømme og agurksalat. Flott dag!

Dagen etter turen oppdaget jeg plutselig dette bildet på Facebook. Med følgende tekst: "Denne karn passa på Vettnbua i morres.. Men han har tatt av seg hattn. Antakelig fordi sola skinn i dag. 😄" (Foto: Arne Både) 

Så artig at "Kalle" stod fremdeles! Han fikk reinmose på hodet da vi skulle gå ned igjen. Festet det med noen små kvister. Det er nå på plass fremdeles her. Men antakelig er øyne, munn, knapper mm falt av. Dette er uansett baksida, så ikke godt å vite..

Underveis i skrivinga av bloggen, oppdaget jeg at alle mobilbildene mine var BORTE!!! Antakelig slettet ved overføring fra mobilen til PC da jeg kom hjem.

Alle selfiebildene jeg tok ved Losjehytta av meg og snømannen, og alle selfiebildene fra toppen av Vetten, med snømannen der... Og mange bilder tatt underveis på turen.. Eneste bildene jeg har fra mobilen er de (komprimerte) som jeg la ut på Facebook direkte da vi var underveis..

Kan muligens erindre at jeg begynte føre over (flytte) bilder fra mobilen til PC (via kabel) og så angret meg, og avbrøt.. Kan det bety at alle de merkede bildene bare forsvant i det blå? De var iallfall ikke i papirkurven.

Ja, jeg vet ikke at jeg har sett gjennom de bildene en gang. Får jo ikke se de skikkelig før jeg får de over på Pc, så venter vanligvis med det. Bortsett fra å velge ut ett til FB hvis jeg skal poste underveis på tur. Men vet jo at de så lovende ut på mobilen.. Mange veldig bra. Og de blir jo enda bedre når jeg har mistet de.. :( Dét er gatantert "en eller annens" LOV!!! :)

Tenkte at flere kunne passe som coverbilde.. Andre kunne utsnitt passe som profilbilde.. Jaja, spilt melk, er spilt melk. Skal ikke bruke mer energi på å ergre meg. Bildene er borte! (ja, har søkt på nummer i serien som er borte, de finnes ikke!).

Da må det jo bare bli flere turer som kan gi bra bilder...

- Og om noen lurer: Hjorten så vi ingenting til!!!" :)))