Rambergåsen, 1. mai 2020

Litt annerledes 1. mai i år. Men flagget (flaggene) er på plass! :) (joda, skulle gjerne hatt skikkelig flaggstang, men det er altså aldri blitt noe av..).

Vel, vi har jo aldri hatt noen faste rutiner på denne dagen, annet enn å kjøpe soft-is hvis været tilsa det... Vi gjør ellers det som faller oss inn. Men hver eneste 1. mai er vi oss bevisst hva 1. mai betyr. Hvor viktig den er. Hva enkelte har ofret for at vi skal ha våre "selvfølgeligheter" i arbeidslivet..og forsåvidt ellers også. At det fremdeles er kamper å kjempe. Ikke minst i andre land. Hva solidaritet betyr.

Men i år er det altså Korona! Ikke så mye som foregår annet enn på digitale plattformer idag. Ikke er det softis-vær heller! Alt for kaldt til at is frister! :) Vi må finne på noe annet! :) 

Vi beslutter å gå oss en liten markatur! Rambergåsen! Jeg starter i det små, etter å ha vært "staillstien" (som vi sier) i flere måneder. Har knapt rørt på meg siden sydenturen i desember. Da vi var på Gran Canaria i februar (kun ei uke) ble det ikke en eneste fjelltur.

Så vi la ut på tur i dag. Kort tur. Kun opp på Rambergåsen, rett bak huset vårt, egentlig. To kilometer tur/retur. Ikke så veldig høyt heller. Ca 90 moh, hvis jeg husker riktig. Men ganske bratt opp...

På tur forbi fjøset stikker Gubben innom og henter ut noen stoler og div fra vinterlagring, han har visst håp om (snart)  kommende dager med sol og varme...

OK. Vi går trøstig i vei! :) Fint nok vær, men ikke særlig varmt. Vi krysser naboens tomt på baksiden av huset.. (kom fra venstre (ned bakken) mot høyre..)

Her ser vi Sørhalvåsen (til venstre) og Nordhalvåsen. Begge deler er Rambergåsen, hvis jeg har oppfattet ting riktig... Her kan man gå opp midt i mellom. Bratta opp, rett i mellom. Der er det bratt. Og steinete. Ur. Men man kan også gå helt til høyre, litt ut av bildet. Rundt, og så på baksiden opp. Ikke så bratt, lettere å gå, men myyyye lengre!

Vi krysser "Kanalen". Flott bru over, som jeg ikke tok bilde av denne gangen. Tok bare bilde FAR brua! :) Vi går videre, over jordstykket og ut gjennom utmarksporten.

Vi gikk rett opp til "åsen". Jeg tar jo alltid (nesten uten unntak) korteste vei! Ganske bratt oppover. Men igrunnen ganske så greit å gå nå, så tidlig på våren (ja, vi bor langt nord!). Tett kratt og steiner og ur er mye lettere å forsere på denne tiden av året. Ikke lauv på trærne, ikke midjehøyt gress, det meste er oversiktlig.. man ser hvor man trør... Senere på sommeren er det rett og slett et SLIT å gå opp denne veien!

Litt opp i høyden ligger det snø fremdeles. Best å lage snømann med en gang da, tenker jeg, ikke sikkert det er snø på toppen, der blåser snøen fort bort og ligger det noe igjen, så tar skinner sola der det meste av dagen (når det ER sol da!), så det lille som er av snø, tiner fort.

Ble altså overhodet ikke fornøyd. Dette må være en av de styggeste snømenn jeg noensinne har laget. Antakelig DÉN styggeste! Og jeg har jo laget noen. Liker å kose meg på tur. Gjøre det "lille ekstra"! :) Helt fra jeg var barn. Ja, lager jo snømenn heime også, når lysten tar over! :)

Vel, vi går videre. Tar bilde på tur opp av naboens hus. Zoomet godt inn.. Da blir selvfølgelig ikke bildet særlig bra. Men tenkte hun kanskje ville synes at det var kjekt med bilde av huset og flagget på 1. mai. Dagen er jo viktig for alle oss fagforeningsfolk! :) Så værsågod, Astrid! :)

Vet ikke helt hvordan jeg har fått til dette bildet. Nei, det er ikke selfie med mobilen.. Jeg har tatt det med fotoapparatet. Må jo ha holdt apparatet MOT meg! Og knipset uten at jeg vet om det! :) Jaja, det er vel bare typisk Lisbeth, det også! :)

Så er vi oppe! Og jeg finner denne! Tror først at det er en myrdun som har "landet" her og som blafrer i vinden.

Oppdager så flere rundt om, og til slutt en hel "haug" på et nokså lite område. Dette er nok ikke myrdun, men ekte dun!

Det har nok vært en liten kamp.. Om det endte med døden for noen er uvisst, ikke noe kadaver  se!

Tar noen bilder fra høyden. Zoomer inn hjemmet vårt! Marenos barndomshjem (med grønt tak) i midten, vårt røde hus til høyre i bildet, og nabo Astrid helt til venstre. Ser at flaggene våre på balkongen ikke vises... Kanskje vi må gjøre alvor av å skaffe oss flaggstang... Det er noe spesielt med å se flagg vaie på store flaggstenger...

Her ser man våtmarksområdet "vårt" til høyre i bildet. "Tjøinn". Huset vårt blir utenfor bildekanten til høyre.

 Her ser vi Hadselfjell til venstre i bildet, Lofotfjellene bakerst i bildet.

Panoramabilde

Har jo allerede laget snømann, et stykke under toppen.. Men den ble jo så stygg! :( Og når jeg nå finner en liten snøflekk oppe på toppen også, så er det bare å gjøre et nytt forsøk.

Denne gangen ble jeg fornøyd! Ei lita Snøfrid med vårens første snyklokker! :)

Stor stein, lita Snøfrid og Mareno :)

Her med masta til Telia i bakgrunnen. Det er den som gir meg internett her hjemme! :) Nå har også Telenor utstyr montert der. Masta er 26 meter høy.

Vi hadde ikke med kaffe en gang på denne turen. Den er jo så kort. Men angrer litt, det hadde vært kjekt! Next time!

Tar på nedtur og det går antakelig minst tre ganger så fort som da vi gikk oppover!

Gikk ny tur 3 dager senere, da til Jonsåsen. Bloggen av den er allerede ferdig og ligger her: Jonsåsen-3-mai-2020.html

Jonsåsen, 3. mai 2020

Søndag. Egentlig selvsagt turdag (sånn for et år siden!). Gubben ymter frampå om Jonsåsen.. Tja, det er jo ikke akkurat noe Amerikareise. Og han påstår at det er TellTurmål. Jeg kan få poeng på den! (riktignok ikke mange, det er jo i klasse sånn "la ett-toåringen gå sjøl"!) Men antakelig veldig passe for meg på nåværende stadie! Ok, jeg overlevde jo Rambergåsen på fredag, Jonsåsen er jo ikke like bratt iallfall. Nei, egentlig en lettere tur! (hvis jeg husker riktig da, må være et par tiår siden sist jeg var der). Litt lenger kanskje, men ikke så mye.

Så jeg sier ja! Vi legger ut på tur midt på dagen. Fremdeles ikke noe temperatur å snakke om her i nord. Såvidt pluss. Kler på meg. Så av meg. Tok på to ullbukser, tar av den innerste igjen. Det blir den tykke Ullvangstrikkaullbuksa og Goretexbukse utenpå. Det går jo i regn-elinger. Hadde også tatt på ull singlet, ull langermet underskjorte og litt tynn ullgenser. Tar av den langermete ullundertrøyen. Beholder singlet og tynn ullgenser, og tar goretex-jakken utenpå.

Hadde flaks med bekledningen. Akkurat passe. Litt regn/yr på tur opp, men så ble det opphold helt til vi var hjemme igjen.

Vi tar bilen et par kilometer, parkerer og går opp i Lokkøya.

Starten går på "kjerrevei". Ser dere den kule steinen litt til høyre i bildet? Den heter Trollhesten, sier Gubben. Ja, vi er jo i hans barndoms rike, han har navn på det meste her. Jeg har jo bodd på Ramberg i 42 år, men er akkurat like dum med navn på steder, fjell, åser og sånn.. Går meg fremdeles vill hvorsomhelst! :) Og nå husker jeg ikke de lokale navnene der jeg vokste opp lenger heller...

Her er det helt klare spor etter torving. Torvdammer. Jeg husker torving fra jeg var barn. Var (heldigvis) for liten til å delta. Men husker lukten av torvet.

I det "fjerne" ser vi masta på Rambergåsen, der vi var på fredag.

Jeg lurer på hvorfor de store steinene ligger samlet her... Her har det vært tatt ut (grus-) masse tidligere, forklarer Gubben...

Her står det skilt. Jonsåsen, ja det er dit vi skal! :)

 Et par tyttebær har overlevd vinteren! Men de er nok sure! :(

Her er det en helt tydelig torvdam! :) Moro å se, de fleste er jo helt igjengrodd nå for tiden. Her har det nok vært torvet ganske lenge. 60-70-tallet? Bare en råtipp! :D

Fremdeles litt snø. Og mye vann og vått og gjørme..

Som vi bruker se Mareno i marka: -med kikkerten! :)

Når man går på tur for turens skyld, ikke for treningens skyld. For å se og oppleve naturens innhold, ta inn opplevelser, syn, lyder, lukter, så legger man merke til de minste ting. Som denne lille sneglen. Bare et par cm lang.

Her har elgen gått.. Samme sti som oss mennesker...

Ja, spor etter elgen ser vi hele tiden. Den kvier seg overhodet ikke for  drite på selve stien vi mennesker skal gå på heller! :(

 Her er det også elgen som har vært på ferde!

Og her! Stadig vekk midt på stien. Tror han "nyter" å grise til for oss! ;)

Gubben er elgjeger, han ser alltid etter elg... Jakttid eller ikke jakttid. Og finner nesten alltid dyr, minst ett dyr! Så også denne gang! :) Hjorten (det er observert kun én hjort i kommunen vår så langt, den dukket opp i fjor sommer) fikk han ikke øye på denne gangen.

Når jeg zoomer inn det jeg har av zoom på lommekameraet, så kan jeg også se den! Ser DU den? :) (midt i bildet).

Rett under toppen dukker denne opp. HALLO! Én ting er å røyke, det går nå mest ut over en selv, natursvin er mye verre! Ta søpla med hjem! Nytter ikke at det er et "nobelt" merke!

Det ble feil fokus på denne, men det er altså rett over toppen, en sånn muffins papir-form.. Noen har nok spist og kost seg med en muffins etter å ha nådd målet. Men altså: TA MED SØPLA HJEM NESTE GANG!

Siden det lå en liten snøflekk rett bak toppen, ble det litt bæring av snø, og en liten "Kalle" fikk være med på "topp-bildet" vårt ! :)

Etter snømannlaging og en liten kaffeskvett, var det å ta på hjemtur. Det var litt kaldt på toppen, men varmen kom fort tilbake når man begynte bevege seg litt igjen.

Det er ikke særlig mye man kan se av vårlig blomstring ennå. Men disse blomstrer iallfall. Aner ikke hva det er..

Fine farger er det i naturen uansett. Dette er noe slags lav. Ble visst litt feil fokus igjen, men orangefargen er nydelig! :) Lyser opp! :)

På hjemturen spør Gubben om vi skal gå bortom den derre store steinen, Trollhesten! JA! Dét er jeg med på. Har lyst å se hvor stor (eller liten) den egentlig er..

Da må vi "hoppe over bekken" for å komme dit.. Ikke store bekken, men det var litt høyt ned, og langt over... (i mine øyne)..  (Foto: Mareno)

Steike ta! Lisbeth i farta! :) Kom meg over i god behold! :) (Foto: Mareno)

Jeg og stein. Fjell. Berg.. Og "klatring".. Her må jeg opp. Tror jeg. Gubben knipser... (Foto: Mareno)

Ja, kom meg opp. Men med min dårlige balanse turte jeg ikke å reise meg å stå. Mosen på toppen var sleip og jeg vet jo at jeg helt fint klarer å ta overbalanse også på flat mark.. Nei, ikke verdt å ta sjanser. Stolt nok av å komme meg opp. Litt hjelp på nedturen, så var det "piece of cake"! :) (Foto: Mareno)

Gubben er selvfølgelig myyyye tøffere enn meg (men han sliter ikke med verken balanse eller høydeskrekk, heller), så han må jo bli avbildet i stående stilling på steinen! Riktignok med en tredje fot (stokken) til støtte! ;) :)

Flere ganger skremte vi opp svaner. Her er tre stk i flukt! (bare mobilbilde, rakk ikke å få opp kamera). Den gangen de var skikkelig nærme hadde jeg ingenting for hånden... :(

Så er det jo bare "strake veien" ned til bilen. Temperaturmålet i bilen sa 4,5 grader da vi kjørte hjem..

Og det var et helt riktig turmål vi valgte i disse Koronatider. Møtte ikke ett eneste menneske på turen.

Fin tur, akkurat passe for meg her og nå. Hjemme venter langtidsstekt ribbe i ovnen.. Div godt tilbehør. Det ble så godt at vi også måtte bevilge oss et glass rødvin til! Flott søndag! :)