Nå går jo alle på turer igjen. Iallfall iflg Facebook (og Instagram, men der følger jeg lite og ikke med). Fjellturer først og fremst virker det som. Jeg går like gjerne i marka bare. Men har jo planer om noen TellTurer. Bare gått èn TellTur hittil i år.
Den uka vi hadde sommer tenkte jeg plutselig at jeg skulle være flink. Overraske gubben. Og meg selv. Ikke minst meg selv.. Men starte forsiktig. En liten tur på Rambergåsen. Rambergåsen, ikke noe høyt fjell. Bare en liten ås som ligger bak husene her på Ramberg.
Været er jo full sommer. Her var det bare å nyte sola samtidig. Kledde meg i shorts og bikinioverdel. Alle solstråler skal utnyttes. Få farge der hvor man kan få farge. Uten å gå HELT naken da... (hjemme har jeg gått i kun trusa i flere dager nå, fantastisk å bo sånn til). Tok på ei lita mageveske så jeg hadde med en ermeløs topp i tilfelle jeg traff på folk.... Og kameraet og mobilen selvfølgelig.
Relativt lite strøm på begge sistnevnte oppdaget jeg fort, men det var jo ingen god nok grunn til å snu. Luska først over bakken ned til naboen, forbi huset, hun var på jobb ennå så der var det stilt.
Så over marka ned mot kanalen. Her ser vi Sørhalvåsen (med Telias mast på toppen) og Nordhalvåsen til høyre. Tilsammen er de Rambergåsen! :) For meg ser det ut som To åser, men gubben sier det er èn todelt ås! Jaja, det er han som er herfra opprinnelig, ikke jeg, så da har han vel rett! ;) :)
Her er broa over kanalen som jeg må over. Nå er det ganske så tørt. Sist jeg gikk over broa her var den dekket med is, helt glasert, så da "krøp" jeg over! :) Noen ganger står vannet nesten over broa.
Her er den fra siden, ikke mye vann her nå..
Så tok jeg peiling bortover langs nedkanten av åsen før jeg forlot naboens multemyr og begynte oppstigningen.
Jeg visste jo at veien opp etterhvert er blitt nesten uframkommelig. Alt gror over av skog nå for tiden. Liker ikke!! :(
Her sees Teliamasta laaangt der oppe... Den kom opp i fjor høst, og først da fikk jeg nett som er brukendes!
Må først forsere en masse bjørketrær og kratt. Store steiner. Einer og annet viltvoksende. Veldig "lurt" da å ikke ha annet enn shorts og bikinioverdel på...
Ble noe risp og rasp på armer og bein.. (bildet tatt da jeg kom hjem).
Vel, kom meg gjennom på et vis, følte meg noe oppskrapet, men men. Så begynte stigningen.
Fin utsikt allerede, selv om jeg ikke er kommet så høyt opp. Det er egentlig veldig bratt og ikke minst ulendt. Og et granfelt. Er ei skikkelig ur oppi bratta der. Store digre kampesteiner. Store som en bil, noen av de. Iallfall som en A4! Og hva hvis jeg "løser ut" noen av de?.... Har det gått ras, kan det sikkert gå igjen...?
Over ura er det like bratt. Brattere. Må klatre. Og hele tiden ha kontroll på at jeg har noe å holde meg fast i. Men syntes det gikk overraskende bra. Litt slitsomt, men det skal det jo være. Jeg fant jo fram også, selv om jeg nok ikke fulgte riktig vei hele tiden, og kanskje ikke tok letteste vei hele tiden heller. Her er ingen synbar sti å følge. Sjelden noen går opp her. De fleste går bak åsen først og opp der, det er en mye greiere oppstigning, men det er jo også en mye, mye lengre tur og jeg er tilhenger av å ta korteste rute!
Noe jeg først trodde var ørn, holdt et svare leven når jeg nærmet meg. Disse bildene er tatt med zoom og beskåret etterpå, så ikke særlig skarpe...
Først var den ganske langt unna. Letta fra toppen, fløy litt rundt og rekognoserte, hva var jeg for slags skapning? Gav fra seg noen lyder som ikke var like fine som småfuglenes, for å si det sånn..
Den satt på nordhalvåsen (toppen til høyre), og lettet gang på gang dess lenger opp jeg kom. Verste var lyden. En "gneldrelyd"! Advarsel vil jeg tro.. "Partneren" kom flyvende flere ganger og fløy ilage. Innimellom kom kråka og angrep/stupte på den. Jeg kom jo opp sånn midt i mellom begge åsene, så da jeg kom høyt nok til å velge, valgte jeg å gå på sørhalvåsen, bort til masta. Ellers ville jeg nok blitt angrepet av den der sinte fuglen. I ettertid fikk jeg vite av Gubben at det var en fjellvåk.
Her letter den for "ørtende" gang. Nå synes den vel at jeg begynner komme faretruende nært..
Tar seg en runde...
Kråka kommer og gjør et lite utfall...
Nei, den har vel ikke noe sjans her.. Bare å ta retrett! :)
Hadde ikke anelse om at fjellvåk var så stor! Ved et tilfelle så det ut som den hadde bestemt seg for å stupe ned etter meg, men heldigvis kom den bare nokså nært, ikke nært nok :) Fikk noen bilder på oppturen. Men turte ikke stå og holde kameraet opp for å ta bilde, det var så bratt at da fryktet jeg for å falle. Måtte sette meg eller ha et tre å holde meg i. Så for hver gang den kom så nær at jeg kunne ta bilde, så var den på tur bort igjen før jeg fikk opp kamera og plassert meg trygt.. Ikke var det enkelt å fokusere heller når den fløy så nære. Så da er det uklare bilder, men det var veldig fasinerende å se den.
Wikipedia sier: "Fjellvåk (Buteo lagopus) er en fugl i haukefamilien.
Den er en av våre vanligste rovfugler på fjellet. I 2006 var fjellvåken
regnet som nært truet på norsk rødliste, i 2010 ble den regnet som
livskraftig og i 2014 ble den kåret som årets fugl, siden den har økt
voldsomt. Økningen skyldes et stort gnagerår.
Fjellvåken er mellom 54 og 60 cm lang og med et vingespenn på ca. 1,3
m. Vekten er omkring 1 kilo. Den kjennes lett igjen i flukt med ei lys
underside og mørke flekker på hver vingeknoke. Fuglearten har et
kjennelig skrik. Et mjauende og klagende «piijæh». Hann og hunn er stort
sett like, men hunnen kan være en anelse større. En tidligere forskjell
er på stjerten. Hannen har gjerne ett brett bånd helt ytterst på den
ellers så kritthvite stjerten og flere mye smalere bånd lenger inn på
stjerten, hunnen har bare ett helt ytterst.
Av og til kan man forveksle fjellvåk med musvåk
som har et lignende skrik. Men musvåken har et mye mer mjauende skrik
og fjellvåken et mer klagende et. Musvåken er som regel mørkere og
mangler den mørke vingeknoken som er særegent hos fjellvåken. Dessuten
har fjellvåken fjær helt ned til tærne, noe kun kongeørn og fjellvåk
har. Vingeprofilen i glideflukt minner mye om ørner, med lange og brede
vingeflater og kort stjert, og det kan skje forveksling med den mye
større kongeørna.
Fjellvåken kan, akkurat som tårnfalken, stoppe opp og «henge» på
flaksende vinger, noe kongeørna ikke kan. Når den da "stiller" i lufta
følger den med på smågnagere nede på bakken". Sitat slutt.
Var nesten oppe da jeg kom på tanken å filme. Fikk et tre i veien, og ikke lett å holde fokus heller, men til tider kan man se den bra her..Klikk på You Tube så vises den i større vindu.
Da jeg var nesten framme oppdaget jeg først ei veps, senere ei til. Jeg har jo panikk for veps. Har allergi for det meste og er livredd for vepsestikk og at jeg skal få allergisk sjokk. Da er jeg død oppi her. Så det var bare å "springe" og gå omvei.. eller snu når jeg så/hørte veps.
Vel oppe tok jeg liten pause. Noen bilder, og så måtte jeg jo ta selfie og sende til gubben.
Uten selfistanga blir jeg jo seende fæl ut, men han fikk iallfall se hvor jeg var. Gikk litt bortpå knausenen, for bedre utsikt, først ene veien (mot mitt barndomshjem), så andre veien.
Ikke noe å si på utsikten. Hadselfjell til vnestre og Lofotfjell til høyre, de lenger bort..
Ja, her ser vi såvidt huset vårt. Det røde med sort tak, midt i bildet, halvveis skjult av det stygge fjøset..
Andre veien er det ikke mye hus og se. Bare laaaangt i det fjerne. Bakigjennom marka her finnes det masse bærterreng, fiskevann, fjell og ja, natur! :)
Sommerfugl og blåbærplante i blomst. Vet ikke om jeg har sett slik sommerfugl før som har masse hår på ryggen... :)
Så var det nedturen. Den burde jo gå både fort og greit... Første biten gikk også ganske greit selv om det var bratt: Ned ura også. Men så kom jeg til granfeltet. Hvor kom jeg opp? På venstre eller høryre side? Husket ikke. Trodde det måtte være på min venstre side når jeg gikk ned, og prøvde der først. Men nei, der så det ut som jeg havna i stilla... Snudde og gikk opp igjen et stykke og ned på andre siden av granskogen. Nei, plutselig stod jeg fast der og, ikke mulig å komme lenger ned. Altfor bratt. Og bare skog på sidene.
Snudde og gikk litt oppover igjen. Synes det ble mer og mer veps i området..... Og da jeg også holdt på å gå meg rett i ei maurtue, holdt jeg nesten på å begynne grine. Det ble til at satte meg ned på en "trygg" plass og prøvde ta meg sammen. Er det sånn sauene føler det når de går seg i stilla, står på ei fjellhylle og ikke kommer seg noen vei? Måtte nesten le av tanken på at jeg skulle bli sittende her i timesvis til gubben kom hjem fra jobb på Sortland og kunne hente meg ned...
Ok, jeg hadde ikke all verdens batteri på telefonen, så da var det vel bare å bruke den mens jeg ennå hadde litt... Ringte gubben... Ja, han var jo velvilligheten selv, lyttet til at jeg forklarte hvor jeg var... Mine stedsforklaringer er vel ikke akkurat kjent for å være lettforståelige...og orienteringsevnen nokså totalt fraværende.. Men han var tålmodigheten selv (merkelig egentlig, men mulig han skjønte "alvoret"..), og jeg fikk vel forklart sånn noenlunde...etterhvert.. Og etterpå skulle jeg forstå hans forklaringer om hvor jeg skulle gå... Vel, han fikk etterhvert geleidet meg tilbake til den første plassen jeg prøvde gå ned (hadde vel vært der TO ganger til nå), OG VIDERE! Jeg hadde nok vært på riktig vei, men snudde da jeg trodde det var brattere enn det var. Det var ikke noe stup!! Da jeg var forbi det "kritiske" punktet, trodde jeg at jeg skulle klare finne ned resten selv, så jeg avsluttet samtalen, måtte spare siste batterirest om noe skulle skje siste biten.. Ja, gubben hadde advart meg mot både trestubber (han hadde jo selv gått og kvistet og hogd litt i området) og gjerder som lå nede et par steder der nederst og som kunne være fort gjort å snuble i, mente han.
Jeg tok disse to bildene på tur opp, så var jo klar over det. Og jeg er jo vant
med å hele tiden gå og se hvor jeg trår i ulendt terreng pga
av mine dårlige føtter.
Vet ikke om denne karen og har gått seg vill, men det kan jo tyde på det, når den fremdeles er ute på tur, midt på dagen i sommervarmen og solsteiken!
Plutselig var jeg nede i lavlandet igjen...
Bare over moltemyra her, mellom litt kratt og sånn, enga etterpå, broa over kanalen, over naboens eiendom, forbi fjøset og huset der borte, over haugen og så er er jeg hjemme!
Ser jo ikke ille ut på avstand, å gå opp her. Eller ned. Men når det ikke finnes sti, så er det ikke så enkelt kan jeg bedyre! ;) Iallfall ikke for meg :) Og så ser det helt annerledes (og mindre bratt) ut på foto... Så dèt så! ;) :)
At nyskoene, og tilogmed sokkene var blitt fulle av granbar og
rusk og rask var vel kanskje ikke så rart. Måtte kle av meg ute.
Puh! Tror det blir ei stund til jeg tar den turen igjen. Selv om jeg innser at det er kanskje akkurat det jeg bør gjøre, ta den opp igjen snarest, slik at jeg ikke glemmer på nytt igjen hvor jeg skal gå...ned.. Nå er jeg mer usikker på hvor jeg gikk OPP.... høyre eller vestre side av granfeltet?
Tror jeg går ilage gubben neste gang :)
Og litt trim ble det jo! Noen bilder og litt blogg! Haha! :)
Polarsirkelrock i Mo, 16.-18. juni. Har vært på Polarsirkelrock èn gang tidligere. Ikke noe stort arrangement, men veldig trivelig. I år skulle Tore Sørensen og Jørgen Ellingsen være intruktører. Tore ser vi ellers bare på Nyttårsrock en gang i året, så ville vært moro å møte ham igjen (i roligere former enn Nyttårsrock hvor han alltid er i arr.komitèen). At Jørgen skal være instruktør betyr antakelig at flere fra vårt miljø blir å dra. Jeg fikk og lyst! Polarsirkelrock 2017
Vel, det viste seg at Mareno stod på jobbhelg den helga, så isåfall måtte jeg dra alene. Så etterhvert at Harold var tenkt seg avgårde og jeg ymta frampå om å få sitte på. Det er langt til Mo (8 timer fra Bø), så jeg visste ikke om jeg orka å kjøre selv.. Særlig ikke hjem igjen, da er nok formen noe redusert... Joda, det ville vært hyggelig, sa han. Og da jeg ble tilbudt overnatting hos Linda bestemte jeg meg vel igrunnen for å dra.
Tror gubben ble litt misunnelig da jeg fortalte at jeg var tenkt å dra, for ei tid senere kunne han gledesstrålende fortelle at han hadde fått ordnet seg fri Polarlysrockhelga. Til tross for mye helgevaktbytting i det siste, så han i utgangspunktet trodde at det var umulig. Han så nok for seg å besøke begge sine brødre i samme slengen, men etterhvert viste det seg at den eldste broren ville være sørafor da, så da blir det bare den ene broren. Helt ok for meg, programmet er stramt den helga, så kan bli vanskelig nok bare å få besøkt den ene. Men da kjører vi selv, og er mere fri.
Syntes ikke jeg kunne belaste Linda med oss begge på overnatting, så det ble til at jeg benyttet ei bonusnatt jeg hadde poeng til (poengene går ut i år) og så betalte vi for andre natta på Meyergården hotell. Med egen bil er jo avstanden kort til Hauknes skole, der arrangementet foregår.
Etterhvert viste det seg at Jørgen måtte avlyse da det var stordag som skulle feires i familien. Istedet kommer Tore Sælen fra Arendal som instruktør nr to. Også han kjenner vi fra før, og gleder oss til å treffe. Kommer til å bli ei flott helg. Fredag 16. juni
Kjører hjemmefra litt over halv ni på morgenen. Rett før Kåringen ligger tåka lavt og lager mange fine motiver...
Tok dette bildet med mobilen.
Vi når ferga 1030. Mareno betaler billetten, og når billetøren er gått spør Mareno meg: "Har ikke du Honnørkort"? Joda, jeg har jo det, men aner ikke om det kan brukes på ferga. Har jo ikke vent meg til at jeg har det ennå, så har vel bare brukt det på toget èn gang. Og uansett ligger det hjemme nå! :(
På ferga treffer vi Linda som jeg jobba ilage i masse år. Linda og jeg ser hverandre sjelden etter at bedriften gikk konkurs. Familien skulle til Kjerringøy i bryllup.
Vi ble sittende ilag på ferga og fikk oss ei fin pratestund ilag den timen turen tar. Artig med sånne overraskelser! :)
Over på andre siden er vi i kontakt med min tante og onkel som er på tur nordover. Det blir til at vi møtes til en timinutters stopp på utkjørselen ved krysset ned til Drag. Så artig å treffe de at jeg ikke en gang tenkte på å ta bilde, var alt for opptatt med å prate! Og plutselig måtte de kjøre hvis de skulle rekke ferga!
Men jeg hadde lagt merke til at de hadde på seg koftene jeg strikket og som de fikk av oss i Gullbryllupsgave i fjor sommer. Ei stund etter at vi hadde tatt farvel fikk jeg melding fra tante at: "Heia. Må bare fortelle at vi har fått oppmerksomhet på ferga pga koftene. Det kom ei dame bort til oss og skrøt av hvor fine vi var :) :) :) :)" Sånt er jo artig. Både for de og for oss (meg). Men er jo ikke bare koftene som er fine, det blir jo noe ekstra ekstra med så fine mennesker inni koftene! <3
Siden jeg ikke fikk tatt bilde når vi møttes, så får jeg legge ved et bilde fra feiringa i fjor, hvor de har koftene på seg! Sånn ser de altså ut! :) Etter noen mil til stopper vi ved Kobbelv Vertshus for å spise middag.
Der postet jeg bilde for å vise at vi var underveis. Fikk kommentar om at det: "Såg veeeldig sunt ut!!". Hehe, ja jeg prøver jo kjøre litt Lavkarbo nå, men lykkes dog ikke helt, haha. Mer tilfeldig hvis gubbens tallerken ser sunn ut! .)
Dette er et fint sted. Man kan også sitte ute og spise når været tillater. Og se på fossen rett nedenfor. Vi valgte å sitte inne denne gangen. Vil gi skryt for maten. Bufèen inneholdt alt mulig. Alt fra rømmegrøt og saltkjøtt, til stekte tunger. Prisen var ikke skyhøy heller. Ville man bare ha rømmegrøt kunne det kjøpes for 95 kr. Eller man kunne kjøpe andre enkeltretter. Eller bare salatbar. Flott med mange valg!
I Saltdalen og deromkring er det sommervarme. Jeg poster bilde på FB når tempen når 20,5 grader.
Men den steg enda mer, her er den 22. Men jeg synes å huske at den var helt opp i 22,5..... Ja, noen reagerte på at det står Radio Bø i displayet... Men det er fordi radioen fremdeles stod på, vi hadde bare skrudd ned lyden da vi ikke lenger fikk inn Radio Bø (som sender på FM på dispensasjon fremdeles) og isteden fikk bare skurr. Siden vi ikke slo radioen helt av så ble det stående Radio Bø der.. den drev vel å søkte fremdeles... :) På Saltfjellet er det kaldere.. Og mer snø. Etter ei stund beordrer jeg full stopp! Jeg vil lage snømann!
Mareno hjelper litt til, og jeg synes han ble ganske kjekk med sneipen i munnen og caps på hodet! Mangler armer da men...
Mareno synes han må forevige meg når jeg strever med å ta bilde...sittende på huk, - skulle nesten tro jeg hadde vært i Kina! ;)
Så da får jeg gjøre det samme når han strever med å ta bilde av meg... :) Litt forskjell på kameraene da, hehe. Men sitter som en kineser han og! :)
Og han tar bilde av at jeg tar bilde av at han tar bilde... Vi kunne vel holdt det gående ganske lenge slik, men vi skal jo til Mo for å danse!
Vi kjører videre og da vi ankommer hotellet i Mo og jeg skal ta ytterjakken på meg da jeg går ut av bilen og ikke finner den, går det opp for meg: - Den henger nok på stolen jeg satt på i Kobbelv Vertshus! Med bil- og husnøkler i lommen! Igjen er Mareno min reddende engel og ringer og forklarer om gjenglemt blå Kari Trå lang jakke med rosa for... De har funnet den, og han avtaler at vi skal stikke innom på nordtur på søndag for å hente den! Veldig bra da at jeg tok den andre jakken med i kofferten så jeg ikke er fri. Men bare for å ha det sagt denne gangen også da: "Lisbeth på tur!!!" (i et nøtteskall!)! Ok, vi var framme i 18-tida. Når jeg tar av meg dansejakken ("Æ rocka, rocka du?"), så ser jeg at den kortermablusen jeg har på under har revnet under arma! :(
Kjente at den stramma litt når jeg strakk armene frem da jeg lagde snømann, men hadde ikke merket at den revnet.. Vel, må uansett skifte før kvelden. Men det er vel et tydelig signal om at jeg bør få fortgang i å gå ned de fem kilo jeg nå er over det jeg anser som normalvekta mi.. Litt avslapping før vi drar til Haukenes i åttetida. Vil ha med meg kurset til Tore Sælen (20-21). Får det med meg som tilskuer..
Mareno hiver seg med litt da det er i knappeste laget med mannfolk. Rett etter kurset starter fredagskveldens dans, Tony er første spiller. Overraskelse å reffe Otto og samboer Siv Anita der. Trivelig overraskelse! :) Ikke levende musikk på dette arrangementet. Litt dumt, men med levende musikk ville vel prisen blitt enda høyere, så det er greit. Og bedre med gode spillere enn med dårlig levende musikk. Synes 500 pr stk er nok for ei slik helg. Iallfall med tanke på at vi tar 800 for Vesterålsrock som er tre dager, med to band både lørdag og søndag (hvorav det ene alltid er i verdenstoppen) og middag på søndag er inkludert. Her kom middag lørdag i tillegg.. Ja, vi har jo nattrock også. Men det er nok vi som er for billig, ikke de som er for dyre antakelig...
Jeg filmet og sendte direkte tidlig på kvelden. Direktesending blir dårlgi kvalitet ifh til de jeg filmer og legger ut i HD senere. Sånt er jo fin reklame. Sånt som får de som ikke er her til å angre seg! ;) :) Kanskje kommer de i morgen?! (Vegard gjorde!, og han sa det var pga filmene jeg la ut!). I ellevetiden dempet de lyset, så da ble det slutt på filmmulighetene. Jeg gidder ikke legge ut bilder eller film som er alt for mørk. Ofte blir det også store problemer med fokus på filminga når det blir for dunkelt. Og vi er jo i Nord-Norge, vi har det lyst! Vel, unnskyld, vi er jo faktisk SØR for Polarsirkelen her... Ikke midnattsol her nei.. Sorry! Men lyst er det uansett, og dette er jo ikke noe drikkekalas/-bule, så hvorfor gjøre det mørkt? Jeg stemmer for å nyte lyset alt vi kan mens vi har det! Vi er jo priviligerte her i nord! :)
Kvelden ble uansett fin, og etterhvert føler jeg at jeg er "mettet"... Hodet har fått nok. Vi drar tre kvarter før det er ferdig. Slutt var satt til 01. Jeg fikk meg jo noen "gromdanser" og føttene holdt høvelig godt.. Artig også å få danse med slike jeg ikke har danset med før. Det er alltid spennende! Glidene er det verste for føttene mine, og de fikk litt "peising" på et par slike.. Når jeg i tillegg blir utfordret med masse rart (Tore), hvor jeg får problem med å ta meg inn igjen fordi jeg ikke tør belaste høyrefoten så blir det ikke helt topp da.. Men SÅ moro! Tilbake til hotellet med 16 grader i lufta. Fin nattetemperatur.
Så er det nattmat. Vi har jo kjøpt inn både mat og drikke. Passe mat ei sen kveldsstund :) Lørdag 17. juni Først frokost.
Jeg prøver spise sunt her også!.. Må gi skikkelig kred til Meyergården hotell for frokosten. Den var helt super. Veldig godt utvalg. Her var det alt fra friske spirer til rismelk og stangselleristaver, laks i mange varianter, (bakt) med kakao og -ett eller annet, husker ikke.. ja, det var utrolig mye å velge i, og mye uvant. Men selvfølgelig alt det vanlige også, som kokt egg, eggerøre, røkelaks, pølser, bønner i tomatsaus, oster, kjøttpålegg, hjemmelaget leverpostei, +++++ mmm. Kaffe kan man velge fra kanne eller maskin. Diverse typer. Veldig bra!!!
Det blir til at vi dropper noen kurs i dag og. Litt tungt om hjertet må jeg si, at jeg ikke kan være der og se på i det minste. Men vi MÅTTE jo finne tid til å besøke Marenos to år eldre bror, Enok, som bor på Ytteren. Dro dit i 11-tida. De har nettopp restaurert store deler av huset, sist vi var der var det bare byggeplass. Blir morsomt å se hvordan de har fått det!
Måtte kjøre en bitteliten avstikker for å ta bilde da jeg oppdaget hovrdan tåka lå over elva. Stilig! :)
Det ble jo ei trivelig stund. Fikk omvisning i huset og en enkel kopp kaffe slik vi hadde bedt om.
Tok ikke bilder før vi var på tur å dra derfra. Her står Liv (kona til Enok) på trappa og "poserer". I bakgrunnen Hilde som er samboer med Enoks sønn Kay. De kom nordover i går kveld på ferie. Utvendig er det ikke ferdig, skal være utbygg (eller overbygg) over trappa, forstod jeg..
Mannfolkene står litt unna og betrakter det hele på litt avstand... Tenksomt... (Mareno..) Fra venstre Kay, Mareno og storebror (nest største) Enok.
Tilbake på hotellet, så beslutter vi å gå ut og se om vi får oss litt lunch istedenfor dansekafeen på Polarsirkelrock. Gikk på Meyer og fikk oss en avocadosalat uten brød (men med kjøtt og div) på deling. Passe lunch, vi skal jo ut til felles middag kl 18. Etter lunchen går vi en liten runde, så til Hauknes og får med oss ei kursøkt. Dvs jeg danser mann, så hjelper andre istedet for å trene/øve teknikk selv. Var som vanlig for mange damer.. (eller mer riktig sagt: for lite mannfolk!). Så er det tilbake til hotellet for å dusje og kle oss om.
Vi skal spise på Babettes, og det er ikke lenger unna enn at vi går dit fra hotellet. Der får vi oss plass ved et bord ilage Tore Sørensen og Ninni, og ilage Knut og Inger som vi har vært i USA ilage tidligere. Det er jo av de spennende ting med sånne arrangementer som dette. Man vet aldri hvem man støter på av gamle kjente. Fra dansearrangementer andre steder, eller fra tidligere turer med Kom og Dans.
Babettes serverer pizzabuffet eller ala carte. Ved vårt bord velger alle ala carte. Det vil ta litt lenger tid har vi fått opplyst, men dansen begynner ikke før 21, så vi har god tid. Da er det jo flott å kunne sitte og prate og kose oss. Mareno bestilte steinbit og jeg bestilte biffsnadder. Uten potet, men ekstra salat! :)
Mens vi er til middag får jeg sms fra Laila, kona til Marenos eldste bror, at de kommer hjem sent i kveld, så de har frokosten klar i morgen når det høver oss. Vel, vi spiser frokost på hotellet, men bestemmer at hvis de har kjørt hjem før beregnet bare for å få treffe oss, så MÅ vi jo bare ta oss en tur innom på en enkel kopp kaffe før vi kjører hjem da.
Da vi kom tilbake til hotellet i åttetida, var det tydelig at DDE-konserten var i emning.
Bussen er for lengst parkert. Mer folk, og oppvarmingsband var visst i gang.. I (bak-) hagen nedenfor bussen.. Dette er visst avslutningskonserten på turneen denne gang. Hadde nok vært moro, men ikke på bekostning av Polarsirkelrock! :)
Festen skulle være slutt kl 01, vi dro ti minutt over og da spilte Tony fremdeles musikk!
Tilbake på hotellet er konserten med DDE ferdig. De fleste har forlatt, men noen tusler seg hjem, litt på skeiva :) Vi fikk forresten siste ledige parkeringsplass da vi kom hjem.
Litt senere ble litt flytting av bandbilen, manøvrering på tiøren fram og tilbake mellom alle bilene som stod parkert. Siden jeg ikke gidda sitte pal i vinduet å se på rygging og fram igjen i mente,
noen cm av gangen, og lange tider med bare "tenking (antar jeg), så
konsentrerte jeg meg om dataen ei stund. Regnet ikke med at de skulle/kunne
kjøre i natt uansett, de kom vel til å slå av motoren og ta
kveld.
Hvordan sjåføren fikk det til aner jeg ikke! Jeg anså det for teknisk umulig å få flyttet bilen dit den nå står! Men da jeg etter ei tid kikket i vinduet igjen så stod de her! Skjønner ingenting, tror han kan trylle! :) (ved nærmere ettertanke så kanskje de flyttet litt helt bort det der gjerdet som var satt opp? Vanskelig uansett, det står jo en lyktestolpe også).
Vi blir selvsagt sittende oppe ei stund, det skal spises, og så skal jeg legge ut litt film og sjekke FB, epost mmm. Klokken er etterhvert passert tre om natta.Vinduet står oppe og det er jo lytt.. Jeg må å kikke i vinduet når jeg hører noe høylytt tale og oppfatter nanvet Bjarne et par ganger, og jammen, der sitter d e et gjeng, 4-5 stk, rett utafor veggen. Stemmen til Bjarne er jo ikke til å ta feil av! Det var tydeligvis røykepause! Og broren står med fronten mot vinduet mitt! Jeg slo på kamera og filmet. Kan selvfølgelig ikke legge ut en slik snikfilming her, men artig var det. Fikk jo zoomet mye inn... Kan vel si det slik at de nok hadde tatt ei øl eller to.. Like etterpå gikk de inn og det ble stilt..
Hotellet skal også ha honnør for gode senger. Myk nok til meg. Og deilige sengeklær. Veldig god bomullssateng (som ikke setter merker på huden etter ei natt i de) og to puter pr stk. Søndag 18. juni
Var oppe kl 06 i natt (på do) og kikket samtidig i vinduet. DDE-traileren var borte. Så da vi senere stod opp kommenterte jeg til Mareno at DDE-gjenget dro tidlig.. Dro hvor, lurte han.. Ja, bilen ble nå borte tidlig, svarte jeg, i 06-tida var den kjørt! Mareno som stod ved vinduet påpekte at bilen stod nå der fremdeles. NEI!!! Jeg så jo at den var borte!! Måtte i vinduet og se igjen, og jo, han har rett, bilen STÅR der! Skjønner ingenting.. Jeg drømte jo ikke. De har nok kjøpt billig bil på nettet, mente Mareno, sånn "på-og-av-bil"" (jmf reklamesnutten om briller/ski mm) :)
Frokost igjen. Noen av DEE-gjenget var der, men så ikke "sjefen sjøl". Så kjører vi til Hauknes og får med oss en times kurs. Vel, vi ser på for det meste. Mareno stepper inn litt på siste halvdelen, manko på menn igjen.. Jeg vurderte å danse mann, men orka ikke..
Så ble det tatt litt bilder før vi tok farvel. Et av bildene havnet i nettavisen til Rana Blad sammen med denne artikkelen: I underkant av 100 dansere i sving på dansegulvet. Skal jo være halvanna time med avslutningsdans også, men vi prioriterer Marenos eldste bror Thormod i Dalselv og drar dit på kaffe.
Vi var egentlig bedt på frokost, men jeg gav beskjed om at det spiste vi på hotellet, vi ville kun ha en ENKEL kopp kaffe. Gjett hva vi fikk? De som kjenner Laila, skjønner at det ikke bare ble en enkel kopp kaffe. Her var det gulrotkake og Kamkak med spekemat til. Ja, der sprakk lavkarboen min.. Kamkake er vel bare hvertemel.
Her fikk jeg heller ikke tatt bilde før vi var på tur derfra. Så det ble bilde av huset, men bevis på at vi har vært der iallfall. Svigersøster Laila er nok glad hun slapp å være med på noe bilde.. :) Marenos storebror (den eldste) til høyre i bildet, langt der borte..
Så tar vi på tur nordover. Umulig å planlegge noe ferge, for vi må gjennom en masse veiarbeid med venting både her og der, og så skal vi spise middag et sted før vi kommer til ferga.
På Saltfjellet speider vi etter snømannen vår, men der er ikke spor etter den en gang. Han har nok for lengst dratt til kaldere strøk for ikke å dø av varme ;) :)
Ja, det er jo ganske opplagt hvor vi skal spise middag i dag da, siden vi må innom Kobbelv Vertshus for å hente jakken min. Mareno lurte på om jeg skulle glemme den i dag igjen. "Nei, nå vet jeg jo hvorfor vi spiser der, det er jo akkurat på grunn av jakken, så det kommer jeg nok ikke til å gjøre!" var svaret mitt. Vel, Ser jo nå at det kan minne veldig om sånne "siste berømte ord"... sånn alà "nei, dette går bare godt, -jeg faller ikke, -jeg har full kontroll" osv...
Kom dit og fikk jakken, lykkelig for det, og for at nøklene fremdeles var i lommen. Så var det mat. Vi gjorde det litt billigere enn å spise buffèt, vi kjøpte rømmegrøt. Der ødela jeg i hvert fall alle mine planer om å holde meg til sunn lavkarbo. Både hvetemel og sukker. Men ok, den smakte fortreffelig! I morra, i morra.... skal æ spise sunt....
Da han var ferdig å spise, ville Mareno ha kaffe. Han gikk til disken, kom tilbake litt etter med en "take-away"-kaffe i hånda, gjorde en u-sving foran bordet med et "Nå går æ" og tok peiling på døra. Ok, jeg spratt opp, hanket med meg håndveska og mobilen og fulgte etter. Ti meter etter vi kom ut ytterdøra, var det noen som ropte etter oss! I samme øyeblikk slo tanken ned i meg: JAKKEN!!! En gutt i 10-12 årsalderen kom springende etter med jakken min i hånda! Er det dere som har glemt denne? Åhh, TUSEN TAKK!!! Lettelse igjen! Ja, da må jeg bare gjenta det atter en gang: "Lisbeth på tur!" Det holder ikke å glemme bare èn gang, alle sånne tabber må liksom understrekes... Dèt er Lisbeth på tur, ja! :) Og NEI, det var IKKE med vilje for å få noe å skrive om i bloggen! :)
Lykkelig med jakken i behold! :) Og selvfølgelig tenkte jeg ikke på å ta bilde ( og heller ikke, som Mareno sa i ettertid, -gi gutten en påskjønnelse) før gutten var forduftet igjen. Fikk bare sagt tusen takk!
Da vi startet opp igjen sjekker jeg fergerutene og GPS-en sier vi har fem minutter å gå på for å rekke ferga 1830. Ok, da spørs det, vi har vel fremdeles litt veiarbeider og venting i kø foran oss...
Det viser deg at det går helt fint, verste veiarbeidene (iallfall med venting) var mellom Mo og Fauske. Toppers når man når ferga med 5-10 minutters margin, slipper å stå og vente i evigheter. Eller se at den akkurat har lagt fra.. Hadde vi ikke rukket det, ville det vært 1 time og 15 minutt til neste ferge.
Mens vi sitter i bilen lurer Mareno på: "Ska du ha jakken me dæ opp på ferga?". Vet ikke om jeg gadd svare han, men jakken ble iallfall liggende igjen i bilen.... ;)
Merkelig at de har laget så mange harde seter på ei ferge.
Jeg føler mest for å legge meg ned, og finner meg øyeblikkelig en
plass i en av de få sofaene. Blir ikke noe "ligging", men sitter iallfall mykt
så jeg får slappe litt av!
Over på andre siden så er vi jo "straks" hjemme. Tre kvarters kjøring til Sortland og en time til derfra.
Artig å komme hjem og se at elgen venter på oss rett nedenfor huset! Og det har grøntes enda mer på de to-tre dagene!
Nokså samme bilde som ovenfor. Bare at dette er tatt 23. april i år. Litt forskjell på halvannen måned altså! Greide bare ikke dy meg! :) Men skulle vel helst hatt et før og et etter helga. . Her nord skjer det mye på to-tre dager!
Hjemme i halv ti-tia. Godt at det ikke ble så seint. Takk til alle som bidro til ei flott helg!
Ser jo ikke ille ut på avstand, å gå opp her. Eller ned. Men når det ikke finnes sti, så er det ikke så enkelt kan jeg bedyre! ;) Iallfall ikke for meg :) Og så ser det helt annerledes (og mindre bratt) ut på foto... Så dèt så! ;) :) 
