Vetten og Lynghaugtinden med Tone og Stine

Tone har lyst å gå til Lynghaugtinden og jeg har (i overmot igjen) tilbudt meg å være "guide". Skal gå tirsdag. Da kan ikke Mareno bli med, han er på jobb da.. Men Stine vil kanskje være med, så da blir det isåfall oss tre. Ja, da spørs det hva jeg husker fra forrige tur. Men tror jeg skal klare finne veien.

Jeg sa til Mareno at "det må vel gå bra, vi tar nu bare den tida vi treng": Ja, svarer han, det er jo lyst hele døgnet, så dere kan jo komme ned onsdag-torsdag. Jeg skal jo ikke reise før på fredag, sier jeg, så bare jeg er nede til da så! :) Men kommer så på at Stine skal jo reise allerede torsdag, så vi må være ned til da iallfall! :)

Tirsdag morgen. Tåka lettet i går kveld, sola skinner, målet mitt viser 13,2 grader. Det ser jo bra ut. Bortsett fra at vimpelen hos naboen (hos to naboer faktisk) står vannrett rett ut (midt i bildet).. Ikke bare akkurat i øyeblikket bildet ble tatt, men hele tiden.. Vel, sist jeg gikk stilnet vinden allerede i ti-halv ellevetida.. Satser på det samme i dag.. Men tør ikke ta shorts på... Og lurer på om jeg i tillegg (eller i stedet) bør ta en tynn genser...

Det blir som det blir, jeg orker ikke bære ryggsekk, så da blir det kun det som går i midjeveska. Og litt mat må man jo ha.. Og litt vann. Da er det ikke plass til mer egentlig..

Sjekker alt når jeg er kommet i bilen. Husket jeg mobilen? Husket jeg smartklokka? Fotoapparatet? Solbriller? Midjeveska? Yess!!! Husket alt!!! :) Fantastisk!! :)

Får meg litt kaffe hos tante før vi kjører til parkeringsplassen. Det ble Tone, Stine og hunden Shanti (hunden til Marianne, søstra til Tone) og meg. Flott turfølge! :) Er for det meste Stine som går med Shanti i bånd, Tone avlaster et stykke.

Vi setter bilen på parkeringa og starter og gå. Registrerte at det kom en minibuss med et helt lasss turister og parkerte akkurat da vi startet å gå.

Kommer forbi steinen med årstallet innhugget, for når veien ble ferdigstilt, 1840.Litt bygdehistorie her..

Og akkurat helt opp på bakketoppen. Er vel dette som heter Brekka... Da har vi gått i 10 minutt, og da oppdager jeg at jeg ikke har kamera rundt halsen.... Sjekker i midjeveska, men selvsagt, der er det ikke plass til en minste lille ting mer, langt fra noe kamera. Har iallfall ikke mistet det etter at jeg forlot bilen. Og da må det jo ligge i bilen! Heiv jo både kamera og midjeveska over i passasjersetet da jeg gikk ut av bilen hos tante synes jeg å huske.. Og så ble ting hevet i baksetet da vi skulle kjøre igjen, slik at Tone fikk plass i forsetet...

Tone og Stine lover å vente, og jeg "jogger" ned til bilen.

Nede ved porten står den åpen, turistene hadde ikke lukket den etter seg. Bra da at jeg gikk tilbake. Og uansett ikke forgjeves, gjett hvem som atter en gang hadde glemt  låse bilen? Lisbeth-på-tur! :) Jaja, så var det kameraet da... Ikke i setet, ikke i baksetet, ikke i hanskerommet eller det lille rommet ved siden av rattet, ikke i midtarmlenet eller konsollen.. I huleste, har jeg glemt det hjemme? Nei, overbevist om at det hadde jeg ikke. Har ikke tro på at det er stjålet heller. Men altså, kan jo ikke la de andre stå og vente på meg i evigheter, så bare å gi opp letingen da..

Akkurat når jeg åpner døra for å gå ut av bilen igjen, ser jeg kameraet. Det ligger i dørlommen! :) Lettelse, flirer litt høyt for meg selv.

Strekker meg for å nå kameraet (døra står jo på vid vegg) og bøyer meg dermed over mot venstre side, der solbrillene som jeg tok av for å se bedre i bilen, tydeligvis ble lagt ved siden av meg i setet... Og de kommer da selvsagt i klem under hofta/rompa mi... i øyeblikket jeg oppdager det er det for seint, og jeg hører et knekk..! Skitt! Viser seg heldigvis at ingenting er knekt, bare brillestanga som har hoppet ut av festet, bare å presse inn på plass igjen. Kjekt! Litt flaks skal man jo ha! :)

Ok, forlater bilen for andre gang, nå LÅSER jeg også! :)

OG jeg lukker porten som turistgjenget etterlot åpen.. Lurer på om de hadde lokal guide? Vedkommende burde isåfall forsikret seg om at porten ble lukket da sistemann var gått gjennom. Synes jeg! :) Vi hadde iallfall lukket etter oss, og de som kommer til en port som er lukket bør også lukke etter seg selv. Er ikke det logisk da?

Tone, Stine og Shanti ventet på meg som avtalt og vi rusler videre. Er faktisk ganske bra temeperatur nå, så vi kler litt av oss..

Her er det mye sånne "snublesteiner".. Da sier vel resten seg selv. Plutselig tryner jeg igjen. Sånn der og da oppdager jeg bare at jeg har fått en liten (?) skade på kneet på den relativt nye, nokså dyre, fine flotte tur-tightsen min.. Forsterkninga på kneet ser noe "oppfliset" ut ved nærmere kikk...

Etter hjemkomst oppdager jeg at jeg har fått sår på kneet, under buksa, selv om det ikke er hull tvers gjennom buksa. Og jeg har også fått sår på albuen, der satt det fremdeles sand med småstein i da jeg kom hjem :)

Jaja, gikk bra denne gangen også! Også med kameraet som hang og dinglet rundt halsen. Fikk meg et fall til litt senere, men da var det såpass bratt (oppoverbakke) at jeg fikk tatt meg for og falt ikke så "langt", så det gikk jo veldig bra! :)

På Losjehytta skriver Stine seg inn i boka. Her går vi fra det tyske turistgjenget.

 Videre mot Vetten. Her har vi gått den "snille" delen, nå venter den harde stigninga til toppen..

Så er vi oppe! 467 moh. Brukte en og en halv time (har trukket fra de 12 min jeg brukte t/r bilen for å lete etter kameraet). Ny rekord for meg. Men sånn kan det vel bli når man går ilage en ungdom og en triathlonutøver.. Tone jogger 6 km hver morgen før frokost...når hun er på ferie! :) Imponerende! :)

Stine og jeg går inn i Vettenbua for  skrive oss i boka. Tone venter utenfor med Shanti. Bilde tatt gjennom vindu på hytta.

Vi kjenner at det er blitt litt kaldere etter hvert. Blitt mer skyer, aner litt tåke, så sola varmer ikke.. Ganske mye vind også. Vi bestemmer oss for å ta på litt mer klær. Jeg går inn i hytta igjen, for å ta på meg ullskjorta under vindjakken..

Og takk for det! Da jeg kom inn var det første jeg så mine egne solbriller som lå igjen på bordet etter meg. Hadde jeg ikke gått inn igjen, ville de nok blitt liggende igjen.. Gang to i dag som jeg kunne skilt meg av med de altså! :) Heldigvis ikke noe designerbriller som koster skjorta, men sånne nokså stygge som jeg kan bruke utenpå mine vanlige briller. Jeg lette faktisk lenge før jeg fant akkurat sånne som passet.. så vil nødig bli av med de, stygge eller ei! :(

 Shanti stiller gjerne opp som fotomodell. ...Når det passer henne! :)

 Ikke noe å si på utsikten!

 Her tror jeg begge koser seg! :)

 Joda, det ligger fremdeles litt snø her.

 Dette er nok vanlige sauer, ikke "vill"-sauer.. Shanti synes uansett at det er interessant.

 Siden det er både fuglehund og gjeterhund i henne, så reagerer hun på det meste som rører seg :)

Det begynner å stige mot toppen. Stine går foran... 

 

 Jeg går i midten.... og Tone kommer bak...

Stien vises ikke så godt her, men det er steiner merket med røde T-er både her og der.. Går greit å følge.

 Lynghaugtinden 504 moh

 Måtte selvfølgelig ta Selfie her også! :) Stine, meg og Tone :)

Shanti ble fort lei fotograferinga og ville mye heller ha en hvil. Kald vind var det også, så da passet det fint å kroe seg ihop i ly av Stine og Tone.

Da vi startet på nedturen igjen oppdager plutselig Tone at jeg har mistet brillene. Hun plukker de opp og overleverer de til meg igjen. Ja, det er jo da (bare!) tredje gangen i dag at jeg "prøver" å skille meg av med de.. Spent på om jeg klarer beholde de helt heim! :)

 Fint å gå her.

 Nå går det nedover, det føles godt! :)

Vi tar en liten avstikker ned til dette "vannet" (oppkomme), så Shanti skal få drikke litt vann,  flaskereservene er gått tom! :)

Lave tåkeskyer.. Lynghaugtinden forsvant i tåka da vi var kommet et stykke på nedtur, så vi var nok der i rette øyeblikk! :) 

Merker det blir varmere dess lenger ned vi kommer. Og vel framme hos tante igjen, påstår de at sola har skint der hele tiden!!

Løypa vi gikk. På 5 tima og 40 minutt. Dvs, kan trekke fra de vel 10 minutt jeg brukte ned for å hente kamera og de to andre ventet på meg.. Da blir det fem og en halv time. Sist brukte vi 6 timer og 50 minutt, nesten sju tima altså.. Men gikk noe saktere da, hadde mange flere (foto- guiding og prate-) stopp. Flere små avstikkere også. Det ble nesten 16 km i dag, 25000 skritt og noen kalorier forbrent! :)

 Vi var nå vissnok over 500 meter, selv om det ikke ser slik ut her...

Er igrunnen skikkelig stolt av meg selv i dag! Har jo gjort en kjempeinnsats. Da gjenstår det bare å si Tusen takk for turen til Stine, Tone og Shanti! Og så kan de angre de som ble hjemme! :) 

Blommenholm med kusine Tone, Stine og Theodor

Er jo mye feriefolk i bygda for tiden. Som alltid på sommertid. Siden tante og onkel har sommerhus her, så dukker det år om annet også opp noen søskenbarn av meg. Og noen av deres barn igjen. Kjekt å se igjen slekta man ikke ser mye ellers..

Så på Facebook at ene kusina mi var ankommet bygda (til tante og onkel). Så jeg sendte mld at hun måtte gjerne gi et "pip" hvis hun ville ha selskap på tur i mark/fjellet. Det ville hun gjerne, og vi avtalte Blommenholm i første omgang.. En kort og veldig grei tur. Tar en halvtime i mitt normale tempo (når jeg går alene). Da vil nok også Theodor, sønnen hennes, være med, sier hun.

Jeg kjører for å hente de hos tante på formiddagen fredag, og da vil også Stine, dattera, som ankom kvelden før, være med. Supert! Vi kjører til Ringstadåsen, parkerer på parkeringsplassen og starter å gå.

Har vel gått et par-tre hundre meter kanskje, når jeg kommer på at jeg nok ikke har låst bilen.. Bare èn ting å gjøre, "springe" tilbake og låse den. Normalt sett er det ingen fare med ulåste biler her i bygda, men nå står den på en felles parkeringsplass for tur-turister, og handveska mi med bla kort og kontanter ligger i dørken framme på passasjersia.. Nei, tør nok ikke la den stå ulåst. Springer tilbake for å låse, mens de andre venter..

Fri for pust kommer jeg tilbake. "Du hadde ikke låst?" spør Tone. Nei, det visste jeg at jeg ikke hadde, hadde nemlig hengt nøkkelen i kanten på lårlommen på buksa, nettopp for at jeg ikke skulle glemme  låse etter at jeg hadde tatt "pikk-pakk"-et ut av bilen.. Da jeg oppdaget at den fremdeles hang i lårlommen var det opplagt at låst, nei det hadde jeg ikke gjort.

Men hadde jeg vært smart, så hadde jeg vel bare gitt nøkkelen til Tone og bedt henne springe tilbake og låse bilen, hun har jo nettopp sprunget/svømt/syklet Triathlon! Og jogger hver morgen, også på ferie! Skikkelig "Tøffa" er hun! Men jeg var så fri for pust at det var så vidt jeg klarte si hvor dum jeg var.. Og man skal jo ikke "utnytte" folk heller, selv om det er familie! ;)

Ok, vi fortsetter. Har jo gått til Blommenhold "ørten" ganger før, så det blir ikke så mye landskapsbilder og fotomotiv jeg ikke har tatt før..

Framme på Blommenholm! Liten pause i gapahuken. Kusina mi Tone i rosa, datter Stine og Theodor i midten. Tone mener vi skulle jo hatt med ved og pølser til å grille. Ja, det hadde vært topp. Men ble ikke denne gangen. Skulle jo bare gå en liten snartur, liksom.. Uten noe å bære på.. :)

Så litt moro. Stine og Theodor hopper på hengebrua! :) 

Og Tone foreviger situasjonen!

Vi leste jo ikke på skiltet da vi gikk over brua TIL Blommenholm. Først når alle var gått tilbake over brua, går Theodor bort og leser på skiltet som står rett ved brua:
"For egen sikkerhet bør ikke brua belastes med mer enn en person om gangen". Litt sent å se det nå da, men det gikk jo bra, selv om to stykker samtidig hoppet opp og ned det de maktet! :)

Han kommenterte at det også stod: Ta med søppel!

 Theodor ble litt sliten og umotivert etterhvert.. Mamma må ta et par bilder...

 Så er det jo kjekt å slappe litt av sammen! :)

Tilbake på parkeringsplassen. En og en halv time totalt, ca en halv time hver vei, og en høvelig pause på Blommenholm. Selfie av oss alle fire glemte jeg helt av. Ja, selfie i det hele tatt. Så ingen bilder av meg her, like greit antakelig :)

Vel, da fikk jeg meg en liten TellTur til iallfall. Og så er det jo så trivelig å gå å småprate og nyte sommer og familie! Håper været blir bedre enn meldt neste uke, så vi får oss en tur til før jeg reiser til Danmark. Vi har planer om en Vetten-Lynghaugtid-tur.... tirsdag eller onsdag.. (hvis vi skal tro værmeldinga). Håper jeg ikke har tatt meg vann over hodet (da kan ikke Mareno være med som guide!)..

Takk for turen!

Vettentur og Lynghaugtinden med Sylvi, Sølvi og Mareno

Torsdag 29. juni
Da skal æ være fjellguide! Haha! :) Dét kan bli spennende!

Sylvi og jeg har lenge snakket om Vettentur. Været har ikke spilt på lag akkurat.. Så har blitt utsatt og utsatt på ubestemt tid.. Sølvi ytret ønske om å bli med, - supert! :)

Jeg har gått opp til Vetten èn eneste gang fra Brenna før, så spent på om jeg husker veien... Men nå er endelig avtalen i boks. Vi går søndag formiddag! Sylvi, Sølvi og æ! :) Værmeldingen ser ok ut. De kjører fra Strand 0915, er her hos meg (beregnet) i halv ellevetida ca, så jeg tenker avgang fra Brenna ca elleve..

Er inne på tanken om at vi kan gå videre fra Vetten hvis formen er ok og de andre to er med på det.. Gubben sier at man kan gå langs fjellryggen forbi Nåla og Heggedalen og så gå ned på Fjærvoll (innom Lynghautinden blir noe lenger). Det går "bare godt", mener han. Jeg har jo aldri gått der, så lurer på hvor man tar av da, for å gå ned på Fjærvoll..? Spør....  og får SVAR: - "Der er mange måta å gå ned til Fjærvoll på", sier Gubben, -" å DU blir helt sikkert å finne en ny"!!! :D Han snakker nok av erfaring! (jmf orienteringsevnen min, eller kanskje rettere sagt, mangelen på akkurat det. Har i stedet en helt egen og velutviklet evne til å gå meg bort/vill!).

Vel, håper i første omgang at jeg iallfall klarer finne fram til Vetten! Dèt er faktisk et mål som bør være innen rekkevidde! ... Selv for mæ!!! :) Opp og ned Vetten! Tommel opp, jeg går for det! :) - Her må man bare utfordre seg selv! Jeg skal gå på med "krum hals"! ;) :)

Som alltid er jeg like overrasket over de som stoler så mye på meg at de legger "skjebnen" i hendene på MEG! Stoler på MEG!! :D 

Vel, bortsett fra den gangen vi og et vennepar ble akterutseilt i Syden noen dager, så har det jo stort sett gått greit når jeg har stått for reiserute, billetter, klokkeslett og lign.. Men klok av skade (etter den nevnte sydenturen) så sjekker jeg jo alt alle veier... Opp og i mente.  Til Vetten vet jeg jo at det er mobildekning, så vi kan attpåtil tilkalle hjelp hvis det virkelig står om... SÅ... Tar sjansen! ;) :) :D

Æ tar ansvaret!!! :) Nå er det avtalt tur førstkommende søndag!! Værmeldingen er ganske så OK! :D

Lørdag kveld 31. juni
Kl 2141. Sølvi spør om det er tåke hos oss... Tåke? Nei, ikke antydning en gang! :) Jeg spør om HUN har tåke (Godfjorden).. Nei, sier hun, men når hun ser mot Sortland, så tror hun tåka kommer.. Vel, æ trur IKKE vi får tåke i Bø.

Bilde kl 02 på natta. Ser jo Lofotfjella! Kan ikke tenke meg at det blir tåke! Kan vel være i nordbygda, men det ser vi ikke herfra, og det bryr vi oss ikke om når vi skal gå tur på fjellet i sør og ha utsikt mot Lofoten. Tåka bruker vel ikke komme før etter etpar-tre dager med varme?!

Søndag 1. Juli
Våknet til helt klar himmel, strålende sol! :)
Sylvi og Sølvi ankom Ramberg litt før halv elleve. Etter først å ha kjørt litt "vill". De hadde visst vært på Steine, eller Straume eller no sånt, fortalte Sølvi (jeg tenker det var Straume). Det klarte de helt på egen hånd, UTEN meg som Guide!! :)

Det blir til at Mareno også hiver seg med på tur. Vanskelig  vite hva det trøblete kneet vil tåle, men har har jo lett opp en gammel stokk etter foreldrene, så tar den med seg for å avlaste litt. Med Mareno med på lasset føles det ikke så tyngende for meg å skulle være "Guide". Tenker Mareno tar den jobben! :)

Jeg hadde jo kledd på meg svarte tights og ei langermet ullskjorte over singleten, før Sylvi og Sølvi ankom. Sølvi hadde også tights, mens Sylvi kom i shorts! Det ble til at både jeg og Sølvi også skiftet til shorts. Siden Mareno er med og bærer sekk kunne jeg ta meg ekstra klær i stedet. 

Påføring av solkrem, med innlagt massasje, før vi går! Sylvi hjelper Sølvi (dette burde jo gitt meg et "solkrem-hint", men jeg var mer opptatt av å få dokumentasjon til bloggen, så akkurat hensikten her gikk meg helt hus forbi).

Jeg husker visst ALT denne gangen. Mobilen, kamera, ekstra batteri og minnekort, og ikke minst smartklokka som står i laderen til siste øyeblikk for å være fulladet ved avgang. Den bruker altså i meste laget strøm når den har innkoblet blåtann og div og skal logge div .. Begynner å bli lite strøm etter 4-5 timer da.. Den er gammel og nokså mett av dage..

Vi kjører til Brenna og starter å gå. Så vidt startet, så møter vi på ordføreren og fruen. Blir en liten prat før vi går videre. Spurte ikke om de hadde vært bare på Losjehytta eller om de hadde gått helt til Vetten. De har iallfall vært litt tidligere "på'an" enn vi. Men så har jo vi med oss et par stk som har kjørt helt fra Godfjorden og Sigerfjord for å kunne gå ilage oss!

Veldig mye folk i marka i dag. Ikke rart. Første skikkelige sommerdagen vi har hatt i år! Ikke bare sol, men også fin-fin temperatur! Og søndag og fridag for de fleste. Og turister i tillegg! :)

Vi møter en som kommer joggende, eller nei, løpende er nok ordet, nedover.. At han orker blir det kommentert. Vi er alle enig i at det er mye bedre å ta det med ro. "Ja, æ får nu me mæ mykkje meir når æ går sakte enn hvis æ sku springe", sier jeg.  - "Korsn veit du det? -Du har jo ikke prøvd (å springe)", sier Mareno tørt! Hehe, han har jo et poeng... ;)

Blir mange små stopp. Mareno skal vise og fortelle. De andre stiller spørsmål. Hva ser vi der? Hva heter det fjellet? Ja, han er nok mye bedre guide enn meg. Vi blir tatt igjen av de som er raskere enn oss.

Tror det var Sølvi som lurte på om det er slanger her... Ja, det kan det være, mente Mareno. Haha. Lissom. -Ja, sist vi var på tur så vi noen digre slanger, forteller Mareno. Han ble vel ikke særlig trodd på det da. Ikke før han fortalte at de var 6 tommer tykke, og at det var arbeider med vannledning som pågikk. Ja, det stemmer jo, i Spjelkvågen, da vi gikk Kyststien. 

Møter også Marianne, som jeg tror Mareno og jeg møtte sist vi gikk til Vetten også. Hun er også av de spreke, som har et helt annet tempo enn oss.

Og plutselig kommer det kjente som også når oss igjen! Som vi alle fire kjenner! Oddrun og Leif Sigurd har kjørt fra Sortland for å gå til Vetten.

Vi går ilag opp til Losjehytta. Her skriver vi oss inn i boka. Det hører liksom med! :) Når vi etterhvert går videre går vi seks ilag et stykke, men etterhvert drar de to andre ifra og blir borte for os
s.

 Mareno forteller. Litløya og Værøya.. hus, tufter, telefoni mmm... Stokken er god å ha. Å peke med! ;) :)

Vi ser en del multeblomster på tur opp. Og lurer selvfølgelig på om det blir mye multer i år. Kommer jo an på pollineringa, mener jeg. Ja, været, kulda, og insekter nevnes det.. Og Sylvi nevner at det kommer jo også an på om det er bare hun- eller hannblomster, eller ei høvelig blanding. Mareno tror det sikkert kan gå bra uansett, " i disse Pride-dager"! :)

Begynner komme ganske høyt her.. Det blir brattere.

Det er siste biten opp til vettenbua som er den bratteste. Og ganske lang synes nå jeg. Her merkes nemlig syra i beina ganske så godt... Så godt at jeg ikke tenkte på å ta bilde i verste oppstigninga! :) 

Men så er vi oppe! Har brukt ganske nøyaktig to timer. Og der treffer vi Oddrun og Leif Sigurd der de sitter i solveggen på Vettenbua. Her blir det en liten matpause på oss. Det fortæres brødskive, egg, banan, kaffe og div.

Også andre kjente kommer. Astrid og Roy fra Nykvågen med deler av familien, her er tre generasjoner Korneliussen :) Minsta er nok bare noen måneder! :) Burde vel tatt bilde av dem, siden Astrid bruker lese bloggen min! Hun kommenterte det tilogmed der og da. Men gjorde ikke det. Next time! ;)

Skriver oss i boka, og jeg sikrer meg bilde av TellTurkoden i boksen like bortenfor bua.

Masse folk på fjellet i dag, som sagt. Her pauser de fleste ei god stund i finværet før de tar på tur ned igjen.

 Utsikten skal nytes. Det skal tas bilder og spises litt. Og bare kose seg! :)

Mens vi nå står oppå Vetten, peker Mareno og spør om æ ser den der? Jeg ser bare noe svart langt borte på en stein. Prøver zoome inn med kamera for å se bedre. Men vanskelig å se i displayet i det skarpe sollyset... Men jeg føler meg sikker. " Det e ei ØRN!" Tørr kommentar fra Mareno igjen: "Det e isåfall den første ørna som bræka"! - Ja, det var altså en sau.

Og bildet jeg tok, viser jo det klart. Men det så jeg først etter hjemkomst! :) Men dere er vel enig i at på veeeeeldig lang avstand kunne dette se ut som ei ørn ? ;)

Jeg lufter ideen om å gå videre til Lynghaugtinden. Da må vi gå tilbake samme vei, siden vi ikke har plassert ut noe ekstra bil et annet sted (ellers kunne vi gått ned i Føre eller Gimstad). Både Sylvi og Sølvi er med på det og Mareno sier det går fint med kneet, så da går vi videre. Her har jeg aldri gått før. Ja, muligens i min barndom/oppvekst, gikk litt i fjellet da, men husker jo ikke hvor (bortsett fra Svathatten og Veatinden). Oddrun og LS vil ikke være med, de skal gå ned igjen.

Ca 20 minutters pause her. Vi starter å gå. Og like bortenfor Vettenbua, der skiltet som viser vei til Lynghaugtuden står, kom faktisk noen av familien Korneliussen med på bildet oppdager jeg nå. De har nok flyttet seg litt mer i skjul for vinden. Vet ikke hvor Astrid har gjemt seg, men Roy er iallfall med! :)

Fint og lett å gå, noe både Sølvi og Sylvi kommenterer flere ganger. De likte tydeligvis den løypa vi går i dag!

 Sylvi lar seg begeistre av utsikten, trygt plassert liggende på steinen! :)

Litt mer nærbilde.... :D 

Se der, sier Sylvi og peker (ulldott)! Ja, det er ei "ørnefjær" svarer jeg! :) Latter igjen!:)

Lenger fram treffer vi på flere "ørner". Denne kom rett til meg og kom for nært til at jeg fikk noe ordentlig bilde av den.. Men da Sylvi tok over kosinga fikk jeg knipset litt..

 Flere sauer (ja, må vel bare bite i gresset og kalle "en spade for en spade"! :)

 Denne lurer på hvor den skal ta veien... Litt farlig å gå utpå kanten der det har rast ut, kanskje...

Kan bli varmt også for dyrene når sommeren endelig er her! Da er det kjekt med store steiner å finne skygge bak.

 Sølvi er minst like redd for høyder som meg, så hun holder seg godt innafor kanten.. skeptisk...
 

 Dette skiltet dukker plutselig opp... "det sku de ha visst, de som spiller fotball"! sier Mareno!

Sølvi holder seg fremdeles til "indre bane" :)

Spikkarheia! Her er det ganske så skrint ja. Men fortsatt fint å gå! :)

Er jo satt opp litt minivarder og røyser for å markere hvor man skal gå.. (eller kanskje bare til pynt!). Noen kommenterte denne "píken" som stod opp her... Jeg mente at ja, hvis det var en pík da, jeg syntes den minnet litt om et sånt.....?????? kom altså ikke på ordet.. men.. langt om lenge, tilslutt så kom det: Fallossymbol... - Ja, det va hodet som streika igjen, sa jeg. - Nei, sier Mareno, det er ikke hodet det er noe i veien med, det er fantasien din! :)

Mareno peker og forteller..

Så ikke all verdens med dyr på turen i dag. Men denne heiloen fikk jeg tilogmed bilde av (om ikke helt klart pga zooming). En liten fining! :)

Artig å oppdage snø her. Men den ligger for "ugjestmildt" til, til at jeg kan gå ned og lage snømann! Mareno viser fram Machupicchuhatten sin! :)

 Noe bratt her ja... Jurmannen nedi der et sted..

Nå har Sølvi fått blod på tann, og labber i vei! :) Hun har tydeligvis målet i sikte nå! :)

 Ja, vi andre følger på...

Skriver oss inn i boka. Og jeg skjønner ikke at det skal være så vanskelig å få på lokket igjen. Har jo sånne bokser selv, men sånn klipsekanter.. Omsider oppdager jeg at jeg har satt på lokket med innsiden ut.... :)

 SÅNN skal det være.  Ikke så rart da likevel, at jeg plagdes! :)

 Fantastisk dag!

TellTurkassen står litt nedenfor den andre. Her er det litt ly for vinden. Foto: Mareno

Så må vi jo selvfølgelig ha en Selfie, slik at alle fire kommer med på samme bilde. Dette la jeg ut på Facebook da vi var der, mange syntes visst det var et bra bilde. Eller aller helst morsomt bilde! :) Iallfall fikk det mange "likes"! Ja, en Glad gjeng, var det!

Så er vi klare for tilbaketur. Vi starta å gå kl 11, nå er den 1530. Fire å en halv time hit, med pauser altså. Ca et kvarters pause her. Får se hva vi bruker ned igjen... Går forhåpentligvis mye raskere..

Jeg ble litt fasinert at fjellet her da vi gikk opp, så vil ha et par bilder til.. Skulle tro det har vært jordskjelv, så noe av fjellet bare har "forsvunnet" og et par murer står igjen mellom hullene. Mareno stiller opp.. På tur å gå helt opp på den steinen der... Sølvi liker det ikke, -"Du kan ras", sei ho. "Nei," sei Mareno, "æ har jo staven"! .......

.... "og så har æ jo denne", sier han, og drar raskt fram en reflex fra sekken! :)

Sølvi begynner å få problem med knærne når hun går i nedoverbakke . Utrolig nok så går det ganske så fint med både meg og Mareno. Så Mareno låner henne staven sin. Det hjelper på.

Men så er det jo også et stykke vi faktisk må gå i oppoverbakke igjen. Sylvi sier som ei venninne av henne: Åsså gå OPP når man skal gå NED!!!!

Nærmer oss Vetten igjen. Vi har jo tenkt at vi kan gå forbi den litt lenger ned, ungå å gå helt til toppen først, men vi finner ikke noe sti/skilt som viser at det er en vanlig snarvei.. Finner tilslutt en sti, nokså tynn og svak. Kanskje bare en sauesti... Mareno mener den skal vi gå. De andre er visst enig. Så da går jeg den stien. Samtidig som jeg kommenterer at jeg har nå (dårlig) erfaring med disse "snarveiene" til Mareno fra før av... Ja, det er derfor vi lar deg gå fremst, sier han.

Lenger fram møter vi på en saueflokk igjen. Se! sier Mareno, kanskje du rekk å ta bilde av de før de letter! :)

Etterhvert kommer vi faktisk inn på den ordinære stien igjen, så da ble det faktisk en snarvei. En bitteliten. Vi er ikke langt under toppen på Vetten.

Sølvis ble nå verre i knærne dess mer nedover det gikk. Her er det jo ganske bratt. "Fikk æ rar gange", spør ho. "Nei, bare avansert gange", sei Mareno.


Jeg har det jo med å komme i ubalanse, og jeg snofler både titt og ofte. Eller sparker skotåa rett i steiner selv om jeg ser de.. Balanse og koordinering er så som så. Hadde nokså akkurat fortalt Sølvi om dette. At det tilogmed hender jeg holder på å ramle midt på stuegolvet heime. Sølvi går like bak meg og sier ett eller annet som jeg skal til å svare på. Jeg snur hodet litt...og ramler så plutselig rett på magen, så lang jeg er (litt begrenset da altså, men iallfall strak ut!). Sølvi ble visst nokså forvirret, -jeg bare forsvant liksom! :) Her var jo ikke noe å snuble i, så dette var nok et helt sånt typisk "ramle på flatmark".. Heldigvis nokså mykt underlag, så slo meg ikke. Og berga kameraet som hang rundt halsen. Da ble det jo bare moro! :) Veldig moro....

Her ligger jeg "avkjikna" og ruller meg i latter. Flirer så jeg har vondt i magen! :) Sylvi har satt seg på kne, flirer hun også! Men en meter lenger fram, så hadde jeg nok truffet den steinen som ligger der.. Foto: Mareno

Sølvi hjalp meg opp. "Den halte lei den blinde" ;) :) Jeg fortsatte å le lenge etterpå. Klarte stoppe, så starta det på nytt igjen flere ganger..  Foto: Mareno

Sylvi må innom doet ved Losjehytta, ...

.....og Mareno tar seg en liten hvil.

Sylvi ble veldig overrasket over denne hvilebenken, hun hadde ikke lagt merke til den da vi gikk på tur opp!

Her har det vært mye vann i sving. Stien er iallfall en halvmeter dyp.

KL 1805 er vi nede på parkeringsplassen igjen. Vi har altså gått ca halvanna mil. Jeg setter stadig nye personlige rekorder. Fantastisk! :) 7 timer har vi brukt. Hvorav 4,5 helt til Lynghautinden og 2,5 ned igjen. Men tiden går igrunnen fort når man er i så trivelig selskap. Det har vært mye liv og latter. Virket som "gjestene" våre har trivdes!

Kjente hoftene ikke likte seg helt på slutten, men gikk helt fint med både føtter og hofter igrunn. Men var glad da vi var nede likevel. Merket jeg var sliten.. Antydning til gnagsår på en hæl, og en negl på ei tå som var vond. Alt til å leve med.

Vel, hjemme igjen ble det kaffe, brus, suksessterte og gulrotkake på verandaen, før Sylvi og Sølvi tok på hjemtur i halv åttetida.

Som Sylvi sa før de dro: "Dette va det æ kalle en snill søndag"! Ja, jeg er enig, en helt fantastisk flott dag, som vil huskes med glede! Tusen takk for følget begge to! :) 

På kvelden ser jeg slik ut... Det var da jeg kom på at Sølvi smurte seg med solkrem før vi dro...

Vi startet å gå ved den hvite rundingen. Strekningen mellom de to rundingene er bilturen hjem (kjøring)

Ja, vet ikke om alt dette stemmer, men sånn ca vil jeg tro..

Da spørs det hva som blir neste tur. Dagene går jo ekstra fort nå på sommeren. Så mye som skal gjøres, mange som skal treffes osv. Men må jo klare et par turer til vil jeg tro.. Gav jo litt mersmak denne turen..