Blommenholm

Blommenholm

tirsdag 19. september 2017

Harstadtur

Jeg hadde vel egentlig planer nok for høsten. Tur til både Trondheim og Nordlysrock i Harstad i oktober og syden i november. Tenkte jeg.

Så skulle Ove på rehab i september.. Og Sølvi skulle ta ut 14 dager ferie. Hun snakket om at hun kunne tenkt seg en tur bort.. Kiruna kanskje, eller Haparanda (og Ikea).. Jeg syntes jo jeg ante et lite hint, om jeg kanskje ville dra ilage? Men nei, jeg kjente ikke at jeg var der.. Kiruna til nød, men Haparanda er iallfall for langt! Orker ikke så lang biltur. Ja, ikke Kiruna heller kjenner jeg når jeg kjenner bedre etter.. Så jeg holdt munn. Og siden Sølvi ikke fikk "napp" på tidligere nevnte, så kommer det etterhvert at hun godt kunne tenkt seg en Harstadtur også...

Ok, jeg er nok litt mer der.. Tenker litt på det. Shopping er ikke førstepri her nå, men når jeg hører at det skal være kurshelg med lørdagsdans i Harstad midt i måneden, helga midt i ferien til Sølvi, - OG at gubben min har jobbhelg da, så tenker jeg at da passer det jo med en liten jentetur! En dagstur kan jo være passelig kvote for meg..

Så jeg spør Sølvi om vi kanskje skal dra til Harstad en tur den lørdagen? Og Sølvi ER MED!  Skal vi overnatte?, lurer hun på. Ja, vi kan jo dele rom, og det er jo mye greiere enn å kjøre hjem på seinkvelden (når ferga er sluttet å gå, så man må kjøre omveien rundt).. Ei natt på tur må jeg vel klare?.. Det er opp til meg, sier hun på dansekvelden sist mandag, - hun er med! Jeg må fremdeles tenke meg litt om..

Men onsdag bestiller jeg hotellrom. Med avbestillingsmulighet (kostet 50 kr ekstra) for sikkerhets skyld.. Men da har jeg vel egentlig tatt avgjørelsen?!

Fredag 15/9
Vi avtaler å kjøre halv ni-, kvart på ni fra Sortland for å rekke ferga 0930. Det betyr at jeg må kjøre hjemmefra halv åtte! Ja, vi får se om jeg kommer meg opp i tide! Hvis ikke blir det neste ferge en time senere!

Gleder og gruer meg. Spent på hvordan jeg takler en sånn tur nå. Energien er jo blitt bedre med Lavkarbokosten. Hjernetåka er likevel ikke forsvunnet. Så vi får se hvordan det går. Sølvi skal være "ledsager", kartleser og sånn.... Det kan vel trenges.. Jeg spøker med at hun snart har opparbeidet seg rett til/krav på fast ansettelse! ;) :)

Lørdag 16/9
Kommer meg opp i tide, og får hevet siste sakene i kofferten. Håper jeg har med alt, men det spørs jo.. Alltid noe jeg glemmer. Men skal jo bare være over ei natt så det kan nå ikke være krise. Og bor midt i byen, så bare å gå ut lørdag og kjøpe hvis noe skulle mangle. Har iallfall tatt med medisin, tannbørste, tannkrem og danseskoene! Da er vel det viktigste i boks! :)

Sender Sølvi sms kl 0737 at nå kjører jeg, og så kjører jeg. Da har hun en halv time å gå på før hun må kjøre fra Godfjorden slik at jeg plukker henne opp på Esso Havna. Ankommer Esso Havna før henne, og rekker stikke inn og kjøpe ei flaske Farris, en paprika og en boks Philadelfiaost! (nattmat hvis jeg blir sulten!)

Sølvi kommer, parkerer sin bil og vi kjører videre i min. Fint kjørevær og alt ligger tilrette for en fin jentetur!

Underveis til ferga forteller Søvi om appen som Rebekka hadde som gav billigere fergebillett. Framme på fergeleiet ble det tid til å laste den ned, installere den, registrere meg og visakortet og kjøpe billett. Super sak, 67 kr istedenfor 115! :)

Det er gammelferga som går nå, men vi vi kommer oss velberget over den nokså korte turen (20-25 min?). Kjører videre og ankommer Harstad i halv ellevetida. For tidlig å sjekke inn på hotell, så vi kjører på senteret der OBS mm er først. 

Og rett på OBS-kafeen der vi begge kjøper grovbrødskive med masse egg og røkelaks. Jeg spiser pålegget, og Sølvi spiser alt sitt pluss skiva mi! Teamwork! :) Kakestykket er selvsagt ikke mitt! :)

Vi sitter der i en times tid. Har ingen hast, prater og koser oss. Deilig å bare være... Det er det som er avslapping, å gjøre akkurat hva vi vil, - og akkurat nå er det akkurat dette vi vil! :)

Søskenbarnet til mamma, Tore som bor i Harstad og kona hans, kommer og setter seg ved nabobordet i lage noen andre. Han kommer nå bort for en liten prat også. Trivelig. Artig å treffe slekta! :)

Da vi skulle gå, ble det reprise på "Danmark"... Jeg klarte på finurlig vis å stange hodet i taklampa! Ikke en helt vanlig Lisbeth-på-tur-hendelse, jeg er jo normalt litt for lav til sånt, men nå har jeg altså klart det på to turer i år! :) 

Så til shopping. Som jeg jo egentlig ikke skulle... Merkelig... Men noen fristelser ble for fristende.. Det ble f.eks ny bukse..

Så kjørte vi videre til Kanebogensenteret. Jeg er nok ikke særlig god med disse "fartsdumpene" i forbindelse med gangfeltene... De kommer jo litt (jæv..g) brått på.. Skal de ikke skiltes? Eller har jeg oversett skiltene? Ikke godt å si, har grense på hva jeg takler ta inn på èn gang.. selv om hjernen går på ekstra høygir når jeg er på tur "alene" i ukjent farvann. Iallfall, det ble litt brå "humping" her og der..

Men fant parkering rett ved døren og litt shopping ble det her og.. Måtte jo kjøpe noe til gubben og :) Vanlig spørsmål når jeg kommer hjem etter bytur er jo: "Ka du har kjøpt t mæ?"

Litt før tre kjørte vi inn til byen, for å sjekke inn på hotellet. Hvor parkerer vi inntil vi får klart om der er ledig parkering i hotellets parkeringshus? Sølvi vet. - Kjør om hjørnet, - og parkèr der! Ja, så langt alt vel. Fant jo ledig plass.., men parkering inntil tre timer MOT AVGIFT fram til kl 15...  Jeg tar en sjefsavgjørelse, det er 10 min igjen til det blir gratis, og vi skal jo bare stå mens vi sjekker inn, vi tar sjansen! Og jeg sier til Sølvi at får vi bot, så skal ikke gubben vite det! :) Vel, nå vet han det...(hvis han leser dette), og det ble IKKE bot! :)

Inn på hotellet og sjekker inn. Gikk helt greit, vi fikk tildelt parkeringsplass nummer to. Bare å trykke på knappen ved porten, si i mikrofonen at vi har plass nummer to, så åpner de til oss!


Joda, peace of cake! Henter bilen og kjører inn mot porten mens Sølvi går og trykker på knappen, porten åpner seg og Sølvi går videre inn i fjellhallen.. Jeg starter kjøre inn og er kommet et godt stykke inn porten da porten kommer i retur. Rett mot bilen! Ikke mulig å fortsette videre inn. Jeg roper på Sølvi, hugger inn bremsa selvfølgelig, så banner jeg (skal ikke gjentas her), samtidig som jeg legger inn reversen og rygger litt bak.. Det gjorde jeg j....g fort! Porten kommer nokså sakte men sikkert etter... Men jeg kan jo ikke rygge ut i gata heller, der er jo trafikk. Nå er gode råd dyre! Sølvi hører ikke utbruddet mitt, så jeg tyr til neste "triks" og banker knyttneven i frontruta! Det gjør vondt! :(

Sølvi sa i ettertid at hun ikke hørte at jeg ropte eller banket, men ett eller annet fikk henne til å snu seg (muligens det at jeg ikke kom etter), og hun oppfatter min over-ivrige banking, gestikulering og situasjonen, hun sprang tilbake og fikk hanket inn porten før den traff bilen og hun fikk åpnet porten igjen slik at jeg fikk kjøre inn. Lettelse! Gubben hadde nok ikke blitt veldig imponert om jeg kom hjem med skader i fronten på bilen... Den har allerede kostet oss noen titusener dette året..

Ok, da er det jo bare å parkere. Vi har fått tildelt plass nr 2.

Ja, den ser jeg jo langt der inne. Gult to-tall på veggen. Litt merkelig plass, men helt grei forsåvidt, ser jo at plassen er avtegnet helt alene, midt mellom en søppelbeholder, søylen og rampen, men da slipper man å få naboplassens dør i siden.. Kjører slik at jeg skal kunne rygge pent inn. Men oppdager så at Sølvi står og peiver "febrilsk" et helt annet sted. Hvorfor skal hun ha meg dit? Så ser jeg jo plutselig at det står et skilt med 2 der og... Merkelig, to parkeringsplasser med nr 2?

Det står jo visselig et stort 2-tall på veggen her???

Men skjønner jo etterhvert at det er Sølvi som har funnet riktig plass. Ok, får parkert og da er det bare å komme seg på rommet! :)

Her står jeg på riktig plass. I motsetning til den som står på langs bak meg... Men den står vel bare "midlertidig".. ;)

Vi har fått rom nr 613. Og hvert vårt nøkkelkort. Altså sjette etasje, rom nr 13. Trodde ikke det fantes rom nr 13 på norske hoteller. Men mulig jeg har opplevd det tidligere.. bare gått i glemmeboka.. Har uansett ingen tro på at 13 er noe ulykkestall, jeg er verken religiøs eller overtroisk! Realister bryr seg ikke om slikt! Det blir nok ei knall helg på rom nr 13! :)

Ser ut vinduet og ser at plassen jeg stod parkert på (uten å betale avgift) faktisk er motorsykkelparkering. Merkingen stort sett bortslitt da, men vises bedre fra avstand/vinduet.. (glemte ta bilde).

Egentlig bare en snartur innom hotellrommet, vi rekker jo fremdeles senteret borti gata også før middagen. Det viser seg at sentrene stenger allerede kl 16, så vi får ikke lange tiden.. Men vi er skjønt enig i at de to sentrene i byen er rett og slett dårlige! Mange butikker er borte, senterene virker tomme og trasige.. Vi går tilbake til hotellet uten å handle og etter å ha sjekket ut hvor restaurant Milano er. Det er der vi skal spise middag ilage "gjenget" kl 17. Bord er reservert.

På vei tilbake må vi jo krysse et par gater... Jeg bor på landet og vi har ikke et eneste trafikklys i den kommunen jeg bor i. Ja, er vel ikke et eneste trafikklys i Sortland kommune (nærmeste "by") heller... Så jeg trykker på den hvite firkanten nederst når jeg nå skal ønske meg over gata! Er jo den eneste som ser ut som en "knapp"! Men skjønner i samme øyeblikk at det blir litt feil (kom jo ingen reaksjon!), så trykker (automatisk?) på den øverste etterpå! Føler meg nesten litt stolt over at jeg skjønte såpass! ;) :) Jaja, bonde på bytur! :)

Skulle jo hatt mobilen på lading nå innser jeg når jeg kommer på rommet igjen... Men finner ingen lader i kofferten! Heller ikke i håndvesken. Hallo! Glemme laderen!? Går det an? Hvordan kunne jeg glemme laderen! :( Men har iallfall bil-lader i bilen, så får se om det blir tid å lade litt der innimellom alle gjøremål... Smartklokka trenger jo og lading... Rekker å få en halvtimes lading før middag. Bare å springe ned i bilen med mobilen.

Så da er det jo bare å ordne seg til middag. Vi har forhåndsbestilt hva vi skal spise, så vi får maten fort og greit servert. De har variert meny og god mat. Veldig fornøyd! Spiste laks både Sølvi og jeg.

Vi har sett på Facebook at flere av de som kom i går, var grytidlig oppe og gikk på fjellet i morrest! Spesiellt artig for de to som kom fra Bergen. Marianne har visst aldri vært nord for Trondheim før. Så flott av værgudene viste seg fra sin beste side da :) 

Ble sittende ilage Stig (Berg-Larsen) ved middagen, og han bød oss skyss til Dansekvelden på folkehøyskolen. Ja, veldig greit det, vi vet jo ikke hvor det er, så da slipper vi (jeg) stresse med det.

Tilbake på hotellet glemmer jeg selvfølgelig å gå i bilen og sette mobilen på lading på tur opp. Så da blir det 6 etasjer ned igjen. Vel nede går jeg selvfølgelig inn feil dør når jeg skal inn til parkeringshallen. Kommer inn i et rom med en benk og masse saker og ting.. Det var jo døra til høyre for den ANDRE heisen jeg skulle inn.

Stig plukker oss opp litt før 19, og vi er plutselig på dans! SÅ supert dansegolv! Elsker det! Passer perfekt for føttene/skoene mine! Ikke tregt i det hele tatt, men ikke for GLATT heller! Love it!

Føler meg topp og kjenner at ekstragiret er inne litt innimellom! Fikk tilogmed til spinn, noe jeg ellers ikke får så bra til...

Fikk mange god-danser, og det ble mye latter og moro! Ikke minst kjekt å treffe igjen Amund og Marianne fra Bergen! :)

Og da Julianne på en liten "hviletur" med Amund introduserte "Kyllingdansen" og Amund krevde at neste gang han kommer hit nord forventet han at ALLE her skal kunne den, så måtte jeg jo forsøke å lære meg den med en gang. Spurte hvordan gjør jeg det? og fikk beskjed at jeg måtte være "Kylling"....


... - og her er et av mine forsøk på det... Julianne hadde en sånn nakkebevegelse som hun brukte, den ble jo selvsagt noe helt annet når jeg prøvde på det samme. Hele overkroppen min gikk fram og tilbake ikke bare hodet/haka! Men jeg fikk jo til å "flakse med vingene" som Amund gav et hint om, og jeg kom jo på selv å lage munnen til nebb og klukke som ei høne da...

Ja, når formen plutselig er bedre enn på minst 5 år, og man ei stund nesten føler seg som "seg selv" igjen, så kommer det litt automatisk at man gir litt mer slipp.. Kjempeartig å herje litt eksta! :)

Amund har hatt en flott dag, sier han, han startet på fjellet og avsluttet i en hønsegård! :) 

 Noen (Amund) fulgte med at jeg stor klar med apparatet, så da ble bildet slik :)

 Og da er det ei til som hiver seg med på "trenden"! :) 

 Og så har vi de som ikke vil være med på bilde! :) Unngår ikke å komme i bloggen likevel! :)

Her er en som har ordnet seg full kontroll. Både på mobilen og folk i lokalet! :)

Dansebilder ble det lite og ingen (brukbare) av.. Tok få og de ble ikke bra. Enkelt og greit. 

Klokken 22 er det slutt, vi sitter på med Stig tilbake til hotellet igjen, og avtaler å møtes i hotellbaren (Thors) om 5-10 minutt for ei øl. Stig stikker hjem med bilen først, bor bare 5 min gange fra hotellet.

Jeg må innom parkeringa for å sette mobilen på lading. Har nå fått en A4 kabriolet parkert ved siden av meg.

Tar seg jo ikke så verst ut. To flotte Audier (jaja, ikke helt nye da, noen av dem..) side om side.

Får litt lyst å bytte bil, men tror ikke jeg gir avkall på Recaro-setene og div annet ekstra-ekstra i bytte bare for en kalesje og mindre plass? Dessuten er den ikke RØD! Men kunne godt tenkt meg en rød sånn som nummer to-bil! :)

Ok, i baren og jeg bestiller meg en halvliter. Som sist jeg skulle betale (da var det Sortland Mat- og Vinhus) så oppfatter jeg ikke at jeg må taste inn endelig beløp (inkl event. tips) først, FØR jeg taster koden... Jeg ser beløpet på pilsen stå der og taster bare koden min i full fart.. Og det kommer opp at beløpet er for høyt. Takk og pris at jeg har en sånn kode da! Så langt har det funket bra! :) Ok, denne gangen skjønner jeg, nytt forsøk, nytt beløp, og SÅ kode! Betaling i boks!

Vi får oss ei fin stund i hotellbaren. Innom mange emner, alt fra slekt til Evenesnedlegging til dans og div. Klokka ett stenger baren og vi tar kveld. Ja, det blir nå enda en times tid til før vi er i seng og jeg kvelder.

Sølvi er nokså "influert" som hun sier, og hun har helt rett når hun antyder at hun nok kanskje blir å snorke. Det gjør hun. Jeg har all medynk med henne, det høres ikke godt ut! Sliter med pusten. Jeg lagde meg jo kruttsterk kaffe da vi kom på rommet, så føler meg lys våken. Leser litt blad, og surfer på mobilen.

Søndag 18/9 
Så har jeg jo selvfølgelig ikke slått av mine tidligere alarmer på telefonen, så den første går i 7-tida. Litt før vi var tenkt å våkne ja.. Har heldigvis alarmlyden veldig lavt på, og fikk stoppet den lynraskt, så Sølvi sov søtt (ja, bortsett fra snorkinga da) videre.

I halv nitida står Sølvi opp. Hun har fått nokså dyp sexy stemme i løpet av natta, spent på formen ellers når hun våkner skikkelig til..  Vi var vel enig om å gå til frokost i halv ti-tida..

Det gjør vi. Vi spiser og koser oss. Tok ikke bilde av frokosten, men jeg spiste sunt! :)

Etterhvert får vi selskap av Amund og Marianne. Veldig trivelig! Og jeg får vite at Amund er født ( i Harstad) samme år som dattera vår. Ok, der ble en illusjon borte.. Han er altså SÅ mye yngre enn meg... Men det er jo veldig positivt at når vi danser så får han meg til å føle meg som om jeg er like ung! :) ..

Vi roer ned på rommet etterpå. Pakker sakene våre, og ser på repsrisen av "Skal vi danse" fra senga.. Skikkelig avkobling dette da.. Laaang søndagsmorra..

Vi sjekker ut 1155 og kjører til Folkehøyskolen, der går det nå Westcoastswingkurs. Skulle gjerne vært med egentlig, men da måtte jeg hatt med fredagen også, det hadde jeg neppe orket. Man skal ikke utfordre skjebnen! Og dessuten er det som vanlig overflod av jenter, så jeg ville vel måttet danse
gutt, og det liker jeg ikke uten å ha lært å danse jente først!

En snutt fra kurset. Og så er det jo veldig fin musikk! :) Klikk på filmen og deretter på Youtube (watch on youtube.com) så vises den i større format!

Vi ble sittende og se på, til kurset var slutt klokka to, da kjørte vi til ferga. Flere vesterålinger fulgte etter rett etter..

Sølvi hadde fortalt Yvonne om den der smarte fergebillett-appen rett før vi kjørte, så når de ankommer fergeleiet kommer Yvonne bort og vil vite hva den heter og sånn.

Flere kommer til etterhvert. Linn. Og Stig. ALLE vil ha appen. Vel, det blir jo litt problemer, da nettet er veldig dårlig her..  Men etterhvert ser det ut som alle har fått det til.

Jeg kommenterer at billettmannen kun får sånne telefonapp-billetter i dag. Og at fergeselskapet nok snart går konkurs for ingen betaler full billett, bare sånn billig app-billett! Det er vel ikke nok til å leve av, drive buisniss på?

Jeg kom jo først (står som nr 2 i køen) og har jo allerede kjøpt returbilletten. Lot den stå oppe, viktig å ikke logge seg ut kom det jo beskjed om tidligere.. Men plutselig.......

.......... viser skjermen dette:(skjermdump)!!!  PANIKK!!!! Jeg blir jo ganske så febrilsk da :) Men joda, etter noen stygge ord,  roting og med litt hjelp av Yvonne finner jeg den igjen under "Mine billetter". Der den nylig ikke lå! Jaja, falt vel ut av dekning da, og så har den vel oppdatert seg igjen nå. Hva skulle man gjort uten gode hjelpere? :) Vel, det ordnet seg og vi kom oss billig over fjorden alle sammen, det er det viktigste!

Vel ombord slår vi oss ned ved samme bord. Noen kjøper svele, noen har medbrakt mat, og Yvonne og jeg står over både mat og drikke. Kommer på at jeg vil ha bilde av gjenget! Var litt vanskelig å få alle med, så ba de sette seg litt ihop..

Akkurat da jeg knipset bøyde Stig seg vekk. Gjemte seg bak Yvonne. Ja, vet han ikke er så glad i å bli tatt bilde av, men jeg vil jo ha han også med. Så i litt frustrasjon og for å få oppmerksomhet så utbryter jeg: "Stig, ditt udyr!" Huffameg, hvordan kom jeg på å bryte av meg noe sånt? Er litt el høyt gira nå tror jeg.. Men Stig tar det heldigvis med godt humør og en god latter, og jeg er snar å be om unnskyldning. Tror (og håper) jeg ble tilgitt ;)

Og hensikten ble jo oppnådd, jeg fikk nytt bilde som ble som jeg jeg så for meg!

Og vel over fjorden er det jo bare "strake" veien til Sortland. Sølvi og jeg tar farvel og jeg kjører videre hjem. Har sendt gubben Glympse (en app som viser hvor jeg beveger meg til en hver tid, hvor fort jeg kjører osv), og håper at han lager middag til jeg kommer hjem (slik jeg gjør når han sender Glympse fra Sortland når han er på tur hjem, da har man en time på seg..)

Nånei, ingen hjemme når jeg kommer hjem. Da ble det en karbonade i stekepanna i full fart, jeg var SULTEN!

Tenker at jeg skal tømme kofferten med det samme, så blir den ikke stående i dagesvis... Men gjett hva jeg finner der!!!!?
Laderen selvfølgelig! Måtte ta bilde og sende Sølvi. Det går ikke an!, sier hun. Å, joda, visst går det an! Hvor mange ganger har jeg ikke trodd at ting lå hjemme fordi jeg ikke klarte finne de. Som musical-billettene da vi var i London f.eks. Etter å har satt i gang et stort styr for å skaffe nye billetter, og omsider fått nye billetter, slik at det ordnet seg, så dukker de opp igjen kvelden før hjemreise! (lå innimellom noen andre papirer i sekken min). Jaja, synes det har gått veldig greit på denne turen da, likevel. Ikke de store katastrofer! :)

Har ikke tatt med her i bloggen alt småtteriet jeg glemte, forvirring osv.. Noterte jo ikke ned noe. Mulig Sølvi husker et og annet, hun lo nå av meg noen ganger. Kom iallfall i ettertid på farrisflaska som jeg omsider husket ta med fra bilen til rommet for jeg skulle ha den med på dansekvelden, den stod fremdeles i minibaren da vi sjekket ut...Og nei, tror ikke Sølvi fikk med seg alt heller.. All rotinga mi i butikkene. Letinga mi etter prøverom, etter kassen, etter henne, etter å finne tilbake til utgangen osv..

Klokken 2000 er jeg helt knekt. Skal jeg gå i senga nå? Litt tidlig da.. Heldigvis går det verste over etter ei tid og jeg klarer sette meg ned å skrive litt blogg..  Egentlig ikke tenkt å blogge denne turen. Blir lite bilder når jeg sitter ved rattet selv, tok ingen notater, og var hele tiden redd for å gå fri for strøm på mobilen og ikke få flere bilder. Trodde jo laderen lå hjemme. Fotoapparatet er jo ofte lenger unna (i håndveska). Men jeg begynner i allefall å skrive litt, så får vi se hva det blir til! ;) :) :D Ser litt TV og timene går..

Plutselig er det kveld og jeg finner senga kl 2345, Mareno er fremdeles på Sortland. Surprise? Nei, nokså normalt! Har fått et par livstegn i løpet av kvelden så vet han har det ok.. Jeg sovner nokså øyeblikkelig og uten å lese først! ZZzzzz... Aner ikke når gubben kom og la seg..

Har vært en flott jentetur! Kan friste til gjentakelse, det får tiden vise :) Tusen takk til Sølvi, og resten av Vesterålsgjenget (vi var ganske mange i alt), Harstadgjenget og danserene fra Tromsø og ellers rundt om som var på dansekvelden! Og ikke minst tusen takk til gutta som ba meg opp! :)

torsdag 14. september 2017

Måtinden 2017

Det er ei stund siden jeg begynte å tenke seriøst på å gå på Måtinden. Bildene derfra er jo spektakulære, nesten på linje med Trolltunga. Og så har jeg jo etterhvert fått høre at det ikke er en altfor vanskelig tur.. Kanskje det kan gå med føttene mine? Og blir det for ille er det jo bare å snu, ikke sant?

Har tenkt at en sånn tur bør planlegges dagen før. Vi har jo tross alt 2,5 timers kjøring før vi kan begynne og gå, og det samme hjem igjen etterpå. Da burde vel sekken stå klar når man står opp..? Jeg hadde turen i tankene på lørdag, men nevnte ikke noe for gubben da (men har jo nevnt Måtinden noen ganger i sommer da, uten særlig respons..) og slo det vel litt fra meg. Pakket ingen sekk.. Hadde det også innom tankene da jeg stod opp søndag morgen, men konkluderte vel med at jeg stod litt seint opp og siden jeg ikke hadde forbredt noe som helst, så slapp jeg den tanken i samme farta..

Vel en times tid etterpå så spør plutselig gubben om vi skal gå på Måtinden i dag? OK, sier jeg. Innser at det blir nok ikke fler sjanser denne sommeren. Bare å hive seg rundt, pakke saker og ting. Vanskelig å vite hva man skal ta på seg.. Yr melder solrik dag på Andøya, regn til kvelds.., men man vet jo aldri..

Vi kjører hjemmefra i halv ellevetida. Kjører østsiden av Andøya. Kommer jo forbi noen fotoobjekt underveis.

Her en trafokiosk med litt kreativ veggpynt.

Lamaer er vel ikke hverdagskost! Artig med sånne innslag. De spyttet IKKE på oss! Men de hørte ikke på oss heller, når vi prøvde lokke de bort til grinda! :)

Her er noen som har forberedt seg i god tid. Eller ikke. Jeg er nokså sikker på at alt dette har hengt oppe siden jula 2016. Kanskje noen år før det også. Minst like mye på andre siden av huset så jeg da vi kom lenger fram. Jaja, hver sin smak, må bare beklage at jeg synes sånt er stygt, både på sommeren uten lys og i jula med lys.


Så er det noen som har vært så "morsom" og satt opp dette elefant-fare-skiltet på en sidevei. Mareno oppdaget det i forbifarta, så vi måtte rygge tilbake slik at jeg fikk tatt bilde av det. Lurer på om det er stjålet nede i Afrika, på samme måte som turister stjeler elg- og reinskilt fra oss i Norge og tar med hjem?!

Det blir noen stopp og tiden går.. Vi spøker med at vi kanskje ikke rekker fjellet! Det er jo begynt å bli mørke kvelder her nord nå. Og kaldt om kveldene...

Så mye "morsomheter" i bloggen blir det nok ikke denne gangen. Mulig det var noen episoder, men de er isåfall gått glatt i glemmeboka, jeg hadde nemlig ikke med notatboka. Får støtte meg til kun bildene! Ville nok ikke blitt skrevet/notert mye (om noe) i notatboka uansett, ikke bare å dra opp boka og notere når man går i ulendt terreng og kjemper mot blytunge føtter, høydeskrekk og pust. Og særlig ikke når det ble slik vind (uvær!) som det ble!

Men til saken. Vi parkerer og er klar til tur. Det er 3,8 km til Måtinden. Burde være overkommelig! :)

Har hørt at den første stigningen er verst. Og det stemmer. Det begynner fint bortover gjennom litt skog, men det blir brattere etterhvert. Kjenner at føttene fort blir fylt med bly! Men bare å ta hyppige stopp, hjelpe til med hendene på lårene for hvert steg oppover.. Over skogen merker vi vinden skikkelig. Den er også veldig varierende. Noen rosser er utrolig sterke. Man må være obs så man ikke tryner, den kommer for det meste bakfra.. Plutselig får man en dytt! :)


Ikke lett å ta bilde av denne som så alt for fort fløy for langt unna til å få godt bilde med mitt pocketkamera. Den var ganske nær først, men jeg oppdaget den nok for seint. Men det er altså ei ørn! Så dèt så! :)

Foto: Mareno Her går jeg hele tiden klar til å ta meg for... Går framoverlent, redd for å falle bakover. Balansen min er jo ikke som før og vindrossene er uberegnelige.. Vi følger de røde sirklene som er malt på steinene for å vise vei.

I øverkant av steinura møter vi en familie på tre som kommer på nedtur, er mektig med vind på fjellet sier de.. 

Litt mindre stein og mer sti lenger opp. Når jeg nærmer meg første toppen er det så bratt at jeg nærmest kryper. Går iallfall i 90 graders vinkel. Får hår (mitt eget) og sand i øynene. Og føler jeg blir blåst av gårde så snart jeg reiser meg litt opp. Til slutt tar panikken meg skikkelig. Bare å legge seg ned, klore seg fast og prøve stoppe hyperventileringen, tenke rasjonellt og roe ned...

Gubben har lært fra tidligere, han setter seg ned og avventer situasjonen (tusen takk!). Etter ei stund ser han vel at jeg har roet meg litt og han foreslår at jeg kommer bort til han og setter meg, der er litt mindre vind, mener han. Jeg føler jeg trenger kjøle meg ned, så blir sittende enda ei stund. Mens jeg vurderer; skal jeg snu/avbryte turen allerede nå? Men det vil jo være et stort nederlag, og ikke frister det å klatre ned bratta igjen nå heller. Vil ha den på avstand. Bestemmer meg for å prøve fortsette, det er jo ikke så mange meterene igjen, 20 kanskje...? Og hvis jeg må bli hentet av helikopter for å komme ned, så kan jeg jo iallfall gå til Måtinden først! Sylvi sa at første "bratta" var verst! :) Så da kryper jeg (helt bokstavelig talt) opp de siste timeterene mens jeg klorer meg fast med hendene for hvert eneste skritt (kryp).

Endelig oppe. Ja, ikke på Måtinden selvfølgelig, bare første etappe. Klokka viser at vi har gått èn kilometer, altså ca tre igjen til toppen... Her er det en varde og vi tar en liten stopp og kler på oss en ekstra genser under ytterjakkene, her er det skikkelig vind altså! Liten kuling i kastene mener gubbben, jeg tror det må være minst sterk kuling! :) Føles som liten storm. Minst! Temperaturen da vi begynte gå var ca 15 grader, men med all vinden tipper gubben at det er ca 4 grader "følt" temperatur.. Vel, jeg fryser ikke, tror jeg er akkurat passe kledd. Men må ta på hetta på jakken i blant, for det blir veldig vindpress mot ørene, selv med ørevarmerene på!

Noen har glemt igjen en lekebil i varden. Blåklokka står og passer på den til eieren (eventuellt) kommer tilbake... :)

Vel, vi vandrer videre. Godt underlag her å gå på for meg. Hardtråkket jord er det beste, dernest kommer (fast) stein. Jord er fast, men samtidig mykt å gå på. Stein ser jeg hvor jeg setter føttene og kan ta forbehold. Lyng og kratt og gress (med tuer) er det verste, da ser jeg ikke hva jeg trår på og trår ofte slik at ondleddet blir belastet og da blir det vondt resten av turen uansett hvor flatt det er..


Vi går bortover fjellryggen, og det er greit å gå. Ikke for bratte bakker, men føttene mine får fort bly i seg når det er stigning uansett. De blir jo normalt tunge bare av å gå kjellertrappa. (funker faktisk bedre å springe den)

Foto: Mareno Her tar vi en liten stopp, og kryper fram til kanten for å se utover.

 Mareno prøver å være morsom :)

Når vi går videre oppdager Mareno et nokså firkantig hull med steinvegger... Hmmm, kan det være sånne fangstgraver som de lagde i "hine hårde daga"! Steinalderen eller no sånt... Han røsker vekk noe bregner og gress for å se bedre. Jeg synes den er noe liten og grunn til å være det da...


Så oppdager han et par-tre stk til...



Jeg tok jo bilde av skiltene ved parkeringsplassen da vi startet turen, men jeg leste jo ikke på de. Så da vi kom ned måtte jeg jo bort og se igjen -

- og da kunne jeg jo lese dette..Se punkt nr 3. Mareno hadde altså rett! (lurer nesten på om han hadde lest skiltet før vi gikk opp). Tre tusen år gamle graver! Kjekt! Men tror vi bare så fire, der skulle altså være fem.

Vel, vi fortsetter å gå og er kommet ganske mye lenger da jeg må ta på hetta igjen og begynner lure på hvor jeg har ørevarmerene... Å, nei! Leter febrilsk! Men har nok mistet de. De er ikke på hodet, ikke om halsen, ikke i noen lommer og ikke i sekken. Borte! Borte! Borte! :(

Foto: Mareno Sjekker kamera og ser at jeg hadde de på hodet på første bildet her... Ser nesten ut som de holder på å blåse av hodet på meg..

Foto: Mareno På dette bildet har jeg de i hånda mens jeg lå og kikket ut over kanten. Tok de vel av hodet da for ikke å miste de. Ironisk nok. Er nok antakelig akkurat der jeg har mistet de. Glemt at jeg hadde de i hånda da jeg skulle gå videre, jeg hadde jo kamera også i hånda... Da er de nok for lengst "long gone":( Vinden stod jo akkurat slik at de ville blitt blåst rett over kanten og ut på en lang flyvetur :(

Åh, så trasig. De var jeg den beste souverniren jeg hadde fra Peru. Spesiell. Merinoull, i så fine farger som matcher til det meste av klær. Dekker ørene godt, akkurat passe i størrelse. Stikket av en mannlig indianer som jeg tilogmed danset ilage! SKITT!!!!! Og nånei, så mye flaks at vi kan finne den igjen på tilbaketuren, det har vi garantert ikke i dag. Alt som blir mistet i denne vinden er nok blåst til havs på et blunk.. SKITT igjen! ?&%&@@!!

Jaja, spilt melk... Bare å prøve legge det bak seg å fortsette fremad! :)

Møter ikke mange underveis, bortsett fra familien vi møtte tidlig, så møter vi to par ilag og så to menn ilag. Oppdager etter hvert at det kommer to personer bak oss også. Her ser man jo ganske langt..
 Små varder er satt opp så man skal se hvor løypa går.

 Såkalt panoramabilde! :)

Åhh, nå har vi bare èn kilometer igjen!

Siste bakken opp til toppen er også litt bratt, men det går likevel nokså greit, og når vi nærmer oss toppen så ser vi TellTurkassen stå der og vente på oss! Litt ekstra inspirasjon på slutten for meg, det da! :)
Mareno først oppe, selvsagt :) Synes vinden får han til å ligne på en viss ufyselig mann borti USA her ;) 

Foto: Mareno. Vel oppe er det bare å holde seg fast mens man åpner TellTurkassen og får fisket ut boka. Så er det å sette seg ned mens man prøver holde boka åpen mens man skriver seg inn. Ikke enkelt, vinden vil bla i boka hele tiden! :)

De to jentene som kom ganske langt bak oss kommer også opp til toppen. De har nok gått noe raskere enn vi.

Foto: Mareno. Hyggelige damer, og vi hjelper hverandre med å ta bilder. Vi er skjønt enige i at i dag er det ikke tilrådelig å gå ut på den steinen der det er så populært å ta bilde. Bildene blir tatt ved TellTurskiltet, da har vi noe å holde oss fast i. Mareno lurer seg likevel litt utpå til protest fra hun ene dama (og meg).

Foto: Mareno.

Foto: Meg. Bildet ovenfor tok Mareno da han satt her

Damene tar spisepause på toppen, vi begynner nedstigningen igjen. Kikker litt etter ørevarmerene mine når vi nærmer oss stedet jeg hadde de sist. Kunne jo ha et biiiiteliiiite håp om at jeg hadde de i handa noen meter fra kanten og at de kanskje hadde blåst og lagt seg til under en sten eller ei busk/gresstue). Men nei, intet å se. Mareno kikke tilogmed utenfor kanten, for de kunne jo ligge i lia under.. Godt at han ikke så de der, da hadde han vel prøvd å gå ned etter de..

Tilbake ved første varden, på første toppen, tar vi kaffepause. Spiser oss hver vårt egg. Damene når oss igjen og fortsetter ned foran oss.

Ikke så lenge denne koppen ble stående her. Og dette bildet ble tatt etter først å ha berget den èn gang, da var det tilogmed mer kaffe i den! Den er jo av plast så ikke så mye tyngde i den annet enn kaffen. Det holdt dårlig i denne vinden! :)

Mareno og kikkerten, et vanlig skue når vi er i terrenget. Her ser han noe "oppblåst" ut, men det er bare vinden som fyller alt som kan fylles :)

Vi begynner nedstigningen der jeg vurderte å snu på tur opp.. Mareno hadde foreslått annen og mindre bratt vei ned, men siden jeg var usikker på om det var skikkelig sti der, hvordan den var og hvor langt det var, det virket jo som en ganske stor omvei, så nektet jeg det.

Grudde litt.. Men ned gikk det helt greit! Jeg har jo alltid hørt at det er verst å gå NED når det er bratt. Og at man ikke skal se ned. Men det er ikke første gangen jeg har erfart at for meg så går det gjerne bedre ned enn opp. Jeg krøp ikke èn meter! :)

Dette området litt lenger ned må man også være litt forsiktig i. Ikke alle steinene ligger like fast. Men det går også greit. Stien er merket med røde ringer på stein med jevne mellomrom. Og nå ser vi jo bilveien (og parkeringsplassen) der nede, så skal ikke gå oss bort uansett! :)


Måtte jo bort å lese hva som stod på skiltet da vi kom ned, nå LESER jeg hva det står! :)

Nede kl 1651. OK. Vi (jeg som satte farta) brukte fire timer på en tur som er beregnet (på TellTursiden) til 2-3 timer t/r. Jaja, jeg har iallfall gått den nå. Men spørs om jeg må en tur til en gang (neppe i år) slik at jeg får tatt dèt "spektakulære" bildet... Kaaaanskje går det bittelitt fortere å gå uten den vinden som vi hadde i dag...

Mareno hadde med pølser, og hadde tenkt vi kunne stoppe et sted på kjøreturen hjem og grille pølser, men det var alt for mye vind til å tenne noe bål, og dessuten såpass seint at det likeste nok var å bare kjøre rett hjem. Vi så gjorde, grilla heller pølsene på gassgrillen da vi kom hjem :)

På hjemturen blir det full stopp når det plutselig kommer en stor flokk sauer mot oss. Vi lurer jo på om de går i "tog" eller om det er noen som driver/jager de..

Svaret fikk vi når siste sauene var gått forbi. Se på den karen midt i bildet! :) Flink gjeterhund!

På Vea, noen kilometer før vi er hjemme, ser vi plutselig en elg i veigrøfta. Den går litt inn i skogen, og vi oppdager en til.

Og enda en! Den siste står oppe på åsryggen så siluetten kommer fint fram. Mareno er i elgmodus som vanlig, så her blir vi stående ei god stund og betrakte de. Rygger litt bak, kjører litt fram, åpner vinduet, "kaller" på elgen, tar bilder.. Jadda.

Omsider kjører vi videre. Jeg er sliten, vil hjem nå. Bare noen hundre meter fra huset vårt oppdager Mareno en elg igjen.

Dvs etterhvert oppdager han flere her og. Tenker de er over alle hauger når elgjakta starter om et par uker. Men regner med det blir litt kjøtt i fryseren uansett. Er ikke bare ulemper med en gubbe som går på elgjakt! :)

Vel hjemme er vi sultne. Gubben griller tjukkpølse mens jeg fikser tilbehør. Bla blir det soppstuing av soppen vi fikk av superdatter Marian (hun var heldigere på sin sopptur enn det vi var forrige helg). Resten av kvelden tilbringes i godstolen. Nokså utslått! :)

PS. Hadde skikkelig gangsperre i lårene i hele tre dager etterpå. Klarte knapt gå eller komme borti på framsiden, var mektig øm! Men tenker nok det gjorde godt uansett! :) Veldig glad vi tok turen, og at jeg fullførte! Stolt av "mæ sjøl"! :)