Geitberget (Øksnes) med Mareno, Yvonne, Jørgen, Camilla, Øyvind, Linnea og Adrian, Robin og Linn.

Geitberget, 11. juni
På nokså kort varsel bestemmer vi oss for å bli med på tur til Geitberget i Øksnes, skal gå opp fra Stø. Vi kjører hjemmefra i sol og flott vær, men etter å ha tatt av i krysset mot Myre ser vi at det ser veldig grått og mørkt (tåkete) ut i den retningen. Det var kanskje ikke beste turmålet sånn værmessig akkurat i dag, men får håpe på oppholdsvær iallfall.

Underveis til Stø (utgangspunkt for turen) fikk jeg mld at de andre er forsinket. Jaja, da kjører vi forbi parkeringsplassen på Stø og videre ned i tettbebyggelsen og ser oss litt omkring i mens... Gubben kjører sakte, små stopp, det er jo smal vei, og han skal jo se på alt mulig..

Jeg sitter og taster på  mobilen da jeg plutselig hører at sidevinduet på min side går ned.... Jeg har jo ikke åpnet det? Ok, må jo ha vært borti knappen likevel da, tenker jeg. Og snur meg mot døra for å  trykke på knappen for lukke vinduet igjen. Mareno har stoppet opp... Jeg snur meg mot vinduet og stirrer rett i øynene til et fremmed kvinnfolk, 15-20 cm foran nesen min. Og så.... Ja, dere skjønner! I-I-I-I-I-I-K!!! - DÈT HYLET! 

Kvinnemennesket som har bøyd seg ned til vinduet sier noe på fransk mens jeg trekker pusten og fremdeles stirrer på henne som om jeg ser et spøkelse (ja, det opplevdes slik), så hun slår over til engelsk: "Do I look so scary?"

Endelig legger sjokket seg, og jeg brister ut i latterkrampe. Stakkars utenlandske turister som bare skulle spørre om veien til Nyksund!

Mareno fikk heldigvis forklart de retningen (jeg var ute av stand til å snakke), så de vandret trøstig videre :)

Vi kjører tilbake til parkeringsplassen, og like etter kommer de andre. Kjenner med en gang jeg kommer ut av bilen at det kan bli kaldt. Det ER kaldt. Overskyet. Sur vind.. Litt redd jeg ikke har med nok tøy..

Da er vi godt i gang! Etter å ha gått et stykke føles temperaturen helt perfekt. Første del av turen går på asfaltvei. Veien går opp til en en sånn forsvarsinstallasjon (radar), men vi skal ta av et godt stykke før det, rett før tunnellen.

Øyvind har med seg litt leketøy i sekken! ;)  Ok, var visst egentlig litt "niste" (sjokolade) til ungene han skulle finne fram..

Lett å gå første biten opp asfaltveien til tunnelen. Rett før tunnelen tar vi av til stien opp mot Geitberget. Litt diskusjon om vi skal ta av stien i nest siste eller siste sving før tunnelen. Vi tar av i siste svingen, er jo det som står i TellTur-omtalen!

Må over et par våte partier, men jeg har iallfall vanntette sko, nokså høye, ikke noe problem å holde meg tørr.

Her er vi begynt på oppstigninga over veien. Bare å gå trøstig i vei, med små stopp for utsyn eller fotografering (puste seg opp).

Nå virker ikke toppen så langt unna. Ja, hvis det ikke er en "lure-topp" da!!  Det vet man jo aldri på steder man ikke har vært før!

Mareno tar en liten pause..

Fine disse rosafargete tuene med fjellsmelle! Burde vel tatt mer nærbilde av de, men måtte jo ha med gubben også! :)

Det bærer fremdeles oppover!

 Såpass høyt at vi også får litt utsyn denne veien!

Men ikke på toppen ennå!

Etter hvert flater det ut litt. Mareno fant "bjørnehuler"! Nei, Adrian er nokså klar på at det ikke finnes bjørn her! Bare elg, sier Mareno, og prøver lokke på den! Han kan "elgspråket" :)

Yvonne og Robin

Her må man bare se, nyte og ta bilder  :)

Her går Yvonne, Linn og jeg videre til "neste" topp, litt bortenfor. Resten nyter utsikten der borte ennu ei stund.. Men kommer nok etter! :) Det er visst her det egner seg best til selfie. Og til å sjekke inn på TellTur-appen. Geitberget kan ikke etterregisteres, registrering kun i app, så da forblir Mareno uten poeng for denne :(

Linn vet hvordan Selfie bør gjøres, og her har hun jo også vært før! Fra venstre: Linn, Yvonne og meg!  (Foto: Linn Olsen)

Jeg er ikke noe flink med selfies, men det ble nå ett bilde som jeg tør poste da! :)

Så er vi på tur ned igjen. Kan være bittelitt skummelt på denne løsgrusen. Litt aking på baken går faktisk an.. (fikk vi demonstreert). Men kanskje ikke så lurt...

Vi velger å gå rett ned til nest øverste svingen. "Snarveien". Det viste seg til enkeltes glede å være et bedre valg enn der vi tok av på opptur. Nå slapp vi nemlig unna et noe nokså vått område.

Vel nede ble vi så invitert til Linn på kaffe og vafler! Trivelig avslutning på en fin tur. Kidsa koste seg også med vafler, og Disney eller hva det var, på TV.

Festen startet visst da vi dro hjem... Iallfall ble musikken satt på og dansinga startet da vi var på tur ut døra! :) Gærne Vesterålsrockere! (såå glad for å være en del av de!):)

Himmelen lysner når vi kjører hjemover. Fotoapparatet ble visst litt lurt av lysmåleren, så fjellene ble noe mørk, men det har kanskje sin sjarm det og..

 Utrolig flotte skyer på himmelen

 Og idyllisk med båt på vannet! :)

Så er vi hjemme, og da ser utsikten slik ut! Knapt en sky! :) Takk for turen til alle som var med i dag! Flott tur! :)