Skårvågfjellet, med Mareno

Skårvågfjellet har vi (gubben og æ) snakka om. Har æ tenkt på sia i fjor.. Virka som en OK tur. Æ har aldri vært der... Ikke gubben heller, merkelig nok. Han har jo vært mye flinkere til å gå i mark og fjell enn meg. Vært både her og der..

Men dette Telltur-systemet som skulle ha til hensikt å få flere ut i naturen, er nok ikke så dumt, det har helt klart funket på meg iallfall. Det frister jo til nye mål. Ja, jeg merker jo at helsa ikke er som da jeg var 20-30, og skjønner at ikke alt kommer like lett lenger. At jeg må slite litt for at kroppen skal funke noenlunde som før, eller for iallfall å begrense forfallet litt.. etter som årene går.. Har ikke sjans å konkurrere med alle disse "fjellgeitene", men det er jo en grei deal å konkurrere med meg selv, utfordre meg selv litt.

Utrulig hvor mange flotte turmuligheter vi har i kommunen vår, men som jeg aldri har vært på. Har jo ikke vært veldig aktiv på (fjell-) turfronten tidligere.

Men altså, vi har snakket om Skårvågfjellet. Vi våknet jo til samme flotte været i dag som i går, men tiden gikk og vi så at det skyet til... og vinden økte på... Jeg var i tvil ang gangsperra mi (vondt på framsiden lårene, og i hoftene/skinkene/nedre del av rygg.., og et par vonde tær.. Tør jeg gå på tur idag, eller bør jeg vente en dag eller to for ikke å gjøre vondt verre? Men tilslutt fant vi (æ) ut at skal vi gå, så må vi gå NÅ! Så da ble det plutselig bestemt; -OK, da går vi! 

Vi ordnet oss på rekordtid. Kjørte til Skårvågen og denne gangen startet jeg klokka da vi startet å gå! Bare å huske å stoppe "aktiviteten Gåing"" når vi kommer ned igjen.. Time will tell.... ;)

Akkurat startet turen. Vi er nok ikke de eneste som tar denne turen i dag til tross for gråværet, fem biler parkert her nå..

 Her har vi gått et stykke.. ca 25 min....

Litt panoramabilde.... 

Mareno liker å stille seg sånn helt på "kanten av stupet", for å "skremme" meg. Her er det bratt ned altså!

 Stien går ganske på kanten her. Sklir man på snøen så er det ikke så mye som stopper...

Sånn ser det ut når man ser det fra litt høyere.. Ovenfra og ned...

Bra bilde dette, tenkte jeg først.... før jeg så at det ser ut som jeg har tatt trusa utenpå buksa! Men det er altså bare midjeveska mi! Ja, det ER det! :) (Foto: Mareno)

Gubben har øye for detaljer, og oppdager dette som jeg glatt overså... Men ser det jo når han sier det. Her har det vært torvet en gang i tiden. Jeg lurer litt på hvordan de fikk torvet ned i den tida, dette er høyt oppe, det er laaaangt ned... Men kanskje noe slags løpestreng? Lokalhistorie begynner jo bli interessant! :) 

 Nykan utenfor Nykvåg.

Vi skal til den toppen langt der borte, den som ligger innhyllet i tåke... forteller gubben.. 

Ja, når jeg zoomer inn litt så aner jeg jo Tellturskiltet der oppe.. 

 Utsikt nordover. Innseilinga til Straumsjøen nærmest.

Ser litt mer av innseilinga til Straumsjøen. Ganske bratt utfor her.. Jeg holder meg på fast grunn. (Foto: Mareno)

 Her var det et stykke med mye stein. Men helt greit å gå, egentlig. No problem! :)

Og nå er det verken tåke eller regn.. Har vi flaks? 

 Ikke veldig mye snø igjen her ut mot havet. Men litt er det.. Helt greit, vi går ikke gjennom.

Dørholet (som et står på skiltet)! Eller Dørrhållet, som vi sier. Ja, nå kommer jeg på det! Så jo et bilde noen la ut i fjor, og det var da jeg sa til gubben at "Dit vil jeg". Han forklarte sikkert hvor det var, men det var ikke i tankene mine nå, at det var på denne turen. :)

Her har vi det! Synes det er skikkelig kult! Vet ikke hvorfor jeg ikke tok bilde hvor han står midt i "døråpninga"! Det tok jeg visst bare for å sende på snap, og det er jo ubrukelig kvalitet til blogg... :(

Plutselig så var han OPPÅ her... Jeg fikk litt hjertet i halsen igjen.. 

Men det gikk jo bra! :)

På toppen! Toppers! :) I did it! :) Stolt! 

Her sitter rypa på steinen og skuer ut over Bøheimen. Til venstre for Bøheimen (midt i bildet) med rød ring rundt, ligger omsorgsleiligheta mamma nå er nokså innflyttet i. Hun er vel ennå litt sånn "in between"  akkurat nu.. :) 

Sånne stier som dette er beste underlaget for meg å gå på. Ikke for hardt, ikke for ulendt, ikke steiner jeg kan trå feil på.. men passe mykt og jeg trenger ikke løfte føttene for mye! :) Ikke bøye grunnleddet til stortåa for mye..

Måtte jo bare lage snømann igjen, siden her jo var litt snø fremdeles. Bestemte det på tur opp, så vi stoppet på nedturen og gjorde alvor av bestemmelsen! :) Vanskelig når snøen er "råtten", stoooore snøkrystaller, lite kram, nærmest som små isbiter bare, men det gikk jo på et vis.. :)

Meg og den lille snømannen. Men ingen ulempe å være liten, det har jo jeg jo erfart :D (Foto: Mareno)

Joda, ikke noe overflod av vårtegn, men disse viser tegn til liv! :) Kjekt! :) 

Så er vi nede igjen. Tenker at jeg er lite kjent i min egen kommune når jeg aldri har hørt om Krumsvågen. Men etter skiltet så er det det det heter akkurat her..! :)

Vi unngikk igrunn tåka, var heldig der. Fikk noen få små dråper oppe på toppen.. merktes egentlig ikke, men jeg så de små dråpene på diplayet på mobilen da jeg skulle ta selfie der oppe.. Men på nedturen ble det litt regn... Ikke mye, men litt. Og nede på parkeringsplassen ser vi beviset på regn på bilen. Da vi kom ned var det kun vår bil som stod igjen på parkeringsplassen.. 

Ca to timer og tre kvarter på hele turen. På Telltur.no stod det at man burde beregne to til tre timer på turen. Da holdt vi oss altså innafor. Inkludert at vi bygde jo snømann! :) 

Er ganske gelè i knærne når vi kommer ned. Men gikk jo ok. Og etter å ha sittet i ro i bilen i 10-15 min hjemover, var det så vidt jeg greide røre meg da jeg skulle ut av bilen og gå inn i huset igjen. Stivnet totalt. Men det går seg til.. Spent på gangsperra når jeg står opp i morgen! :)

PS. Vi kjørte 700 meter før jeg kom på å stoppe klokka da vi kom ned :)