Vikan, med Astrid

Søndag 14. august
Jeg HAR jo vært i Vikan i sommer. Tellturmål. Men det var før jeg registerte meg på Telltur.no. Så for å kunne få registrert den turen, må jeg ta en tur til dit slik at jeg får Tellturkoden som står på et ark som ligger i postkassen.

Gubben har arbeidshelg, så jeg spør naboen, Astrid, om hun vil være med. Det vil hun. Er jo en nydelig sommerdag. Men på èn betingelse, sier hun: At hun får spandere softis på meg etterpå! Hvordan kan jeg godta det? Jeg som skal til Syden om ikke lenge og prøver slanke meg? Vel, måtte jo bare godta det da (ikke særlig motvillig, må innrømmes..)

Underveis til Straumsjøen (Handkleppan) som vi skal gå ifra, kjører vi forbi min mor som har parkert ved veien i Skjæringa. Hun er akkurat på tur inn i bilen. Vi måtte jo stoppe og slå av et par ord.. Hun er akkurat kommet ned fra Heggedalen, har sett etter blåbær (og kanskje multe), men det var det lite av... Jaja. Vi skal nu bare gå tur til Vikan for å finne Tellturkoden! Bryr oss ikke spesiellt mye om verken blåbær eller multer..

Vi kjører videre. Parkerer og er klare til å gå.

 Skal bare gå aller første del av Kyststien

 Fikk ikke helt riktige vinkelen slik at Trollet kom ordentlig fram. Får ta det bedre en annen gang..

Første delen går på veien som fikk til siste husene her en gang i tiden..

Står fremdeles bygninger her, selv om det ikke er noen fastboende. Dette gamle fjøset med fin steintrapp til utedoen..

Og det tilhørende huset. Egentlig et fint hus, hvis man greier se bort fra bla eternitten. Kan iallfall bli et fint hus med litt restaurering.
 

Skjønner meg ikke helt på denne muren.... men er vel ei slags innhegning... Ei nyere hytte til høyre, veien slutter her, bare sti resten av veien ut til lykta i Vikan.

 Men steingjerder er her fler av, som står fremdeles..  noe av de iallfall
 

 Her også... 

Så oppdaget Astrid blåbær ved stien... Nam-nam! :) Stor og fin. Skulle jo hatt med spann/bøtte... Det har vi ikke. MEN! Jeg har jo et par plastposer i en lomme. En liten og en litt større. Har ligget der fra en annen tur, i tilfelle jeg skulle få bruk for de da.. Vi begynner plukke i hver vår pose. Astrid plukker som vanlig mye mye raskere enn meg. Og siden ho hadde den minste posen, så fyller ho over til meg etterhvert. Ja, hun mener hun har bær nok, ikke  plass til mer i fryseren, så da er det jo greit :) Veldig greit, - for meg! :)

Vi tenker at det ikke er lurt å gå med posene med blåbær helt ut til lykta, da blir det vel sylte før vi er tilbake igjen. Så vi finner skjulested for posene. Bare å håpe at vi finner de igjen på tilbaketuren. Jeg stoler på Astrid. Men tar bilde av skjulestedet i tilfelle det blir problem.... (mellom disse to steinene, skjult under bregnebladene!)

Framme ved lykta. Fant Tellturkoden i boksen og vi skrev oss begge inn i boka. Da er det softis neste..

Vel, vi må jo ikke glemme bæra.. Men det gikk greit, fant plassen og bæra og alt er bare velstand :)

Kjørte til Shell Straume for å kjøpe softis, - og de hadde IKKE!!!! Tror det var feil med maskinen, en del de ventet på, eller hva det var, har nok fortrengt forklaringa, vi ble så sjokkert! :(

Men da var det bare èn ting å gjøre, kjøre ei mil ekstra til Bromles Kiosk for å få softis der. Yess! Bromle hadde softis, dagen berga! :)

Jeg foretrekker varianten med sjokoladepulver. 

Hadde ikke regna med matauk i dag, men det ble etpartre liter båbær, og så er det litt i et spann fra dagen før.. Synes det ble god uttelling, både turmålskode, blåbær og softis! :)Takk for turen, Astrid! :)

Tur til Åsan, søndag 21. august

Søndag 21. august 2016
I dag var det JEG som foreslo tur. Tror jeg begynner bli overmodig nå... Men skulle jo hatt en Telltur til. Et nytt lite "mål" jeg ikke har vært på eller fått registrert tidligere. Tåka lå mot Lofoten og langs Hadselfjella. Sola skinte ennå stort sett hjemme, men jeg fryktet at tåka ville ta overhånd. Ikke så mye å gjøre hjemme da. Og Mareno var med! Vil gå til Åsan med meg! :)

Jeg har tidligere gått fra 1 via 2 og 3, til 4, snudd og gått tilbake. En gang skal jeg gå hele veien fra 1 til 7, eller omvendt. Men da må vi ha plassert en bil i andre enden først, så jeg slipper gå ei hel mil tilbake igjen også! :)

Klar for avgang. Vi kjørte til Husvågen og satte bilen der. På P-en til høyre i bildet (ved 7-tallet)

.

Det er allerede blitt middagstid og vel så det (ca 1430), så vi tar sikte på å kun gå til første Tellturstedet (merket 6). Skulle vi gått videre til neste så er vi over halvveis til Straumsjøen og kan like godt gå videre dit.Men da burde vi kjørt en bil dit og satt der først, så vi slapp å gå ei hel mil tilbake igjen... Så, i dag blir det kun til Åsan!

Ja, vi hadde pakket i sekken. I sekken hans. Alltid kjekt for meg som hater å gå med sekk, enten den er stor eller liten, at han tar alt i sin. Snill gubbe. Kjekt å ha med sin egen "Skjerpa"! :)


Har inntatt "dop" før vi går, og regner med påfyll underveis.

Men vi tar det rolig. Æ liker jo best å gå sånn. Har aldri skjønt disse som bare "springer" på toppene. Som "samler" topper. Det er jo så utrolig mye å se oppleve underveis. Det blir mange stopp, foto-stopp, plukke-noen-blåbær-og-spise-stopp, se-på-fuglene-stopp, se-på-plantene-stopp osv. Om man ikke når toppen, hva så? Om man ikke en gang bryr seg om topper? Eller om der ikke er noe topp? Men jeg hadde nok siktet på en topp eller to også innimellom om helsa tillot det. De få "toppene" jeg går på nå, er jo ikke akkurat på "toppnivå" for å si det sånn :)


Mareno har faktisk heller aldri gått denne veien. Føles jo bra for meg som "drar" han med. Da er det jo nytt også for han.

Man finner alltid forskjellig rart på sånne turer. Søppel ikke minst. Dette er noe godt rustet jern. En del av noe maskineri kanskje, eller av ei bombe fra krigen? Ikke godt å si, men nokså gammelt må det være..

 En fin mur i "støa". Spor fra litt "gamle" dager

 Dette naustet har nok sett sine beste dager.. Brygga bortenfor ser litt nyere ut, så har nok vært aktivitet her også i seinere år..

 Samme naustet, fra andre siden. Kan skimte store steiner inn der..rester av muren antakelig.

Et gammelt hus.. Knapt nok hyttestørrelse i dag, men husene var gjerne ikke større her i eldre tider. Dette ser ut som det er tett på taket, men hjelper vel lite når iallfall ett vindu er knust...

Foto: Mareno

 Gubben tar jo også noen bilder...

Foto: Mareno

Lita bukt med hvitsandstrand ned til høyre. Og hvitsandstrand på øya rett fram. Øya huser geitene hass Bertil på sommeren. 
 

 Vi kan ane noen geiter på de ytterste steinene når jeg zoomer litt

Skulle jo vært mer inne på geologi og sånne ting. Ikke alltid like lett å skjønne hvordan landskapet er blitt som det er... Denne steinura f.eks, må vel være noe morenegreier fra istida? Det er ikke fra ras, til det er steinene for avrundet.. og det ser heller ikke ut til at det kan være havet som har "slipt" de...

Nærmer oss målet og jeg kjenner at jeg bør ta påfyll av smertestillende. Joda, gubben har tatt med en skvett vann så jeg kan svelge ned med. Men hvor har jeg tablettene? Akkurat... det var vel de jeg skulle på badet og hente da jeg fikk øye på Lypsylen og tok den i lommen... Tablettene ligger nok fremdeles der de lå...  OK, da trenger jeg iallfall ikke tenke mer på tanken om å gå til mål nr to og tilbake igjen. Kan vel bli tungt nok tilbake herfra. Typisk meg igjen! :( Godt vi er ved Åsan straks, så foten kan få litt hvile.

Framme på Åsan. Flotte steinformasjoner i havkanten, og hvitsandstrand. Flott plass! :)

Vi sier hei til et par stk som sitter ved Tellturkassen, så går vi etter en liten stopp litt videre, før vi går tilbake til stranda for å grille litt pølser. Vi følger stien opp i høyden, slik at vi får utsyn videre utover mot neste "stoppested".


Vi kommer forbi en gammel mur jeg må fotografere.. Ikke SÅ gammel da, riktig gamle murer er nemlig murt av stein, ikke støpt slik som her. 

Motlys som lurer lysmåleren slik at det ser ut som det er kveld og mørkt. Men flott at sola kom opp og vi slapp å gå i tåke. Faktisk så klarnet himmelen helt opp etterhvert. Veien videre går altså framover her... Men her snur vi.

Og andre veien ser vi den kule tåkeskyen som ligger oppi fjellet..

Her er det litt mer utsyn enn nede på stranda. På tur ned til Åsansanden igjen. Flott utsyn i den retningen vi kom fra.

Disse to vises så vidt det er i forrige bilde (litt til venstre i bildet, ca midtveis opp). De sitter like over stranda og koser seg. Man blir jo litt bløt om hjertet... :)

Padlere har en flott plass å campe med telt oppafor stranda her. Her har padlerene fra Artic kayac race hatt stoppested. Og det er laget grillplass. Den passer oss fint. Har tatt med pøler og lomper. Marsmallows til dessert, og Gjendekjeks til kaffen etterpå. Flott søndagsmiddag! :) 

Mens Mareno ordna med grillkull i gruva og fikk tent opp til grilling, så gikk jeg ned til Tellturkassen og fikk skrevet meg i boka og notert Tellturkoden (bare fortograferte den).

 Når jeg kommer opp på sletta igjen er det klart for "matlaging" :)

 Tjukkpølse!!!!! :) Beste pølsa! :)

 For èn gangs skyld var det gubben som lagde "kreft"-pølse, og ikke jeg.  :)

Jeg plukker som vanlig med meg litt forkjellig på tur. Her ble det noen skjell til å pynte "middagsbordet" med :)
 

Når vi er klar for hjemturen er det bare en bitteliten sky igjen og den er der sola er. Bildet tatt rett opp fjellet :)

Foto: Mareno

Mareno fikk mye bedre bilde av denne brennmaneten enn det jeg gjorde....



 Jeg stod jo klar for å fotografere han. Og prøvde forberede meg på å filme hvis han falt i havet ;)

Mareno på en liten klartretur (midt i bildet ca). Vet ikke hva han var på jakt etter... men han kom seg nu tilbake igjen i god  behold :)

Fasinerende alle disse steinene som ligger på åskammen... De er STORE!!! Minner fra istida antar jeg.. 

 Her er geitene hass Bertil... De som går på øya.. Nå har de forflyttet seg til andre enden..

Ser de enda bedre med litt ekstra zoom... På andre siden av fjorden går veien fra Eidet til Nykvåg/Hovden.

Dette falleferdige båtnaustet (mangler tak) og støa, la vi ikke merke til da vi gikk andre veien. Et lite minne fra tidligere tider..

Mareno må undersøke litt nærmere her... Det er fyllt opp av div fisketing, blåser, garn, kavler, kasser, og ikke minst søppel...

Men ellers blir det ikke for mye stopp siste biten tilbake til bilen. Nå er jeg sliten og foten verker og gir "kniver" til stadighet. Hoftene protesterer på feil belastning fordi jeg prøver spare foten. Jeg vil bare hjem. Tissetrengt er jeg også!

Endelig tilbake ved utgangspunktet. Jeg overlevde!!! ;) SÅ godt å sette seg i bilen igjen! :) Og godt å vite at jeg har presset meg selv. Alltid godt etterpå :) OG jeg fikk en Telltur til. Tenker det nok blir årets siste. Så gåen at jeg ikke vurderer det en gang når gubben ymter frampå om å kjøre å få softis før vi kjører hjem. Jeg vil HJEM! Så vi kjører hjem. Men jeg har håp om noen Tellturer til neste år også. Time will show! :)

Tur til Vetten med Tone og Theodor, søndag 24. juli

Trodde det var bare to år siden jeg var på Vetten sist. Måtte sjekke i bildene mine. Det er faktisk fire år siden jeg gikk dit ilage Marian! Faktisk fire og et halvt. Vi gikk 28. jauar 2012. Helt utrolig, det var nesten ikke snø på/i fjellet. Men det var vel et av de mange årene hvor ikke snøen/vinteren kom før i februar. Sånn var noe av utsikten fra Vettenbua den dagen, tatt gjennom (skittent) vindu. Var kanskje ikke første dagen vi så sola det året, den var jo tilbake hos oss et par uker  tidligere, men her var iallfall været i sol-humør! :)

Føttene var vel ikke helt gode da heller, men er iallfall vesentlig forverret siste par åra, spesiellt siste året, så nå er det bare å komme seg til toppen mens man fremdeles kan. HVIS man kan...

Ja, er litt usikker på om jeg fremdeles kan, så dro på det da Tone ville ha meg med.. Men det blir å gå i sneglefart bedyret hun. Eller Theodor-fart som hun betegnet det som. Siden han skal være med. 10 år og går i sitt eget tempo. Og jeg lar meg jo utfordre. Er jo lett impulsiv når det gjelder sånne ting. Særlig på en lørdags kveld/natt...etter noen rødvin, vi feirer jo Gullbryllupet til tante og onkel (Tones foreldre). Dog med forbehold...æ love aldri ting æ ikke vet æ kan holde..  Men ja, det fristet jo. Veldig. Så det var vel bare å prøve? Sa kjekt ja til å prøve iallfall! :)

Det var dagen før.. Så var dagen her. Og det dukket opp PM søndag morgen.. Om jeg blir med på tur? "Årets sneglefart-tur".. Ja, vil fremdeles være med. Men er mer skeptisk.. Hva har jeg gitt meg ut på? Men kan ikke trekke meg nå.. Jeg står på til det smeller (og det har jo gitt meg noen smeller..). Men det går vel som oftest bra? ;)

Har husket giktmedisinen. Og dobbeldose smertestillende. Og tar med ekstra. Håper det skal holde. Og at jeg ikke tråkker forkjært.

Jeg prøvde ymte frampå at vi/jeg kunne jo kjøre opp til Skytterbanen. Vi skulle gå opp til Vetten den veien. Det er jo et stykke å gå til Skytterbanen også.. Men det agnet tok hun ikke i på. Neida, vi går.

Jeg har ikke gått opp den veien før, har bare gått opp fra Mehaugen, via Losjehytta. Blir en ny opplevelse med annen vei opp.

Ja, er jo greit å gå etter veien. På turen til Skytterbanen fikk Theodor øye på en larve på veien....

                                                                       Den måtte studeres... 

..... Nøye!

Fra Skytterbanen er vi i "marka"!

 Passerer ei lita bru.

Første skilting! Fine skilt viser vei i alle "kryss" oppover mot Vetten. Men ikke helt riktig bokstavering alltid.. Flere blir feil enten man "leser" de på bokmål eller dialekt. Trol.... :)

Theodor finner moden blåbær. Noen ikke så modne, de var litt sure erfarte han :) 

Her oppdaget han et lite "Knerten-tre".

Med tilhørende "skjegg". Bart måtte selvsagt prøves ut. 

Og skjegg! :) 

Veiskille nr to. Vi ser tåka ligger lenger opp... 

Theodor fant ei fjær, hvilken fugl har mistet denne? Rype, orhøne eller... Skulle jo hatt med Mareno, han kan mer om fugler.. :)

Så går vi inn i "Eventyrskogen". Theodor husker han har vært her tidligere. Et par år siden. Da var det leting etter skatten! Og søskenbarnet hans gjemmer fremdeles på "diamantene" hun fant.

 Skilt nr tre...

Og fire...

Myrull og spindelvev med regn i, lager fine dekorasjoner i lyngen

 Vi oppdager en multeplukker langt borte i tåka... Så ut som hun hadde funnet en del..

Vi var ikke så interessert i multa, men plukka en liten neve langs stien, bare for å smake. :) 

Ser ikke veldig sannsynlig ut at vi kan få noe utsikt når vi kommer på toppen. Det blir hvitere og hvitere.... 

 Skilt nr fem... Samme "forfatter" tydeligvis som alle de andre.. :)

Og nr seks...

Theodor tar seg en liten pause i tåkehavet.. 

Joda, det blir nok litt multer her. Tenker at de alt er plukket før jeg får lagt ut turen i bloggen. Så da røper jeg vel intet hemmelig :) 

Rypa på steinen til høyre i bildet, sprang fremfor oss ganske så lenge, med fire-fem-seks unger på slep. Prøvde ta bilde av de, men i tåka greide jeg ikke se hva jeg fikk i linsa.. Mora sprang etter hvert ut av veien, men ungene skjønte ikke at de burde følge på. Men langt om lenge tok også de av fra veien. Da tok mora en pause her. Og jeg fikk tid til å zoome inn litt og knipse :) 

 Videre oppover ser vi fremdeles tåka..

Men oppdager at det plutselig letter litt når vi ser nedover. Ser jo plutselig litt av havet! :) Ja, etter ei stund kan vi også skimte litt av selve toppen, Vetten. Men vi har fremdeles selve innspurten, det bratte og mest steinete, igjen. Vil tåka lette mer eller tilta igjen før vi kommer opp? 

Theodor liker å klatre på store steiner og springer i forveien, vi kommer pustende og pesende langt bak.. Iallfall jeg er "pesende" :(

Foten plaga meg ganske mye ei stund på oppoverturen, men jeg tok en tablett til, og da gav det seg ganske fort. Så med vanlig forsiktighet for ikke å bøye den for mye, så gikk det ganske så bra. Å gå nedover er ikke så belastende, så når jeg først er kommet meg opp, skal nok nedturen gå bra. Og jeg har jo mer smertestillende! :)

 Vettenbua! Theodor hviler ut på benken. Det ble ingen annen bakgrunn/utsikt enn tåka...

Tone må også hvile litt og nyte "utsikten"! Den er jo egentlig fantastisk! Men ikke hver dag, som vi ser...

 Selvfølgelig må vi også inn i hytta en tur, så vi får skrevet i hytteboka. Theodor tar seg god tid og er nøye. Dette er jo nærmest ei høytidelighet :)  

Der fikk jeg meg en Telltur igjen. Hadde aldri tenkt æ sku gidde å registere mæ på sånt, men da æ registerte at æ hadde vært flere ganger på Tellturmål uten å registere mæ, så fant æ ut at æ kunne jo like godt gjøre det. Bare for å ha kontroll for meg selv. Er nok for lengst kommet forbi den tiden (helsa) at æ kunne hevde meg på noe vis. Men gir jo mestring for seg selv å tøye egne grenser. :) Så nå har æ seks Tellturer (bare registrert 5 av de, sjekket ikke Tellturkoden til Vikan, så må vel gå dit en gang til).

 Ikke all verdens høyde over havet, men omtrent like anstrengende som da vi var på 4500 moh i Kina. (da var det fly, buss og taubane og bare gåing noen hundre meter i trapper siste biten).

 Så er vi på tur ned igjen. Tenker det går litt lettere :) Farvel til toppen!

 Tåka er dog like tykk 

Denne lå på en stein, vi så den på tur opp også. Noen har tydeligvis blitt svett på turen.. Noen som savner den? Hvis ingen har tatt den, så ligger den der fremdeles :) Størrelse L eller XL hvis jeg ikke husker helt feil.. 

Theodor hørte sauene. Og gikk etter de. Ikke helt enkelt i tåkehavet. Men han fant veien tilbake til oss også. 

Vi er kommet ganske langt ned, og det ser litt bedre ut. Ser såvidt havet igjen.. Og denne som står og ser på oss. Han avventer ei stund før han søker dekning i krattet ved siden av veien. Eller HUN.. det er nok ingen vær, nei. Hadde jo et lam også :)

Ei død spissmun, midt i veien. Theodor som sprang i forveien, hadde ikke lagt merke til den. Kanskje like greit..?

Tone på tur inn i Eventyrskogen igjen.. andre veien

På nedturen, ganske langt ned altså, så fant vi litt kantarell. Ikke store. Men små er bedre enn ingen, eller? Midt i stien, så ville de vel uansett ikke ha så stor framtid... Så Tone plukket, først i hånda. Så fant hun fram en liten boks fra sekken og plukket i den. Den ble faktisk ganske full. Neida, ikke så mye, men fint til litt kveldsmat. Stuing på ei skive eller to.. Jeg kunne få det, mente Tone, hun spiste ikke sopp..  Gjett hvem som glemte soppen da jeg dro hjem? :(

Tone tok en og anna avstikker for ei multe eller to også. Var mest kart her. Eller, var mest ingenting her nede. Var mer både kart og multer lenger opp på fjellet.

Her oppdaget jeg en snegl. Ja, det er jo utrolig hva man får med seg når man er nødt til hele tiden å se ned for å se hvor man trør. Ser nok mere sti og det som befinner seg der, enn utsikt, når jeg går tur i marka. Theodor var også her i forveien, og fikk den ikke med seg..

Endelig kommet så langt ned at vi kan se mer enn skotuppene! Men langt fra samme utsikt som vi ville hatt om det var klart da vi var på toppen.

Nærmer oss utganspunktet, skytterbanen. Vises ca midt i bildet, bittelitt til venstre... Derfra er det bare "beinveien" til tante og onkels hus...

Skal nevnes at vi hadde både drikke- og spisepauser på turen, men de ble ikke dokumentert..

Siste del av turen, og "beinveien", den som gikk på asfaltveien fra Skytterhuset og ned til tante og onkels hus, gikk saaaakte... Theodor liker ikke at det blir kjedelig. Flatt er lik kjedelig. Så da ble han hengende etter. Vi måtte vente flere ganger. Men tror vi alle tre var vel fornøyde da vi var fremme og kunne innta sofaen! :) Æ ble ikke værende så lenge, skikkelig avslapping ble det ikke før jeg var hjemme igjen Men da kunne jeg virkelig kjenne på at jeg hadde gjort en innsats. For både fysisk og psykisk helse! :) Føltes godt! :)

Må vel nevne helt til slutt at Stian, sønnen til Tones bror, sprang opp på Vetten dagen før. Han brukte ca en halv time fra Skytterbanen og opp. Vi brukte godt og vel fire timer tur/retur!!!! Så det var både sneglefart, Theodor-fart og Lisbeth-fart på en gang! :)