Skårvågsfjellet med Vesterålsrockeran

Onsdag 24.april
Yvonne (fra Sortland) har fått øynene opp for fjellene i Bø. Hun tok initiativ til å gå på Vetten på onsdag før skjærtorsdag. Da ble det hun, Vanja og meg. Breitinden har hun snakka om flere ganger, -det skal bli, men mulig vi må vente til formen har tatt seg litt opp.. vi er jo tidlig i sesongen ennu...(artrosen min blir nok ikke bedre, men kondisen kanskje).

Men mandag fikk jeg mld og hun lurte på: "Kor man går opp tell Skårvågsfjellet"? Mulig hun har lest bloggen min fra turen gubben og jeg gikk til Skårvågsfjellet dagen etter at hun, Vanja og jeg gikk til Vetten. Jeg svarte som best jeg kunne.. Hørte ikke noe mer.

Tirsdag kom det innlegg i Facebookgruppa til Vesterålsrockeran (Yvonne er leder i Vesterålsrockeran): "E det nån Vesterålsrockera som vil være med på fjelltur på onsdag i Bø på Skårvågsfjellet. Vi bør kjøre seinast kl 17 fra Sortland". 

Som både Bøfjerding og Vestererålsrocker, var det jo vanskelig for meg å komme unna ;) Det var jo også sparket jeg trengte til ny TellTur! Jeg MÅ jo bare gå!

Gubben ville også med. Og for en gangs skyld tidlig hjemme fra jobb. Jeg var litt redd for at han ville bli eneste hane i flokken, men heldigvis ble også Jan Eirik med.

Vi ankommer sist.. Men godt! :) Er bare "rett rundt svingen" når Yvonne ringer og etterlyser meg, så samtalen avsluttes med at "Da er det du som kommer der!" (vel gubben som kjørte, men hun visste ikke da at han var med)

Alle mann gjør seg klar! Her er vi dansere fra både Sortland og Øksnes. Ja, og Bø selvfølgelig! :)

Lettelse for meg å ha Mareno med. Han kan svare på det meste ang hva vi ser, og også fylle ut med masse annen info.. Jeg er nok veldig dårlig guide på sånne turer.. Standardsvaret mitt når noen spør om noe på tur, er "Spør Mareno!"

 Cecilie nyter utsikten :)

 Har kommet oss et godt stykke på vei...

 De to mannlige deltakerene fant visst "tonen".. Ikke så rart kanskje, med alle oss andre "kakkelhøner"..

 Synes jeg henger ganske så godt med. Her har jeg disse tre foran meg...

Og disse tre bak meg..

Ja, det går oppover. Men godt å gå. Også der det er litt steinete. Ikke sånn vanskelig ur, dette er helt ok. Veldig fint underlag å gå på hele turen faktisk. Litt vått her og der, men vi er jo midt i "vårløysninga" så ikke så rart. Tror alle hadde fottøy som var egnet.

En liten fotostopp

Lill Hege må forevige ett eller annet.. :)

Jeg knipser garantert alt for mye... Og poster sikkert også alt for mye av det jeg har knipset... :)

Så er vi ved "Dørholet".. Her er det flere som vil bli tatt bilde av.. I ettertid tenker jeg at ALLE burde jo latt seg avbilde her.. Men gutta holdt tilbake.. og ikke alle oss "jentene" lot oss avbilde heller..

Alle bilder vi tar av selve "Dørholet" viser ikke realiteten.. Det ER faktisk ganske så BRATT der! Men tatt fra en litt annen vinkel, bilde av de som tar bilde, så ser vi litt lettere at det ER bratt der! (Se Mareno som er på tur ned til selve "Dørholet")

Ser ikke så ille ut på bildet, men det er faktisk litt bratt her.. Faller man på snøen nederst, så må man regne med å falle/rase ganske langt ned.. (i døden!). Best å gå forsiktig iallfall..

Cecilie føler seg på trygg grunn!

Wenche-Marie i dørhullet...

Og oppå steinen over... ser jo at dette bildet skulle jeg zoomet ut litt, slik at selve dørhullet under også kom med..

Morsomt å TA bilder også! :)

 Cecilie oppå steinen over dørhollet.

Og Lill Hege på samme sted :)

Meg selv "midt i døra"!  (Foto: Wenche-Marie med mitt kamera)

Måtte jo opp på steinen jeg også, denne gangen. Litt "skjelven i buksene?" Utsnitt av.. (Foto: Yvonne)

 Ikke langt til toppen nå.

Straks der...

 På toppen! (Foto: Cecilie Ribe Dreyer)

Ikke noe å si på utsikten. Her kan man se 360 grader rundt.. Burde jo tatt video hele veien rundt, men var ikke innom tanken en gang, der og da..

Vi måtte selvsagt ha selfi av oss alle i lag. (Foto: Yvonne)

Ok, på tur ned igjen...

Sola er også på tur ned.. Tror vi gikk på akkurat rette tidspunkt. Sol hele veien opp. 15 grader +/-. Vindstille. Fantastisk, rett og slett! :) Er det kalimaen fra Sahara som gir den gule disen? Skulle vel ikke komme skikkelig før i morgen...

 Ups! Rett på ræv! Gikk heldigvis bra.

 Nå forsvinner sola bak der... Vi er straks nede..

Cecilie må ta bilde (ja, flere måtte det)

 Nede på parkeringsplassen igjen i 2030-tida.
..

Wenche-Marie

Det var litt snakk om hjorten som har vært observert i Bø. Første hjort i Bø (iallfall første som er filmet/dokumentert). Var et par observasjoner i løpet av noen dager, for ei (god) tid siden. Siden har man ikke verken hørt eller sett noe til den. Selv om Mareno har vært veldig på utkikk..

På kjøreturen hjem speider Mareno som vanlig etter elgen. Særlig der han vet den bruker være. Som ved "Tjønn'n", på andre siden av haugen der vi bor..

Han siger sakte framover når vi kommer dit. Og der oppdager han elgen. Stopper bilen. En elg, to elg, tre elg. Bortenfor tjønnene, så litt langt unna oss, og ikke så lett å se. Men når han gjør meg oppmerksom så ser jeg jo først en elg. Så en til.. Han rekker meg kikkerten, og da ser jeg alle tre..

Jeg rekker kikkerten tilbake og skal akkurat til å si at den ene elgen ser nå mer ut som ei ku (først og fremst farga jeg reagerte på, de to andre var grå, denne var mye mer brun), men i samme øyeblikk utbryter Mareno: - Det er jo hjorten!

Og det var det!

Jeg prøvde ta bilde, men ble ikke rare greiene. Feil fokus (på trærne i forkant). Men aner det hvite i baken, når jeg forstørrer litt opp. Vi kjørte rundt svingen og hjem. Mareno hentet storkamera og begav seg til fots bakover haugene.

Han var ikke så veldig fornøyd med resultatet, det begynte mørkne og bildekvaliteten ble ikke som ønsket. Men evig nok for meg. Man ser jo at det er en HJORT!!! (Foto: Mareno)

Helt fantastisk å ha den så nært huset vårt når den nå dukker opp igjen i Bø. Forrige observasjon var ei hel mil herfra. Dog litt usikker på om jeg ønsker noe mer enn èn hjort i bygda. Elgen er jo for lengst blitt alt for mange...  (Foto: Mareno) 





















Jeg glemte jo starte klokka da vi startet å gå (start er altså samme sted som stopp), så mangler nok noen minutter, men vi har iallfall brukt sånn noenlunde to og en halv time på hele turen, og gått vel 5 kilometer.

Å se hjorten ble en fantastisk slutt på en superflott tur i lage gode dansevenner. Tusen takk! Og takk for bilde-bidrag til bloggen! Gleda mæ til neste tur! :)