Sherpatrappa i Svolvær og videre til Djevelporten, 25. august 2020

Ferien i år blir hjemme og litt rundt her i nærområdet/distriktet. Vi har avlyst tidligere ideer til ferieplaner.. Det blir ikke Finnmark og heller ikke Trøndelag.

Har lenge hatt lyst å gå sherpatrappa til Reinebringen.. Men vi bestemmer oss for å kjøre til Svolvær og gå sherpatrappa der. Mye kortere trapp enn den til Reinebringen, men da kan jeg jo få kjenne litt på hvordan kroppen takler slike bratte trapper nå... Kanskje får jeg nok etter det...og dropper Reinebringen? Målet i dag er iallfall å gå sherpatrappa i Svolvær. Om vi går videre mot/til Djevelporten når trappa tar slutt, får vi se...

Vi pakker i bilen og jeg bestiller hotellrom i Svolvær til i natt. Hjemmefra et par timer senere enn jeg hadde beregnet, men det måtte klippes litt plen og div først... 😏

Ankommer hotell Scandic Vestfjord Lofoten 1445 og får rom i 3. etg. Stort og flott rom, kompensasjon for at det ikke er heis. Stort bad også, med både dusj og badekar. Det er allerede blitt langt på dag, så vi ordner oss for å gå på fjellet med det samme.

Her er tegnet inn trappa (sånn ca) med rødt.  (Foto: Mareno) 

Jeg har jo lest litt på nettet i forkant. Nordnorge.com sier (sitat):
"Turen til Fløya og Djevelporten starter rett utenfor sentrum av Svolvær. Stien begynner like ved barnehagen i Blåtindveien, og leder oppover den bratte lia. Snart kommer du til en sherpatrapp som ble påbegynt i 2019. Det er tilrettelagt fine rasteplasser og benker underveis. Og det trengs – for det går bratt oppover!

(Sherpatrappen skal videreføres, så informasjonen her kan avvike noe fra gjeldene informasjon etterhvert som arbeidet med trappen skrider frem). Oppe på den første heia der terrenget flater noe ut, deler stien seg i to. Én leder til høyre mot Svolværgeita. Du skal følge stien som går rett frem før den dreier østover og inn i den brede dalen som ender i et skar mellom Frosken og Fløya. Det er lagt klopper over myrterrenget.

Vel oppe i skaret ser du Djevelporten, en steinblokk som er kilt fast mellom fjell på hver side. Det er svært bratt og eksponert her. Et fall vil være fatalt. Vis stor forsiktighet hvis du våger deg ut på Djevelporten for å posere for dagens Instagrambilde.

Stien mot Fløya fortsetter oppover og bortetter fjellsiden i en bueform. Fremme ved ryggen kan du se ut mot Vestfjorden og ned på Svolvær. Her er det god boltreplass og finfin utsikt.

Velger du å gå helt til topps må du ta hendene til hjelp og klatre opp en bratt passasje på 2–3 meter før det er grei skuring til toppen. Husk at du skal ned igjen også, den bratte passasjen er mer krevende på returen, spesielt om det er vått! På toppen av Fløya står en varde, og det er god plass til å sitte og spise nista si." Sitat slutt.

Sherpatrappa som ble bygget i fjor sommer, har gitt utslag i år. Det står en teller nederst i trappa, den har ved utgangen av juli registrert over 83 888 passeringer. Det betyr at mer enn 40 000 mennesker har brukt sherpastien. Nå er heldigvis verste ferierushet over, så vi håper på mindre trafikk i trappa.

Vi legger trøstig i vei (ett og annet bilde kan nok være kommet i feil rekkefølge, men stort sett skal det være riktig).

 På første delen er det lagt pukk i stien.

Men ganske straks er vi ved starten på trappa. Her ser vi Svolværgeita i bakgrunnen. Djevelporten ligger ca 70 meter høyere enn det..

Første trinnet, merket med SHERPA 2019. Det synes jeg er flott! 😀 Det er jo seriøst håndarbeid så de kan gjerne sette signaturen sin på den!

De ønsker jo så klart å bygge trappa videre, så her søker de etter støtte. Ingen bygging av sherpaer i år uansett, pga koronaen. Men annet arbeid skal gjøres på stien likevel.

Vi fikk rett i antakelsene våre. Ikke noe "renn" av folk! 😀  Og vi går ut til siden, stiller oss gjerne litt utenfor trappa når vi møter noen, eller om vi blir innhentet og vil slippe de forbi. Ser ut som folk tar hensyn. Er det noen som kommer innafor "meteren", så vender jeg meg bort og holder pusten til de er godt passert.

Møter et par småjenter oppi trappa. "Excuse me, veit dokker ka klokka e?" Venninna var på besøk og mora skulle komme og hente ho kl 16. Kokka var bare halv fire, så det går nok helt sikkert bra, forsikrer vi. Jenta snakka på både ut- og innpust og vi fikk vite en hel masse før de forsvant videre nedover i full fart.

Første "hvileplass".

Flere enn oss som går stien. Denne må vel bare bli en skikkelig fin sommerfugl! Noen som vet hva slags? - Ok, fant den! Ser ut som det er en Blågrått Kveldfly. Ikke registrert lenger nord enn Svolvær i artsdatabasen. Sjekk  artskart her: Registreringer av Blågrått Kveldfly i Norge

4 minutt etter den forrige kommer en ny hvilebenk. Finnes flere..

 Kommet oss et lite stykke oppover..

Mareno peker ogforklarer. Hva som er der og der og der... Jeg husker vanligvis ingenting i ettertid uansett, men han gir ikke opp. Skal ha kred for det 😀

Når sherpatrappa tar slutt er det fremdeles ganske bratt et stykke. Kronglete og litt ugreit å gå et stykke. Vi tar det lungt med mange pauser.

Nesten litt klatring her og der.. Her blir det nok mer sherpa-sti etter hvert..

Utsikten er det ikke noe å si på!

Blå og hvite merker viser vei opp berget.

 Ja, vi har laaaangt igjen å gå...

Så blir vi innhentet. Ei ung dame når oss igjen. "Snakker dere norsk"? spør hun. Ja, vi prøver nå, svarer Mareno. Latter, og isen brutt! 😀 Hun forteller at samboeren ikke turte gå lenger i bratta etter trappa, men hun ville lenger opp og ta bilde av Svolværgeita. Nå lurer hun på om vi kan ta bilde med mobilen hennes, slik at hun kommer med på bildet i lage geita? Klart vi kan! Vi tok flere bilder.

Og da var det jo naturlig å be henne om det samme. Her er ett av bildene hun tok! 😀 Vi tar farvel og hun haster nedover igjen (Foto: Ukjent)

Brukbar utsikt til Svolværgeita herfra.

Svolværgeita er ca 150 m høy fra "foten" og opp. Selve toppen på Svolværgeita er 356 moh. Vi skal til Djevelporten som er på ca 420 moh, så vi har laangt og høyt igjen fremdeles!

Med litt zoom ser vi at det er folk både ved foten, oppe i bergveggen og på toppen.

Oh, skitt! Kjenner suget i magen..

 Ikke helt enkelt å passere all gjørma her.. Slitasjen blir stor på slike steder.

For en utsikt! 😏😊

Ja, utsikten må nytes! Og fotograferes også synes nok denne mannen.

Så er vi oppe ved Djevelporten. Litt mye folk, så vi vi blir stående litt unna..

Måtte jo bare ta bilde av en annen turist siden verken gubben eller jeg var tenkt oss ut på steinen. Man behøver jo ikke utfordre skjebnen, iallfall ikke når man har det som jeg, at høydeskrekken kan slå inn sånn helt plutselig. Gubben er solidarisk..

Tror nok gubben var litt redd for at jeg skulle prøve meg likevel, jeg liker jo ikke å "melde pass" når ting er såpass nært innen rekkevidde, men innser at jeg ikke er 20 år lenger. Ikke 40 en gang. Får trøste meg med at jeg utfordrer meg uansett med disse (fjell-) turene våre, selv om de ikke er så veldig høye/lange eller så ofte. For 20 år siden gikk jeg jo aldri på fjellet.

Men fikk jo se hvordan de gikk for å komme seg utpå. Litt klatring..

Et kjærestepar var også utpå der mens en "venn" stod og tok bilder. Mens de kysset, mens de holdt hendene i været og ellers fulgte instruksjonene! :) Skummelt synes jeg, men de var jo unge og spreke, og det blir jo spektakulære bilder. For meg så ser det iallfall mye skumlere ut enn det er å gå ut på steinen over Dørhollet i Skårvågfjellet i Bø! Det er jo piece of cake, men ser jo også flott ut på bilder. Hmm... Kanskje denne heller ikke er så ille som den ser ut? Vel, valgte å ikke sjekke! 😄

Ungdommene tok på nedtur, det var fremdeles 4 stk igjen. Nederlendere.

 Ene karen hadde ei drone, som han gikk "berserk" med.

Jeg tok noen bilder av drona, men vi fikk ikke kommet oss skikkelig fram til hullet for å ta bilder av bare oss to. Kjente det ble kaos og tåke i hodet av vedvarende irritasjon og ulyd, så gikk litt bort i skråninga og ventet. Og ventet. Iallfall i vel en halvtime, muligens nærmere timen også. Mulig drona slapp opp for strøm til slutt, de pakket iallfall til slutt i hop og forlot.

Så fikk vi endelig tatt bildet som beviser at vi har vært her! 😀 Lever godt med å ikke ha skrytebilde tatt på steinen!

Nå kunne vi gått videre til Fløya. Men det var blitt seint på dagen, det er langt ned igjen, det går mot kveld, sola går ned, det blir kaldt.... så vi besluttet at nok var nok. Vi er jo tenkt oss på tur i morra også. Tror vi.. Har iallfall fått sett Djevelporten som vel egentlig var mer enn målet i dag.. Skulle jo bare prøve trappa!

Her er det fint å ta en liten pause. Særlig på opptur, men nå er vi på tur ned.  (Foto: Mareno)

Godt man har sko som sitter som "limt" fast når man går nedover (ja, oppover også) på bratte berg! 😊  (Foto: Mareno)

Folk på "geita" når vi er på nedovertur også.

I myrområdet som er kloppet der nede, var det jeg fant multer på oppturen!

Det ble en slik neve til hver av oss! (Foto: Mareno)

Det går nedover!! Skimter Svolvær der nede (Foto: Mareno)

  For en jobb de har gjort, sherpaene! Imponerende. Håper de har fått betalt som de burde.

 Enda lenger ned! Skal bli godt å sette seg i bilen!

Vi gikk 4,5 km ca (som vanlig startet jeg klokka litt seint så mangler litt, rødt er både start og stopp), brukte nesten 4 timer. Høydeøkning 428 m. (leste et sted at Djevelporten ligger på ca 420 m). Superfornøyd med dagens tur og egen innsats!

Godt å komme seg på hotellet igjen. Men nå er vi sulten. Ut for å spise. Det blir på Bacalao. Menyen sto ved inngangen, hvalbiff og tørrfisk lokket..

Vi fikk oss bord og da kelneren kom til bordet for å ta opp bestilling fikk vi vite at han hadde "glemt" å fortelle at hvalbiffen var de utsolgt for... den var erstattet med lammeskank, sa han..

Ja, glemt. Merkelig hvor dårlig husk han har. Usedvanlig dårlig. Vi overhørte nemlig senere at han sa akkurat det samme ved et par bord til..

Men altså, vi spiste der, hhv. tørrfisk og lammeskank. Kjempegod mat, og jeg fikk ekstra (og skikkelig crispi) grønnsaker istedet for potet, akkurat som ønsket. Ja, vi bevilga oss ei flaske av husets rødvin også. Er det ferie så er det ferie.

Jammen ble det ikke dessert også! Vi delte den da. Rabarbra og jordbærkompott med hjemmelaget jordbærparfait. Veldig god. Skjønner ikke at ikke flere benytter rabarbra i desserter, særlig i Nordnorge. Kortreist og helt gratis hvis man dyrker selv, og friskt og godt.

Forlot ved midnatt (som siste gjestene). Jeg lurte på om gubben trodde at vi ville finne veien tilbake til hotellet nu, -i mørket...  (ja, for jeg vet jo at jeg ikke ville funnet fram på egen hånd, kanskje ikke på dagtid en gang). "Det overlat æ heilt t dæ" svara han. Haha. 😂😂😂

Vel, "vi" fant fram til hotell Vestfjord og tok kveld ganske så fort. Jeg orka ikke lese på senga en gang..

 Legger ved et par bilder av rommet, her er badet

Noe større enn behovet kan man vel si. Skal jo bare sove her noen timer.

Hva gjør vi så i morgen? Jeg har tenkt at det kanskje er lurt med en hviledag før vi prøver oss på Reinebringen (kan jo gå i butikker da, hehe). Har iallfall funnet ut at jeg vil prøve å gå på Reinebringen. I morra eller i overmorra. Skal iallfall opp trappa, så får vi se de siste 150 meterne... .. Får se det an i morra. Natta! 😀

Tur til Hennes, med tante og onkel

Fredag 7. august
Ny tur med tante og onkel. Møttes på Spar kl 10, tante må kjøpe inn brød til turen. Alt tyder på at været er på vår side.

Vi kjører først, tante og onkel følger på :) Skitne vinduer, det er ikke regn! 😊

Vi kjører gjennom tettstedet Sigerfjorden. Leeeenge siden sist nå, som oftest har man det for travelt og kjører snarveien utenom og gjennom tunnellen. Men nå er vi på tur for å se oss om og kose oss, da passer det fint å ta seg god tid på den smale veien gjennom den tette bebyggelsen i selve Sigerfjorden. Mye å se! Elsker husene som står tett-i-tett, helt i veien, men skjønner at det ikke er ideelt å bo slik med små barn.. Særlig ikke med den trafikken som "sneiet" hushjørnene før tunellen kom. Er nok litt mindre biltrafikk der nå. Ikke gjennomgangstrafikk. Tok ikke bilder som beskriver... Sorry 😔

Framme på Hennes, vi finner Møysalen Camping... Orienterer oss litt. Sjekker servicehuset. Helt ok. Finner oss plass. Lengst ut mot fjorden. Lurt å komme litt tidlig på dagen, så er det mer ledig og enklere å finne fin plass ved siden av hverandre. Her blir det flott å være i kveld når sola går ned. Ja, midnattssola har jo for lengst forlatt Vesterålen. Nå går sola NED igjen! 

Prøver orientere oss ang betaling og opphold. Synes dette var litt "upresist"... "Kontrollør tar betaling ca (cirka??) morgen og kveld. Morgen og kveld ja. Og hvis det kommer kontrollør for å ta opp betaling, hvorfor står det da "Pay here please" på postkassen her? MÅ man med kontanter da?.. Vel, vi avventer til kontrollør kommer da.. Fylte ut ankomstskjema med navn og bilnr..

Først litt kaffe og kos, før vi går oss en tur. Skal sjekke opp butikken på Møysalsenteret. 

Der blir det is på oss. Vi tar den med ut! Rusler videre bortover og kikker på båtene som ligger i båthavna.. 

Går helt ut til enden på moloen.. Hvis hun her tror hun får mat hos oss så tar hun feil... Men helt ok med selskap 😉

Tenk at vi enda en gang er så heldige med været på tur! Storkoser oss! 😊 

Tibake til campingen. Kontrolløren kommer innom.

Vi drar fram kortet, vil betale. Neida, han skal ikke ha betaling nå, vil bare høre om vi ikke kan flytte oss til et annet sted på campingen... Det skal komme en stor bobil, som han helst vil skal stå tørt.. Det er så vått på resten av campingen, forstår vi.. Vått? Hallo! Vi har jo hatt skikkelig tørkesommer! 

Vi sitter først som store spørsmålstegn! Hva mener han? Er det en spøk? Innvendingene kommer.. Nei, vi vil helst ikke flytte sier jeg. Men bedre at de store bobilene får stå tørt, mener tydeligvis han... det er visst for vått på resten av området, gir han uttykk for... Hallo (igjen)!!!! Hva med oss som har telt da? VI har vel størst behov for å stå tørt? Som skal ligge med kun teltbunnen (som trekker fukt) og et liggeunderlag mellom kroppen og gresset?  

Og jeg har lest på campingens nettside og fortalt til de andre, at det ikke er mulig å forhåndsbestille plass. Da må det jo være "først til mølla"-prinsippet som skal gjelde? 

Og bobilene har det vel uansett tørt og godt inne? Noen ti-centimeter over bakken.. Jeg blir så sjokkert av det han sier at jeg helt mister "munn og mæle".. 

Om onkel kan flytte bilen (iallfall?) spør han. Onkel sier at vi har allerede tatt ei øl og kan ikke flytte noe bil. Det er ikke noe problem, flytte bilen kan jeg gjøre, sier "kontrolløren". Men  der setter onkel grensa, - svaret kommer kontant: "Det er ikke aktuelt!" :) 

Tante avvæpner situasjonen litt: Du lar oss vel få stå her, du ser ut som du er en snill mann...? 😄 Han "gir" seg (tilsynelatende?) og forlater. Men tror ikke det var med godt hjerte han lot oss få stå... 

Igjen sitter vi, fremdeles i sjokk alle fire.. At det går an!!!! Går det virkelig an? Hallo!  - BOBILENE! har større behov for å stå tørt enn vi som ligger i telt? Og det er jo ikke en gang vått!!! 

Ja, det blir jo samtaleemne ei stund. Men vi har jo masse annet å snakke om, og etter hvert kommer både høna og annet snacks på bordet. 

Tiden flyr i godt selskap, plutselig har det gått et par-tre timer og "kontrolløren" kommer tilbake...... 

Stemningen er ganske så gemyttlig denne gangen. Vi betaler og alle er fornøyde (tror vi iallfall). 

Men vi vet jo at vi har slått oss til på beste stedet på hele campingen, så vi blir enige om å flytte hengeren, og "stuve" oss litt mer sammen. Hengeren blir dratt inn mellom teltet vårt og sittegruppen. Da blir det bedre plass til bobil ved siden av tante og onkels bil.. 

En halvtime senere kommer denne bobilen. Vi lurer på om det var den som var tiltenkt plassen vår. Virket som om han var tenkt seg hit vi står..  men han parkerer her.. rett ved septiktømmingen! 

 Mat må man jo ha, så da blir det litt grilling på tidligkvelden. Ei dame som styrer grillen?

Neida, det er jo onkel som er grillmester! Det er jo alltid en mann, eller hva? ;) 

Mett ble vi! :)

Etterpå går vi for å kikke på sjøhuset/-ene som ligger i enden av denne veien.  Står en Porshe (cabriolet) parkert helt ytterst...ser vi når vi kommer nærmere. Ja, er nok noen med litt penger som eier eller leier her... Vel, jeg hadde nok blitt mer imponert av en skikkelig Audi! ;) :) 

Treffer på og kommer fort i snakk med de som tydeligvis eier "hele driten". Både Porshen og "sjøhusene".. Mannen heter Bjørn! Trivelig kar! (Foto: Synnøve Kronlund)

Den "innerste" bygningen er til salgs, forteller han. Vi får omvisning. Ute og inne. Den ytterste benytter de selv. Ser ut som det kan være planlagt utbygging av flere slike "hus" innenfor...   (Bildet "lånt" fra Finn-annonsen, se link lenger ned)

Fra litt annen vinkel. Må være fantastisk å sitte på verandaen til høyre, rett over havet, å se utover, mens bølgene skvulper under.. Eller innenfor de store vinduene i skikkelig uvær! Men det ytterste sjøhuset ligger ikke ute for salg.. Må bare kommentere at det røde taket på utbygget overhodet ikke falt i min smak... 😞

Sjekker på Finn.no. "Sjøhuset" til venstre er til salgs for 2.650.000  Vi hadde tippet mer.. Men ikke parkeringsplass, ikke båtplass, som nok drar litt ned.. Og nært til "naboen"... (til høyre). Men veldig flott! Sjekk salgsannonse og se flere bilder på denne linken: Møysalen brygge

Tilbake til "leiren" vår. Litt snacks og drikke og kos.. Vi kan det der med å kose oss.. 

 Kjempeflott himmel når det går mot kveld.

Andre veien. Her er området hvor det var "så vått" at den store campingbilen ikke kunne stå! 😂

Det kan virke som en lang dag, men vi tar faktisk kveld før klokken tolv! Og jeg sovner ganske så fort, ble ikke noe "lesing på senga" som jeg jo bruker..

Lørdag 8. august

Ser ut til å kan bli en fin dag i dag og (men meld regn til kvelden). Lettskyet. "Leiren vår til venstre i bildet, den store bobilen til høyre..

Utefrokost er supert! Ja, jeg drikker jo bare kaffe da, men så deilig å starte dagen på den måten! :) 

Blir jo sittende ute etter at frokost er fortært. Da finner tante ut at onkel er blitt alt for langhåret og bestemmer seg for å ta sak(s)en i egne hender!

Det faller en del hår! 😃 Men onkel ble fin, altså! (selv om tante sa hun måtte justere litt når de kommer hjem).

Ja, vi skal jo hjem i dag. Så etter noen timer starter vi å pakke i hop. Mareno tar ned teltet, jeg pakker i hop soveposer mm.. 

Tante forteller de to i campingbilen at vi skal dra om ikke så lenge, så da kan de få flytte hit.. Ja, det vil de gjerne, det var visst ikke så god "lukt" (eim?) der de stod.. (rett ved septiktømmingen). Alle hjerter gleder seg! :) 

Vi starter heimturen sånn ca midt på dagen.. Vi har lyst å se Kvitnes Gård, der kokken Halvar Ellingsen styrer.. så kjører ned dit. 

Flott gammel bygning! Her er det nok mye kortreist mat som serveres. Her er stort drivhus og urtehage og div. Populært sted for selskaper har vi forstått. Bortbestilt langt framover.. 

Men det er nok ikke noe "renn" av turister og andre "restaurantgjester" på dagtid akkurat nå i disse koronatider, så middag (på kvelden) må bestilles i forkant (minimum 8 stk, tror jeg det var). Men de åpner kafe kl 12. Vi velger heller å ta oss kaffepause litt senere, har jo alt som trengs for  lage kaffe selv! 

Vi kikker oss litt rundt, her er fjøset.

Så kjører vi videre. I Blokken tar vi av og kjører opp til den gamle skolen for å se der det nå er campingvognplass.. Er det mulighet for teltcamping? Nei, ikke særlig egnet til det. Ikke mulighet for oss å finne vann/toalett heller, så det ble ikke kaffe der. 

Men blåbær fant vi! Her er 3 stk ivrige plukkere! 😄

Videre etter ei stund. Så får jeg mld fra Sølvi, at hun er å tur inn Fiskfjorden, på tur til hytta der, så hvis vi ikke er kjørt kan vi komme oppom på besøk.. Jeg svarer at vi er i Blokken på heimtur (forbi hytta), og får da tips om å kjøre "Vika" på hjemturen. 

Ja, det gjør vi. En liten omvei muligens, iallfall smal og kronglete vei, men veldig fint. Og fint å ikke kjøre samme vei tilbake hele veien. Vi kommer inn på den "vanlige" veien noen kilometer lenger frem igjen. Tante og onkel fulgte på, og satte også pris på opplevelsen, fikk vi høre i ettertid. 

Neppe så veldig vanlig for de fastboende her å se ukjente kjøre forbi, de kikker på oss fra både vinduer, verandaer og hager.. Strekker omtrent hals! 😂

Her falt jeg pladask! Måtte selvsagt ta bilde. For en fantastisk flott fjøsmur! 😊 Veien inn til fjøset har ikke like fine steiner og noen har rast litt ut, virker ikke å være helt i klasse med fjøsmuren :) 

Ja, flott fjøs. Med utedo ser det ut for, veldig vanlig å ha det sånn, før i tiden! Lembrua er på øversiden. Flott gammel tohjulstraktor også! Bringer tilbake gamle minner fra barndommen min. 

Idyllisk, synes nå jeg :) 

Helt ute av fokus, men et et slikt skilt kunne jeg tenkt meg: "Gartneren har ferie"! :) 

Tilbake på hovedveien, så velger vi å kjøre gjennom Sigerfjorden på hjemturen også. Og da kjører vi ned i båthavna der. For der må vi jo kunne finne vann! Og det gjør vi. 

Det blir kaffe og kake-stopp! (tante har kjøpt kaffegodt). Fine bord å sitte ved, men jeg tok visst ikke ett eneste bilde! Synes jo å huske at jeg tok... Merkelig! Men jeg finner ikke noen, verken på mobilen eller fotoapparatet :( :) 

Liten stopp på Sortland, innom et par butikker, handlet kolonial til helga. 

Hjemme i halv femtida. Er jo litt jobb å rydde alt ut av bilen og på plass, men turen har vært så fin og minnerik at det bare er moro! (vel, nesten da...).