Søndag 19. mai
Mareno har hatt jobbhelg. Hele lørdag, og søndag fram til utpå ettermiddagen. Han kom hjem i halv firetida, og da lurte jeg på om det kanskje var for seint til å ta en tur som vi måtte beregne 4-5 timer på.. Men etter å ha spekulert litt, heiv vi oss rundt...
Det var jo så flott vær! Riktignok masse vind fra morgenen av og utover dagen, så det ble igrunn ikke så veldig varmt. Før vi dro...
Men vel parkert på parkeringsplassen ved skitrekket i Øyjordlia der vi skulle gå opp, kjente jeg med en gang jeg kom ut av bilen, at jeg hadde kledd i meste laget på meg. Her var jo vindstille. 18 grader. Sol. Tok av ytterste jakken med en gang, knyttet den rundt livet. Avgang 1635.
Bratt opp Øyjordlia (selv om det ikke ser slik ut), tungt for føttene mine. De liker ikke oppoverbakker. Syre ganske tvert (skylder på Lavkarbo). Men vi tok det "lungt". Ble likevel til at jeg også "kastet" genseren litt oppi bakkene. Knyttet også den rundt livet. Blei varmt for rumpa, men fikk iallfall mer luft på overkroppen, og litt sol på armene! :)
Vi tok altså sikte på Veggfjellet i første omgang. Så kan vi velge å gå videre til neste TellTurmål, Skredtinden, hvis vi kjenner at det kan bli ok...
Regner nok med at jeg vil fortsette helt til Skredtinden, så jeg får begge målene i en tur. Dumt at vi må gå samme ruta tilbake, burde jo tenkt på å plassere ut en bil slik at vi kunne gå ned en annen vei fra Skredtinden. Ned til Høgmyran f.eks (gubben som sier at det går an!).
Men ok, vi går til Veggfjellet først. Her er jeg kommet opp på et stykke litt mer "flat-mark", Her er det helt greit å gå. Minner litt om å gå i fjellet på Gran Canaria. Skrint, bortover, litt grus og steinete. Men der vokser det ikke lyng selvfølgelig, er jo litt av det her..
Joda, vi er god på små pauser! :)
Ikke så rart når man kan sette seg ned og nyte en utsikt som dette! :)
Liten "bonsai"-vekst! Dette er ei gran. Noe "komprimert" i veksten i disse trange kår... Kunne jo vært noe for Per Arild (dumt man ikke kan linke i bloggen), men gran er nok ikke av favorittene hans til bonsai...
Må studeres nærmere!
Mye fasinerende steiner/steinblokker i fjellene her.. Man kan undre på hvordan landskapet ble som det ble...
Så blir det litt "løyer"!
Ablegøyer! :)
En halvtimes tid senere blir det ny stopp for å lage snømann.
Må bare gripe muligheten når det var en passe snøflekk! :)
Du og æ, snømann! :)
(Foto: Mareno)
Da var første mål nådd.
Ja, så var vi skrevet i boka (gubben gidder ikke skrive selv, overlater til meg å skrive hans navn). Boka er ny av året, vi står på side to!
Og her ser vi videre til Skredtinden. Den er laaaangt der borte! Skal vi snu og gå tilbake, eller skal vi gå videre? Blir jo langt å gå tilbake helt fra Skredtinden... Det nærmer seg kveld... Men er jo fint vær, sol og varmt (ennå)...
Jeg bestemmer at vi fortsetter. Orker ikke gå samme vei en gang til bare for å få med Skredtinden. Nå kan jeg jo slå to fluer i ett smekk! :) Gubben motsetter seg ikke. Vi går videre!
Her kan vi i det fjerne ane TellTurskiltet! Ser jo ikke umulig ut :)
Så må gubben gi meg litt "magasug". Jeg kjefter og han synes det er moro! Nytter lite å si at andre som har gjort lignende har "falt i uløkka!" Han, som mange andre, synes jo det er kjempeartig å skremme meg! :) Ser kanskje ikke sånn ut på bildet, men i mine øyne iallfall (og jeg er ikke overbevist om at jeg tar feil) ser det skummelt ut.. Hva om skavelen raser ut?
Her blir man små... Vel, skyggene blir små... Men steinblokken er STOR!
Her har vi ei rype, prøver skjule seg, men her er hun "på tape"! :)
Utsikt "andre veien"! Gubben på tur uten kikkert er vel nokså utenkelig!
Endelig! Her ser jeg Tellturkassen!
Og det er ikke like mange som har gått helt hit, som de som har gått på Veggfjellet. Iallfall ser det slik ut av boka. Ny og fin bok av året her også, og her får vi skrive oss inn på aller første siden! ::)
Mareno med kikkerten. Marians (datters) beskrivelse av meg og faren, er faren med kikkerten og jeg som tar bilde av han med kikkerten... - Og hun tar bilde av meg som tar bilde av faren med kikkerten.... :) (hun var ikke med i dag da)
Vel oppe på Skredtinden så må vi jo lage snømann før vi går ned igjen. Var en fin snyflekk rett under toppen, så vi går noen (få) meter ned igjen og lager snømann.
Flertall. Snømenn. Ja, det ble to stk denne gangen. Denne har jo fått barn! Generasjoner går sin gang! :)
(Foto: Mareno)
Foto: Mareno
Heimturen. Da tok vi (les: Mareno) en stopp her. Ja, jeg stoppet jo og tok bilder. Men var han som klatret opp og ble fotomotiv.
Gubben var nok litt fornøyd med dette bildet jeg tok, siden han for første gang på "ørten" år oppdaterte coverbildet sitt på Facebook. Ja, mulig det er første gangen han endrer det siden han opprettet profilen sin..
Så skal han NED igjen...
Var ikke enkelt å få med seg alt...
Fikk ikke bilde av han "i lufta (som jeg trodde/håpet). Men han kom nå ned i god behold.
Jeg konkluderte etterpå at akkurat det å klatre opp her kunne nok jeg også gjort. Her var jo fast fjell og jeg er jo normalt "god" på klatring. Har ikke høydeskrekk heller, når jeg føler at ting er trygt. At jeg har "fast fjell" å holde i. Har kontroll. VAR god på klatring iallfall. Før i tiden. Litt (!) mer angst nå når alderen gjør seg gjeldende, og særlig når jeg ikke føler jeg har kontroll.. Men hadde jeg blitt utfordret, så hadde jeg nok klatret opp her..... Troor jeg...
På nederste del av tilbaketuren tar jeg på genseren igjen. Det meste her går i skyggen nå når sola har gått lenger ned, og og da kjennes det at det er kveld og ikke like varmt lenger..
Straks nede igjen. Nå er vi ganske slitne altså. Når selv gubben sier at dette nok er på grensen av hva som er passe for en sånn tur for oss... Han kjenner det i knærne. Jeg går sidelengs ned bakken. Bekken er lang. Og jeg har overtatt stokken hans.. Kjenner det i hoftene, knærne og ikke minst i grunnleddene i stortærne. Har nok trått litt feil og fått for mye belastning akkurat der. Bøyd fotbladet for mye. Bein som gnisser mot bein er ikke noe særlig.. Kjenner det faktisk mest i venstrefoten, som er den som vanligvis gir minst problemer..
Men SÅ deilig når vi kommer ned! Temperatur på 14,5 grader når vi kommer i bilen. Halv ti på kvelden. Har gått vel 8 kilometer, brukt nærmere 5 timer inklusiv alle stopp, og hatt en fantastisk dag i et fantastisk vær i fantastiske Bø i Vesterålen! :) Vi bor virkelig i Paradis! :)
Nesten så jeg foreslår at vi kan unne oss en softis, men jeg klarer heldigvis besinne meg. Sukker er sukker. Not for me! :)
