Skårvågfjellet med gubben, Sølvi, Yvonne og Jørgen

Skulle egentlig vært på Vesterålsrock og dansa i pinsa. Koronaen satte stopper for arrangementet for 2. år på rad.. Pinsehelga kjentes nesten bortkastet ut... 

Men 2. pinsedag tikket det inn ei mld. Fra Yvonne: Ska dokker være med på Skårvågsfjellet?

Den kom brått på. Men vi kan jo være ganske impulsive (iallfall når gubben får tenkt seg litt om). Skårvågfjellet er jo i Bø. Bare 15-20 min å kjøre til utgangspunktet for oss. Det kan jo gå... Det var Yvonne, Jørgen og Sølvi som var klar til tur. Kjører straks fra Sortland (ca 1 times kjøring) sier hun. 

Litt fram og tilbake... Gubbens beslutningsvegring.. Men! - etter litt.. - Vi blir med! Måtte bare sluke litt mat først, pakke nødvendigheter og kle oss om. 

Når jeg tror at jeg er høvelig klar, sier jeg til Mareno: "Tru om æ då e snart far å klar?".. Jaja, skulle selvfølgelig vær "klar å far" og ikke far og klar.. Tydelig tegn på at jeg var litt stressa...

Været var flott, om ikke så veldig varmt. Kald nordavind, men vi var nå høvelig kledd. 

Trodde æ iallfall. Hadde jo ekstra jakke med. Trodde æ. Men oppdaga etter ei stund at den hadde æ nok glemt igjen i bilen. Kommet for langt til at jeg vurderte å gå tilbake å hente den.. Etter heimkomst oppdaga æ at den fremdeles lå på benken i gangen :) Fikk heldigvis ikke bruk for den! :) 

Vi starter med friskt mot. Sølvi lurer på hva vi gjorde i går? Vi var på Skårvågfjellet, svarer Mareno mens jeg ennå prøver huske tilbake. "Var dokker?" Sølvi gikk fem på. Mareno kødda selvfølgelig. 

Kommet litt opp i høyden allerede! :) 

Vi kommer forbi litt klopping. Noen hadde registrert at i fjor så ble det oppfordret til at de som gikk turen tok med material (som lå stablet klar nede) oppover, en plankeher og en planke der... dugnad! 

Ja, sei Mareno, æ tok med et par kloppa opp, men det va tungt ned igjen! ;) :) 

Vi snakka om alle våre fysiske utfordringer... Mange går nå bare så lenge det går, mener Mareno, og så ringer de bare helikopter når de ikke klarer mer..

Jeg kommenterer at da jeg for etpar-tre år siden gikk på Trehyrna, så var det nesten hakket før jeg vurderte helikopter. Hadde ingen betydning, mener Mareno, der var jo uansett ikke noe helikopter! ;) :)

Det går oppover. Mye pusting og pesing på meg, men det går nå framover. Men litt velkomne pauser her og der. Mareno som vanlig med kikkerten. Sølvi med mobilkamera (men ser aldri bildene hun tar...)

Var da jeg så dette bildet jeg registrerte at jeg var den eneste uten staver... Mareno gikk riktignok med kun én, men jeg var eneste med INGEN! Men har så vidt prøvd med staver tidligere og konkludert med at de blir i veien. Jeg har jo bare TO hender. Hvor gjør man av stavene når man skal bruke hendene til noe annet (ta bilder mens jeg går)? Hm, nei, funker ikke for meg.. Ennu.. (kommer vel en dag jeg bare MÅ bruke staver..) 

Hadde glemt selfiestanga, så da blir det nokså-nært-bilde. Hater å være så nært på linsa, men dette ble jo nesten litt kult!? 

Så er vi framme ved "Dørhollet".  Det er bratt ned i selve "hollet". Vi kan skimte havet laaangt der nede.. og det går stort sett rett ned.. Man kan gå litt ned i åpningen, men mister man feste og ramler, så går det nok ille... Vises dårlig på bildet her hvor bratt det er fra selve åpningen.. Men å gå opp på steinen over "hollet" er adskillig mindre risky enn å gå opp på steinen over Jævelporten i Lofoten (der vi var i fjor sommer, men ingen av oss gikk opp på den steinen altså!)

Mareno er raskt på plass oppå steinen. Steinhella med teksten "Det er ikke tillatt å mate trollet" er kommet opp siden sist jeg var her. 

Sølvi og Yvonne vil bare ta bilder av meg og Mareno som er gått opp på steinen over Dørhollet... 

Foto: Sølvi Antonsen

Foto: Sølvi Antonsen

Foto: Sølvi Antonsen

Sølvi er skeptisk. Sier nei. Men altså: JEG klarer det jo uten å få panikk! Hun lar seg overtale. Ser at det ikke er så ille herfra som da hun stod lenger ned.. 

Litt hjelp er ikke å forakte.. 

Oiii! 

Mission completed! :) Utfordret seg selv. Kan godt være stolt! 

Etter Dørhollet går vi videre mot toppen. Er ikke så lange biten. Plutselig er vi der. Litt kald nordavind på toppen, som hårfrisyren viser :) 

Bilder må tas.. 

I alle retninger... 

Avslapping... 

Og litt mobiltid... 

Ja, mat må man også ha (iallfall noen). Sølvi "tigger" om en appelsinbåt fra Mareno. Joda, han spanderer :) 

Sølvi i "godt driv!" :) Foto: Mareno 

Nedoverturen går i mye raskere tempo. Noen er raskere enn resten.. (Jørgen og Sølvi). Jeg hadde bra fart i starten, men ble så plaget med min nedgrodde stortånegl og press mot tå ved siden av. Artrosen i foten gikk høvelig bra. Tok det litt piano siste delen,  men gikk nok adskillig raskere enn oppoverturen uansett. 

Tok knapt bilder på nedturen... Men her er iallfall en sommerfugl-larve... Den fikk være i fred, selv om Jørgen hadde div kommentarer... ;) 

Sølvi og Jørgen var jo nede "lenge" før oss andre tre (æ gikk fremst av oss, og dirigerte nok farta). Så Sølvi stod klar og filmet da vi kom ned... 

Nede på parkeringa igjen. Ups! Litt stripping? Godt med klesskifte når man har gått seg litt svett! :) 

Og vel nede igjen vil noen ha softis. Andre ha burger... Bensinstasjonen i krysset var førstevalget for noen. Andre ville til Bromles. Det ble Bromles! 

Steintavle utenfor Bromles. Laget av samme mann som har laget alle steintavlene i Bøfjellene. Bla den på Dørhollet-  "Det er ikke tillatt å mate trollet!" De gir en litt ekstra dimensjon til fjellturene! Vi er superstolt av Knut-Einar Søberg!

Noen var veldig sultne. Vi bestilte varm mat alle sammen. Hvem skulle ha Ketchup? Jeg var en av de som takket ja.. Da Kenneth kom med begeret med ketchup tok jeg i mot.... - og mistet det rett ned.. Ketchup ut over... Klarte ikke holde  meg. Det ble latter av det også. Kenneth skulle hente ny,,,

Nei, bare dropp det, prøvde jeg "rope" etter ham.. Halvparten var jo fremdeles igjen i begeret, og dessuten kom jeg jo på at ketchup inneholder jo masse sukker.. "Høh, sier Mareno, du har jo allerede droppet ketchupen"! 

Ja, han hadde et poeng. Jeg hadde jo det. Bokstavelig talt! Fikk uansett ny ketchup. Og spiste litt av den.. God mat, jeg spiste biffsnadder (uten pommes frites, fikk dobbel porsjon salat i stedet), lettspist! :) 

Jada, vi har det fremdeles artig! Det ble mye fliring. Nei, ikke bare fliring. Skikkelig høylytt latter... FOR høyt? Jeg har jo en viss anelse om hvem som hørtes best... ;) Lisbeth-latter! ... Vitsene og poengene satt løst! Kanskje det ble i meste laget høylytt... ? Måtte ta meg litt i det... Ville jo ikke risikere å bli "hevet" ut! :) 

Da jeg senere på kvelden (etter hjemkomst) oppdaget at "Bromles Kiosk & Grill/Diner" hadde lagt ut denne statusen, følte jeg meg litt truffet... Bromles status

Særlig av "Latter og trivelige folk fylte Bromles. God stemning heile veien". - Ja, vi var iallfall ikke i dårlig humør akkurat! :D Men da har jeg kanskje ikke skjemt meg helt ut, som fryktet, likevel! ;) 

Etter både varmmat og softis (på enkelte) så skiltes våre veier. Vi kjørte rett hjem, de andre kjørte også hjem, til Sortland. Litt senere enn beregnet, fikk jeg inntrykk av... ;) 

Flott tur blir til gode minner!" :) Ikke så  aller verst erstatning å gå på fjelltur med swingvenner når det uansett ikke kunne bli Vesterålsrock i pinsa i år. Tusen takk for turen! :) 

PS. To hele dager etterpå er jeg knapt "gangfør"... Har vondt overalt. Fra (og med!) rumpeballene og ned.. Og skuldrene, armene (til tross for at armene bare hang og slang.., jeg brukte ikke staver..). Her må det visst litt skjerpings til... 

Sinahula pluss litt til..

Gubben lurte på om vi skulle gå tur til Sinahula.. Han har spurt 2-3 ganger tidligere i år, med negativt svar. Sist søndag kjentes det ok. Så ja, jeg ble med :) 

9. mai 2021

Det er jo bare en liten tur. Akkurat passe for å starte "sesongen" for min korona- og sofatilpassede kropp. Mye oppover, men ikke langt som sagt. 

Har vært ved nedgangen til hula én gang før, men det var før det kom stige der, og jeg turte ikke klatre ned. Hadde ikke med oss lys heller da. 

Vi kjører til utgangspunktet. Ca 20 minutters vei hjemmefra. 

Da har vi parkert. Ikke akkurat parkeringsplass, men står utenfor veibanen..

Starter å gå. Det går oppover. 

Mer oppover... 

Han har tatt på ørevarmerene (pannebånd) fra Peru! Best å varme ørene :) 

Her har elgen også gått.. 

Så er vi her. Ved inn-/nedgangen til Sinahula.. (rett bak Gubbens høyre fot).. 

Nedgangen vises litt bedre her... 

Ganske dypt ned.. 

Så fant jeg er bitte-bitte-liten snøflekk like ved inngangen til hula. Da MÅTTE det jo bare bli snømann igjen! Årets minste, selvfølgelig. Han er dessverre akkurat som trollet, hyperallergisk for sol, men den var ikke påtrengende nå, så han får kanskje leve bittelitt til.... 

Sånn ser han ut på nært hold. Synes han ser fornøyd ut, jeg! 

Men så skulle vi jo besøke selve hula.... 

Mareno går ned denne veien. Hodelykta er kommet på. Jeg nekter å gå ned! Det er for bratt og for høyt og jeg er for kort i føttene til å klare det ene steget bort til der han står, og stoler ikke på å bare holde hånda til gubben. Niks, nei. 

Jeg går ned trappa i stedet. Trodde vel egentlig ikke det var passasje mellom de to stedene, men det oppdaget vi (gubben) etter hvert at det var, så da gikk vi videre sammen. Og inn i den store hula, der det er lagt noen planker til å sitte på: Her har de "eventyrstund" nå og da, når det er div anledning. Høytlesing av Regines verk. Ja, bøker av henne ligger i en stor plastboks her, hvis vi har lyst på ei egen lesestund. Det har vi ikke. 

Men tenner lys og slapper av her ei stund. 

Kaffe må man ha på tur! Og litt Kvikk Lunch. Og, ja; snacksgulrøtter for de (les: meg) som ikke spiser sukker... 

Det blir etter hvert kjølig, så vi går opp i friluft igjen, og tar på tur ned til bilen. 

Vi bestemmer oss for å kjøre videre utover mot Nykvåg og Hovden. Lenge siden vi har vært den veien.. 

I Nykvåg kan det se ut til at krykkjebestanden i fuglefjellet har tatt seg opp igjen.. Mener det var nesten tomt i fjellet noen år tilbake. 

Her har Mareno leita fram kameraet og tar bilder fra andre siden av vågen.  

Ikke bare i fuglefjellet de hekker... 

Vi kjører videre utover til Hovden. Fiskehjeller full av fisk

Så synd at dette huset, som egentlig er vernet, bare blir stående til forfalls.. :( 

Det kan jo se ut som linerla ønsker å ta bolig her... Men det skal jo helst "bo folk i husan"! :) 

Vi bestemmer oss for å ta en liten stopp og gå oss en liten tur til Malnessanden. Jeg har faktisk ikke vært der før, den ligger litt "bortgjemt".. 

 Malnessanden! 

Jeg ser jo alltid etter skjell og annet interessant i fjæra. Fant denne bla. Den var dessverre litt skadet  på abndre siden. Ble ikke med hjem.. 

Havet lager mange kule landskap. 

En liten avstikker fra veien, på heimtur, så fikk jeg bilde av ørna også. Som vanlig for langt unna til å få et klart og fint bilde, men dere ser at det er ei ørn, sant?

Så var det hjem til middag! Din søndagstur!