Strandheia med Lise og Harald

Strandheia
Lise hadde spurt meg om forslag til fjelltur når de kom nord til Vesterålsrocken, og om vi (gubben og jeg) ville være med. Gubben er for opptatt med Vesterålsrocken og forberedelser til kvelden, men jeg tenker jeg kan yte mitt med å ta meg av noen av gjestene i helga, man hjelpes til som best man kan! Det trenger ikke være langt, sier Lise, de har bare lyst til å gå til en topp med god utsikt. De har ikke bil i helga, slik opprinnelig plan var, så de må beile til andre om å få være med/sitte på. Vi blir vel enige om å snakkes nærmere på fredag...

Det blir ikke noe "snakking" på fredag, så jeg regner med at da har de skrinlagt turen.. Melder ikke like godt vær lenger heller.. Så etter en laaaang hotellfrokost, går gubben og jeg for å sjekke formiddagskurset i samfunnssalen. Rett utenfor treffer vi Lise og Harald. Om vi blir med? -de skal gå på Standheia! Ja, det er flere som skal gå dit, felles avgang er annonsert til kl 14. Men Lise og Harald planlegger å gå kl 12.

Nei, Mareno kan ikke, jeg vil ikke. Trooor jeg. Litt usikker når Lise prøver overtale meg, men jeg tenker på å bevare føttene til dansinga resten av helga, og ikke minst hodet. Er allerede godt mentalt sliten etter mye "sosialt" og mye å "tenke" på.. Vi tilbyr oss istedet å kjøre de til parkeringsplassen. De synes det er supert. Lise skal bare inn i samfunnssalen og fylle vannreserven, det tar fem minutter, jeg får muligheten å ombestemme meg i løpet av den tiden, sier hun.

Og når hun kommer ut igjen og på nytt spør om jeg blir med, så overrasker jeg alle, - ikke minst meg selv med å si "njaaa, -ok, jeg blir med"! Tror gubben ble litt skeptisk til hva jeg gav meg ut på... Men jeg tenker at med to times forsprang på de andre, må jeg vel klare henge meg på de siste hvis det blir for ille!

OK, da er vi på tur. Jeg må bare innom hotellet og finne egnet tøy og skotøy. Fort gjort. Så setter vi oss i bilen. Jeg tar av håndbrekket (ja, husker ikke akkurat det, men må jo ha gjort det, for jeg setter det jo ALLTID på når jeg har parkert), er klar til å kjøre, men så skal jeg sette mobilen i holderen først.. - og Lise gjør meg oppmerksom på at nå bør jeg kanskje trå på bremsen.. Haha, vi ruller sakte framover, jeg merket det ikke! Ja, da starter jo også denne turen som "Lisbeth-på-tur"-turer gjerne gjør. Med ei "svimat" Lisbeth! :)

Kjører opp veien mot Osvolldalen, parkerer på parkeringsplassen og drar til håndbrekket, såpass hardt at Harald må kommentere et eller annet morsomt som jeg ikke lenger husker. Poenget er iallfall at han mener at jeg skulle iallfall sikre meg denne gangen at bilen stod stille! Vel, jeg tar alltid i med hele kroppen når jeg drar til brekket. Når man er liten og svak, må man jo bare ta i det man klarer! :)

Vel parkert framme på parkeringsplassen skal vi til å gå. Harald tilbyr seg å ta vindjakken min i sekken sin. Kjekt å ha med sin egen "sherpa"! :)

Lise som har lest om (og opplevd!) mange av mine "hendelser" lurer på om ikke Harald kan ta vare på bilnøklene mine også .. det føles tryggest, mener hun... Da blir det slik! Veldig greit når jeg slipper det ansvaret!

Vi starter gå. Det blir ganske raskt mye oppoverbakker.

Oppi en sving kommer en bekk ned, og Harald benytter anledningen til å avkjøle seg litt i fjeset.

Psykisk "drahjelp"! :) (foto: Lise Kirkevollen)

Etter hvert blir det tyngre å gå. Jeg må be om en og annen pause.. Harald vet råd! Han fant et tau ved bilen der jeg parkerte, jeg registrerte jo at han plukket det opp. Flink gutt, tenkte jeg, tar vare på søppelet andre har slengt etter seg.

Nå påstår han at han hadde en "plan" ;) Iallfall fikser han tauet fast i seg selv, og lager håndtak i andre enden av en kvist, og ber meg "henge på"! Snakk om spesialbehandling. Det hjalp jo en del. Marian, dattera mi, spurte i ettertid (da hun så bildet jeg la ut): "Hvor får man leid sånne hen?" Jeg måtte jo bare svare at det var selvfølgelig på Vesterålsrock!  :) :)

(Foto: Lise Kirkevollen)

Et lite stykke under varden er det en snøflekk. Her skal vi lage snømann bestemte jeg på tur opp. Jeg sa at jeg riktignok ikke hadde hansker, men det var ikke noe problem mente Lise, det skal gå så bra så! (Selfie: Lise Kirkevollen)

Liten pit-stop. Jeg henger fremdeles fast i Harald... I starten overlot jeg håndtaket og tauet til Harald når jeg så at det kom folk på nedovertur, jeg ville jo ikke skjemme meg ut! Etter hvert dreit jeg i det. Det var jo bare morsomt! :) (Foto: Lise Kirkevollen)

Flott utsikt når man kommer skikkelig opp i høyden. (Foto: Lise Kirkevollen)


Så er jeg oppe! Strandheia, 647 moh. (Foto: Harald Pøsinger med min mobil)

Traff på en skotte som nettopp (3 md siden) var flyttet til Sortland. Han tok gjerne bilde av oss. (Foto: Skotte med Lises mobil)

Får ikke sjekket inn i TellTur-appen her, så vi går litt videre. Også for at Lise skal få se hvor stien går videre til Kvalshauktinden. Men det er ganske så lang/tung tur, helt uaktuellt i dag, med meg "på slep"!

Rett ved varden oppdager jeg plutselig en sommerfugl som har satt seg ned litt. Ser ut som han fant det nokså perfekte "skjulested" :) Ville blitt noe helt annet om han hadde satt seg på det grønne gresset! :)

Fikk tatt et par bilder, men litt stor avstand, så her har jeg beskåret ganske så mye.. Ser litt "blass ut" i fargene. Jeg har jo nettopp lest om den subtropiske sommerfuglen som har inntatt Skandinavia nå... Må sjekke opp... Og det viser seg at det er nettopp denne. Tistelsommerfugl.

Her er den på bilde fra Cappelens naturhåndbøker. Ligner litt på neslesommerguglen som er Norges vanligste. Men denne har litt annet mønster på vingene, mangler de blå prikkene i ytterkant bak, og det store mørkebrune feltet rundt bak-kroppen som neslesommerfuglen har (se bilde under). 

Her er Neslesommerfuglen som er Norges mest vanlige. Også dette bildet fra Cappelens naturhåndbøker.

De lærde strides om det er klimaendringene eller andre ting som gjør det, men de kommer nå i millioner til Skandinavia. Store flokker. Men det er sikkert sørafor. Her var det iallfall kun en. Men veldig moro! At det faktisk ER en Tistelsommerfugl, ikke Neslesommerfugl som vi er mer vant med.

Vi er nemlig ikke vant med så mange forskjellige, her nord.. Mest neslesommerfuglen og de små lyseblå...(aner ikke hva de heter). Jeg tenker det er ekstra kjekt å finne den så langt nord og så høyt på fjellet! :)  Artikkelen jeg nevnte kan leses her: Subtropisk sommerfugl, for de som er interessert.

Vi starter på nedturen. Glemte prøve sjekke inn på TellTur der vi snudde, men prøver litt nedenfor toppen igjen, og nå går det greit.

Litt lenger ned ligger snøflekken vi skulle lage snømann på.

Ja, da vi startet å bygge skjønte Lise fort hva jeg mente da jeg nevnte at jeg ikke hadde hansker...
Ja, det var skikkelig kaldt på hendene! Neglesprett-kaldt! :) (og som vanlig går jeg rundt med veske (type midje- her da) uten å ha lukket igjen, her kunne mobilen lett falt ut!)    (Foto: Lise Kirkevollen)

Men med våre fire hender og med god hjelp av Harald (han tok nok tyngste børen), så ble det en liten snømann. Kjekk kar igrunnen! :)  (Foto: Lise Kirkevollen)

Ja, han ble ferdig! :) Da fortsetter vi nedover bakkene! Regner med at vi blir å treffe på det andre gjenget et eller annet sted, de er nok på tur opp nå. Blir nok sikkert å lage snømann de også hvis Linn er i lage. Er ikke bare jeg som har funnet ut at snømann er moro! :) (Foto: Harald med min mobil)

Litt vått og sleipt enkelte steder.... Og da går det gjerne som det må med Lisbeth-på-tur. Jeg ramler. Sklir og ramler på ræv midt i gjørma. Harald griper meg i arma og drar meg opp, men jeg unngikk nok ikke gjørma. Ble jakken som jeg hadde hengt over midjebåndet på midjeveska bak på ryggen/baken som tok av det verste. Ble litt våt i buksa også, men den er så lett-tørket at jeg var nesten helt tørr da vi kom ned til bilen igjen.

Ja, vi møtte de andre nedi bakkene. Men jeg husket nok ikke å ta bilde. De hadde "plukket opp" et par andre turgåere (ikke-dansere) også. Fin blanding av barn og voksne. Passe gjeng! :)

Kjenner jeg begynner bli litt skjelven i knærne nå, har jo gått ganske langt.. Men det er likevel mye lettere for meg å gå ned enn opp. Lise har det visst motsatt.

Vel nede ved bilen igjen har vi gått i tre og en halv time. Det er altså ganske så bra på meg. Vel 8 km totalt. På slike turer beregner jeg jamt over en halv time pr kilometer. Så med normal Lisbeth-fart så ville jeg nok brukt over fire timer på denne.

Og for en gangs skyld (første gang?) både starta og stoppa jeg klokka (noenlunde) riktig ved begynnelse og slutt. Så tid og kilometer og div skal stemme.

8,6 km.. på knapt 3.5 time, det er godt til meg å være...

Tusen takk til Lise som klarte overtale meg til turen! Tusen takk til Harald for all "drahjelp" og psykisk støtte! Og takk til begge for en flott tur med fine naturopplevelser, mye prat, mye latter. Virkelig en tur å minnes! :) Og et vennskap jeg setter stor pris på! :) Takk for turen! Klem <3 Love you both! :)