Tar litt forbehold når det gjelder rekkefølgen på bildene... Bilder fra mobil, fra kamera, fra Tone, fra Marianne, i salig blanding.. Tror det er noenlunde ok... Eller uansett ikke så nøye da ;) Håper jeg :)
To av kusinene mine er i Bø på ferie. Vi har avtalt felles tur til Skårvågfjellet. De ferierer ilage foreldrene i sommerhuset deres ei mil herfra (de bor alle sørafor ellers), så jeg kjører utover dit i halv ellevetida.
Vi tre pluss Shanti, hunden til Marianne, kjører med Marianne til parkeringsplassen for turen. Jeg skal jo være "veiviser", men prater og prater og følger ikke med at vi kjører alt for langt.. Jeg evner jo ikke lenger å konsentrere meg om mer enn en ting av gangen. Pratinga tar all oppmerksomhet! Vi er nå nesten helt til enden av veien. Eller kanskje det var enden... Jeg skjønte etter hvert at dette ikke var riktig i all fall. Gubben mener vi har vært helt nede på Søberg. Ja, sikkert, men vi snudde til sist og jeg konsentrerte meg nå om kun EN ting, å kjenne igjen svingen og plassen vi parkerte på sist vi gikk turen, gubben og jeg.
Og jeg fant etter hvert stedet vi skulle parkere. Og ingen andre biler der i dag.
Starter å gå. Supert vær, går i shorts og singlet. Vi tar det helt i sneglefart. Blir ikke bare fotostopp, men veldig mange "pratestopp" (mye å prate om når man sees så sjelden) og også stopp når Shanti skal lukte og undersøke ting og tang.
Så litt stopp for å plukke noen multer i hånda (Tone og jeg) som vi hiver nokså direkte i munnen.
Men så oppdager vi et gjeng som haler innpå oss... En storfamilie virker det som.. Vi stopper opp (atter en gang), synes det er best å slippe de forbi.
Shanti bryr seg tilsynelatende ikke mye om disse som går forbi på stien. Lar de passere i stillhet. Vi blir stående der og prate og etter litt kommer det plutselig en etternøler. En mann med ei jente på 6-7 år (?) sittende på nakken. Ikke rart han kom litt bak, det var nok litt tungt å gå og bære henne på skuldrene...
Men NÅ reagerte Shanti! Hun hadde nok aldri sett et slikt menneske før! To-i-en liksom! Hun gjødde og gjødde! Marianne måtte holde henne hardt i båndet.
Jeg fikk litt flashback til den gangen hunden vår, Toya (nå for lengst død) i skjømminga kikket ut veranda-dørvinduet og oppdaget forhøsteren som bonde-naboen hadde satt igjen nedpå myra nedenfor huset vårt. Hun gjødde og gjødde og ville ikke gi seg. Den hørte ikke hjemme der! Et slikt dyr måtte selvsagt jages! :)
Ok vi fortsatte.
Måtte selvfølgelig innom "Dørhollet". Så ikke skiltet denne gang, er det blitt borte? Men jeg visste jo hvor vi skulle ta til høyre den bittelille avstikkeren, så vi fikk det med oss.
Tone går litt lenger unna stien.. Finner fram en liten pose. Og plukker litt multer som hun tar med hjem. Marianne gikk ned til bilen med Shanti som var både sliten og varm (vann hadde hun fått nok av underveis). Marianne startet bilen og satte på AC så Shanti fikk avkjølt seg. Jeg for min del, gikk midt i mellom, i eget tempo, tok litt bilder (bla dette av Tone), sjekka mobil, bilder, menyer/innstillinger på kamera (som jeg skjønner lite av) og div, div.. Avslapping!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar