Sov aldeles godt på Scandic Vestfjord i Svolvær i natt. Overraskende flott frokost på hotellet. De har jo ikke middagsservering (vet ikke om det er pga korona), så tenkte at frokosten da neppe var så omfattende. Men ble positivt overraska. Utrolig flott utvalg. Pannekakene så supergode ut, men jeg klarte stå de over, det var så mye annet godt som var mye sunnere! 😀 Spiste selvfølgelig alt for mye uansett.
Ja, da må jeg vel bare trimme i dag! Det utslagsgivende ble nok likevel værmeldinga, best å prøve å gå til Reinebringen når været er bra. Meldinga for i morgen er enda kaldere og mer skyet, kanskje også regn.. Da blir det ikke shopping i dag, da..
Vi sjekker ut av hotellet og kjører mot Reine. Får heller velge senere om vi kjører hjem etterpå eller ny overnatting og hjemreise i morra..
Reine-trappa er altså mange ganger lenger enn trappa i Svolvær. Det gjenstår bare 150 meter siste stykket opp. Det stykket blir beskrevet som utfordrende av noen, og det er fare for steinsprang.. Reinebringen ligger på 448 moh. Det er faktisk bare ca 20-25 meter mer enn Djevelporten..
Vi er på tur fra bilen og til starten av trappa... Parkerte muligens på feil sted, måtte gå tilbake over brua, rundt en sving så bortover her.. En spasertur på godt og vel en km. Hadde muligens vært kortere å gå fra Reine "sentrum"... Trappa starter på høyresiden av tunnellen vi ser der borte..
Trappa sett fra veien..
Her starter trappa til Reinebringen. Vi har allerede gått vel en kilometer fra der vi har parkert bilen.
(Foto: Mareno)
Beskrives her som bratt og krevende... Ingen familietur, gå forsiktig, se opp for løse steiner.. Da er det bare å gå på med godt mot. Vi så gjør.
Møter fort på dette oppslaget. Kommer et nytt likeens et stykke senere. Jeg tenker at det burde kanskje stått et slikt (eller to) i trappa i Svolvær også..
Hundre trappetrinn er jo ganske mye. Vi har 14 trinn i kjellertrappa, den er lang nok tenker jeg i blant.. 😃 Ikke så veldig motiverende å tenke på at man har 1466 trinn igjen...
Nei, skyver slike tanker bort, vi er på tur, vi nyter turen, vi koser oss! 😀 Det får ta den tiden det tar. Til toppen av trappa SKAL jeg! Basta! 😀 Heldigvis ikke hele trappa som er nummerert, bare sånne enkelte "milepæler". Og trinnet før og etter.
200! Det går framover! Gidder ikke tenke på hvor mange som gjenstår, nei! Er kommet i "gå-modus" nå! (tror jeg) 😉
En idyllisk "oase" dukker plutselig opp. Fikk litt sånn "regnskogfølelse"...
(Foto: Mareno)
Mareno tar en liten hvil her...
Og så må han sjekke litt hvordan ting er gjort.. Er det rart vi bruker tid på turene våre? 😉
Ei markering her, 306 trinn. Er det her telleren står, kanskje?
Vi er ikke helt alene her i dag. Men går ikke akkurat i kø heller.
Vi kommer til en sånn hvilebenk. Og der står det et kamera. Samme merke som gubbens pocketkamera, men ikke helt samme. Vi har allerede gått langt over halvveis til toppen så jeg tenker umiddelbart at jeg håper vedkommende er på tur opp og oppdager fort at han har satt det etter seg.. Han må iallfall oppdage det når han når toppen og skal ta panoramabilder! Stakkars hvis det er en som var på nedtur og kommet helt ned før han oppdager det. Jeg hadde garantert ikke gått opp igjen hit når jeg er nede igjen.
Sittebenken med kameraet er nok i tredje venstresvingen herfra... Vi går videre med et lite blikk bak for å se om noen plukker opp kameraet.. Et par stk går forbi på tur ned. Så oppdager Mareno en kar som kommer oppover og plukker opp kameraet (Mareno bruker kikkerten). Og mannen går ned igjen. Vi tror det er samme mann som vi traff lenger nede, og vi konkluderer at det nok er rette eier. Ingen går vel opp igjen her en gang til bare for moro skyld!
Vi er fremdeles på tur oppover, altså! Mareno knipser med mobilen min..
Nå er vi på 1100 trinn! Bare en knapp tredjedel igjen til toppen! Nå begynner jo nummereringen å bli motiverende 😀
Skjønner at vi er i øvre del av trappa. Her er det man kan risikere å få stein i hodet, gjerne utløst av andre som er i området ovenfor trappa. Eller som går på siden av trappa ovenfor oss.. Føler oss nokså trygge likevel, ikke mange i trappa i dag, det virker nokså trygt..
Så denne på lang avstand, ikke lett å identifisere.. Men fikk zooma inn en del og i ettertid mener Gubben at dette er en dvergfalk (spurvehauk va nevnt, men blei skrota, forstod jeg).. Stoler på han da, jeg har null peiling! 😀
Sherpatrappens siste trinn.. Da gjenstår de siste 150 meter som har blitt betegnet som utfordrende og farlige! Ja, skjønner at de kan være det i regnvær, men synes det ser helt ok ut dette... Jeg er overhodet ikke motivert for å snu. Er derimot veldig motivert for å fortsette! 😀
Gubben foreviget mine siste trinn oppover i trappa!
(Foto: Mareno)
Nå går det sti videre. Nokså slitt. Her kan det nok være glatt når det har regnet. Nokså bratt er det også.. Vi er faktisk ikke helt alene, har noen foran oss her.. Tror disse nådde oss igjen og har gått forbi 😀
Men så er vi oppe, vi nådde Reinebringen! Vi er her! 😀 Og fikk plutselig utsikt OVER kammen!
Her kommer stien opp. Vi er ikke HELT alene, men ikke akkurat kø heller. Her har en familie akkurat tatt de "obligatoriske" bildene.
Zoomet inn fra Reinebringen
(Foto: Mareno)
Utsikt over Reine!
(Foto: Mareno)
Utsikt over Reine. Reine til venstre, - Skjetne til høyre, sier Mareno når jeg i ettertid spør hva bildet viser.. Jeg tar det for god fisk.. Vet jo at det er et sted som heter Skjetne, hvorfor skulle jeg reagere på det? Vel, det gikk noen sekunder før jeg forstod "ordspillet".. Din kødd! (skjetne er dialektord hos oss, betyr skitten, i motsetning til ren/rein).
(Foto: Mareno)
Fantastisk! Tenk, jeg ar gått helt opp til Reinebringen! En drøm jeg bare trodde jeg delvis (trappa) ville klare gjennomføre. Men greide de siste 150 meterene også! Og nå vil jeg ha mer! Skal vi ta høyre nå, eller venstre? Er vel selve Reinetoppen som er itl hæyre. Men ser at flere har gått videre til toppen til venstre for oss. Den er også høyere.
Vi tar venstre (beslutter jeg) og går litt videre. Mareno henger seg på. En ny topp!
Noen andre sine eiendeler, noen utlendinger av ukjent slag er sammen med oss her oppe..
Så glad vi gikk litt ekstra... (mulig å gå til enda en topp til venstre (bak oss på bildet), men det blir veeldig mye lenger, og ser enda mer skummelt ut). Den lille røde prikken vi ser på eggen der nede er en person på stedet der 😀stien kommer opp, stedet som omtales som Reinebringen. Mulig den helt ekte Reinebringen er toppen helt ytterst, men vi valgte iallfall denne istedet. Angrer ikke.
Utsikt andre veien. Mareno ser mot den toppen vi ikke fortsatte til.
Ikke akkurat Danmark dette, da! Vi har mye å sette pris på! 😀
Her ble det kaffepause! 😀 Fikk litt sånn sug i magen enkelte steder når jeg gikk litt rundt oppå her.. Stien vi kom opp er midt mellom disse to toppene vi ser her..
(Foto: Mareno)
Mat må man ha (iallfall gubben, jeg klarer meg med kaffe), og da er koronatiltak påkrevet. Alltid beredt! 😀
Bratt ned på begge sider av eggen kan man vel si.. Tror nesten jeg er mer imponert over egen innsats når jeg ser bildene, enn da jeg gikk her! 😀
(Foto: Mareno)
Etter kaffe og fotopause tar vi på nedtur igjen.
Ca her kommer stien opp de siste 150 metrene etter trappa..
Nedturen går nokså greit. En liten hvil. Selvutløser går også an..
Her tar jeg bilde av en bille. Interessant. Oppdaga først billen.
(Foto: Mareno)
Så oppdaget jeg at han hadde en "haiker" på! En maur! Merkelige greier... Haiker den, eller angriper den? Ja, ikke vet jeg.. Naturen er rar.. Blå-svart-fargen på billen var helt fantastisk 😀
Joda, skal sies at knærne (og hoftene til dels) kjente det på slutten. Men har hatt det verre i kroppen på andre turer. Var ikke så skummelt som jeg fryktet heller. Synes denne turen har gått over all forventning! Superfornøyd! 😀
Både start og stopp er på det røde merket (starta ikke klokka før på grønn pil). Vi gikk altså mer enn 6 km totalt. Fra parkeringen (det røde merket) gikk vi langs veien helt fram til der det står 1. Der startet trappa. Gikk altså både lenger og høyere enn i Svolværtrappa, men brukte omtrent samme tid, totalt.
Veldig kjekt å ha vært på Reinebringen da! Trappa, som jo er uendelig lang, er jo ikke vanskelig å gå. Føles veldig trygt. Bare litt tungt, ikke noe for de med dårlige knær. Jeg kjente det godt på nedturen. Men med tida til hjelp, gikk det helt greit.
Positivt overrasket, for hadde trodd siste biten var verre enn den var. Nå var det jo heldigvis tørt og fint og nesten ikke andre der, da vi gikk. Det er nok verre (sleipere) når det er vått og/eller mye folk på stien..
Så har jeg nådd noen mål i år (sommer) også. Må tenke gjennom hva jeg skal sette på "ønskelista" nå.. Men kjenner at høsten er her alt, så det blir nok helst ønsker for neste sommer.
Kom tilbake til bilen og startet kjøring.. Skal vi kjøre hjem? Eller overnatte i Svolvær og kjøre hjem i morgen (så kan jeg inkludere litt butikker først)? Ja, det gjør vi. Jeg bestiller ei natt til på samme hotell, Scandic Vestfjord.
Nå får vi rom i 1. etg. Egen inngang, mye mindre rom, med kun dusj, men helt ok for oss. Vi installerer oss, ordner oss og går ut for å spise middag.
Det blir på Bacalao igjen. "Same procedure as last year" (eller "day"), - Hvalbiff var de dessverre utsolgt for (den har vi jo hørt før..). Vel, jeg ville ha burger,- UTEN brød.
Det fikk jeg, fikk chips istedet for..(perfekt stekt, passe sprøtt og salt). Vel, ville jo ikke ha potet heller egentlig, men det sa jeg jo ikke, så da fikk det bli slik.. Burgeren var kjempegod! :) Mareno spiste Bacalao.
Da vi var ferdigspist og skulle gå (hadde jo planlagt tidlig kveld), kom vi i snakk med kjenninger, noen andre bøfjerdinger som satt der. Gro, Trond og Frode! Vi takket ja til invitasjon om å slå oss ned i lage dem og da gikk tiden fort gitt! :) De hadde også vært på Djevelporten og alle tre hadde vært utpå steinen over.. Jeg kjente jo litt på at da burde vel jeg og vært det... men nei, tror nok det var fornuftig at jeg ikke prøvde. I blant er det klokt å innse sine egne begrensninger, ikke ta unødig risiko..
Rett før kl 0000 fikk vi beskjed om skjenkestopp kl 0000, og vi bestilte oss en siste drikk.. Klokka 01 fikk vi beskjed om nå var det stengetid.. Vi måtte bare ta kveld.. helt greit egentlig, ellers hadde vi vel fremdeles sittet der! 😂
Har vært en lang dag, men en super dag! Tusen takk til Gro, Trond og Frode for ei fin avslutning på dagen, det var kjempetrivelig! 😀
