Kyststien i Bø, 20. juni 2018

I dag dro jeg Gubben med på tur. JEG dro GUBBEN med på tur! Spurte han i går om vi skulle gå til Vikan (liten tur langs sjøen), men fikk ikke noe respons. I dag spurte jeg igjen om vi skulle gå på tur, og antydet at vi rakk jo å gå Kyststien hvis vi kom oss avgråde i 17-tida (man bør beregne tre-fire timer, står det i omtalen, da bruker nok jeg 4-5 vil jeg tro). Joda, i dag var han med! :)

Kyststien er rene Kinderegget. Tre ting på èn gang. Dvs tre TellTur-mål på èn tur. Starter i Straumsjøen og går til Vikan, så videre til Kjerringstranda, så til Åsand. Derfra til Spjelkvågen. Og videre til Husvågen der vi må sette ene bilen.. Vi har snakket om Kyststien flere ganger, men aldri gått hele. Bare fra Straumsjøen til Vikan, og fra Husvågen til Åsand. Midtstykket, som er det lengste, har vi aldri gått, noen av oss. Hele turen er på ca ei mil.

13 grader da vi kjørte hjemmefra. Perfekt temperatur å gå i. Kanskje mest fordi jeg var akkurat passe kledd da! :) Kjørte på hver vår bil til Husvågen og satte fra oss ene bilen der. Gubben kjører opp sideveien, snur og parkerer.

Jeg regnet med det kunne bli vanskelig å snu der oppe, særlig siden Mareno kjører opp først, så jeg rygget   opp.. Her er jeg klar til å plukke han opp! :)

Kjører videre til Straumsjøen hvor vi starter turen. Da slipper vi gå den lange veien tilbake.Vi startet å gå kl 1725. Nesten bare et "steinkast" Vikan (første lykta blir vel kanskje riktigere).. Føltes iallfall slik. Gikk veldig lett! :) (det er 1,9 km)

Jeg stoppet her foran Tellturkassen. Vi tok noen bilder begge to. Men plutselig kom jeg på at jeg må jo registrere TellTuren.. Skrive meg inn i boka og ta bilde av turkoden, så jeg kan få registrert den på TellTur siden etterpå. Jeg begynner gå siste biten mot lykta der ute på neset, samtidig som jeg sier til Gubben: "Nei, nå må æ gå å finne mæ en kasse (bok-kasse)"!   - KASSEN, den er HER! sier Gubben og banker neven (med ett smell) i kassen jeg nettopp forlot! :) :) :) En liten "Lisbeth-på-tur" her igjen da... ;)

Etter "innskriving" i boka (ja, jeg droppet å gå helt fram til lykta da) går vi videre. (Begge Foto: Mareno)





Vi går ikke ned (liten avstikker) til den store jettegryten med den store runde steinen nedi, har jo sett den før.

Men tok bilde av denne (disse) noe mindre, på litt avstand. Den rundeste her har ikke noe enkelt stor stein, men mange små nedi. De sliper nok de og når havet bryter :)

Plutselig oppdager Mareno en mink nedi fjærsteinene. Ja, jeg fikk også øye på den etterhvert. Men rask som den er så forsvant den fort når vi dro fram kameraene. Kom opp igjen et annet sted og fulgte samme prosedyre. Husker Marian og jeg så mink her en gang for noen år siden, men da fikk jeg den faktisk med på et bilde! Det måtte vi bare gi opp denne gangen.

Her er et parti som er ganske bratt, men hvor det er ordnet "gelender" til å holde seg i, så ikke noe veldig vanskelig.. Bare (bitte-) litt klatring påkrevet..

Øverst er det kjetting mellom stolpene. Går greit å holde seg i de og! :)
 

Denne lykta (Flaskeforet) har jeg vært ved tidligere, så vi følger bare stien videre forbi denne gangen. Aldri gått gått lenger enn hit, før....

Jeg elsker jo stein. Store steiner. Her har vi en kul en! :) Nøyde meg med å ta bilder mens Gubben gikk helt fram til steinen.  Et nokså fåfengt forsøk på å "flytte" på steinen, men litt kult på bilde (jada, vet at ideen er "oppbrukt" for lengst, da!)

Ikke lettere på denne måten! :) Og litt lenger ut på kanten enn jeg kunne like... :(

Nokså bratt og langt ned... hvis man nå først skulle falle.. :)

Plutselig er vi på Kjerringstranda. Synes det gikk adskillig bedre og lettere og var kortere enn jeg trodde... Mener jeg leste at den ligger halvveis... Da skal jeg greie resten av turen godt, tror jeg. Verre med Gubben, han kjenner kneet trøble igjen.. Et par-tre måneder siden han ble plaget med det, og det vil visst ikke bli bra igjen.. :( Men han går nå trøstig videre, selv om han antyder at han muligens må bli hentet av helikopter. Ja, kjenner den følelsen, har vært på noen turer hvor jeg har lurt på om jeg skulle klare komme meg til målet eller tilbake igjen, eller om jeg måtte bæres/hentes.... Ikke moro, men man vil jo ikke gi seg heller, går så lenge føttene bærer, liksom. Eller kryper, som jeg har gjort noen ganger når det går bare oppover og jeg ikke klarer gå.

Mye rekved i flomålet, som bærer preg av å ha vært lenge i havet/blitt skurt mot den steinete stranden..

Og med masse sånne makkhull..(markhull)

 Her har de laget en liten "gapahuk-lignende"-sak av div ved..

 På kjerringstranda blir lengste pausen. Jeg plukker skjell og Mareno tar bilder. Foto: Mareno

Vi går videre og terrenget/stien er fremdeles greit å gå.

 Litt lenger bort står en helt ny gapahuk. Satt opp nå i juni.Superflott tiltak! :)

 Kjekt for ungdommen å få navnet sitt svart på hvitt her på veggen!
 

Flott utsikt herfra! Særlig når havet bryter mer enn i dag :)

Huff, sånne selfier (for nært) uten selfiestang blir jo bare helt pyton. Rar i trynet! :(

Vi går videre!

Her er det til tider ganske bratt ned til havet hvis man faller, men lett å gå! Havet bryter, og innimellom hører man sånne store, dype "drønn". Nesten som torden. Men det er altså bare havet.

En lang oppoverbakke tar litt på, men ikke mer syre i føttene enn hva jeg anser som normalt. Jeg kommenterer da vi er over "kneiken" at jeg skjønner ikke hva som skulle være så "utfordrende" med stien der, det stod jo i omtalen at området ved Kjerringstranda kunne være noe utfordrende... Føler meg helt "ovenpå" jeg! :)

Vel, terrenget ble etterhvert verre.. Det ble veldig "ulendt" rett og slett. Smal sti (der man så stien), og mye tuer, stein, jord.. Kratt, einer, trær.. Forsåvidt bratt ned til tider, men ikke slik at jeg kjente panikken kom :) Bare slitsomt å gå. Holdt meg fast i greiner og gress her og der, også for å få "drahjelp" til å komme meg opp. Antakelig har det vært verre å gå her tidligere, ser ut til at det har blitt ryddet litt trær og kratt her og der nå nylig. Et og annet lettere parti innimellom, og skog tok det slutt på etterhvert, men det virket utrulig laaaaangt til Åsand. For hvert "nes" vi kom rundt håpet jeg å få se kvitsanden på Åsand, men nei.

 Men så, endelig! Ser vi (litt av) Åsandsanden! :) Laaangt der nede!

Ja, fremdeles et godt stykke å gå ned til stranda, men her er det lett å gå. Ja, det var definitivt en slitsom etappe, men formen og føttene holder bedre enn forventet.

Ja, nå kan vi angre at vi ikke tok med pølser... Vel, det begynner å bli seint, så kanskje like greit.

Mareno skriver seg også inn i boka før vi går videre! :) 

Ser nå at Kjerringstranda langt fra ligger midtveis, slik jeg trodde. Vi hadde nok bare gått en tredjedel da vi kom dit.. Men nå er det altså bare siste biten igjen. 3,4 km. Og lettere å gå. Dog litt lenger enn jeg husket..

Mareno sliter fremdeles med foten. Men han kjente på litt lettelse da vi nådde Åsand: Nå er vi kommet såpass "innaskjærs", i mere smult farvann, at her kan man jo bli hentet i båt (fly helikopter er jo kult, men kanskje ikke pga et kne som låser seg)!... Her bryter det ikke så mye, så går greit å komme til land med båt, reflekterte han.

Han går trøstig videre. Finner seg en liten "stokk".. Ikke så veldig egnet egentlig, men bedre enn ingenting.  

Mye motlys, så da ser det ut som det er kveld og mørkt. Kveld er det jo forsåvidt, men vi er i nord, midtsommers, så her er det lyst hele døgnet! :)

Steinskvetten prøver lokke oss med bortover.. den har nok reir eller unger i nærheten og vil ha oss vekk. Dum som den er spretter den i samme leia som stien går, så da "følger" vi selvfølgelig etter..  Tilslutt tar den ei anna retning og da får den fred for oss! :)

Litt forbi Spjelkvågen oppdaget jeg plutselig disse to like ved stien. Ganske god kamuflasje! :)

Biten mellom Kjerringstranda og Åsand var nok verste biten, og lengste biten. Turen er Vikan-Kjerringstranda-Åsand-Spjelkvika og Husvågen, tilsammen 9,9 km. Æ har altså gått ei hel mil i dag. Gikk kl 1725, framme ved bilen 2200. Altså 4,5 timer. Kan vel trekke fra en halvtimes stopp på Kjerringstranda, da blir det fire timers gange sånn ca. Mange småstopp, ved gapahuken, fotostopper og kaffestopper, men de måtte jeg nok ha! :) Hjemme igjen etter å ha hentet den andre bilen igjen ved Straumsjøen, er temperaturen sunket til 10,5 grader, ikke så rart, klokka er blitt 2230!

Her er løypa vi gikk, fra parkeringsplassen ved nr 1, og videre via 2,3,4,5,6,7 og helt til den andre parkeringsplassen som er til høyre midtveis i kartet.

På nettet før vi gikk hjemmefra leste jeg om Kyststien på TellTurs sider: " Kyststien er ca 10 km lang med hele 3 TellTur mål. Noe krevende terreng ved Kjerringstranda (halvveis), så regn med ca 3- 4 timer på hele turen. Fantastisk tur!"

Ja, vi brukte ikke mer enn 4 timer på aktiv gåing, så da konkluderer jeg med at det er godkjent! :) På skiltet ved Straumsjøen står det at turen: "går gjennom variert terreng, men er aldri "vanskelig". I normalt tempo med pauser tar turen ca 5-6 timer". Ja "med pauser". Hadde vi hatt med pølser og lagd bål, hadde vi nok brukt en time til. Fremdeles innafor, altså! 

Ja, da er jeg jo godt i gang med mine TellTurer sommeren 2018. 4 turer er en ok start. Så dumt at ikke turene fra i fjor og året før forblir lagret, slik at man kan kjempe mot egne "rekorder".. Har jo som mål å gå iallfall èn tur mer enn i fjor, men husker ikke lenger hvor mange jeg gikk da.. :( Vet bare at det var èn mer enn året før det igjen  .. Antall poeng er jo også morsomt å sammenligne, var vel bare Måtinden og Vetten som gav 10 poeng i fjor..

Jada, skjønner at "fjellgeitene" ler av meg, men det er altså meg selv jeg utfordrer, ikke noen andre :) Så idag er jeg ganske stolt, ei hel mil er langt for meg! Skjønner ikke at noen klarer å SPRINGE så langt!

Og jeg får iallfall adskillig fler opplevelser med meg på en slik tur enn om jeg skulle springe den på en time! Utrulig hvor mye man oppdager/opplever når man tar seg tid underveis.

Har hoppet over alle bildene av lyng og trær (veldig mye frostskader etter den harde vinteren med mye barfrost), bilder av alle sneglene, både svarte og sånne med "hus", og ikke minst blomsterbildene.. Bloggen ble nok alt for lang uansett. De 33 bildene som er kommet med her nå, er av et utvalg på 308 stk... Ca ti prosent... :) Og altså 275 bilder som IKKE fikk komme med da... - De var de vanskeligste å velge ut ;) :) :D

Synes denne turen gikk over all forventning. Ikke mange "Lisbeth-på-tur"-hendelser heller. En eller to bare.. Tyder på at jeg var veldig avslappet! :) Spørs når neste tur blir, gubben må vel være forsiktig med kneet sitt, og jeg er særs dårlig på å gå alene på tur. Time will show...

Men om det skulle være noen som vil ha meg med på tur (i mitt slow tempo), denne eller andre turer, så pling gjerne på!! :) Kan fort bli en morsom tur hvis jeg hiver meg med! ;)