Sherpatrappa i Svolvær og videre til Djevelporten, 25. august 2020

Ferien i år blir hjemme og litt rundt her i nærområdet/distriktet. Vi har avlyst tidligere ideer til ferieplaner.. Det blir ikke Finnmark og heller ikke Trøndelag.

Har lenge hatt lyst å gå sherpatrappa til Reinebringen.. Men vi bestemmer oss for å kjøre til Svolvær og gå sherpatrappa der. Mye kortere trapp enn den til Reinebringen, men da kan jeg jo få kjenne litt på hvordan kroppen takler slike bratte trapper nå... Kanskje får jeg nok etter det...og dropper Reinebringen? Målet i dag er iallfall å gå sherpatrappa i Svolvær. Om vi går videre mot/til Djevelporten når trappa tar slutt, får vi se...

Vi pakker i bilen og jeg bestiller hotellrom i Svolvær til i natt. Hjemmefra et par timer senere enn jeg hadde beregnet, men det måtte klippes litt plen og div først... 😏

Ankommer hotell Scandic Vestfjord Lofoten 1445 og får rom i 3. etg. Stort og flott rom, kompensasjon for at det ikke er heis. Stort bad også, med både dusj og badekar. Det er allerede blitt langt på dag, så vi ordner oss for å gå på fjellet med det samme.

Her er tegnet inn trappa (sånn ca) med rødt.  (Foto: Mareno) 

Jeg har jo lest litt på nettet i forkant. Nordnorge.com sier (sitat):
"Turen til Fløya og Djevelporten starter rett utenfor sentrum av Svolvær. Stien begynner like ved barnehagen i Blåtindveien, og leder oppover den bratte lia. Snart kommer du til en sherpatrapp som ble påbegynt i 2019. Det er tilrettelagt fine rasteplasser og benker underveis. Og det trengs – for det går bratt oppover!

(Sherpatrappen skal videreføres, så informasjonen her kan avvike noe fra gjeldene informasjon etterhvert som arbeidet med trappen skrider frem). Oppe på den første heia der terrenget flater noe ut, deler stien seg i to. Én leder til høyre mot Svolværgeita. Du skal følge stien som går rett frem før den dreier østover og inn i den brede dalen som ender i et skar mellom Frosken og Fløya. Det er lagt klopper over myrterrenget.

Vel oppe i skaret ser du Djevelporten, en steinblokk som er kilt fast mellom fjell på hver side. Det er svært bratt og eksponert her. Et fall vil være fatalt. Vis stor forsiktighet hvis du våger deg ut på Djevelporten for å posere for dagens Instagrambilde.

Stien mot Fløya fortsetter oppover og bortetter fjellsiden i en bueform. Fremme ved ryggen kan du se ut mot Vestfjorden og ned på Svolvær. Her er det god boltreplass og finfin utsikt.

Velger du å gå helt til topps må du ta hendene til hjelp og klatre opp en bratt passasje på 2–3 meter før det er grei skuring til toppen. Husk at du skal ned igjen også, den bratte passasjen er mer krevende på returen, spesielt om det er vått! På toppen av Fløya står en varde, og det er god plass til å sitte og spise nista si." Sitat slutt.

Sherpatrappa som ble bygget i fjor sommer, har gitt utslag i år. Det står en teller nederst i trappa, den har ved utgangen av juli registrert over 83 888 passeringer. Det betyr at mer enn 40 000 mennesker har brukt sherpastien. Nå er heldigvis verste ferierushet over, så vi håper på mindre trafikk i trappa.

Vi legger trøstig i vei (ett og annet bilde kan nok være kommet i feil rekkefølge, men stort sett skal det være riktig).

 På første delen er det lagt pukk i stien.

Men ganske straks er vi ved starten på trappa. Her ser vi Svolværgeita i bakgrunnen. Djevelporten ligger ca 70 meter høyere enn det..

Første trinnet, merket med SHERPA 2019. Det synes jeg er flott! 😀 Det er jo seriøst håndarbeid så de kan gjerne sette signaturen sin på den!

De ønsker jo så klart å bygge trappa videre, så her søker de etter støtte. Ingen bygging av sherpaer i år uansett, pga koronaen. Men annet arbeid skal gjøres på stien likevel.

Vi fikk rett i antakelsene våre. Ikke noe "renn" av folk! 😀  Og vi går ut til siden, stiller oss gjerne litt utenfor trappa når vi møter noen, eller om vi blir innhentet og vil slippe de forbi. Ser ut som folk tar hensyn. Er det noen som kommer innafor "meteren", så vender jeg meg bort og holder pusten til de er godt passert.

Møter et par småjenter oppi trappa. "Excuse me, veit dokker ka klokka e?" Venninna var på besøk og mora skulle komme og hente ho kl 16. Kokka var bare halv fire, så det går nok helt sikkert bra, forsikrer vi. Jenta snakka på både ut- og innpust og vi fikk vite en hel masse før de forsvant videre nedover i full fart.

Første "hvileplass".

Flere enn oss som går stien. Denne må vel bare bli en skikkelig fin sommerfugl! Noen som vet hva slags? - Ok, fant den! Ser ut som det er en Blågrått Kveldfly. Ikke registrert lenger nord enn Svolvær i artsdatabasen. Sjekk  artskart her: Registreringer av Blågrått Kveldfly i Norge

4 minutt etter den forrige kommer en ny hvilebenk. Finnes flere..

 Kommet oss et lite stykke oppover..

Mareno peker ogforklarer. Hva som er der og der og der... Jeg husker vanligvis ingenting i ettertid uansett, men han gir ikke opp. Skal ha kred for det 😀

Når sherpatrappa tar slutt er det fremdeles ganske bratt et stykke. Kronglete og litt ugreit å gå et stykke. Vi tar det lungt med mange pauser.

Nesten litt klatring her og der.. Her blir det nok mer sherpa-sti etter hvert..

Utsikten er det ikke noe å si på!

Blå og hvite merker viser vei opp berget.

 Ja, vi har laaaangt igjen å gå...

Så blir vi innhentet. Ei ung dame når oss igjen. "Snakker dere norsk"? spør hun. Ja, vi prøver nå, svarer Mareno. Latter, og isen brutt! 😀 Hun forteller at samboeren ikke turte gå lenger i bratta etter trappa, men hun ville lenger opp og ta bilde av Svolværgeita. Nå lurer hun på om vi kan ta bilde med mobilen hennes, slik at hun kommer med på bildet i lage geita? Klart vi kan! Vi tok flere bilder.

Og da var det jo naturlig å be henne om det samme. Her er ett av bildene hun tok! 😀 Vi tar farvel og hun haster nedover igjen (Foto: Ukjent)

Brukbar utsikt til Svolværgeita herfra.

Svolværgeita er ca 150 m høy fra "foten" og opp. Selve toppen på Svolværgeita er 356 moh. Vi skal til Djevelporten som er på ca 420 moh, så vi har laangt og høyt igjen fremdeles!

Med litt zoom ser vi at det er folk både ved foten, oppe i bergveggen og på toppen.

Oh, skitt! Kjenner suget i magen..

 Ikke helt enkelt å passere all gjørma her.. Slitasjen blir stor på slike steder.

For en utsikt! 😏😊

Ja, utsikten må nytes! Og fotograferes også synes nok denne mannen.

Så er vi oppe ved Djevelporten. Litt mye folk, så vi vi blir stående litt unna..

Måtte jo bare ta bilde av en annen turist siden verken gubben eller jeg var tenkt oss ut på steinen. Man behøver jo ikke utfordre skjebnen, iallfall ikke når man har det som jeg, at høydeskrekken kan slå inn sånn helt plutselig. Gubben er solidarisk..

Tror nok gubben var litt redd for at jeg skulle prøve meg likevel, jeg liker jo ikke å "melde pass" når ting er såpass nært innen rekkevidde, men innser at jeg ikke er 20 år lenger. Ikke 40 en gang. Får trøste meg med at jeg utfordrer meg uansett med disse (fjell-) turene våre, selv om de ikke er så veldig høye/lange eller så ofte. For 20 år siden gikk jeg jo aldri på fjellet.

Men fikk jo se hvordan de gikk for å komme seg utpå. Litt klatring..

Et kjærestepar var også utpå der mens en "venn" stod og tok bilder. Mens de kysset, mens de holdt hendene i været og ellers fulgte instruksjonene! :) Skummelt synes jeg, men de var jo unge og spreke, og det blir jo spektakulære bilder. For meg så ser det iallfall mye skumlere ut enn det er å gå ut på steinen over Dørhollet i Skårvågfjellet i Bø! Det er jo piece of cake, men ser jo også flott ut på bilder. Hmm... Kanskje denne heller ikke er så ille som den ser ut? Vel, valgte å ikke sjekke! 😄

Ungdommene tok på nedtur, det var fremdeles 4 stk igjen. Nederlendere.

 Ene karen hadde ei drone, som han gikk "berserk" med.

Jeg tok noen bilder av drona, men vi fikk ikke kommet oss skikkelig fram til hullet for å ta bilder av bare oss to. Kjente det ble kaos og tåke i hodet av vedvarende irritasjon og ulyd, så gikk litt bort i skråninga og ventet. Og ventet. Iallfall i vel en halvtime, muligens nærmere timen også. Mulig drona slapp opp for strøm til slutt, de pakket iallfall til slutt i hop og forlot.

Så fikk vi endelig tatt bildet som beviser at vi har vært her! 😀 Lever godt med å ikke ha skrytebilde tatt på steinen!

Nå kunne vi gått videre til Fløya. Men det var blitt seint på dagen, det er langt ned igjen, det går mot kveld, sola går ned, det blir kaldt.... så vi besluttet at nok var nok. Vi er jo tenkt oss på tur i morra også. Tror vi.. Har iallfall fått sett Djevelporten som vel egentlig var mer enn målet i dag.. Skulle jo bare prøve trappa!

Her er det fint å ta en liten pause. Særlig på opptur, men nå er vi på tur ned.  (Foto: Mareno)

Godt man har sko som sitter som "limt" fast når man går nedover (ja, oppover også) på bratte berg! 😊  (Foto: Mareno)

Folk på "geita" når vi er på nedovertur også.

I myrområdet som er kloppet der nede, var det jeg fant multer på oppturen!

Det ble en slik neve til hver av oss! (Foto: Mareno)

Det går nedover!! Skimter Svolvær der nede (Foto: Mareno)

  For en jobb de har gjort, sherpaene! Imponerende. Håper de har fått betalt som de burde.

 Enda lenger ned! Skal bli godt å sette seg i bilen!

Vi gikk 4,5 km ca (som vanlig startet jeg klokka litt seint så mangler litt, rødt er både start og stopp), brukte nesten 4 timer. Høydeøkning 428 m. (leste et sted at Djevelporten ligger på ca 420 m). Superfornøyd med dagens tur og egen innsats!

Godt å komme seg på hotellet igjen. Men nå er vi sulten. Ut for å spise. Det blir på Bacalao. Menyen sto ved inngangen, hvalbiff og tørrfisk lokket..

Vi fikk oss bord og da kelneren kom til bordet for å ta opp bestilling fikk vi vite at han hadde "glemt" å fortelle at hvalbiffen var de utsolgt for... den var erstattet med lammeskank, sa han..

Ja, glemt. Merkelig hvor dårlig husk han har. Usedvanlig dårlig. Vi overhørte nemlig senere at han sa akkurat det samme ved et par bord til..

Men altså, vi spiste der, hhv. tørrfisk og lammeskank. Kjempegod mat, og jeg fikk ekstra (og skikkelig crispi) grønnsaker istedet for potet, akkurat som ønsket. Ja, vi bevilga oss ei flaske av husets rødvin også. Er det ferie så er det ferie.

Jammen ble det ikke dessert også! Vi delte den da. Rabarbra og jordbærkompott med hjemmelaget jordbærparfait. Veldig god. Skjønner ikke at ikke flere benytter rabarbra i desserter, særlig i Nordnorge. Kortreist og helt gratis hvis man dyrker selv, og friskt og godt.

Forlot ved midnatt (som siste gjestene). Jeg lurte på om gubben trodde at vi ville finne veien tilbake til hotellet nu, -i mørket...  (ja, for jeg vet jo at jeg ikke ville funnet fram på egen hånd, kanskje ikke på dagtid en gang). "Det overlat æ heilt t dæ" svara han. Haha. 😂😂😂

Vel, "vi" fant fram til hotell Vestfjord og tok kveld ganske så fort. Jeg orka ikke lese på senga en gang..

 Legger ved et par bilder av rommet, her er badet

Noe større enn behovet kan man vel si. Skal jo bare sove her noen timer.

Hva gjør vi så i morgen? Jeg har tenkt at det kanskje er lurt med en hviledag før vi prøver oss på Reinebringen (kan jo gå i butikker da, hehe). Har iallfall funnet ut at jeg vil prøve å gå på Reinebringen. I morra eller i overmorra. Skal iallfall opp trappa, så får vi se de siste 150 meterne... .. Får se det an i morra. Natta! 😀